Matematikk 1-10 trinn

Like dokumenter
Læreplan i matematikk fellesfag trinn

KLART MATEMATIKKDIDAKTIKK BIDRAR TIL GODT LÆRINGSMILJØ! Av Astrid Erdal og Beate Schrader Bordal

Årsplan Matematikk 8. trinn

Matematikk, barnetrinn 1-2

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Høring - læreplaner i matematikk

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Årsplan i matematikk for 6. trinn

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Høring - læreplaner i fremmedspråk

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Årsplan i matematikk 9.klasse

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Revidert hausten 2018 Side 1

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Farnes skule, årsplan

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan i matematikk 2017/18

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Årsplan i matematikk for 9. trinn

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

Årsplan i matematikk for 10. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Årsplan i matematikk 2015/16

Matematikk fellesfag. Om faget. Fagrelevans. Kjerneelement i faget. Utforsking og problemløysing. Modellering og bruk. Resonnering og argumentasjon

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Farnes skule, årsplan

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Matematikk 7. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

ÅRSPLAN Lærere: Siri Trygsland Solås, Tove Mørkesdal og Ingvild Roll Gimse

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan matematikk 8. trinn

FAG: Matematikk TRINN: 10

LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Årsplan matematikk, 7.trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn

Læringsmål: Eg skal kunne..

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan i matematikk Rayner Nygård, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli Lærerverk: Nye Mega

Transkript:

Matematikk 1-10 trinn FAG: Matematikk 1-10 1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære? 2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne? 3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del? Det er rom for at læreplanen skal være mer praktisk. Man kan med fordel få hyppigere bruk av verb som legger til rette for praktisk læring og utforsking. 4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen? 5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget? Se kommentar om programmering.

6.Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget? Vi foreslår at man kan se om det er mulig å slå sammen noen kompetansemål for å redusere omfanget: Kompetansemål etter 2. trinn eksperimentere med teljing både framlengs og baklengs, velje ulike startpunkt og ulik differanse og beskrive mønster i teljingane slås sammen med plassere tal på tallinja og bruke tallinja i rekning og problemløysing Kompetansemål etter 3. trinn utvikle og bruke formålstenlege strategiar for subtraksjon i praktiske situasjonar slås sammen med utforske og forklare samanhengar mellom addisjon og subtraksjon og bruke det i hovudrekning og problemløysing Kompetansemål etter 4. trinn modellere situasjonar frå sin eigen kvardag og forklare sine eigne tenkjemåtar slås sammen med lage rekneuttrykk til praktiske situasjonar og finne praktiske situasjonar som passar til oppgitte rekneuttrykk utforske, beskrive og samanlikne ulike typar vinklar i praktiske situasjonar slås sammen med utforske, beskrive og samanlikne eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar ved å bruke vinklar, kantar og hjørne Kompetansemål etter 5. trinn formulere og løyse problem frå eigen kvardag knytte til brøk slås sammen med diskutere tilfeldigheit og sannsyn i spel og praktiske situasjonar og knyte det til brøk Kompetansemål etter 6. trinn utforske strategiar for rekning med desimaltal og samanlikne med reknestrategiar for heile tal slås sammen med formulere og løyse problem frå sin eigen kvardag knytte til desimaltal, brøk og prosent og forklare eigne tenkjemåtar Kompetansemål etter 7. trinn utforske negative tal i praktiske situasjonar slås sammen med bruke tallinje i rekning med positive og negative tal Kompetansemål etter 8. trinn utforske grunnleggjande algebraiske reknereglar slås sammen med beskrive og generalisere mønster med eigne ord og algebraisk Kompetansemål etter 10. trinn bruke digitale verktøy til å utforske og samanlikne eigenskapar til ulike funksjonar modellere situasjonar knytte til populasjonar, presentere resultata og argumentere for at modellen er gyldig

7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring? 8. Er språket i læreplanen klart og tydelig? 9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen? 10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget? X 11. Legg læreplanen godt til rette for å vareta læringa og utviklinga til dei yngste barna? 12. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?

13. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget? X Læreplanen i matematikk viser bra progresjon mellom trinnene i ungdomskolen. Videre er læreplanene matematikk i ungdomskolen et bra utgangspunkt for videre undervisning og progresjon i videregående skole studiespesialisering. Det samme kan vi ikke si om fag og yrkesopplæringen. Nedenfor har vi foreslått noen endringer i kompetansemål som vi mener styrker opplæringen i ungdomskolen og peker også noe mer mot fag- og yrkesopplæringen og etterfølgende fagarbeid og arbeidsliv. 14. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet? 15. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet? X 16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv? X Viser til kommentar i punktet ovenfor. I forbindelse med svar på dette spørsmålet, har vi rette et spesielt blikk på om læreplanene danner et godt grunnlag for progresjon og videreutvikling i fag og yrkesopplæringen. Nedenfor følger en rekke forslag til endringer i læreplanmål i matematikk på ungdomstrinnet.

8.trinn utforske grunnleggjande algebraiske reknereglar utforske grunnleggjande algebraiske reknereglar og knytte det til praktiske situasjoner i samfunnsliv eller arbeidsliv lage og løyse likningar knytte til praktiske situasjonar og finne praktiske situasjonar som passar til likningar lage og løyse likningar knytte til praktiske situasjonar i samfunnsliv eller arbeidsliv og finne praktiske situasjonar som passar til likningar utforske korleis algoritmar kan skapast, testast og forbetrast ved hjelp av programmering utforske korleis algoritmar kan skapast, testast og forbetrast ved hjelp av programmering og knyttet dette til praktiske situasjoner i samfunnsliv eller arbeidsliv 9.trinn endre føresetnader i geometriske problemstillingar og argumentere for korleis det påverkar løysingane endre føresetnader i geometriske problemstillingar og argumentere for korleis det påverkar løysingane og knyttet det til praktiske problemstillinger i samfunnsliv eller arbeidsliv tolke og lage arbeidsteikningar etter målestokk tolke og lage arbeidsteikningar etter målestokk og knyttet det til praktiske eksempler i arbeidsliv bruke programmering til å utforske matematiske eigenskapar og samanhengar bruke programmering til å utforske matematiske eigenskapar og samanhengar og knyttet det til praktiske situasjoner i samfunnsliv eller arbeidsliv 10.trinn utforske samanhengen mellom konstant prosentvis endring, vekstfaktor og eksponentialfunksjonar

utforske samanhengen mellom konstant prosentvis endring, vekstfaktor og eksponentialfunksjonar og knytte det til praktiske situasjoner i samfunnsliv eller arbeidsliv lage og løyse likningssett knytte til praktiske situasjonar og finne praktiske situasjonar som passar til likningssett lage og løyse likningssett knytte til praktiske situasjonar i samfunnsliv eller arbeidsliv og finne praktiske situasjonar som passar til likningssett modellere situasjonar knytte til populasjonar, presentere resultata og argumentere for at modellen er gyldig modellere situasjonar knytte til populasjonar i samfunnsliv eller arbeidsliv, presentere resultata og argumentere for at modellen er gyldig 17. Fagene i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette? 18. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst? 19.. I læreplanane er det kompetansemål etter 2. trinn i nokre fag og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt ei god løysing å lage kompetansemål etter 1. trinn for å få til ei god begynnaropplæring og ein betre overgang mellom barnehage og skule?

20. Matematikk har eit ansvar for programmering i skolen. Er omfanget av programmering passande? Overordnede tilbakemeldinger knyttet til programmering felles for flere av læreplanene i matematikk: Andelen programmering/algoritmisk tenkning er redusert fra tidligere forslag så mye at læreplangruppen ikke kan sies å ta føringen om programmering inn i matematikkfaget alvorlig. Reell programmering begynner ikke før 5. trinn men allerede i dag driver skolene med programmering helt ned i 2-3. klasse. 7. og 10. trinn, samt alle vgs-fagene har nesten ingen programmering i det hele tatt. R2 og S2 har ett enkeltmål de andre planene inneholder ikke ordet "programmering". 1T og matematikk fordypning (både R og S) bør ha mye tyngre innslag av programmering og evt. reformulere noen av målene knyttet til "digitale verktøy". Det er svært viktig at det opprettholdes en kontinuitet i læreplanene hele veien, og ordet "programmering" bør være en del av planene fra 2-10. klasse og i hele fordypningsløpet (T/R/S) på vgs. 21. Legg læreplanen godt til rette for at alle elevar skal kunne rekne etter grunnskolen? 22. Læreplanane i matematikk har kompetansemål på kvart trinn, bortsett frå etter 1. trinn. Er dette ei god løysing for faget? 23. Kompetansemåla etter 8., 9. og 10. trinn skal liggje til grunn for standpunktvurderinga. Har du synspunkt på dette?

24. Har du andre kommentarar eller forslag til endringar i læreplanane? Matematikk programfag for realfag FAG: Matematikk programfag for realfag 1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære? Vi opplever læreplanen som uklar når det gjelder på hvilket tidspunkt elevene skal lære programmering. Det kan tyde på en antakelse om at elevene har lært tilstrekkelig med programmering i ungdomsskolen til å anvende programmering i matematikk i videregående skole. Gitt at de ikke har det, må det enten avsettes tid og ressurser til det i et matematikkfag eller så må det opprettes et fag som gir spesifikk opplæring i programmering. 2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne? Vi foreslår at man kan se om det er mulig å slå sammen kompetansemål for å redusere omfanget:

formulere algoritmer som beregner bestemte integraler numerisk og bruke digitale verktøy til å utføre algoritmene slås sammen med bruke programmering til å utforske rekursive sammenhenger og presentere egne framgangsmåter 3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del? Det er rom for at læreplanen skal være mer praktisk. Man kan med fordel ha hyppigere bruk av verb som legger til rette for praktisk læring og utforsking. 4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen? 5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget? 6.Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget? 7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?

8. Er språket i læreplanen klart og tydelig? 9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen? 10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget? 11. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring? 12. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget? 13. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?

14. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet? 15. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv? 16. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst? 17. Har du andre kommentarar eller forslag til endringar i læreplanane? gjøre beregninger og vurdere valg knyttet til økonomi, og reflektere over konsekvenser ved kredittlån Under dette kompetansemålet bør den digitale veilederen si at elevene skal se valg knyttet til økonomi i lys i en nasjonal og internasjonal kontekst. Eksempelvis hvordan overnasjonale organisasjoner som Verdensbanken kan påvirke din lånevne.

Matematikk programfag for samfunnsfag FAG: Matematikk programfag for realfag 1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære? 2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne? Vi foreslår at man kan se om det er mulig å slå sammen kompetansemål for å redusere omfanget: Kompetansemål S1 uttrykke egne resonnementer presist ved hjelp av matematiske begreper og symbolspråk slås sammen med skrive egne fagtekster ut i fra oppdagelser og funn og kunne lese og forstå andres tekster Kompetansemål S2 planlegge, innhente, analysere og presentere funn i et selvstendig arbeid knyttet til statistikk slås sammen med bruke digitale verktøy til å simulere utfall i statistiske fordelinger 3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del?

Det er rom for at læreplanen skal være mer praktisk. Man kan med fordel ha hyppigere bruk av verb som legger til rette for praktisk læring og utforsking. 4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen? 5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget? 6.Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget? 7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring? 8. Er språket i læreplanen klart og tydelig? 9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?

10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget? 11. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring? 12. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget? 13. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet? 14. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?

15. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv? 16. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst? 17. Har du andre kommentarar eller forslag til endringar i læreplanane?