Hvordan bli god? Hvorfor ble de beste best?

Hvordan bli god? Hvorfor ble de beste best? Anne Eggum Januar 2006 Dagens unge utøvere Tall og fakta er hentet fra Olympiatoppens kartlegging av ungeutøvere på impulssamlinger: Unge utøvere i ulike idretter på impulssamlinger av Åke Fiskerstrand (2006) Yo. Hvor mye må jeg trene for å bli sykt god lizzm? Hvor mye trener de? Antall treningstimer i året blant 96 unge utøvere. 900 timer i året = ca. 17 timer i uken 12 10 8 6 4 Jenter Gutar 2 0 800-900 700-800 600-700 500-600 400-500 300-400 200-300 Effektiv trening? Selv om dette kan høres mye ut, vet vi ikke alt om effektiviteten i treningstimene. Hvis en for eksempel tenker seg en Snowboarder eller Alpinist vil en del av treningstiden gå med til sitting i heis og venting. men døh. Brodern min er isdanser og han trener og trener men kan fremdeles ikke ta piruett. Må jeg også trene hele tida? Jeg vil jo bare chille med gutta lizzm. Jon, 14 år, vil bli skateboardproff 1

Dagens unge utøvere Tabellen viser gjennomsnitt for et utvalg av utøverne i undersøkelsen 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Kunstløp Tennis Seiling Bryting/kombinert/svømming Stup Snowboard Roing Skihopp/Tae kwondo Langrenn Skøyter Skiskyting/sykling O-løp Terping øker antall treningstimer I noen idretter trenger en å trene mye på småting. Her er kunstløp et godt eksempel. Derfor må broren til Jon trene mye for å få til en piruett. Utøvere i orientering, som oppgir færrest treningstimer, trenger en ikke å terpe like mye. Men jeg vil jo også terpe på triksa mine!! Skal litt til for å klare en smooth BS rodeo cork 3èr lizzom Men så vil jeg jo chille me venna mine åsså, hvordan skal jeg få tid til alt dette da? Å skolen da? Ikke at jeg egentli bryr meg azz. Effektiviser tiden din! Flere av de unge utøverne er i samme situasjon som Jon. For å kunne effektivisere tiden sin har de kommet fram til et par tiltak de kan sette i gang: Planlegge dagene bedre Bruke mindre tid på PC og TV Bli mer effektiv i skolearbeid Stå opp tidligere Legge seg tidligere Flytte nærmere treningssted Bruke mindre tid på venner Jobbe mindre Jeez louise, men jeg er ikke så keen på å spille fotball lenger ass. Tror jeg skal slutte sånn at jeg kan konse på snowboardinga. Enig? Variasjon? Nesten halvparten av de 95 utøverne driver også med en annen idretter ved siden av Hovedidretten for variasjonen skyld. De andre idrettene er i stor grad valgt på grunnlag at de styrker mange av de kvalitetene som kreves i hovedidretten. (Eks. Utholdenhetsidretter som orientering og langrenn. Sommer / vinter.) Eller skateboard / Snowboard. Variert trening som bidrar til å bygge opp elementene i hovedidretten er bra! Om Jon vil bli god på snowboard kan han også kjøre skateboard. Å fortsette med fotball kan være smart for å holde kondisjonen på et ok nivå. 2

Men ass, til helga så er det konk! Jeg er keen på å vinne den ass!! Åsså er jeg stoka på OL eller VM eller noe sånt. Det hadde vært dritfett! En form for variasjon kan være: Målrettet ungdom De fleste unge utøvere har klare utviklingsmål på kort sikt, og mer omtrentlige prestasjonsmål på lang sikt. Med klart presentasjonsmål mener vi for eksempel at Jon skal bli blant de fem beste i konkurransen til helga. Med omtrentlige prestasjonsmål kan vi mene at Jon skal komme med på et skate team en gang i fremtiden. men hvorfor er ikke jeg like god som Terje Håkonsen a? Å ha klare mål er bra! Om Jon skal bli god på snowboard er det lurt å sette seg både langsiktige prestasjonsmål og kortsiktige utviklingsmål. Målene må være realistiske og konkrete. Gode egenskaper Alle idrettsutøvere besitter en del egenskaper som gjør at de blir gode. De har gode forutsetninger for teknikk og fysiske kvaliteter. De jobber målrettet, er gode til å konkurrere og har sterk vilje. Men den mest fremtredende egenskapen er stor treningslyst! En kommer ingen vei uten å trene! Skal Jon bli like god som Terje Håkonsen må han også trene slik som han. Jon sin dag på en skole tilrettelagt for idrett Frokost kl 07.00 Først frokost, veldig viktig, fungerer ikke uten, sier Jon Skole kl 08.15 Skole i noen timer Trening i bakken 12.00-16.30 Dra hjem, spise og slappe av Styrketrening 18.00-19.30 Bein: knebøy og markløft, spensthopp, nedfall. Armer: Benk, dips, hangups, pushups, curls. Mage og rygg: diverse situps og ryggups og stabiliseringsøvelser for mage/ rygg regionen. Balanse og koordinasjonsøvelser av og til, trampoline, enhjulsykkel, line osv Middag 20.00 Etter middag lekselesing og avslapping 3

Hvorfor ble de beste best? Hva er det som skiller de som virkelig får det til, fra de som ikke når helt opp? Er de sterkere og mer tålmodige? Har de bedre støtte og oppfølging fra hjem, trener, klubb og forbund? Eller har de rett og slett vært heldigere i det genetiske lotteriet? Noen hevder også at forskjellen sitter mer i hode enn i beina. Hvor mye har toppidrettsutøverne trent? Når de spurte toppidrettsutøverne var 14-16 år hadde de et gjennomsnitt på 9,2 timer i uka trening med hovedidretten sin. På spørsmål om antall timer på all fysisk aktivitet, dvs. lek, trening, gåing til skolen osv, hadde de et gjennomsnitt på 20,4 timer. 18 av dagens beste toppidrettsutøvere har fortalt om den smale veien som fører til pallens øverste trinn (Hvorfor ble de beste best? Av R.Gilberg og G.Breivik, 1998) Effektiviser tiden din Da vil jo det si at kidza i dag som var med i den undersøkelsen i 2005 trener nesten dobbelt så mye! Å det er sterkt ass. Men sånn i gamle dager så løfta de vel mer kuer å sånn, leika i skogen å sånn, så da fikk de vel mer aktivitet utenom idretten Nå har vi jo playstation å nintendo å internett som vi leiker med.. Mange av toppidrettsutøverne opplevde å måtte velge bort ting for å bli god i idretten sin. Sosialt samvær- i form av fester og turer ble valgt bort av flest. Dette ses derimot ikke som noe negativt. Utøverne følte at de fikk mye ut av idretten og at de valgene de gjorde var positive. De beskriver treningen de drev med først og fremst som moro, spennende og utfordrende! Men jeg er jo også villig til å gi opp nintendo å sånn, for jeg skal jo bli god! Å det er jo disse andre kidza også, det sa de i den undersøkelsen. Vi vill jo prestere i idretten vår å da må vi gi opp andre ting, å det er ikke nøye for snowboard er det morsomste i hele verden, å det kan jeg holde på med til jeg dør azz. PS3 og Wii er jo bare for barnerumper! Variasjon Toppidrettsutøverne drev rikelig både med egenorganisert og voksenorganisert fysisk aktivitet i ung alder. De hadde minst en sommeridrett og en vinteridrett som de drev fram til de var ca 14 år. Da valgte de fleste sin hovedidrett, men to av tre fortsatte likevel med minst en idrett i tillegg til hovedidretten. Fram til de var 14 år så de på idretten som noe preget av lek, allsidighet, spenning og variasjon. 4

Målrettede topputøvere Men sånn trener jo jeg også, og alle kidza, fotball om sommerne og snowboard om vinteren.. Da får jeg jo masse variasjon! Å jeg har jo ikke tenkt å slutte med fotballen, jeg tror jeg skal kjøpe meg en trampoline åsså å ha i hagen.. Jeg skal verftall ikke spesialiserer meg for sent. De fleste topputøverne sa at å vinne en VM eller OL medalje ikke har vært motivasjonen eller målet. Framgangen og suksessen har kommet gradvis, og målsetningene er blitt justert mange ganger underveis. Drivkraften var ikke å bli best, men å jobbe ut fra sitt eget nivå og prøve å forbedre seg. Topputøverne satte seg kortsiktige mål og økte målsetningen etter hvert som de nådde sine mål. Jon, 19 år, vil bli snowboardproff Kidza i dag har jo også klare kortsiktige prestasjonsmål som dem kaller det. Jeg har jo for eksempel som mål å bli blant de fem beste på konken i helga. Og når konken er navn gitt så må jo det være ganske konkret! Mens kidza på lengre sikt har mer omtrentlige prestasjonsmål som for eksempel å komme med på landslaget.. Å det er jo langsiktig.. Å jeg skal som sagt på et skateteam! Gode egenskaper De utøverne som er blitt virkelig gode i voksen alder utmerket seg ikke alltid med å være barnestjerner. Men de hadde utvilsomt talent og slik de selv oppfattet det, bestod talentet i større grad av evne og vilje til trening enn av spesielt medfødte gode anlegg. De sier at talentet/ egenskapene deres bestod av evne og vilje til å trene mye og hardt, og evnen til å respondere på/ få fremgang av trening. Bare en liten del sier at talentet deres bestod av medfødte anlegg. Oppsummering utøvere som har lykkes Kidza peker jo også på at de liker å trene som den beste egenskapen! Å jeg elsker å trene, vertfall snowboard!! Det er chill ass! Men selvsagt så har jeg vel også vært så heldig sånn med gen og sånn, jeg har valgt mine foreldre med omhu kan du si De som lykkes har drevet mye og variert, både egenorganisert og voksenorganisert fysisk aktivitet i heile grunnskoleperioden Aktiviteten var lekpreget og lystbetont. Å måtte velge vekk andre ting for å styrke egenskapene sine i idrett, opplevdes i liten grad som negativt. De var ikke alle barnestjerner i det som skulle bli hovedidretten, men hadde et vidt idrettslig selvbilde og gjorde det godt i idrett generelt. Talent hadde de utvilsomt, men talentet bestod, slik de selv oppfatter det, mer av evne og vilje til trening enn spesielt gode medfødde anlegg. De ha ikke opplevd det lokale idrettsmiljøet, klima, anlegg og utstyr som noen begrensende faktorer. Foreldre- og særlig grad fedrene- tillegges en avgjørende betydning, først og fremst som støttespillerer, men også ved å ha vært fysisk aktive forbilder. De har stilt opp hele veien uten å utøve noe press. Utøverne kommer frå relativt sett store søskenflokker, og uforholdsmessig mange har flere eldre søsken enn yngre søsken. Søsknene har selv drevet idrett, og for mange har bror eller søster betyd mye, først og fremst som treningskamerat og en rygg og strekke seg etter. De fleste gjorde det bra på skolen, men en del opplevde konflikten idrett - skole relativt tidlig og tydelig. De har drevet idrett relativt uavhengig av venner og idrettslige forbilder. Det sosiale miljøet har hatt mindre å si for de beste som i større grad trappet ned da vennene kuttet ut. 5

Skole Helse Trenere Familie og venner Lang reisetid til trening Internett og dataspill Ernæring Psyke Trening 6