Høring ny føreropplæring alle klasser - mv 1. Presentasjonen Vegdirektoratet sender med dette forslag til ny føreropplæring for alle klasser på høring. Allerede i forbindelse med behandlingen av St. melding nr. 34 (1992-1993) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-1997 etterlyste Samferdselskomiteen en helhetlig vurdering av opplæringskrav til alle førerkortklasser og opplæringsbehov for trafikklærere og de private trafikkskolene som pedagogiske virksomheter. Denne helhetlige gjennomgangen ble foretatt av Vegdirektoratet og oversendt Samferdselsdepartementet i oktober 1997 (Samlet vurdering av føreropplæringen). Arbeidet med ny føreropplæring i alle klasser ble videreført i Vegdirektoratet. Rapport om ny føreropplæring 2002, forslag til oppfølging av Nasjonal transportplan 2002-2011, november 2002 er lagt til grunn for forslaget til ny føreropplæring. Endringene i føreropplæringen er et viktig bidrag i nullvisjonsarbeidet. Det er utarbeidet nye læreplaner for alle førerkortklasser. Plikter og rettigheter knyttet til kravene i opplæringen er forskriftsstoff og er nå tatt inn som bestemmelser i trafikkopplæringsforskriften i stedet for som vedlegg. Vi foreslår at endringene vedtas i form av ny trafikkopplæringsforskrift, ikke som endringer i dagens forskrift. Grunnen til dette er at endingene er omfattende. Det er innholdet i forskriften, dvs bestemmelser som pålegger plikter og gir rettigheter, som i henhold til forvaltningsloven skal høres. Men læreplanene gir informasjon om tolking av forskriften og veiledning til lærerne om hvordan undervisningen bør gjennomføres. Vi ber derfor også om merknader til læreplanene. Det er gjort tilpasninger i førerkortforskriftene og Svalbard-forskriften på grunn av endringer i ny føreropplæring. Dette er også en del av høringen. Samtidig sendes også noen få andre endringer i førerkortforskriften på høring. Disse er omtalt i slutten av dette dokumentet. Fordi det hos en del høringsinstanser vil være forskjellige personer/grupper som skal uttale seg til de forskjellige klassene, er høringspakken bygget opp slik at den er lett å dele. Hver klasse er en selvstendig pakke. Siden det er samme prinsipper som ligger til grunn for alle læreplanene, er en del avsnitt tilnærmet like i alle klasser. Den som eventuelt skal lese alle klasser vil derfor møte den samme informasjonen flere ganger. I tillegg til dette felles høringsdokumentet er det utarbeidet egne høringsnotat som omfatter en enkelt klasse eller flere klasser samlet. For alle tunge førerkortklasser er det for eksempel utarbeidet ett høringsnotat. Høringsmaterialet er lagt ut på Internett www.vegvesen.no under aktuelt. Her finnes forslag til ny trafikkopplæringsforskrift, til endringer i førerkortforskriften, alle læreplanene, høringsnotatene for enkelte klasser, dette fellesdokumentet samt liste over høringsinstansene. Det er bare dette felles høringsdokumentet som sendes alle høringsinstansene i posten. 1
Endringene er fortrinnsvis kommentert under de enkelte klassene, men oppbygging og visse felles prinsipper er kommentert i dette fellesdokumentet. Vi har enkelte steder særskilt bedt om merknader, men alt som foreslås kan kommenteres. Vi ber om at høringssvarene systematiseres klassevis, og at svarene både når det gjelder forskriftsendringer og læreplaner, følger oppbyggingen av høringsmaterialet. Grunnen til at vi ber om dette er at forskjellige personer/grupper skal gjennomgå høringssvarene i de respektive klassene. Synspunkter som er felles for alle klassene kan gjerne samles. Om mulig tar vi gjerne i mot merknadene på e-post, da dette vil gjøre det enklere å oppsummere høringsvarene. Vår e-postadresse er firmapost@vegvesen.no Høringsfristen er 11. august 2004. 2. Bakgrunn Statens vegvesen har ansvaret for utvikling av planer for opplæringen i alle førerkortklassene. Gjennom de siste 30-40 årene har opplæringen i de ulike klassene blitt gradvis utviklet gjennom fortløpende revisjoner. Revisjonene har oftest blitt foretatt klasse for klasse, og i mindre grad systematisk sett i sammenheng. Med mange førerkortklasser har behovet for en samlet gjennomgang og en større grad av helhetstenking utviklet seg. Dette for å få et mest mulig enhetlig føreropplæringssystem som er basert på visse felles prinsipper. Fra politisk hold har man også i lengre tid sett behovet for en slik helhetlig vurdering. I NTP 2002-2011 har føreropplæring fått bred omtale og bedret føreropplæring er et av åtte satsingsområder for trafikksikkerhet på veg. Enkelte klasser omtales separat samtidig som behovet for en helhetlig behandling av området fortsatt påpekes. Hovedbudskapet går ut på å styrke opplæringen i alle klasser, om nødvendig gjennom innføring av mer obligatorisk opplæring. Dette videreføres i NTP 2006-2015 der blant annet modulbasert og trinnvis opplæring med klare opplæringsmål for hvert trinn fremheves. Behovet for målrettet og systematisk tilsyn med trafikkskolene påpekes også. I dag har vi læreplaner i de fleste førerkortklasser. Læreplanene er gjort til en del av trafikkopplæringsforskriften ved at de er tatt inn som vedlegg til forskriften. Læreplanene ble tatt inn slik de var da trafikkopplæringsforskriften ble vedtatt 19. januar 2004. Vi var forberedt på at gjennomgangen av læreplanene kunne medføre betydelige endringer i trafikkopplæringsforskriften, men det var nødvendig å ha hovedstrukturen i forskriften klar før vi begynte arbeidet med læreplanene. De endringene som nå foreslås i klasse M (146) og klasse S har for en stor del vært på høring tidligere, men endringene ble utsatt fordi vi ønsket å se alle klassene i sammenheng. 3. Nærmere om forslaget - fellestrekk i samtlige klasser 3.1 Arbeidsprosessen Opplæringen i samtlige førerkortklasser, med tillegg av tohjulsmoped, som blir førerkortklasse M (146), er nå gjennomgått av bredt sammensatte arbeidsgrupper. I tillegg til 2
Statens vegvesen har en rekke bransjer og organisasjoner deltatt i arbeidsgruppene. I flere førerkortklasser har det igjen vært undergrupper som har sett på spesielle emner. Underveis i arbeidet er diverse prinsipper både for innhold og oppbygging blitt drøftet og samkjørt i alle grupper. Arbeidsgruppene i de enkelte klassene har levert inn forslag til læreplan med angivelse av hva som skal være forskrift, se nedenfor. Deretter er forskriftsstoffet samt hovedtrekkene i læreplanene forsøkt koordinert. Høringen vil medføre endringer, slik at vi ikke har funnet det hensiktsmessig å legge betydelige ressurser i å gjøre språkbruken enhetlig og perfekt. Forskjellene i høringsforslaget har ingen/svært liten betydning for innholdet. For eksempel er Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve med mer noen steder kalt trafikkopplæringsforskriften og andre steder føreropplæringsforskriften. Vi ber høringsinstansene ikke hekte seg for mye opp i dette, da dette vil bli utbedret i den endelige forskriften. Målet er at vi skal ha de samme betegnelser/formuleringer alle steder hvor meningen er den samme. 3.2 Strukturen i forskriften Foreliggende forslag er i samsvar med de retningslinjer som er gitt i Justisdepartementets veileder i lov- og forskriftsarbeid. Ved revisjonen av trafikkopplæringsforskriften som ble vedtatt 19. januar 2004 og satt i verk 1. mars 2004, ble foreliggende læreplaner tatt inn som vedlegg til forskriften (dvs en del av forskriften). Læreplanene består både av forskriftsstoff og av stoff som har mer karakter av anbefalinger. Dette har gjort det vanskeligere for brukerne av læreplanene å vite hva som er absolutte krav. Læreplanene har heller ikke vært lett tilgjengelig for elevene og deres foresatte. For å få bedre fokus på de rettigheter og plikter som gjelder innen føreropplæringen er forskriftsstoffet nå trukket ut av læreplanene og deretter innarbeidet i trafikkopplæringsforskriften (jfr. definisjonen av forskrift i forvaltningsloven: Beslutninger tatt under utøvelse av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettigheter og plikter til ubestemt antall private personer/rettsubjekter). Forskriftsstoffet omhandler i hovedsak målene for opplæringen og regulerer den del av opplæringen hvor det er obligatorisk fremmøte. Læreplanene er først og fremst en veiledning til læreren om hvordan opplæringen bør gjennomføres, men vil også gi viktig rettledning til tolking av forskriften. I forslaget til ny forskrift er det stor forskjell på detaljeringsgraden i de krav som stilles til opplæringen i de forskjellige klassene og også stor forskjell innen de ulike emner i en klasse. Dette er en følge av at man har følt ulike behov for å detaljstyre opplæringen i de forskjellige klasser. I for eksempel klasse B brukes ofte mer generelle begreper i forskriften fordi arbeidsgruppen antar at den alminnelige oppfatning av begrepenes innhold dekker de krav vi ønsker å stille. I klasse A er kravene mer spesifisert, fordi arbeidsgruppen mener at bransjen ikke er så godt samkjørt pr i dag og at det er behov for mer konkret styring. Innen en og samme klasse vil det dessuten være høyere detaljeringsnivå på opplæring med obligatorisk fremmøte enn på den opplæringen eleven kan velge om han/hun vil ta på egenhånd eller på trafikkskole. Hvorvidt man har mye obligatorisk opplæring har dels sammenheng med ønsket om å styre opplæringen, men kan også ha sammenheng med prøveformen til førerprøven. Har man bare teoretisk prøve er det større behov for obligatorisk praktisk opplæring. Vi ber om høringsinstansenes syn på detaljeringsgraden i forskriften. 3
Vi foreslår at endringene vedtas i form av en ny trafikkopplæringsforskrift, i stedet for som endringer i dagens forskrift. Grunnen til dette er at endringene er omfattende: Forskriftsdelen av de nye læreplanene utgjør mange bestemmelser og et stort volum i forhold til eksisterende forskrift. Det foreslås også en del endringer, blant annet i kravene til lærekrefter, slik at flere av dagens bestemmelser uansett må endres. I tillegg er det behov for å fjerne leddnummereringen i dagens forskrift, fordi vi nå innfører nye og relativt lange bestemmelser, der det er ønskelig å kunne bruke både tall og bokstaver som nummerering innen det enkelte ledd. Men strukturen i dagens forskrift er i behold i forslaget som nå sendes på høring, og flere kapitler tilnærmet uendret. 3.3 Strukturen i opplæringen En innvending mot opplæringen har vært at kandidatene mangler grunnleggende kunnskap og ferdighet når de nærmer seg førerprøven, at opplæringen avviker fra læreplanen og at det mangler struktur i opplæringen. For å bedre på dette foreslås å innføre trinnvis opplæring, med obligatoriske elementer underveis. Samtidig er det viktig at eleven i størst mulig grad ikke må gjennomgå det samme stoffet på nytt når han/hun skal erverve en ny førerrett. Opplæringen er derfor bygget opp i moduler. Den foreslåtte strukturen i alle klasser følger i hovedtrekkene rapporten Ny føreropplæring. Hovedprinsippet er at elevens kompetanse skal settes i fokus. Dette hovedprinsippet gjenspeiler seg også i valg av formuleringer. For eksempel: eleven skal ha den kompetansen, eleven skal ha kunnskap om, eleven skal beherske osv. 3.3.1 Trinnvis opplæring For å oppnå best mulig kompetanse hos eleven skal opplæringen være trinnvis, dvs at eleven skal beherske stoffet på et trinn før vedkommende går videre til neste trinn. Hovedmomentene på hvert trinn forutsettes å bli videreført i neste trinn. Prinsippene for hva de forskjellige trinnene skal inneholde er ens i samtlige klasser, men det konkrete innholdet varierer fra klasse til klasse og blir gjennomgått under den enkelte klasse. Vi mener at trinnvis opplæring vil være gunstigst både for eleven og for trafikksikkerheten generelt fordi det sikrer god progresjon i opplæringen. Ved opplæringen av førere er det ikke nok å vise hva de skal lære, det er også nødvendig å angi hvor godt elevene skal kunne det de lærer. Dette gjøres ved å formulere mål som indikerer hvilken kompetanse eleven skal ha etter endt opplæring. Det er satt opp et hovedmål for hver klasse. I tillegg er det trinnmål og mål for obligatoriske kurs. Opplæringen gjennomføres i 4 trinn. Det er kjøreferdighetene som avgjør hvilket trinn eleven befinner seg på. Målene for trinn 1-4 angir samlet den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven. - Trinn 1 er startopplæring. På dette trinnet gjennomfører eleven trafikalt grunnkurs (for lette eller tunge kjøretøy). Eleven lærer om lover og regler, om trafikken som system hvor eleven skal samspille, om risikoforståelse, handlings- og vurderingstendenser og om betydningen av selvinnsikt. - På trinn 2 skal eleven lære å beherske kjøretøyet rent kjøreteknisk, uten å måtte rette oppmerksomheten mot andre trafikanter. Å kjøre teknisk riktig vil også innebære at kjøringen er økonomisk og mest mulig miljøvennlig. God kjøreteknisk ferdighet er nødvendig for å få utbytte av treningen på trinn 3. Elevene skal i tillegg få kunnskap om kjøretøyet. - På trinn 3 skal eleven opparbeide trafikal ferdighet. Dette er vanligvis den mest omfattende delen av opplæringen. Effekten av treningen er avhengig av at eleven har kompetanse innen 4
teknisk kjøreferdighet og om lover og regler i trafikken. Den trafikale erfaringen gir igjen grunnlag for utbytte av opplæringen på trinn 4. Eleven skal også på dette trinnet få forståelse for økonomisk og miljøvennlig kjøring. - Målene på trinn 4 er hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse og trafikksystemet, som en videreføring av trinn 1. Den obligatoriske sikkerhetsopplæringen er i stor grad lagt til trinn 4. 3.3.2 Obligatorisk opplæring. Vi foreslår å innføre obligatorisk opplæring i form av obligatorisk oppmøte i alle klasser. Antall timer varierer fra klasse til klasse. Hensett til den fare det å føre et motorkjøretøy innebærer, er det kanskje foreslått for få obligatoriske timer. Til sammenligning kan nevnes at yrkesopplæring som for eksempel kranfører omfatter om lag 100 timer. Obligatorisk oppmøte innføres av forskjellige årsaker. Dels fordi det er vanskelig å måle det eleven skal lære, for eksempel holdninger og risikoforståelse i trafikalt grunnkurs. Dels for å sikre at eleven får forståelse for et regelsett/faremoment osv. Dels fordi kompetansen er for ressurskrevende å teste til førerprøven. Samtidig stilles det krav til hvordan undervisningen skal foregå, for eksempel at den legges til rette slik at elevene deltar aktivt gjennom diskusjon, at de skal øve på bestemte forhold osv. For å sikre at elevaktiviteten blir tilfredsstillende stilles det krav om at et begrenset antall elever kan undervises samtidig. Vi har vurdert å foreslå tester ved trafikkskole på trinn 2 og trinn 3, som eleven skulle bestå før vedkommende gikk videre til henholdsvis trinn 3 og trinn 4. Men dette ville lett bli å sammenligne med eksamener, dvs at man innførte en eksamensrett for trafikkskolene. Noe slikt har man ikke lovhjemmel for. For å søke å opprettholde fokus på trinninndelingen, men uten å innføre eksamener, foreslås det å innføre en obligatorisk veiledningstime på trinn 2 og på trinn 3 (i enkelte klasser begrenset til samtale i en obligatorisk time). Hensikten er at trafikklæreren sammen med eleven skal vurdere om eleven har nådd målene på disse trinnene. Eleven skal bare ha én veiledning på hvert av de to trinnene. Dersom eleven ikke har nådd målene, skal eleven anbefales å fortsette øvingen på vedkommende trinn, men eleven kan ikke nektes å gå videre. Intensjonen er at eleven vil rette seg etter de faglige råd som trafikkskolene gir. 3.3.3 Modulbasert opplæring Videre skal opplæringen være modulbasert. Dette for å unngå at en elev som ønsker førerrett i flere klasser må gå gjennom det samme lærestoffet flere ganger. I de lette klassene viser dette seg først og fremst gjennom at trafikalt grunnkurs er en felles modul for alle klasser. I de tunge klasser viser dette seg både gjennom grunnkurs for enkeltkjøretøy og vogntogdelen og gjennom at mange av de obligatoriske kursene er felles for flere klasser. For nærmere informasjon om prinsippene for ny føreropplæring viser vi til rapporten Ny føreropplæring fra 2002. Den er å finne sammen med resten av høringsmateriellet. 3.4 Strukturen på læreplanen. Læreplanene har en felles innledning der generelle begreper og temaer blir forklart. I tillegg er det en klassespesifikk innledning. Deretter kommer hovedmål og så de forskjellige trinnmålene. Forskriftsteksten skal stå i kursiv. Etter hvert trinnmål kommenteres de enkelte punkter i vedkommende trinnmål, kalt temaer. Dette gjøres gjennom en opplisting av de hovedmomenter som anses å ligge innenfor det aktuelle temaet. Måten temaer og momenter er satt opp på viser anbefalt progresjon på trinnet, men lærer står fritt i å organisere stoffet på 5
en annen måte, så sant målet nås. Hvis eleven behersker hovedmomentene angitt under temaene anses trinnmålene som oppfylt. Også i læreplanen er det store forskjeller på detaljeringsnivået. Dette medfører at de mer kortfattede læreplanene sannsynligvis vil ha behov for en veiledningsdel i tillegg, der man kan gi utfyllende omtale av visse punkter i læreplanen. Vi ber om merknader til dette, relatert til de enkelte klasser. 3.5 Trinnvis opplæring - krav eller anbefaling? Den trinnvise opplæringen med trafikalt grunnkurs, veiledningstimer og andre obligatoriske elementer blir dels forpliktende for elevene og trafikkskolene, dels en pedagogisk anbefaling som i kraft av sin kvalitet skal påvirke trafikkskolene til frivillig å følge trinnene. Trafikalt grunnkurs er obligatorisk og må gjennomføres før øvingskjøring starter. Øvingskjøring uten trafikalt grunnkurs er ulovlig og kan i prinsippet straffes etter vegtrafikklovens alminnelige straffebestemmelse ( 31). Vi vil utrede spørsmålet om overtredelsen bør gebyrilegges, eventuelt om det bør være forenklet forelegg. Dette vil kreve endringer i annet regelverk og vi vil komme tilbake til en slik endring i egen høring. Veiledningstimen i seg selv vil som nevnt ikke hindre elevene i å gå videre til neste trinn. Men sammensetningen av de obligatoriske elementene vil i en viss grad tvinge frem en trinnvis opplæring. En elev kan for eksempel ikke ta veiledningstime på trinn 3 før vedkommende har tatt veiledningstime på trinn 2. Eleven kan heller ikke ta andre obligatoriske elementer på et høyere trinn før vedkommende har gjennomført de obligatoriske elementene på et lavere trinn. I for eksempel klasse B vil dette få følgende konsekvenser: Eleven kan ikke begynne øvingskjøring før trafikalt grunnkurs er gjennomført. Etter gjennomført kurs kan eleven begynne øvingskjøring, med ledsager eller hos trafikkskole. Trinnoppdelingen anbefaler eleven å beherske trinn 2 før trinn 3 påbegynnes, men først når eleven ønsker å gjennomføre de obligatoriske elementene på trinn 3 kommer kravet om at veiledningstimen på trinn 2 først må gjennomføres. Øvelseskjøringen må likevel hele tiden være forsvarlig (vegtrafikkloven 3 og 26) slik at eleven ikke kan påbegynne kjøring i områder med betydelig trafikk/vanskelig trafikkbilde før vedkommende har ervervet seg en viss kompetanse. Dette gjelder uansett om øvingskjøringen skjer ved trafikkskole eller med ledsager. For trafikkskolene gjelder i tillegg kravet om at undervisningen skal være av forsvarlig pedagogisk karakter (dagens føreropplæringsforskrift 4-2 (7), forslag til ny forskrift 4-3) og bastante brudd på den trinnvise opplæringen kan bli ansett som uforsvarlig. Intensjonen er at trafikkskolene vil følge det trinnvise opplegget som forskriften og læreplanene legger opp til fordi det er faglig godt begrunnet. Når det gjelder rekkefølgen av temaene innen et trinn i læreplanen, vil dette være en anbefalt progresjon i normaltilfellene, men dersom ikke annet er konkret sagt i den enkelte plan er intensjonen at trafikklærer skal vurdere rekkefølgen i forhold til hva som er hensiktsmessig for den enkelte elev. Avvisningsretten skal også sørge for at elevene ikke har raskere progresjon enn de har praktiske forutsetninger for. I forslaget 8-4 står at hvis det oppstår tvil om eleven har tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske obligatoriske opplæringen på en 6
meningsfull måte, kan opplæringsinstitusjonen avvise eleven. Regionvegkontoret skal varsles om dette. Hvis eleven ikke aksepterer avvisningen må regionvegkontoret vurdere saken og eventuelt treffe vedtak. (Tilsvarende bestemmelse står i dagens forskrift 6-7.) Denne bestemmelsen forutsettes også å kunne fungere som en sikkerhetsventil i de klassene der man ikke har praktisk prøve, slik at ikke elever med alt for dårlig kompetanse får førerrett. I disse klassene er det obligatoriske timer med kjøring og dersom eleven ikke har ferdigheter til å utføre de obligatoriske øvelsene på neste trinn må eleven avvises. Når eleven ikke kan dokumentere å ha gjennomført de obligatoriske timene vil eleven ikke få førerkort. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Økning i utgiftene forårsaket av forslaget til ny føreopplæring er i hovedsak knyttet til innføring av mer obligatorisk opplæring og krav om økt kompetanse hos dem som skal undervise. En trinnvis opplæring bør gi bedre progresjon i opplæringen og dermed bedre effekt av hver opplæringstime. Klarere krav til opplæringen vil også gjøre tilsynet enklere. 4.1 Lette klasser Innføring av trafikalt grunnkurs kan se ut til å medføre en betydelig økning i antall obligatoriske timer i de klasser der det ikke er innført tidligere. Men siden kurset kun skal gjennomføres en gang, blir økningen i realiteten beskjeden. Innføringen av trafikalt grunnkurs gjør dessuten at man har kunnet redusere timetallet for øvrig. Trafikalt grunnkurs vil sannsynligvis på sikt bli innført i den offentlige skolen slik at ganske mange kan/vil ta det der. For å legge til rette for dette er nedre aldergrense for kurset tilpasset skoleåret. Utover innføringen av trafikalt grunnkurs foreslås å innføre en obligatorisk veiledningstime i alle klasser på trinn 2 og trinn 3 (evt del av en time). Vi mener timen vil gi en gevinst på samme måte som trafikalt grunnkurs ved at den i tillegg til å sette fokus på den trinnvise opplæringen, vil bidra til å bevisstgjøre eleven og øke elevens selvinnsikt. Timen vil således være et viktig bindeledd mellom trafikalt grunnkurs og den avsluttende opplæringen på trinn 4. Kostnadene vil være elevens timebetaling samt utgifter knyttet til innmelding av timene. Vi foreslår at gjennomførte obligatoriske timer/kurs skal meldes inn til Statens vegvesen via Internett. I dag må trafikalt grunnkurs meldes inn og eleven får et bevis som gir anledning til å starte øvingskjøring. De øvrige obligatoriske elementer dokumenteres gjennom fremleggelse av opplæringskort før praktisk prøve. Innmeldingsplikt vil hindre uheldige utslag av dagens praksis der trafikkskolen har nektet å utlevere opplæringskortet til eleven, når denne har ønsket å bytte skole og lignende. Arbeidet knyttet til innmelding vil først og fremst kunne bli ressurskrevende for Statens vegvesen, fordi vi ikke kan kreve at innmeldingene skal skje elektronisk. Men i praksis vil sannsynligvis de fleste skoler selv være interessert i å sende informasjonen elektronisk, slik at dette neppe vil bli et stort problem. Vi ber om å få kommentarer til dette. 4.2 Tunge klasser 7
For tunge klasser er det en særlig stor økning av obligatorisk opplæring, sikkerhetsrelaterte kurs, men dette er moduler som hovedsakelig bare tas en gang og ikke må tas om igjen ved utvidelse til annen tung førerrett. Nærmere om konsekvensene av særlige regler for den enkelte lette klasse og tunge klasser er omtalt under høringsdokumentet for vedkommende klasse. 5. Kommentarer til enkelte felles bestemmelser mv Vi ber særskilt om kommentarer til overgangsbestemmelsene som omtales flere steder nedenfor. 5.1 Trafikalt grunnkurs lette klasser Det foreslås å innføre obligatorisk trafikalt grunnkurs i alle klasser. Det er to typer kurs, ett for lette kjøretøy og et for tunge. For alle lette kjøretøyklasser ønsker vi å innføre det samme trafikale grunnkurset som allerede er innført for B og T. Bakgrunnen for dette er at det også i andre klasser er behov for opplæring i risikoforståelse og trafikken som system. Grunnkurset skal bare tas en gang. Vi foreslår imidlertid å gi kurset en lengde på 17 timer. Kurset var opprinnelig på 16 timer. Fra siste årsskifte har kurset vært på 15 timer fordi en time førstehjelp i stedet skulle gjennomføres senere i opplæringen i forbindelse med en arrangert ulykke. Vi foreslår at denne timen knyttes tilbake til grunnkurset, men at det likevel skal være anledning til å gjennomføre den senere i opplæringen. Timen skal fortsatt bestå av praktisk øving i forbindelse med en arrangert ulykke. Vi foreslår at eleven har rett til å starte øvingskjøring selv om siste timen av førstehjelpsopplæringen ikke er gjennomført. Videre foreslås mørkekjøringsundervisningen utvidet fra 2 til 3 timer. Tillegget består av 1 times demonstrasjonsøving med læreren som fører og inntil to elever som passasjerer. Opplæringen i mørkekjøring anses fullført gjennom trafikalt grunnkurs. Denne modellen er valgt for at elever som ennå ikke har nådd fastsatt minstealder for øvingskjøring eller som ikke er kommet langt nok i opplæringen til å kunne kjøre selv, skal kunne delta. Hensikten er å bygge videre på opplevelse og erfaringer ved de grunnleggende mørkedemonstrasjonene, og å få fram bl.a. behovet for å velge riktig fart i forhold til sikt. Ved å legge mørkekjøringen til grunnkurset blir det også enklere for elever i andre klasser enn B å erverve denne kunnskapen. I tillegg vil flere elever fullføre opplæringen før de tar førerprøven. Begrensningen på to elever i bilen er satt for at elevene lettere skal kunne konsentrere seg om demonstrasjonen. Det har vært vurdert å legge en praktisk mørkekjøringstrening senere i opplæringen. Når en slik løsning ikke er valgt, er det med utgangspunkt i at en så langt som mulig ønsker å legge til rette for at opplæring i mørkekjøring gjennomføres før førerprøve. Dersom eleven tar det trafikale grunnkurset i perioden 16. mars til 31. oktober har eleven rett til å øvingskjøre selv om mørkekjøringen ikke er gjennomført. Eleven kan også gå opp til førerprøven og få et tidsbegrenset førerkort uten å ha tatt mørkekjøring (førerkortforskriften 4-6). Vi har under sterk tvil unnlatt å foreslå endringer i sistnevnte regel. Vi mener det ville være store praktiske fordeler med å kutte ut ordningen med tidsbegrensede førerkort. I tillegg til arbeidet med selve utstedelsen viser det seg at mange av forskjellige grunner ikke tar mørkekjøringen innen det tidsbegrensede førerkortet går ut. Nå som mørkekjøringen ligger i 8
grunnkurset vil det være fult mulig for de langt fleste å ta den før førerprøven. Vi har også vurdert om man bare skulle åpne for at de som tar trafikalt grunnkurs og førerprøven samme sesong skulle få tidsbegrenset førerkort. Vi tar gjerne imot innspill fra høringsinstansene til dette også. Nedre aldersgrensen for trafikalt grunnkurs er som hovedregel 15 år. Vi forslår å åpne for at elever skal kunne ta grunnkurset i 10 klasse når de tar det i skoleverket. Det vil være upraktisk og urimelig å hindre de yngste elevene i å følge den undervisningen som er lagt opp på det klassetrinnet de befinner seg. Vi åpner også for at øvingskjøring i klasse M (146) skal kunne begynne i 10. skoleår slik alle elvene kan følge undervisningen samlet. Dette er nærmere omtalt i høringsnotatet om M (146). Vi har vurdert en aldergrense oppover for trafikalt grunnkurs for de lette førerkortklassene, men har kommet til at også godt voksne vil ha nytte av kurset. 5.2 Overgangsordning lette klasser Mange har ervervet førerrett i ulike klasser uten å ha trafikalt grunnkurs både før og etter at trafikalt grunnkurs ble innført 1. juli 2003. Vegdirektoratet har vurdert hva som skal kreves når disse skal ta førerrett i en annen klasse etter 1. januar 2005. Vi foreslår som hovedregel at de som har en førerkort fra før 1. januar 2005, ikke må ta trafikalt grunnkurs. Unntak er gjort for de som har kun klasse S og/eller T. De må ta trafikalt grunnkurs før utvidelse til ny klasse etter 1. januar 2005, se forskriften 1-3. Dette begrunnes med at disse ikke har hatt krav om noen obligatorisk opplæring tidligere. Vegdirektoratet er imidlertid i tvil om dette bør gjelde for klasse T, særlig hvis innehaveren har kjørt traktor i trafikk i en årrekke. Vi ber derfor særskilt om høringsinstansenes syn på spørsmålet. I tillegg bør man merke seg reglene i forskriften 15-1 når det gjelder trafikalt grunnkurs. Bestemmelsen omfatter også de som har fylt 16 år etter 30. juni 2003, - og som starter øvingskjøring i klasse B uten trafikalt grunnkurs fordi de har førerrett for tohjuls moped. Disse personene må ta mørkekjøring og førstehjelp etter reglene for trafikalt grunnkurs før de får avlegge førerprøve for klasse B. Elever i førerkortklasse A, A 1, B, M (147) som kan dokumentere fullført obligatorisk opplæring etter gammel modell før 1. januar 2005, kan avlegge førerprøven etter 1. januar 2005 uten å tilfredstille nye krav om obligatorisk opplæring. Obligatorisk opplæring for tohjuls moped (M-146) som iverksettes høsten 2004, kan fullføres våren 2005 etter någjeldende læreplan. Blir opplæringen sluttført etter 1. januar 2005, må imidlertid kandidaten avlegge teoretisk førerprøve før utstedelse av førerkort i klasse M (146) fordi de da får en førerkortklasse. 5.3 Grunnkurs for tunge kjøretøyklasser Når det gjelder tunge kjøretøy, vil vi innføre korte grunnkurs (2-3 timer) for dem som skal kjøre disse kjøretøyene. For enkeltkjøretøy skal kurset bidra til at elevene får forståelse for hvordan kjøring med tunge kjøretøy skiller seg fra kjøring med personbil. På kurset for vogntog skal eleven få forståelse for hvordan kjøring og samhandling med vogntog skiller seg fra kjøring med enkeltkjøretøy. Disse kursene er nærmere omtalt i høringsnotatet som gjelder tunge klasser. 5.4 Overgangsordning tunge klasser For trafikkopplæring i tunge klasser står i forslagets 30-2: Elever som har påbegynt tungbilopplæring i det offentlige skoleverk før denne forskrifts ikrafttreden kan avlegge førerprøven uten å tilfredsstille denne forskrifts krav til obligatorisk opplæring. 9
En alternativ utforming kunne for eksempel være transportutdanning innen offentlig skoleverk som er påbegynt høsten 2004. Vi imøteser kommentarer og/eller forslag til presise formuleringer for avgrensning av overgangsordningen. 5.5 Utvidelse av tunge klasser etter 1. januar 2005 De som har klasse C1 (lett lastebil) eller D1 (minibuss) fra før, skal ikke ta Grunnkurset for enkeltkjøretøy før erverv av klasse C (lastebil) eller D (buss). Tilsvarende behøver ikke innehaver av en tung tilhengerklasse, ta Grunnkurs for tilhenger ved utvidelse til nye tilhengerklasser. Derimot må man ta de kursene som er særegne for den nye, tunge klassen man erverver. Har man f.eks. bussførerkort fra før, må man ta kurs i lastesikring før man får førerrett for lastebil. 5.6 Antall feil til førerprøven praktisk del Pr i dag står det i trafikkopplæringsforskriften 7-1 (6) at praktisk prøve skal vurderes til ikke bestått dersom kandidaten får en avgjørende feil eller fire eller flere større feil. Samtidig står det i 7-6 (2) at den praktiske prøven vurderes i størst mulig grad som en helhet. Vi har fått reaksjoner på at antall feil er tatt inn i forskriften. Det blir hevdet at angivelse av antall feil vanskeliggjør helhetsvurderingen. Vi er enige i at angivelse av antall feil heller kan komme til uttrykk i en intern retningslinje, der det samtidig gjøres nærmere rede for unntak, hva som regnes for avgjørende feil, større feil osv. Vi foreslår derfor å fjerne 7-1 (6), slik at det blir helhetsvurderingen som blir avgjørende. Akseptert andel feil på teoretisk prøve opprettholdes, da det her ikke er mulig å henvise til en helhetsvurdering. 5.7 Krav til kjøretøy ved førerprøve i klasse B og BE Det blir stilt krav om innvendig speil som gir sensor utsyn bakover i klasse B. I klasse BE vil tilhengeren skygge for utsikt bakover og det er derfor ikke stilt krav om innvendig speil for sensor. I begge klassene foreslås at det skal være utvendige speil som gir sensor tilstrekkelig utsyn bakover på begge sider. Det er mulig at det kan finnes biler der bilens originale speil innstilt riktig for føreren også kan gi sensor tilstrekkelig utsyn. Vi antar likevel at det i de fleste tilfelle vil være nødvendig å montere to ekstra speil. Speilflatene og synsfelt skal så langt som mulig tilsvare kjøretøyforskriftenes krav til speil. Utstyr som reduserer speilflaten på bilens originale speil kan ikke godtas. Det skal også være ett ekstra speil som gir sensoren mulighet til å observere kandidaten. Kravet om speil er ikke en del av denne høringen, da det er hørt tidligere. Det nye kravet er ikke vedtatt, men vil bli vedtatt umiddelbart. 5.8 Krav til kjøretøy førerprøve klasse D1, C1, C og D Det kreves speil som gir sensor tilstrekkelig utsyn bakover på begge sider. Om det er nødvendig med ekstra speil er avhengig av kjøretøyets originale speilutrusning og plasseringen av sensors sitteplass. Speilflatene som er tilgjengelige for sensor og synsfelt skal så langt som mulig tilsvare kjøretøyforskriftenes krav til speil i vedkommende kjøretøygruppe. Kravet om speil er ikke en del av denne høringen, da det er hørt tidligere. Det nye kravet er ikke vedtatt, men vil bli vedtatt umiddelbart. 5.9 Øvingskjøring - krav til ledsager Det er fremmet lovendring om å endre fra krav om førerkort til krav om førerett, blant annet på grunn av de som har førerett for moped (M-146) i kraft av at de har annen førerkortklasse. 2-1 sendes på høring med ordlyden førerkort på grunn av at lovendringen ikke er vedtatt enda. 10
5.10 Særlig om M (146) og M (147) Som i tidligere høringsutkast om tohjuls moped fra 2003, er det foreslått at den som tar førerkort i klasse B etter innføring av førerkort for klasse M 146, ikke får førerett for tohjuls moped. Dette er nærmere kommentert i høringsnotatet for M-146. De som før 1.januar 2005 har kunnet kjøre moped i kraft av alder, må oppsøke trafikkstasjonen for å få utstedt førerkort for M (146) før de kan benytte seg av retten. Lærevogn i klasse M (147) skal etter 3-2 6. ledd være tre- eller fire hjuls moped med egenvekt over 250 kg (uten batterier) og registrert for to personer. Det vil være aktuelt å gjøre unntak fra dette når det er mangel på tilgjengelig lærevogn og eleven ønsker opplæring på eget kjøretøy registrert bare for en person. For å øke synlighet og sikkerhet for lærer og ledsager under øvingskjøring i trafikk, foreslås at disse skal være utstyrt med refleksvest som bakover viser ordet Skole tilsvarende kravet i klasse M (146) og S. 5.11 Opplæring i skoleverket I forslaget ligger det i hovedsak ingen reell endring i forhold til det som er praksis i dag nå det gjelder opplæring i offentlig skole. Et unntak er trafikalt grunnkurs og klasse S. Gjeldende forskrift gir det offentlige skoleverk adgang til å gi trafikalt grunnkurs ved innleie av godkjent trafikkskole eller ved bruk av eget personell med kompetanse som trafikklærer. For å lette gjennomføring av kurset i skolen er dette kravet tatt bort. Vi mener kravet om undervisningskompetanse er ivaretatt gjennom 7-1, 2. ledd. Endringene i klasse S omtales i høringsnotatet for S. 6. Endringer i Svalbard-forskriften Fordi mopedførerbeviset fortsatt foreslås erstattet med førerkort klasse M (146) medfører dette noen nødvendige endringer i Svalbard-forskriften. Endringene medfører ingen realitetsendringer i forhold til bruk av tohjuls moped på Svalbard. Det er ellers gjort noen små endringer av begreper og henvisninger for å tilpasse til forslaget om ny trafikkopplæringsforskrift. 11
Andre endringer i førerkortforskriften Til 6-1 syvende og nytt åttende ledd mest omfattende klasse Når det gjelder hva som regnes som mest omfattende klasse, er E-klassende regnet som mer omfattende enn tilsvarende klasser uten E. Prinsippet her tar imidlertid ikke høyde for det forhold at det for klassene BE, C1E, DE og D1E kreves kun praktisk prøve. Dette er greitt nok når det gjelder vanlig fornyelse, hvor det bare skal være praktisk prøve. Men for full førerprøve (før tilbakelevering av førerkort) må prinsippet fortolkes. Det eksisterer et rundskriv om dette (97/4 av 11. april 1997 97/3564), som for så vidt (delvis) har en løsning på problemet. Men rundskrivet gjelder ikke lenger, i og med at forskriften er endret. Det ble skrevet før vi innførte klasse C1/C1E og er også på andre måter utdatert. Den logiske fortolkningen må være at det for klassene BE, C1E og D1E kreves teoriprøve for hhv. klasse B, C1 og D1. Dette blir lagt til grunn inntil forskriften eventuelt presiseres. Det synes å være tre løsninger: Vi forskriftsfester tolkningen over, dvs. at det kreves teoriprøve for klassene B, C1, D og D1, i tillegg til praktisk prøve for hhv. BE, C1E, DE og D1E. Eksempelvis slik at det for BE kreves teoriprøve klasse B og praktisk prøve klasse BE. Vi ser helt bort fra klasse BE, C1E, DE og D1E, dvs. at det kreves full prøve i hhv. klassene B, D, C1 og D1. Prinsippet tas bokstavlig, dvs. for klassene BE, C1E og D1E kreves kun praktisk prøve. Alternativ 3 synes lite interessant. Alternativ 2 kan synes mer praktisk håndterlig, men alternativ 1 kanskje best stemmer med intensjonene bak kravet om ny full førerprøve (når dette kreves). Vegdirektoratet går inn for alternativ 1, men er åpen også for alternativ 2. En problemstilling i tillegg: Iflg. rundskrivet kreves aldri prøve i BE, bare B. I totalrevisjonen ble dette ansett som lite logisk. Spørsmålet er om vi likevel skal følge rundskrivet her, dersom alternativ 1 over velges, og om det er grunner for dette som er blitt oversett under totalrevisjonen. I utkastet er det lagt til grunn at det ikke gjøres noen endring. Det har etter regelverket ikke vært klart om hvilke prøver som skal kreves i prøveperioden dersom vedkommende også har tyngre klasser. Skal det kreves bestått full førerprøve klasse B i tillegg til den mest omfattende klasse? Vi ønsker å fjerne denne usikkerheten. Dette gjøres ved å la prinsippet om den mest omfattende klassen alltid overstyre, dog slik at det alltid minst skal være full førerprøve klasse B. Se nytt åttende ledd annet punktum. Men her kan det være mange varianter. Hva skal for eksempel gjelde dersom retten har angitt praktisk prøve klasse C?. Logisk tolkning skulle da tilsi at det kreves teoriprøve klasse B og praktisk prøve klasse C. Spørsmålet blir om man må forskriftsfeste alle slike varianter. I denne omgang foreslås ikke det. De(n) mest omfattende klassen(e) er erstattet av den mest omfattende klassen. Det er aldri aktuelt med mer enn en klasse her. Derimot er det relevant når det gjelder denne bestemmelsens anvendelse på praktisk prøve ved innbytte (alltid krav om klasse A), men da står jo dette direkte beskrevet i aktuell paragraf, se 10-2 fjerde ledd. Det blir for øvrig 12
korrekt der at det henvises til 6-1 syvende ledd (ikke åttende ledd i tillegg). 6-1 syvende ledd annet punktum: Oppheves 6-1 nytt åttende ledd skal lyde (nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd): Det samme gjelder når retten eller politiet har besluttet at førerprøve må bestås før førerett kan gjenopprettes og ikke har angitt noe spesielt om hvilke klasser det gjelder, men har angitt at det gjelder praktisk prøve (teoriprøve for klasse M og S). I tilfelle som nevnt i 4-2 annet ledd skal likevel minst full førerprøve klasse B bestås. Dersom det er angitt full førerprøve, skal det for klassene BE og C1E/D1E (valgfritt) bestås teoriprøve i henholdsvis klassene B og C1/D1 (valgfritt). Til 10-2 nytt åttende ledd tap av innbytterett ved ikke bestått førerprøve Det har vært praksis, i henhold til håndboka, for at ikke bestått prøve, etter tredje forsøk, medfører tap av innbytteretten. Det er gode grunner for at ikke bestått praktisk førerprøve må få visse konsekvenser, men praksis har ikke hatt noen klar forankring i forskriften. Praksis vil bli strammet inn, i tråd med overnevnte, slik at det bare er den åpenbare mangel på kunnskap eller ferdigheter, jf vegtrafikkloven 34, som fører til stans av innbyttesaken. Og da allerede etter første forsøk. Dette forutsetter at praktisk prøve avbrytes med hjemmel i opplæringsforskriften 29-6 (3) og at dette åpenbart skyldes mangel på ferdigheter som nevnt. Det som det er hjemmel for i vegtrafikkloven 34 er at politiet gjøres oppmerksom på at vedkommende ikke anses å ha de kunnskaper eller den kjøreferdighet som hensynet til trafikksikkerheten krever. Politiet kan så vurdere om føreretten skal tilbakekalles (i Norge) og eventuelt pålegge vedkommende (full) føreprøve. Den føreretten det snakkes om her er retten til i ett år å kjøre i Norge på bakgrunn av det utenlandske førerkortet. Dersom politiet ikke vil tilbakekalle føreretten, kan vedkommende prøve seg på praktisk prøve på nytt, innefor ettårsfristen. Dette er ikke fullt ut tilfredsstillende. Det kan bli en evig runddans med nye prøver. Politiets eventuelle pålegg om ny prøve er ikke nødvendigvis det adekvate svar på problemet. Poenget er som regel at det er obligatorisk opplæring og vanlig opplæring på kjøreskole som skal til. Stryk skal få konsekvenser for retten til å kjøre på det utenlandske førerkortet eller på midlertidig kjøretillatelse - i ett år, ved at politiet beslutter å tilbakekalle føreretten etter lovens 34. Men det er også behov for å kunne sette en grense for innbytteretten. Den kan bortfalle ved vedtak, dersom prøven må avbrytes som nevnt. Forslaget nedenfor, som er en forskriftsfesting av ny praksis, beskriver bare ett av flere mulige alternativer. Men det er alternativet Vegdirektoratet ønsker. Alternativt kan en vurdere at innbytteretten kan bortfalle automatisk etter to, eventuelt tre, forsøk. Eller eventuelt etter begge alternativene. 10-2 nytt åttende ledd skal lyde (nåværende åttende og niende ledd blir nye niende og tiende ledd): 13
Dersom praktisk prøve ikke bestås, på grunn av at prøven må avbrytes etter trafikkopplæringsforskriften av.. 29-6 tredje ledd, og det finnes åpenbart at vedkommende ikke har de kunnskaper eller kjøreferdigheter som hensynet til trafikksikkerheten krever, skal det treffes vedtak om at retten til innbytte faller bort. 14
15