INNHOLD INNLEDNING OG HOVEDTALL INNLEDNING OG HOVEDTALL 3 2001 ET HISTORISK ÅR FOR LEASPLAN NORGE 5 MARKEDSFORHOLD 6

2001

INNHOLD INNLEDNING OG HOVEDTALL INNLEDNING OG HOVEDTALL 3 2001 ET HISTORISK ÅR FOR LEASPLAN NORGE 5 MARKEDSFORHOLD 6 INTERNASJONALE FORHOLD OG DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE 7 BILSENTERET OG LEASEPLANS BRUKTBILVIRKSOMHET 9 LEASEPLAN I SKANDINAVIA 10 ORGANISASJON OG MILJØ 11 RAMMEVILKÅR OG KRAV TIL FORUTSIGBARHET 13 RISIKOPROFIL OG RISIKOSTYRING 14 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 17 LeasePlan Norge AS er et heleiet datterselskap av ABN AMRO Lease Holding N.V. (AALH) med hovedkontor utenfor Amsterdam. AALH eies igjen av ABN AMRO Bank, som er en av verdens største banker. AALH er representert med et LeasePlan-selskap i de fleste europeiske land, samt i USA, New Zealand, Australia, Brasil, Sør-Afrika og India. Gruppen er ledende i verden innen biladministrasjon og administrerer 1,2 millioner biler på verdensbasis. LeasePlan Norge er et spesialselskap for administrasjon, drift og finansiering av bilflåter til næringslivet og offentlig sektor. Selskapets slagord Bedre kontroll, bedre tid, lavere kostnader reflekterer hva bedrifter og institusjoner kan forvente å oppnå ved å benytte selskapets tjenester. Selskapets virksomhet er landsdekkende, og med 18 000 biler på veien er LeasePlan markedsleder i Norge. UTSIKTENE FREMOVER 19 SELSKAPETS TILLITSVALGTE 20 REGNSKAP 2001 21 RESULTATREGNSKAP 22 BALANSE 23 LeasePlan Norge AS 2001 2000 1999 Renteinntekter 146 781 98 325 88 156 Resultat før skatt 29 910 12 296 13 929 Eiendeler 2 111 549 1 349 753 1 134 268 Egenkapital 115 024 83 599 74 839 Antall ansatte 75 70 50 REGNSKAPSPRINSIPPER 25 NOTER 26 KONTANTSTRØMANALYSE 34 REVISJONSBERETNING 35 3

2001 ET HISTORISK ÅR FOR LEASEPLAN NORGE I årsberetningen for 2000 omtalte vi den økte interessen fra offentlig sektor for å vurdere bortsetting av bilanskaffelser og selve bilholdet. Vi nevnte også i den forbindelse samarbeidet mellom Hærens Forsyningskommando og LeasePlan om et pilotprosjekt som omfattet ca. 250 av Forsvarets kjøretøyer. Felles for dette prosjektet og interessen fra andre institusjoner var behovet for store omstillinger og nødvendigheten av betydelige kostnadsreduksjoner, det vil si krav om effektiv utnyttelse av egne og samfunnets ressurser. Etter grundig evaluering av pilotprosjektet besluttet Hærens Forsyningskommando å legge ut på anbud operasjonell leasing og administrasjon av ca. 2 000 kjøretøy i Forsvaret. Samtidig besluttet også Posten Norge BA å gå over fra kjøregodtgjørelsesordninger for postomdeling til å lease hensiktsmessige kjøretøy. Anbudsinvitasjonen omfattet i første omgang ca. 4 200 biler, samt senere administrasjon av ytterligere ca. 2 000 kjøretøy. Også Bravida Norge ASA, som har en av de største private bilflåtene i landet med ca. 4 000 kjøretøy, ønsket tilbud på LeasePlans operasjonelle billeasing- og biladministrasjonsløsninger. Hver og en representerte de tre omtalte virksomheter de største anbud som noen gang er lagt ut i Norge på bilområdet, og det er med stolthet og en stor grad av ydmykhet vi kan konstatere at alle tre aktørene valgte LeasePlan Norge som sin samarbeidspartner. Avtalene med Posten, Forsvaret og Bravida gjorde 2001 til et historisk år for selskapet. Men også en meget god tilgang av andre kunder, som i nytegning representerte et større 2001-volum enn de tre omtalte kundene, bidro sterkt til at året ble historisk også på andre områder med nye rekorder over hele linjen: Den bokførte verdien av leasingporteføljen økte med 55,6% og passerte for første gang 2 milliarder kr. Antall kontrakter/biler i porteføljen økte med 62,2%. Tilsammen 7 600 nye biler ble innkjøpt til en samlet verdi av vel 1,3 milliarder kr. Selskapets posisjon som markedsleder ble betydelig styrket. Antall ansatte økte med vel 30% til 72 heltidsansatte ved årets slutt. Sterk effektivitetsforbedring. Resultatet av ordinær drift ble mer enn fordoblet. Nettoresultatet etter skattekostnad økte med nesten 145%. Styret takker alle ansatte for en helhjertet innsats som gjorde det mulig å starte flere tusen biler under sterkt tidspress og med de oppnådde resultater. 5

MARKEDSFORHOLD INTERNASJONALE FORHOLD OG DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE Personbilsalget (antall nyregistreringer) 150 000 120 000 127 733 117 976 101 278 90 000 60 000 30 000 0 1997 1998 1999 Antall kontrakter 20 000 15 000 97 378 2000 91 916 2001 17 760 Nybilsalget av personbiler i Norge gikk ned med totalt 5 462 registrerte enheter eller 5,6% i 2001 i forhold til 2000. Totalsalget ble 91 916 biler som er det laveste nybilsalg siden 1995. Næringssalget økte med vel 5%, mens privatsalget sank med drøyt 12%. Næringssalgets andel av totalsalget økte således fra 38,2% i 2000 til 42,6% i 2001. Salget av lette varebiler (klasse 1 og 2) økte med 3 303 enheter eller med 13% i forhold til 2000. Hovedårsaken til økningen antas å være et stort uttak av nye varebiler til Posten i 2001. Antall bruktimporterte personbiler nådde 28 032 enheter i 2001, en liten nedgang på 1,6%. Bruktimportandelen i % av antall nyregistrerte personbiler økte imidlertid fra 29,3% i 2000 til 30,5% i 2001. Personbilbestanden holder seg relativt stabilt på et nivå i underkant av 1,9 millioner enheter. Finansieringsselskapene har totalt sett hatt en økning i nytegning av leasede kjøretøyer i 2001 på 26,9 % sammenlignet med året før, mens LeasePlan hadde en sammenlignbar økning på 136 %. Året 2001 har vært preget av lavkonjunktur både i USA og store deler av Europa, mens norsk økonomi har klart seg langt bedre. Terroranslagene mot USA den 11.september forsterket nedgangstendensene internasjonalt og påvirket også deler av norsk næringsliv. Særlig ble reiselivsbransjen, lufttrafikken og tilknyttede bransjer rammet, men man så også tegn til forverring i norsk økonomi med stigende arbeidsledighet, redusert vekst i detaljomsetning og privat forbruk, synkende eksportpriser og volumer og betydelig usikkerhet om fremtiden som kom til uttrykk i konjunkturbarometeret. Mot slutten av året ser det imidlertid ut til at trenden er i ferd med å snu og at norsk økonomi opplever vekstimpulser igjen. Norges Bank reduserte styringsrenten i desember med 0,5%-poeng, kredittveksten til husholdningene er høy og stigende, detaljomsetningen, varekonsumet og vareeksporten er i ferd med å ta seg opp og det er forventet høyere oljeinvesteringer. Prisveksten forventes også å bli moderat neste år. Aktivitetsnivået i næringslivet og forventningene til fremtiden er viktige forhold som påvirker LeasePlan og billeasingbransjen. En undersøkelse foretatt av Gjensidige Nor og publisert i Aftenposten viser at fremtidsoptimismen er stor blant norske bedriftsledere. Over halvparten av bedriftslederne som ble kontaktet gir uttrykk for at både omsetning og lønnsomheten blir bedre i 2002 enn i 2001. Det ser således ut til at norsk økonomi har kommet seg bemerkelsesverdig hurtig etter 11.september. Men det er fortsatt usikkert om konjunkturbunnen er nådd i USA. Et eventuelt omslag i USA vil trolig forplante seg til Europa, men der vil omslaget komme senere. Også når det gjelder norske forhold er det grunn til en viss nøkternhet. Vi ser stadig eksempler på at bedrifter og institusjoner må gjennom omstillinger og varsler nedbemanninger, men likevel kan det være grunnlag for en forsiktig optimisme. 10 000 5 000 6 324 7 109 8 269 10 829 Totalt sett opplevde LeasePlan det beste salgsår noensinne og netto porteføljevekst i antall kontrakter var på 62,2%. Porteføljen av finansierte og/eller administrerte biler økte fra 10 829 kontrakter i 2000 til 17 560 i 2001. Økningen i porteføljeverdien utgjorde 728 mill. kr. eller 55,6%. 0 1997 1998 1999 2000 2001 6 7

BILSENTERET OG LEASEPLANS BRUKTBILVIRKSOMHET LeasePlans operasjonelle bilsenter i Oslo ble etablert i 1998 som en konsekvens av beslutningen om at selskapet selv skulle ta objektsrisikoen på leasede biler og forestå den praktiske bilhåndteringen ved tilbakelevering. På grunn av økt aktivitetsnivå ble kontordelen ombygget i 2001 for å kunne ta i mot nødvendig bemanningsøkning samtidig som avviklingsavdelingen flyttet fra hovedkontoret i Brynsengveien. Ved årets slutt var det 7 fulltidsansatte ved bilsenteret, samt en vikar. For å møte volumutfordringen fremover ble det i 2001 gjennomført et omfattende prosjekt som munnet ut i klare forslag og anbefalinger til fremtidig organisering av bruktbilvirksomheten, valg av målgrupper og distribusjonskanaler, virkemiddelbruk, ressursbehov m.m. En rekke av forslagene vil bli gjennomført i 2002. Resultatet av bruktbilvirksomheten har siden etableringen vært meget tilfredsstillende, og fra og med 2002 vil også våre kunder få glede av en gevinstdeling dersom de positive resultatene fortsetter. Dersom det skulle oppstå tap ved salg av bruktbilene, er det selskapets risiko. Bilsenterets hovedaktiviteter består i håndtering av tidligavviklinger, ta i mot leasingbiler ved avsluttet leieperiode, besørge nøytral påkostvurdering og profesjonell bilpleie og selvfølgelig omsette de brukte bilene. I 2001 omsatte selskapet 2 090 bruktbiler, en økning på hele 118 % i forhold til året før. Selskapets sterke nytegningsvekst tilsier at bruktbilvolumet vil øke også i årene som kommer. Dette gjør LeasePlan til en av de største bruktbilaktører i Norge. 9

LEASEPLAN I SKANDINAVIA ORGANISASJON OG MILJØ LeasePlan Norge har søsterselskaper både i Danmark, Finland og Sverige. Alle selskapene er heleide datterselskaper av ABN AMRO Lease Holding N.V. og tilbyr nordiske løsninger basert på det samme, unike konsept. Dessuten er det tett samarbeid mellom selskapene, korte beslutningslinjer og et enkelt avtaleforhold i forbindelse med etablering av nordiske løsninger. De fire LeasePlan-selskapene oppnådde sterke resultater i 2001 med en økning i antall administrerte og/eller finansierte biler fra 27 100 enheter i 2000 til 42 400 enheter i 2001, en vekst på 56,4%. Bokført porteføljevekst var 55,4% og samlet portefølje passerte for første gang 5 milliarder norske kroner. Den positive utviklingen gjør LeasePlan til den ledende aktør i Skandinavia innenfor operasjonell billeasing og biladministrasjon. I løpet av året er det gjennomført organisasjonsmessige endringer med utstrakt bruk av team både på kundesiden og på den tekniske siden. Kontorlokalene er bygget om for å kunne samle teamene i hensiktsmessige teamrom. Formålet med endringene er å bedre tilgjengeligheten og servicegraden, oppnå hurtigere og mer effektiv læring når erfarne medarbeidere sitter sammen med nye kolleger ved samme teambord, bedre kommunikasjonen og oppnå kortere beslutningsveier. Sterk vekst med mange nye medarbeidere setter store krav til opplæring på alle nivåer og til kontinuerlig utvikling både av enkeltpersoner og organisasjonen. Opplæring er ett av de fokuserte områder som vil bli prioritert også i tiden fremover. Selskapet gjennomfører regelmessige medarbeidertilfredshetsundersøkelser, så også i 2001. Formålet med slike undersøkelser er å kartlegge "temperaturen" i selskapet, sterke og svake sider, herunder identifisering av forbedringsområder m.m. Totalresultatet var oppmuntrende med en score noe over de høye nivåene fra tidligere undersøkelser. nødvendig å iverksette spesielle tiltak av betydning for å sikre arbeidsmiljøet utover det løpende arbeid med tilhørende forslag som er et resultat av HMS- og AMU-opplegget. Sykefraværet i 2001 var 689 dager, hvilket tilsvarer 4,6% av totalt antall arbeidsdager. Dette er en betydelig økning fra fjorårets 2,2%. Økningen skyldes at selskapet for første gang har hatt langtidssykefravær på over 8 uker. Korttidssykefraværet (1-3 dager) har kun økt fra 0,9% til 1,1%. Totalt sett er sykefraværet i selskapet lavere enn gjennomsnittet for finansnæringen. Det har hverken oppstått personskader eller materielle skader i 2001. Selskapet har bedriftshelseordning for alle ansatte med regelmessig innkalling. Selskapets virksomhet forurenser ikke direkte det ytre miljø. Det har i 2001 gjennomsnittlig vært 65 fast ansatte i LeasePlan. Selskapet har et internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og et Arbeidsmiljøutvalg (AMU) i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Som også medarbeidertilfredshetsundersøkelsen viser er arbeidsmiljøet i selskapet godt. Det har ikke vært 10 11

RAMMEVILKÅR OG KRAV TIL FORUTSIGBARHET Det er få bransjer og områder som er gjenstand for så hyppige endringer, avgifts- og skatteskjerpelser som bilbransjen, bilfinansieringssektoren og alle som er avhengige av firmabil eller mottar kjøregodtgjørelse for å benytte egen bil i tjeneste (bilbrukerne). Noen eksempler på vedtak fra de to siste årene er omtalt nedenfor. Etter forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2000, fremlagt i begynnelsen av oktober 2000, ble det vedtatt å redusere saldoavskrivningssatsene med 5%-poeng både for person-, vare- og lastebiler. Vedtaket ble gitt tilbakevirkende kraft for hele år 2000. Forslag til omlegging av bilavgiftene fra en engangsavgift ved innførsel til en sisteledds registreringsavgift ble foreslått innført fra 1.juli 2000. Forslaget var dårlig forberedt, bar preg av hastverksarbeid og manglende konsekvensutredninger. Etter en høringsrunde med kort svarfrist ble iverksettelsestidspunktet først utsatt til 1.januar 2001 og senere til 1.april 2001 etter at de mest åpenbare urimelighetene var luket bort. LeasePlan deltok aktivt i hørings- og påvirkningsarbeidet som til slutt resulterte i en akseptabel løsning. I nasjonalbudsjettet for 2002, fremlagt i oktober 2001, foreslo Stoltenberg-regjeringen å skjerpe beskatningen for privat bruk av arbeidsgivers bil (firmabilbeskatningen), samt en innstramming i beskatningen av kjøregodtgjørelser. Innføring av arbeidsgiveravgift på kjøregodtgjørelse fra første km. og med et annet beregningsgrunnlag enn for skattetrekk, vil påføre næringslivet betydelig merarbeid og økte kostnader, samt gi arbeidstakerne økt skatt. Forslaget bar preg av gale forutsetninger, feilberegninger og vilkårligheter, og LeasePlan nedla et betydelig arbeid i et forsøk på å få omgjort forslaget. Noe overraskende opprettholdt Bondevik-regjeringen Arbeiderparti-regjeringens forslag om betydelige skatteskjerpelser, et forslag som ble tiltrådt av Stortinget med iverksettelsesdato 1.januar 2002. Ovennevnte saker er eksempler på vedtak som enten er gitt tilbakevirkende kraft, er mangelfullt utredet eller som ikke har vært på høring overhodet. Hensynet til forutsigbarhet kan ikke sies å være ivaretatt hverken i disse sakene eller i mange andre skatte- og avgiftssaker som har tilknytning til bil, bilfinansiering og bilbruk. Av hensyn til næringslivet og den enkelte skatteyter må det kunne stilles krav til de politiske myndigheter og til Stortings-politikerne at forslag til vedtak, som berører mange tusen bedrifter og flere hundre tusen skatteytere, blir forberedt grundigere, at det foreligger konsekvensutredninger og at forslag sendes på høring med fornuftige tidsfrister. LeasePlan Norge vil fortsatt engasjere seg sterkt for å påvirke myndighetene med saklig informasjon, både i egen regi og i samarbeid med Finansieringsselskapenes Forening og andre institusjoner, for å få fjernet urimeligheter og bedret rammevilkårene. 13

RISIKOPROFIL OG RISIKOSTYRING LeasePlans virksomhet er naturlig nok forbundet med risiko på flere områder. Når det gjelder innlånsrisiko, finansierer selskapet seg tilnærmet 100% gjennom ABN AMRO Lease Holdings internasjonale Treasury avdeling. Selskapets innlån er sikret gjennom en avtale med eier. Denne avtalen sikrer også finansieringen av selskapets forventede vekst i 2002. Det foreligger ingen valutarisiko, siden selskapet kun finansierer seg i norske kroner. Når det gjelder utlånporteføljen, er utlånene i hovedsak marginbasert og referanserente er 3 måneders NIBOR med kvartalsvis renteregulering. Man har derfor ubetydelig renterisiko forbundet med bevegelser i rentemarkedet. Selskapet har klare retningslinjer for å unngå betydelig rente-/marginrisiko på totalt nivå, gjennom å matche innlån og utlån innenfor et belte på +/- 5%. LeasePlan satser bevisst på en lav risikoprofil gjennom selektivt å bearbeide kun mellomstore og større bedrifter med god soliditet. Kredittgodkjenning skjer gjennom en intern kredittkomite som også foretar tett oppfølging av utsatte engasjementer. Porteføljen har tidligere vært klassifisert i 3 risikokategorier; lav, middels og høy risiko. I 2001 innførte selskapet et nytt risikoklassifiseringssystem i samarbeid med Dun & Bradstreet, et system som skal benyttes av alle LeasePlan-selskaper i ABN AMRO Lease-gruppen. De tre viktigste kriteriene som er avgjørende for kredittscoren er egenkapital/soliditet, antall år bedriften har vært i virksomhet og betalingshistorikk. Kredittscore-skalaen og porteføljens fordeling pr. risikoklasse er som følger pr. 31.12.01: Så langt det har vært mulig har man under kredittbehandlingen bestrebet seg på å ikke endre kredittrisikoprofilen gjennom året, selv om klassifiseringen er forskjellig i de to systemene. Når det gjelder risikoen knyttet til selskapets utlån/ leasingportefølje, fremgår det gjennomsnittlige forventede tap for de siste årene av oversikten nedenfor sammenholdt med de faktiske nettotap i de respektive regnskapsår. 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Forventede tap 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Faktiske tap 0,01 0,01 0,00 0,00 0,02 0,05 0,01 Forventede og faktiske tap er angitt i % av utlånsporteføljen ved årets slutt. Forventede tap angir et langsiktig gjennomsnittlig maksimumsnivå som det gjøres avsetninger for. Risikoklasse (score) Betegnelse Porteføljefordeling (%) 100 Liten eller ingen risiko 8,8% 60 100 Akseptabel risiko 77,3% 11 59 Økt risiko 3,4% 0 10 Høy risiko 0,1% Det nye klassifiseringssystemet er benyttet på alle nye kredittsaker i 2001. Løpende kreditter/utlån gjøres til gjenstand for fornyet behandling i kredittkomiteen årlig eller oftere ved behov. I en overgangsperiode vil man således forholde seg til to systemer inntil alle engasjementer er blitt fornyet og vurdert etter det nye risikoklassifiseringssystemet. Porteføljefordelingen (bokførte verdier) refererer seg således til den del av porteføljen som er risikoklassifisert etter det nye systemet. Prisingen av utlånene er i stor grad basert på kundestørrelse (antall biler og investeringsbeløp), valg av produkt og produktinnhold og konkurransesituasjonen. Gjennom selskapets selektive satsning på mellomstore og større bedrifter med god soliditet er det i praksis vanskelig å prisdifferensiere utlånene ut fra risiko. Ved å garantere restverdier i egen regi påtar selskapet seg en objektsrisiko som tidligere ble avdekket gjennom restverdigarantier fra bilforhandlere. Selskapet har en egen restverdikomite bestående av medlemmer med inngående kjennskap til det norske bruktbilmarkedet. Komiteen vurderer regelmessig restverdinivåene, foretar justeringer og fastsetter restverdier for nye modeller. I LeasePlan-gruppen har det i mer enn 35 år blitt praktisert egengaranterte restverdier. Både lokalt og i gruppen har man derfor spesialkompetanse for å håndtere objektsrisikoen. Selskapet påtar seg ingen finansiell risiko i tilknytning til det nye bilforsikringsproduktet som ble introdusert i 2000. 14 15

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Selskapets årsresultat ble 21,425 millioner kroner i 2001 som representerer en resultatfremgang på 12,666 millioner kroner eller nesten 145% i forhold til 2000. Fremgangen skyldes i hovedsak sterk nytegningsvekst og betydelig produktivitetsøkning. 25 000 Nettoresultat 20 000 21 425 15 000 10 000 5 000 5 100 8 341 10 125 8 770 0 1997 1998 1999 2000 2001 Uspesifiserte tapsavsetninger utgjør pr. utgangen av 2001 5,15 millioner kroner. Dette utgjør 0,25% av utlånsporteføljen og gjenspeiler et nivå som anses å være tilstrekkelig til å dekke årlige forventede tap. I tillegg kommer 0,4 millioner kroner i spesifiserte tapsavsetninger. Regnskapet er godskrevet med 0,24 millioner kroner som er innkommet på tidligere avskrevne fordringer. Under henvisning til de historiske erfaringer i selskapet, anser styret de samlede tapsavsetninger forsvarlige. Årsoverskuddet etter skatt ble kr. 21 425 228 i 2001. Styret foreslår at årets resultat tilføres annen egenkapital. 17

UTSIKTENE FREMOVER Styret er ikke kjent med at det har inntruffet forhold av betydning for selskapets stilling og resultat etter regnskapsårets slutt. I årsregnskapet er forutsetning om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Honorar til styrende organer og revisor er spesifisert i note 7. Kapitalutvidelse Sterk porteføljevekst gjorde det nødvendig å gjennomføre en kapitalutvidelse høsten 2001 etter forutgående godkjennelse av Kredittilsynet. Aksjekapitalen ble forhøyet fra 46 til 56 millioner kroner gjennom en rettet emisjon mot eneeier samtidig som det ble tatt opp et nytt evigvarende ansvarlig lån på 25 millioner kroner fra eier. Kapitaldekningen utgjør 11,5% av den risikovektede balansen hensyntatt årsresultatet for 2001. Myndighetenes minimumskrav er 8%. I medhold av Forskrift av 23.april 1997 nr.376 5 kan samlet engasjement med en enkelt kunde ikke overstige et beløp tilsvarende 25% av selskapets ansvarlige kapital. Selskapet har søkt om varig dispensasjon fra denne bestemmelsen med hjemmel i finansieringsvirksomhetslovens 1-3 annet ledd på bakgrunn av at selskapets hovedvirksomhet (operasjonell leasing) isolert sett ikke omfattes av finansieringsvirksomhetsloven. Selskapet arbeider på denne bakgrunn med en avklaring av spørsmålet om det foreligger en konsesjonsplikt m.m. for virksomheten, slik denne nå drives. Styret forventer en viss vekst i personbilsalget i 2002 på bakgrunn av lave nyregistreringstall i de to foregående år og de vekstimpulser for norsk økonomi vi ser konturene av ved inngangen til 2002. Dersom forventningene om et høyere aktivitetsnivå i næringslivet slår til, vil det kunne påvirke etterspørselen etter selskapets produkter og tjenester i positiv retning. Likeledes er det lagt et godt grunnlag for videre vekst gjennom de avtaler selskapet inngikk i 2001 med store aktører innen privat og offentlig sektor. Styret forventer at den positive resultatutviklingen vil fortsette også i 2002 dersom det ikke inntreffer uforutsette begivenheter som man var vitne til i september 2001. Oslo, 31.desember 2001 22.mars 2002 Peter Verkuyl styreformann Vahid Daemi Hugo Levecke Kapitaldekning Etter den gjennomførte kapitalutvidelsen er selskapets aksjekapital 56 millioner kroner. Knut Brundtland Samtlige aksjer eies av ABN AMRO Lease Holding N.V. Ved årets utgang utgjør selskapets kjernekapital 115 millioner kroner og sum ansvarlig kapital 170 millioner kroner inklusive evigvarende ansvarlige lån på tilsammen 55 millioner kroner. Odd Ljosland Anders Ree-Pedersen adm.direktør 18 19

SELSKAPETS TILLITSVALGTE REGNSKAP 2001 Styret Peter Verkuyl (formann) Knut Brundtland (nestformann) Hugo Levecke Vahid Daemi Odd Ljosland Anders Ree-Pedersen Representantskapet Odd Seim-Haugen (formann) Yngvar Paus Bengt Erik Werner Kontrollkomiteen Pål Sveinsson (formann) Terje Namtvedt Thore H. Steinrem Svein Helle (varamann) Revisor John Haukland, KPMG Selskapets adminstrasjon Anders Ree-Pedersen, adm.direktør Gunn Grøndahl, finansdirektør Bengt Erik Werner, markedsdirektør Rune Gjerstad, OP-direktør Anders Jørgensen, IT-direktør 20 21

RESULTATREGNSKAP BALANSE EIENDELER LeasePlan Norge AS Note 2001 2000 Renteinntekter og lignende inntekter Renter av innskudd i / utlån til finansinstitusjoner 129 92 Leiefinansiering 144 946 97 438 Andre inntekter 1 706 794 Sum renteinntekter 146 781 98 324 Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 109 562 70 358 Renter på ansvarlig lånekapital 3 008 1 974 Andre rente- og innlånskostnader 1 780 898 Sum rentekostnader 114 350 73 230 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 32 431 25 094 Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter 43 480 30 729 Andre driftskostnader Lønn, honorarer og andre personalkostnader 3,7 38 390 28 492 Ordinære avskrivninger 1 1 554 1 468 Andre driftskostnader 11 20 557 20 655 Sum andre driftskostnader 60 501 50 614 Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån/endring i uspesifiserte tapsavsetninger 2 1 957-662 Gevinst ved avgang Gevinst ved avgang 16 458 6 426 Resultat av ordinær drift 9 29 910 12 296 Eiendeler Note 2001 2000 Kontanter, fordringer på sentralbanker Kontanter, fordringer på sentralbanker 5 5 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån/fordr. på kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid 10 1 846 1 328 Utlån/fordr. på kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid 1, 4 47 699 39 164 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 49 545 40 492 Utlån til og fordringer på kunder Kundefordringer 29 566 14 909 Leiefinansieringsavtaler 1, 4 1 989 271 1 268 734 Nedbetalingslån 6 806 1 075 Sum utlån til og fordringer på kunder 2 019 643 1 284 718 - Spesifiserte tapsavsetninger 2-383 -488 - Uspesifiserte tapsavsetninger 2-5 151-3 340 Sum tapsavsetninger -5 534-3 828 Sum netto utlån og fordringer på kunder 2 063 654 1 321 383 Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 1 3 829 2 997 Bygninger og andre faste eiendommer 1 700 700 Andre varige driftsmidler 493 1 025 Sum varige driftsmidler 5 022 4 722 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Opptjente ikke-betalte inntekter og forskuddsbetalte kostnader 42 868 23 643 Sum eiendeler 2 111 549 1 349 753 Resultat før skattekostnad 9 29 910 12 296 Skatt på ordinært resultat Skattekostnad 8 485 3 537 Resultat for regnskapsåret 21 425 8 759 Disponering av overskudd Overført til annen egenkapital 21 425 8 759 22 23

BALANSE GJELD OG EGENKAPITAL REGNSKAPSPRINSIPPER Beløp i kr 1 000,- Gjeld og egenkapital Note 2001 2000 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra finansinstitusjoner uten avtalt løpetid 5 5 033 10 830 Lån og innskudd fra finansinstitusjoner med avtalt løpetid 5,15 1 775 058 1 126 616 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 1 780 091 1 137 446 Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 50 612 18 919 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 0 0 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 50 612 18 919 Annen gjeld Annen gjeld 12 77 320 56 370 Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter Påløpte ikke-forfalte kostnader og innbetalte ikke-opptjente inntekter 15 16 404 15 035 Avsetning til forpliktelser og kostnader Langsiktig pensjonsforpliktelser 3 541 311 Utsatt skatt 9 16 557 8 071 Sum avsetning til forpliktelser og kostnader 17 098 8 382 Ansvarlig lånekapital Ansvarlig lånekapital 5, 8 55 000 30 000 Sum gjeld 1 996 525 1 236 154 Egenkapital Aksjekapital (560 000 aksjer á kr 100,-) 8 56 000 46 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 13 59 024 37 599 Sum egenkapital 115 024 83 599 Sum gjeld og egenkapital 2 111 549 1 349 753 Oslo, 31. desember 2001 22. mars 2002 Peter Verkuyl Hugo Levecke Vahid Daemi Styreformann Generelle prinsipper Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov, god regnskapsskikk og i samsvar med Kredittilsynets forskrifter for finansieringsselskaper. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om transaksjonsprinsippet, sammenstilling, historisk kost, sammenlignbarhet, kongruens, fortsatt drift og forsiktighet. Omløpsmidler er bokført til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Periodisering av leiefinansieringsinntekter og rentekostnader Renter og gebyrer inntektsføres når de er opptjent, og rentekostnader sammenstilles med opptjent inntekt når de er påløpt. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader føres som gjeld i balansen. Andre inntekter Dette er hovedsaklig administrasjonshonorarer for selskapets administrasjon av bilflåter. Administrasjonshonorarer inntektsføres når de er opptjent. Gebyrer som belastes kunden ved opprettelse av leasingavtalen overstiger ikke kostnaden ved opprettelse av leasingavtalen, og inntektsføres derfor direkte. Det tas ingen andre provisjoner. Leiefinansieringsavtaler Ordinære avskrivninger foretas lineært mot brutto leieinntekt, og derav fremkommer netto renteinntekter i resultatregnskapet. Forskuddsleie føres i sin helhet mot leiefinansieringsavtalen. Vurderingsprinsipper leiefinansieringsavtaler, misligholdte lån og tap Leiefinansieringsgrunnlaget er vurdert til kostpris med fradrag av avskrivninger. Avskrivningsgrunnlaget beregnes ut fra anskaffelseskost redusert med estimert bruktverdi ved avtaleutløp, og differansen avskrives lineært over leiefinansieringsavtalens lengde. Leiefinansieringsavtalen består av kontrakter som i det vesentlige har en løpetid på 3 år. Spesifiserte tap Det foretas spesifiserte tapsavsetninger for leiefinansieringsavtaler som vurderes som tapsutsatt eller misligholdt. Tapsavsetning settes til differansen mellom leiefinansieringsavtalens pålydende med fradrag av sikkerheten som er knyttet til den enkelte leiefinansieringsavtale. I tillegg vurderes kundens betalingsevne. Tapsavsetningen reduserer selskapets totalportefølje. Et engasjement anses misligholdt ved 3 eller flere ubetalte terminbeløp (90 dager) dersom det ikke foreligger avtale om nedbetaling av ubetalt saldo. Ved konstatert mislighold kreves gjenstanden tilbakelevert og inntektsføringen stoppes. Engasjementet blir deretter avviklet, herunder avregning av forfalte, ubetalte leasingleier, gebyrer o l. Sikkerhet som er knyttet til leiefinansieringsavtalen, vurderes til virkelig verdi med fradrag for salgskostnader. Tap bokføres ved inntrådt konkurs, stadfestet akkord eller utleggsforretning hvor intet er å inndrive, og da foretas avsetning til spesifisert tap. Uspesifiserte tap Basert på erfaringer avsettes et beløp til uspesifiserte tapsavsetninger for mulig fremtidige tap. Det er avsatt 0,25% av samlet portefølje til uspesifiserte tap. Tapsavsetningen reduserer selskapets totalte portefølje. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost med fradrag for ordinære avskrivninger. Lineære avskrivninger foretas over driftsmidlenes økonomiske levetid Årets avskrivninger er belastet resultatregnskapet. Ansvarlig lånekapital Dette er evigvarende lån fra eneaksjonær som står tilbake for all annen gjeld, og som etter godkjennelse fra. Kredittilsynet inngår som en del av selskapets ansvarlige kapital ved beregning av kapitaldekningen. Utsatt skatt Utsatt skatt i balansen avsettes på basis av forskjeller mellom bokførte og skattemessige verdier. Avsetningen inkluderer alle typer forskjeller og beregnes uten neddiskontering. Ved beregning av utsatt skattegjeld gjøres det fradrag for verdien av fremførbare underskudd. I resultatregnskapet fremkommer skattekostnaden som summen av betalbar skatt og endring i utsatt skattegjeld. Pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse beregnes og medtas i balansen. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler. Endring i estimat ut over korridor amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Årets pensjonskostnad føres under posten "Lønn, honorarer og andre personalkostnader" i resultatregnskapet. Prinsipper for behandling av gjeld Gjeld er medtatt til nominell pålydende verdi. 24 Knut Brundtland Odd Ljosland Anders Ree-Pedersen Adm direktør 25

NOTER NOTER Note nr. 1 Leasinggjenstander/egne driftsmidler Leasinggjenstander Egne driftsmidler Anskaffelsesverdi 01.01.01 1 672 556 10 977 + Tilgang 1 337 955 2 386 - Avgang -491 460 0 Anskaffelsesverdi 31.12.01 2 519 051 13 363 Akkumulert avskrivning 31.12.01-482 081-8 834 Bokført verdi 31.12.01 2 036 970 4 529 Årets avskrivning 294 064 1 554 Tilgang/avgang () 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Leasing-gjenstander - tilgang 332 648 353 342 492 910 584 459 599 252 570 987 1 337 955 - avgang 94 380 208 771 244 407 276 912 324 269 141 108 316 525 Øvrige driftsmidler - tilgang 1 537 1 137 1 069 2 721 2 090 507 2 386 - avgang 1 426 2 523 2 748 174 110 55 0 Selskapets egne driftsmidler har økonomisk levetid på 5 år, og samme avskrivningsplan er valgt. Note nr. 2 Spesifikasjon av tap, tapsavsetninger og andre avsetninger Kostnadsføring av tap på utlån: Total avsetning pr. 31.12.01 5 534 - Total avsetning 01.01.01-3 828 + Konstaterte tap i perioden 488 - Inngang tidligere konstaterte tap -237 Kostnad som fremkommer i resultatregnskapet 1 957 Spesifiserte tapsavsetninger: 01.01.01 488 - konstaterte -488 + avsetninger 383 31.12.01 383 Uspesifiserte tapsavsetninger: 01.01.01 3 340 - konstaterte 0 + avsetninger 1 811 31.12.01 5 151 Note nr. 3 Pensjoner og pensjonskostnader Pensjoner og pensjonskostnader LeasePlan Norge AS følger Foreløbig Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader. Standarden tar utgangspunkt i nåverdien av antatte fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien av pensjonsmidlene. Periodens pensjonskostnad er bokført i samsvar med foreløbig NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter 42 personer. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Forpliktelse er dekket gjennom forsikringsselskap Utover denne ordningen har selskapet en tilleggspensjon for tidligere administrerende direktør som også behandles som en ytelsesplan. Periodens pensjonskostnad 2001 2000 Nåverdi av årets pensjonsopptjeningsår 1 671 1 296 Rentekostnader av årets pensjonsforpliktelse 768 513 Avkastning av pensjonsmidler 861 569 Periodisert arbeidsgiveravgift 173 173 Netto pensjonskostnad 1 751 1 413 Pensjonsforpliktelse 2001 2000 Nåverdi pensjonsforpliktelse 13 095 10 736 Verdi pensjonsmidler - 12 483-9 893 Netto pensjonsforpliktelse 612 843 Ikke resultatførte estimatavvik - 1 108-1 126 Periodisert arbeidsgiveravgift - 45-28 Balanseført netto pensjonsforpliktelse - 541-311 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 7,0% Forventet avkastning 8,0% Årlig lønnsvekst 3,0% Årlig G-regulering 3,0% Forventet pensjonsregulering 2,5% Arbeidsgiveravgift 14,1% Korridor 10,0% Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er vanlige forutsetninger innen forsikring lagt til grunn. 26 27

NOTER NOTER Note nr. 4 Engasjement etter næringskode Selskapets engasjementer er fordelt etter næring (Statistisk Sentralbyrå's næringskodeindeks.) Engros- og agenturhandel 193 570 Post- og telekommunikasjoner 636 930 Bygg og anlegg 75 291 Forretningsmessig tjenesteyting 770 103 Industri 331 397 Produksjon av næringsmidler 29 679 Totalt 2 036 970 Engasjementene er i det vesentligste lokalisert i Østlandsområdet, men selskapet har også noe engasjement i andre deler av landet. Restløpetid på balanseposter pr. 31.12.2001 Forfallstruktur Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Over Uten Sum 1 mnd til 3 mnd. til 1 år til 5 år 5 år forfall Innskudd i andre finansinstitusjoner 1 396 288 162 1 846 Utlån 29 700 156 943 442 891 1 407 436 806 2 037 776 Uspesifiserte tapsavsetninger - 5 534-5 534 Øvrige eiendeler 41 952 15 513 16 732 3 264 77 461 Sum eiendeler 73 048 172 744 459 623 1 410 862 806-5 534 2 111 549 Innskudd fra finansinstitusjoner 1 181 178 583 880 10 000 5 033 1 780 091 Annen gjeld 131 574 6 381 6 381 16 557 541 161 434 Ansvarlig lån 55 000 55 000 Egenkapital 115 024 115 024 Sum gjeld og egenkapital 1 312 752 590 261 6 381 10 000 71 557 120 598 2 111 549 28 Note nr. 5 Lån og innskudd i norske og utenlandske finansinstitusjoner Lån fra norske finansinstitusjoner - uten forfall 5 033 Lån fra utenlandske finansinstitusjoner, hvilket er et konsernselskap - under 1 måned 1 181 178 - fra 1 til 3 måneder 583 880 - fra 3 måneder til 1 år 0 - fra 1 år til 5 år 10 000 - ansvarlig lån (evigvarende) med rentejustering hver tredje måned 55 000 Tidspunktet for endring av rentebetingelser følger ovennevnte intervaller for restløpetiden. Innskudd i andre finansinstitusjoner er innskudd uten fastsatt løpetid. Alle lån er uten valutarisiko. Når det gjelder rentebetingelser på våre innlån, er disse i hovedsak basert på 3 måneders innlån med NIBOR som referanserente. Selskapets utlån er i hovedsak marginbasert, og er derfor uavhengig av rentebevegelser i markedet. Selskapets innlån skjer 3 uker før rentebetingelsen blir gjort gjeldende på utlån, og man har derfor en tre ukers renterisiko. Dersom referanserenten øker med 50 basispunkter utgjør dette kr. 507.760 med bakgrunn i lånebeløpet pr. 31/12. Tilsvarende gevinst gjøres gjeldene dersom referanserenten synker. Gjennomsnittlig innlånkostnad i 2001 er 7,52 %, som er beregnet ut fra rentekostnad delt på gjennomsnittlig innlån. Note nr. 6 Personal lån Personallån utgjorde ved årsskiftet kr. 805 534,-. Subsidie-elementet utgjorde kr. 51 391,- og gjenspeiles i selskapets fundingkost. Note nr. 7 Vederlag til styrende organer, revisor og lønnskostnader Selskapet har forpliktet seg overfor daglig leder til å gi særskilt vederlag tilsvarende en årslønn ved opphør av ansettelsesforholdet initiert av selskapet. Samlede godtgjørelser i 2001 til kontrollkomiteen er kostnadsført med kr. 163 813,-, til representantskapet kr. 42 000,- og til styret kr. 0,-. Honorar til revisor er kostnadsført med kr. 368 375,-. Følgende ytelser er godtgjort i 2001 til ledende personer: Lønn/bonus Pensjon Annen godtgjørelse Lån Sikkerhets-stillelse Adm.direktør 1 107 68 118 252 Bolig Ledende personer 2 615 233 394 240 Bolig Formann kontrollkomité 50 Formann repr.skap 34 Selskapet har gjennomsnittlig hatt 65 fast ansatte i 2001. Beløp i kr. 1 000, Lønnkostnader 2001 2000 Lønn 26 826 20 441 Arbeidsgiveravgift 4 603 3 759 Pensjonskostnader 2 277 1 654 Andre ytelser 4 684 2 638 Sum 38 390 28 491 29

NOTER NOTER Note nr. 8 Kapitaldekning Kapitaldekningen ved årsskiftet var på 11,5% og således godt innenfor lovens minimumskrav på 8,0%. Kapitaldekningsgraden er beregnet som følger 2001 2000 Utlån (leasing, utlån etc.) (Vektet beløp) 1 418 498 1 098 172 Fordringer (Vektet beløp) 58 534 26 140 Anleggsmidler (Vektet beløp) 5 022 4 722 Beregningsgrunnlag (Vektet beløp) 1 482 423 1 129 034 Aksjekapital (Kjernekapital) 56 000 46 000 Opptjent egenkapital (Kjernekapital) 59 024 37 599 Ansvarlig lånekapital, evigvarende 55 000 30 000 Ansvarlig kapital 170 024 113 599 Kapitaldekningsgrad 11,5% 10,1% Selskapet har kr. 771 000 000,- i garantier fra ABN AMRO Lease Holding N.V. Disse garantiene er medtatt i kapitaldekningsoppgaven, og disse utlånene blir således vektet med 20%. Note nr. 9 Skatt 01.01 31.12 2001 2000 Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad 29 910 12 296 Ekstraordinært resultat før skattekostnad 0 0 Permanente forskjeller 444 365 Endring midlertidige forskjeller -65 717-6 803 Endring SM avsetning i pensjonspremiefond 0 0 Benyttet fremførbart underskudd 0-5 858 Grunnlag betalbar skatt -35 362 0 Skatt 28% 0 0 Godtgjørelse på mottatt utbytte 0 0 Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Korreksjon betalbar skatt tidligere år 0 Brutto endring utsatt skatt 8 485 Beregnet ref. skatt etter delingsreglene 0 Utsatt skatt på prinsippendringer ført mot EK 0 Årets totale skattekostnad 8 485 0 Herav henført til ekstraordinært resultat 0 Skattekostnad ordinært resultat 8 485 Beregnet ref. skatt etter delingsreglene 0 31.12.2001 31.12.2000 Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Betalbar skatt tidligere år 0 Betalbar skatt på konsernbidrag 0 Sum betalbar skatt 0 0 Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel: Anleggsmidler 223 515 157 847 Omløpsmidler Gjeld -2 855-2 904 Underskudd til fremføring -161 444-126 082 Sum 59 215 28 860 Konsernbidrag Utsatt skatt/utsatt skattefordel 16 556 8 071 01.01 31.12 Forskjeller som ikke utlignes: 2001 2000 Anleggsmidler 0 Omløpsmidler 0 Gjeld 0 Underskudd til fremføring 0 Sum 0 0 Utsatt skatt/utsatt skattefordel 0 0 Fremføringsperioden for underskudd utløper i 2007. Skatt knyttet til poster som er ført direkte mot egenkapitalen: Betalbar skatt Utsatt skatt Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt: Kroner % Skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt 8 375 28,0% Effekt av permanente forskjeller 110 Effekt av ikke balanseutført utsatt skattefordel 0 Skattekostnad i henhold til resultatregnskap 8 485 30 31

NOTER NOTER Note nr. 10 Spesifikasjon av bundne midler 2001 Skattetrekkskonto 1 684 Kunders depositumskonto 162 Totalt 1 846 Note nr. 11 Andre driftskostnader Viktige enkeltbeløp fremkommer som følger: Kostnader lokaler 4 735 Fremmedtjenester 3 997 Leie maskiner, transportmidler 2 361 Kontorkostnad 2 550 Salg & reklamekostnader 1 503 Note nr. 12 - Annen gjeld All gjeld er i norske kroner. Viktige enkeltbeløp under annen gjeld fremkommer som følger: Leverandørgjeld 75 923 Skattetrekk 1 397 Note nr. 13 Egenkapital Aksjekapital Annen egenkapital Sum Egenkapital 31.12.00 46 000 37 599 83 599 Frie fond/fri egenkapital/ny aksjekapital 10 000 21 425 31 425 Egenkapital 31.12.01 56 000 59 024 115 024 Samtlige aksjer eies av ABN AMRO Lease Holding N.V. og utgjør 560 000 aksjer á kr. 100,-. Note nr. 14 Risikoklassifisering Historisk sett har selskapet foretatt en risikoklassifisering basert på kombinasjonen av produkt og målgruppe/type firma således: Produkt Målgruppe/type firma Risiko-gruppe Finansiell billeasing (FL) Mindre bedrifter B - C Biladministrasjon med finansiering (OC) Mellomstore og større bedrifter A - B Biladministrasjon uten finansiering (A) Mellomstore og større bedrifter A A: Lav risiko B: Middels risiko C: Høy risiko I 2001 innførte selskapet et nytt risikoklassifiseringssystem i samarbeid med Dun & Bradstreet, et system som skal benyttes av alle LeasePlan-selskaper i ABN AMRO Lease-gruppen. De tre viktigste kriteriene som er avgjørende for kredittscoren er egenkapital/soliditet, antall år bedriften har vært i virksomhet og betalingshistorikk. Kredittscore-skalaen og porteføljens fordeling pr. risikoklasse er som følger pr. 31.12.01: Risikoklasse (score) Betegnelse Porteføljefordeling (%) 100 Liten eller ingen risiko 8,8% 60 100 Akseptabel risiko 77,3% 11 59 Økt risiko 3,4% 0 10 Høy risiko 0,1% Det nye klassifiseringssystemet er benyttet på alle nye kredittsaker i 2001. Løpende kreditter/utlån gjøres til gjenstand for fornyet behandling i kredittkomiteen årlig eller oftere ved behov. I en overgangsperiode vil man således forholde seg til to systemer inntil alle engasjementer er blitt fornyet og vurdert etter det nye risikoklassifiseringssystemet. Porteføljefordelingen (bokførte verdier) refererer seg således til den del av porteføljen som er risikoklassifisert etter det nye systemet. Spesifiserte tapsavsetninger i 2001 ble gjort på kunder i risikogruppe økt risiko. Alle kunder blir kredittvurdert hvert år, og det kan derfor skje endringer mellom risikogruppene. Våre kunder er stort sett lokalisert i Østlandsområdet, og geografisk risikodifferensiering anses lite relevant. Note nr. 15 Mellomværende med selskap i samme konsern LeasePlan Norge AS har kun gjeld til morselskapet ABN AMRO Lease Holding N.V. Denne gjelden fremkommer som følger; Gjeld 2001 2000 Leverandørgjeld 5 376 6 189 Lån 1 775 058 1 104 616 32 33

KONTANTSTRØMSANALYSE REVISJONSBERETNING 2001 2000 Likvider tilført fra virksomheten: Resultat før skattekostnad 29 910 12 296 - Gevinst ved salg av leasinggjenstander -16 458-6 426 + Ordinære avskrivninger anleggsmidler/leasinggjenstander 295 618 208 818 - Skatter -8 485-3 537 - Gevinst salg aksjer 0 0 - Gevinst ved salg egne biler 0 0 = Tilført fra årets virksomhet 300 585 211 151 Endring utlån 270 96 Endring fordringer -33 351 12 312 Endring annen gjeld 20 950-7 204 Netto likviditetsendring fra virksomheten (A) 288 453 216 354 Likvider tilført/brukt på investeringer: Investering i leasinggjenstander brutto -1 337 955-570 987 Avgang leasinggjenstander (salgssum) 141 108 141 108 Investering i driftsmidler brutto -2 386-507 Avgang driftsmidler (salgssum) 0 55 Avgang aksjer (salgssum) 0 0 Netto likviditetsendring fra investeringer (B) -430 331-430 331 Likvider tilført/brukt på finansiering: Ny gjeld 1 186 305 1 129 338 Økning trekkrettighet - 5 797 3 676 Nedbetaling av gammel gjeld -958 699-919 804 Innbetaling av egenkapital og ansvarlig lån 35 000 0 Netto likviditetsendring fra finansiering (C) 223 930 213 930 Netto endring likvider gjennom året (A+B+C) 518-47 Likviditetsbeholdning pr. 01.01. 1 333 1 380 Likviditetsbeholdning pr. 31.12. 1 851 1 333 34 35

LeasePlan Norge AS Brynsengveien 10, 0667 Oslo Postboks 6019 Etterstad, o601 Oslo Tel: +47 23 06 98 00 Fax: +47 23 06 98 01 25092