Kontoradressee : Postvegen 9 4230 Sand

Årsmelding 201 0 Suldal Elverk KF Postadresse : Postboks 134 4231 Sand Kontoradressee : Postvegen 9 4230 Sand Telefon : 52 79 26 00 Telefaks : 52 79 26 01 Org.nr: 971 034 998

Innhald INNLEIING... 3 OM SULDAL ELVERK... 4 REVISJON... 4 STYRET SIN RAPPORT... 5 ØKONOMI... 5 MARKNADSTILHØVE... 6 PERSONALTILHØVE... 6 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 7 SAMFUNNSANSVAR... 7 INNKJØP... 7 DET LOKALE ELTILSYN (DLE)... 8 KRAFTSTASJONEN... 8 SMÅKRAFTVERK... 8 BREIBAND... 9 DRIFTS- OG PLANAVDELINGA... 9 OVERSIKT OVER LEDNINGSNETT VED UTGANGEN AV 2010... 10 ÅRSREKNESKAP.12 2

INNLEIING 2010 var prega av to lange kuldeperiodar. Ein i starten av året og o ein i slutten. I tillegg var det vesentleg mindre nedbør enn normalt. Dette førte både til høgee straumprisar og låg magasinfylling og frisk debattt om straumprisane både nasjonalt og lokalt.. Rekneskapen for 2010 viser eit overskot på 4,6 mill. Budsjettert resultat var 5 mill. Suldal Elverk distribuerte 95 mill. kilowattimar i 2010, dette er 11 % auke frå året før.. Ved utgangen av året hadde elverket 3684 nettkundar, som er ein auke a på 106. Rutinane for forvaltning av kommunen sii konsesjonskraft vart lagt l om med verknad frå f 1.1.2010. Omlegginga inneber at konsesjonskraftinntektene går direkte til Suldal Kommune og ikkje blir bokført i Suldal Elverk sin rekneskap slik som tidlegare. Dettee forklarer den store resultatnedgangen frå 2009 til 2010. Resultatet i 2009 var på 20,22 mill. Dersom 20100 hadde vore ført på same måten som i 2009, villee resultatett ha vore 38,7 mill. Suldal Kommune har i 2010 fått overført 34,1 millionar i konsesjonskraftinntekter. Nettdrifta har vore stabil og talet på feil og avbrot er på same nivå n som i 2009. Kvart år får vi tildelt ei inntektstramme frå NVE. NVE fastset inntektsramma slik at inntekta over tid skal dekkee kostnadane ved drift og avskrivning av nettet, samt gi ei rimeleg avkasting på investert kapital gitt effektiv drift, utnytting og utvikling av nettet. n Storleiken på inntektsramma bestemmer kor mykje Suldal Elverk kan ta inn frå kundanee i nettleige.. For 2010 var ramma 34,4 mill. Dette er ein auke på 4,8 mill. frå året før. Kommunestyret ynskjer at Suldal Elverk engasjerer seg sterkaree i utbygging av småkraftverk i kommunen. Dette for å medverka til størst mogleg lokal verdiskapning ogg sikring av lokalt eigarskap. I 2010 har Suldal Elverk jobbaa aktivt med kartlegging og planlegging for at småkraftutbyggingg i Øvre Suldal skal kunne bli realisert. I starten av 2011 har vi for første f gang gått inn på eigarsida i eit eksisterande småkraftverk. Breibandutbygginga har halde fram i 2010, og mellom 60-70 % av husstandane i Suldal har nå tilbod om fiberbreiband. Styret vedtok hausten 2010 å vidareføre satsingaa med mål om 90 % fiberdekning innann utgangen av 2015. HMS-arbeidet har hatt auka fokus i 2010. HMS er tatt inn som fast punkt på alle drift-, personal-, og styremøter. Sand 10.05.11 Egil Bakke 3

OM SULDAL ELVERK Suldal Elverk KF er lokalisert i Suldal kommune og er eit kommunalt føretak som er eigd av Suldal kommune. Selskapet vart skipa 16.9.1916 som Sand Kommunale Elektrisitetslag. I samband med kommunesamanslåinga i 1965 vart dei andre einingane: Jelsa og Erfjord Ellag, Suldal Kommunale Elektrisitetsverk og Røldal og Øvre Suldal Kraftlag innlemma i det som no er Suldal Elverk. Suldal Elverk KF skal stå for ei forretningsmessig rasjonell drift av straumforsyninga innanfor konsesjonsområdet, i samsvar med rammer og retningslinjer frå NVE og anna lovgjeving og regelverk som regulerer verksemda, medd det samfunnsmessigee ansvar forr kraftforsyninga som er nedfelt i lov og regelverk. Elverket driv i dag elverkstenester innanfor følgjande områder: - Nettdrift med forsyningsområde i Suldal og delar av Hjelmeland. - Kraftomsetning hovudsakleg til kundarr i Suldal kommune. - Produksjon av kraft i Sand kraftverk. - Utbygging av breiband/fibernett - Drift av veglys for Suldal kommune. STYRE FOR ELVERKET Styret har i alt sju medlemer. Av desse vert styreleiar, nestleiarr og tre styremedlemerr valt av kommunestyret. To styremedlemer veljast av og blant dei tilsette i verksemda. Elverkstyret har i 2010 hatt fyljande samansetning: Odd Hotvedt (leiar) Tone Mari Sand (nestleiar) Arild Hebnes Nina Østebø Kjell Egil Sandvik Terje Bråtveit Olav Vemund Stråpa REVISJON Haugaland Kommunerevisjon Rådhuset 4250 KOPERVIK 4

STYRETT SIN RAPPORT ØKONOMI Det var budsjettertt med eit resultat på 5 mill. kr for 2010. Det bokførte resultatet vart 4,6 mill. Da er mindreinntekt inntektsført med 0,99 mill. Dettee er kommentert nedanføre. Omsetning og resultat for aktivitetsområda: Kraftomsetning Nettdrift Kraftstasjon Breiband Sal av tenester Finansinntekter 52,6 37,9 3,0 4,7 3,0 1,2 mill 4,0 mill 0,9 mill -1,9 mill 0,5 mill -0,1 mill I 2010 har marknadsprisane på straum vore høgare enn året før i engros-marknaden, av kommunen si som og slår ut i høgare prisar til kundane våre, og kraftsalett (inkl. forvaltning konsesjonskraft) viser eit historisk godt resultat. Den delen av konsesjonskrafta som vi etter regelverket kan ta ut, og som ikkje vart nytta av våre eigne sluttkundar, vart seld ut i engrosmarknaden. Nettdrifta, som utgjer hovudtyngda av aktiviteten, har gjeve eit resultat påå 4,0 mill. Det har vore eit mål at nettleiga skal tilpassast slik at nettdrifta over tidd skulle gå nokolunde i balanse og vere sjølvfinansierande. Inntektene ogg oppfylgingg av kostnader på denne delen av verksemda er strengt regulerte og kontrollerte, sidan det er ei monopolverksemd. Kvart år får vitildelt ei maksimal ramme frå NVE for kor mykje vikan ta inn i nettleige, rekna ut frå det linjenettet vihar, og dei geografiske tilhøva. I 2010 har viteke inn ca 0,9 mill mindre frå kundane enn det vihadde høve til. I samsvar med regelverket er e dette bokført som ei mindreinntekt, og er bokført som eit kravv som kan kan hentastt inn frå kundane dei 3 komande åra. Styret foreslår at utbyttet vert tillagt eigenkapitalen realisert gevinst på 0,9 mill. Resultatet på 4,6 mill inneheld ein ikkje Investeringar i anlegg i 2010 har vore 13,8 mill. kr. Av dettee er 10,7 mill. knytt til opprusting av straumnettet og 3,1 mill til breibandutbygging. 5

MARKNADSTILHØVE Vi transporterte i 2010 ei kraftmengde påå totalt 95 GWh, det err 11 prosent meir enn året før. Prisen på konsesjonskraft var dette året 10,27 øre pr. kwh. (opp frå 9,70 året før). Hovudmengda av energi som vert levert i vårt område frå andree leverandørar, gjeld kundar som er med i felles innkjøpsordningar, og som difor vert bundne av sentrale avtalar med landsdekkande leverandørar. Framandleverandørar leverte i 2010 6,5 GWh, ei lita auke frå året før (5,0). Kraftprisane i marknaden har svinga sterkt gjennom året. Gjennomsnittlegg kraftpris på kraftbørsen Nordpool var 40,7 øre pr. KWh eks. mva. Dette er den d nest høgste kraftprisen gjennom tidene. Tabellen syner korleis utviklinga i distribuert kraftmengde har vore v i dei siste åra: MWh MWh MWh MWh MWh MWh MWh 2004 2005 2006 2007 20088 2009 2010 Distribuert kraftmengde 78 304 83 140 83 310 82 196 82 922 85 500 95 100 PERSONALTILHØVE Ved utgangen av året utgjer samla arbeidskraft ca. 26 årsverk, fordelt på 27 tilsette ( inkl. ein lærling), av desse 3 kvinner. 2004 2005 2006 2007 20088 2009 2010 Totale personalkostnader 10373 10 953 11 707 14 009 15 200 17 738 17 442 Elverket har ein velkvalifisert og stabil arbeidsstokk, som utfører sine oppgåver på ein god måte. For å motivere eldre arbeidstakarar til å stå lenger i arbeid, har vi i 2010 innført seniorpolitiske tiltak. Trass i ein stram arbeidsmarknad for våre fag, har vihittil greidd å rekruttere gode folk som vil kunne oppretthalde kompetansenivået i bedrifta. 6

HELSE MILJØ OG SIKKERHET Elverket driv i ein bransje kor aktivitetanee er forbunde med forholdsvis høgg grad av risiko. Sikkerhetsarbeid er difor svært viktig, og bedrifta prioriterer vernearbeidett høgt. Verneombod er valt for to år, med varamann. I tillegg er det satt ned eit HMS-utval som består av representantar frå leiinga, fagforeiningf g og Verneombud. Bedrifta er knytt til bedriftshelseteneste gjennom Haugaland HMS AS. Bedrifta deltek i ordninga med inkluderande arbeidsliv, med hovudfokus på å halde sjukefråveret nede, og å haldaa folk i arbeid lengst råd, m.a. vedd å unngå belastningsskader. HMS system er etablert, og rapportering og oppfølging av uønska hendingar fungerer godt, og vert teke alvorleg på alle nivå i organisasjonen. Det har ikkje vore alvorlege skader i løpet av året. Det ytre miljø vert ikkje forureina av bedrifta, og ingen spesielle tiltak er iverksett i 2010. Det totale sjukefråveret var i 2010 4,7 % inkl. korttidsfråvær, SAMFUNNSANSVAR Suldal Elverk ønskjer å framstå som ein lokal medspelar. Vi støtter opp omm aktivitetarr innanfor idrett, kultur og ideelle organisasjonar i Suldal. Målet er at tilsette, kundar, eigarar og innbyggarar skal ha eit positivt p syn på Suldal Elverk som ein ansvarlig samfunnsaktør. Samfunnsansvar og sponsing var eit sentralt tema på elverket sitt s årlige strategimøte hausten 2010. INNKJØP Elverket kjem inn under lovverket for offentleg innkjøp. I 2010 har vi fokusert på å få på plass rammeavtaler innan dei viktigaste innkjøpsområda, som til dømes entreprenørtenestar og elverksmateriell. Vidare har vi blitt medlem i Innkjøpsassistansee Vest, og frå våren 2011 også blitt medlem i Kjøpekraft Vest. 7

DET LOKALE ELTILSYN (DLE) Elverket er pålagt å drive eit utstrakt kontrollarbeid for å oppfylle krava i Tilsynslova. DLE sine hovudoppgåver er godkjenning av nyanlegg, kontroll av anlegg som er i drift og å drive elsikkerhet-informasjon. I tillegg vert system for intern kontroll i næringsverksemder og institusjonar gjennomgått. Avdelinga utfører og måling av energisalet til våre kundar, endringar av målarar og drift av vårt system for fjernavlesing. Andre oppgåver er opplysning om enøk, brann-etterforsking og rapportering til myndigheitene. Større aktivitetar som vart utførde i 20100 (2009): Bustader/hytter: Næringsverksemder Driftsbygningar/gardsbruk: 125 kontrollertee (157) 43 kontrollertee ( 39) 36 kontrollerte. ( 33) Når det gjeld kontrollarbeidet, har vi oppfylt krava frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB gjennomførte tilsyn ved Suldal Elverk si tilsynsavdeling i 2010. Hovudkonklusjonen til DSB var: DLE ved Suldal Elverk KF har gode innarbeidede rutiner. Vårt hovedinntrykk er at DLE jobber målrettet, og ivaretar sikkerhetsarbeidet i sitt område på en god måte. KRAFTSTASJONEN Produksjonen i 2010 var på 7.5 GWh (12.3 året før). Nedgangenn skuldast at det i 2010 var svært lite tilsig. Ser ein på heile Norge under et var tilsiget det lågaste sidan 1996. SMÅKRAFTVERK Utbygging av småkraftverk er ei stadig utfordring for linjenettet. Ved utgangen av 2010 er det i alt 30 slike i drift i vårt konsesjonsområde, 1 fleire enn året å før. Installert effekt er i alt 35,6 MW, og det vart i 2010 produsert 67,5 mill kwh i desse, ein nedgang på 32,5 % frå året før. Det er framleis mange småkraftver rk i ulike stadier av planlegging og førebuing. Dette gjev mykje aktivitet for elverket i form av tilknyting til linjenettet vårt, og omfattande vurderingar og berekning av nye flaskehalsar. Øvre deler av a kommunen er no stengt for utbygging av småkraft til ein finn løysningar på å føra straumen inn på nettet. Dei avgjerande flaskehalsane her er ikkje i vårt eige nett, men i tilknytinga til sentralnettes et, der vier avhengige av tiltak frå andre. I starten av 2011 har vi for første gang gått innn på eigarsida i eit eksisterande småkraftverk gjennom kjøpet av 70 % av aksjane i Steine Kraft AS. 8

BREIBAND Mellom 60-70 % av husstandane i Suldal har nå tilbod om fiberbreiband. Styret vedtok hausten 2010 å vidareføre satsinga med mål om 90 % fiberdekning innan utgangen av 2015. Ved utgangen av 2010 var dett inngått over 500 kontraktar om levering av fibertenester, noko som er om lag på det nivået ein venta dåå utbygginga vart planlagd. Rekneskapet for 2010 viser underskot var 2,0 mill. eit underskot på 1,9 mill. for breibandsavdelinga. Budsjettert DRIFTS- OG PLANAVDELINGA Driftsavdelinga er ansvarleg for f drift, vedlikehald og utbyggingg av elverket sitt fordelingsnett. Etter avtale med Suldal kommune står veglysnettet i Suldal kommune. elverket for drift og vedlikehald av det offentlege Suldal elverk si heimevaktordning vert administrert av driftsavdelinga, gjennom vaktlag samansett av ein eller to montørar og ei overordna ingeniørvakt. Vaktlagaa har vakt ei veke om gongen. Planavdelinga er ansvarleg for planlegging av utbyggingsprosjekt, inkl. utrekning og fakturering av anleggstilskot, og i tilleggg m.a. ajourføring av kartverk, og registrering av feil og avbrot. Det vart i 2010 planlagt ca. 85 større og mindre prosjekt, litt fleire enn i fjor. Straumforsyning til hytter/hyttefelt ogg småkrafttilknytingarr er dei største og mest og arbeidskrevjande delane av aktiviteten. I 2010 var det 85 nytilknytingar (71), av desse 16 bustader, 49 hytter og 1 småkraftverk. 9

OVERSIKT OVER LEDNINGSNETT VED UTGANGEN AV 20102 Regionalnett 66 kv (nettnivå 1 og 2) Luftledning (nettnivå 1) 42,,1 km (uendra) Transformatorstasjonar (nettnivå 2) Mo transformatorstasjon, 30 MVA transformator 66/22 kv Tysingvatn transformatorstasjon, 30 MVA transformator 66/222 kv (byttett i 2010) Distribusjonsnettett (nettnivå 3, 4 og 5) Lokalt høgspenningsnett 21 kv (nettnivå 3) Luftledning : 258,9 km (258,9) Jord- og sjøkablar : 74,2 km (74,1) Totalt : 333.1 km (333,0) Lågspentnett (nettnivå 5) Kabelnett : Luftnettt : samla lengde Samla lengde 227,5 km 233,6 km Transformatorar (nettnivå 4) Totalt antall pr. 31.12.2010 329 stk 75 168 kvaa 10

Resultat og Balanse 2010 ALLE TAL I 1000 Tekst Rekneskap Budsjett Noter 2010 2009 2010 DRIFTSINNTEKTER 1 Energisalg 47 991 33 648 34 650 Nettleie 31 444 24 572 29 906 Tilskot til utjamning av nettleige 1 050 - - Andre driftsinntekter 7 872 13 870 6 030 Mindreavkastning 869 5 622 674 Inntekt ved sal av anleggsmidler - - Sum driftsinntekter 89 226 77 712 71 260 DRIFTSKOSTNADER Energikjøp 45 566 12 703 30 300 Nettkjøp 1 874 2 104 3 100 Kostnad arbeidskraft 13 15 943 15 148 13 412 Andre driftskostnader 13 218 19 506 10 965 Ordinære avskrivningar 4,5 7 650 7 554 7 895 Tap på fordringar - 29 244 100 Tap ved avgang anleggsmidler 327 350 Sum driftskostnader 84 549 57 609 65 772 DRIFTSRESULTAT 4 677 20 103 5 488 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter 321 537 50 Finanskostnader 412 416 500 Netto finansresultat - 91 121-450 ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 4 586 20 224 5 038 Skattekostnad - - - ÅRSRESULTAT 4 586 20 224 5 038 Utbytte - 11 000 - Avsatt til anna eigenkapital 4 586 9 224 5 038

EIGEDOM Noter 2010 2009 ANLEGGSMIDLER Tomter, bygningar og anna fast eigedom Overføringsnett og kraftstasjon Fiberanlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. Sum 2,9 7 8 320 216 102 515 361 24 253 970 2 495 303 137 584 850 8 538 551 102 968 773 22 744 624 3 272 035 137 523 983 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Langsiktige fordringar Obligasjonar og andre fordringar Sum 10 11 486 147 30 326 287 30 812 434 546 914 28 069 279 28 616 193 Sum anleggsmidler 168 397 284 166 140 176 OMLØPSMIDLER Materialbeholdning 3 2 698 562 2 965 789 FORDRINGARR Kundefordringar Investeringar finansielle Mindreavkastning Sum fordringar 20 832 000 360 986 7 311 907 28 504 893 13 825 403 374 413 6 426 000 20 625 816 Bankinnskudd, kontanter o.l. 16 315 609 20 056 313 Sum omløpsmidler 6 47 519 064 43 647 918 SUM EIENDELER 215 916 348 209 788 094 GJELD OG EIGENKAPITAL EIGENKAPITAL 8 150 769 825 145 048 803 GJELD Avsatt til utbytte Pensjonsforpliktelser Andre avsetningar - 33 826 448 783 507 12 135 000 31 817 880 2 813 280 KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betalbar skatt Skuldig offentlege avgifter Anna kortsiktig gjeld Sum 12 16 629 306-12 422 135 1 485 127 65 146 523 7 652 677-8 812 068 1 508 386 64 739 291 Sum gjeld 65 146 523 64 739 291 SUM GJELD OG EIGENKAPITAL 215 916 348 209 788 094

REKNESKAPSPRINSIPP I samsvar med gjeldande føresegner for rekneskapsføring for energiverk, vert nå årsrekneskapen basert på reglane i rekneskapslova. Vurdering av eignelutar og gjeld i samsvar med rekneskaps-/aksjelov og god rekneskapsskikk. Dette medfører at ordinære avskrivingar blir gjennomført for varige driftsmidler i rekneskapen. Full periodisering av inntekter og kostnader blir gjennomført i rekneskapen. Dette medfører at alle kostnader og inntekter blir å føre på det året dei er opptent/forbrukt. NOTE 1 - PERIODISERING AV STRAUMSAL Avrekningsåret for ordinær avrekning av sal til totalkunder strekker seg frå 1.januar 2010 til 31.desember 2010. NOTE 2 - AKTIVERTE INVESTERINGAR Denne posten består av dei postar som er aktivert, dvs. overført til nyanlegg, og består av følgjande: Diverse materiell og utstyr 12 483 Løn 1 310 Sum 13 793 NOTE 3 LAGERBEHOLDNING Lagerbeholdning driftsmateriell er oppført med lågaste verdi av innkjøpskost og verkeleg verdi.

NOTE 4 VARIGE DRIFTSMIDLER OG AVSKRIVNINGAR Varige driftsmidler vert vurdert til historisk kost etter frådrag for planmessige avskrivingar. Planmessige avskrivingar vert føreteke på lineær basis. NOTE 5 AVSKRIVNINGSSATSAR Sats % Bilar, inventar og andre dr.m. 12,5 Sambandsutstyr 10.0 Tariffapparater 6,7 Bygningar 2,0 Stasjonsutstyr 4,0 Fordeling høgsp. 2,9 Fordeling lågsp. 3,3 Fordeling trafo/kiosk 4,0 NOTE 6 - BUNDNE MIDLER Av inneståande i bank er kr.790.362 bundne skattetrekksmidler. NOTE 7 OVERSIKT OVER VARIGE DRIFTSMIDLER Anskaffelseskostnad 01.01 Kraftstasjon Inventar Transport midlar Bygn./ tomter Målarar Fjernstyring Reg.nett Distr.nett Fibernett 39 665 7 396 4 347 13 703 2 413 2 794 23 582 181 675 35 404 Tilgang i året - 98 316-176 3 508 6 504 3 190 Avgang i året - 90 - - 440 538 39 665 7 494 4 573 13 703 2 589 2 794 26 650 187 641 38 594 Anskaffelseskostnad 31.12 Samla avskrivn.01.01 3 425 3 988 2 922 4 217 1 171 1 497 11 323 56 857 1 118 Ord. avskrivn.i året 699 749 442 218 130 60 570 3 456 1 326 Akk. tilskudd pr.1.1 2 000 121 - - - - 5 102 46 553 71 Årets tilskudd - - - 1 728 3 673 354 Akk.tilsk. årets avgang 8 Akk.avskr. årets avgang - - 90 - - 264 380 Akk. tilskudd pr.31.12 2 000 121 - - - - 6 830 50 218 425 Akk. av- og nedskr. pr.31.12 4 124 4 737 3 274 4 435 1 301 1 557 11 629 59 933 2 444 Bokf. verdi pr. 31.12 32 724 645 999 8 319 992 842 6 796 61 654 24 696 -

NOTE 8 EIGENKAPITAL (Tal i heile 1.000 kr.) Total eigenkapital pr. 31.12.2010 Kapitalkonto 147 389 Fonds 8 137 Eigenkapital pr. 31.12.2010 155 526 NOTE 9 Investeringar siste 5 år. Tal i 1.000 kr. Tekst 2010 2009 2008 2007 2006 Fordeling høgspent 2 525 6 259 3 520 3 497 6 057 Fordeling lågspent 2 225 3 416 3 662 1 851 2 665 Fordeling trafo/kiosk 5 440 5 048 3 088 2 763 2 022 Kraftstasjon 0 0 118 10 236 2 376 Kommunale anlegg Nyanlegg/div. utstyr 413 1 339 2 107 2 113 571 Bygningar 0 0 731 22 764 Fellesanlegg, tomt 155 Fiberanlegg/breiband 3 190 6 955 10 484 7 481 Sum 13 793 23 018 23 710 28 118 14 455 NOTE 10 LANGSIKTIGE FORDRINGAR For å spare seinare brytarleige og transformeringskostnad har Suldal Elverk bidratt til opprusting av brytarar ved Hjorteland transformatorstasjon. Denne stasjonen tilhøyrer Statkraft. Kostnaden, kr.1.4mill. blir fordelt over normal avskrivingsperiode, 25 år

NOTE 11 PENSJONSFORPLIKTELSER

Note 12 Skattenote Årets skattekostnad 2010 2009 Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt 0 0 Skattekostnad ordinært resultat 0 0 Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt 4 586 023 20 224 487 Endring i midlertidige forkjeller 242 968 319 525 Permanente forskjeller -7 639 000-18 459 000 Udekket underskudd 0,00 2 085 012 Grunnlag betalbar skatt -2 792 020,00 Betalbar skatt på årets ordinære resultat 0 0 Sum betalbar skatt ordinært resultat 0 0 Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt på årets resultat 0,00 0,00 Skyldig ilignet skatt fra tidligere år 0,00 0,00 Sum betalbar skatt i balansen 0,00 0,00 Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller: 2010 2009 Endring Driftsmidler inkl. forr.verdi -12 748 530-12 334 359 414 171 Netto pensjonsforpliktelse 4 315 716 4 486 919 171 203 Akkumulert fremførbart underskudd -6 320 125-3 528 105-2 792 020 Grunnlag for beregning av utsatt skatt -10 744 121-13 293 173 2 549 052 Anvendt skattesats: 28,00 Utsatt skatt er ikke balanseført

. NOTE 13 LØN m.m. Lønskostnader (Tal i 1000 kr) Løn 13 587 Folketrygd 1 385 Pensjonskostnader 2 006 Andre ytingar 463 Sum 17 442 Ytingar til leiande personar Elverksjef Styret Løn 700 000 Anna godtgjersle 234 200 Kostnader til revisor: Revisjonshonorar 38 000

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2010 2009 Resultat før skattekostnad 4 586 023 20 224 487 - Periodens betalte skatt 0 0 + - Tap/Gevinst salg anleggsmidler 0 0 + Ordinære avskrivinger 7 650 410 7 554 055 + - Endring varelager 267 227 359 456 + - Endring kundefordringer -7 831 737 3 989 014 + - Endring leverandørgjeld 8 976 629 1 799 430 + - Endring andre tidsavgrensinger 7 398 775 1 150 194 = Netto kontantstrøm fra operative aktiviteter 21 047 327 35 076 636 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter + Innbetlinger fra salg av varige driftsmidler 90 000 0 - Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -13 800 794-22 507 113 - Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler -77 237-73 616 = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -13 788 031-22 580 729 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter + Innbetalinger ved opptak ny langsiktig gjeld 0 0 + Innbetlinger ved opptak ny kortsiktig gjeld - Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld - Utbetalinger av utbytte -11 000 000-5 924 000 = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -11 000 000-5 924 000 = Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -3 740 704 6 571 907 + Beholdning av kontanter ved per. begynnelse 20 056 313 13 484 406 = Beh av kont og kontantekvivalenter ved per slutt 16 315 609 20 056 313

MONOPOLVERKSEMD SEGMENTINFORMASJON Regional nett 2010 Distrib. nett 2010 Sum nett 2010 RESULTAT Driftsinntekt 4505 33441 37946 Driftskostnader* 4505 29467 33972 Driftsresultat 0 3974 3974 MEIR-/MINDREINNTEKT (Frå "note 5.1" i e-rapp) Faktisk inntekt 4500 32560 37060 Tilbakeført merinntekt i regnskapsåret 0 0 0 Tilbakeført renter av merinntekt i regnskapsåret 5 12 17 Kostnader overliggjande nett 589 4500 5089 Justert faktisk inntekt 3911 28060 31971 Justert tillaten inntekt 0 34378 34378 Berekna mindreinntekt -4324 5193 869 Justert fordeling 4324-4324 0 Akkumulert mindreinntekt pr. 31.12 inkl. renter 0 7295 7295 BALANSE Sum driftsmidler etter fordeling pr. 1.1 6014 75697 81711 Sum driftsmidlar etter fordeling pr. 31.12 6771 72124 78895 Gjennomsnittlege driftsmidlar 6392 73911 80302 1% påslag for nettkapital 64 739 803 Avkastningsgrunnlag 6456 74650 81106 Avkastning (driftsresultat * 100/avkastningsgrunnlag) 0 5,33 4,91 *Driftskostnader etter fordeling av felleskostnader

Hauoaland EOKN. ÊTNE. KARMøY. SAUOA. SULDAL. SVEIO. TYSVÆR. UTSIRA. VINDAFJORD Til kommunestyret i SULDAL kommune Kontrollutvalget Formannskapet Adm in istrasjonssj efen REVISORS BERETNING Uttalelse om særregnskapet Vi har revidert særregnskapet for Suldal Elverk KF, som består av balanse per 31. desember 2010, resultatregnskap som viser et overskudd på kr 4.586.023, kontantstrømoppstilling, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler, tilleggsbestemmelser i kommuneloven, forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fflkeskommunale foretak og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et sænegnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særegnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder Intemational Standards on Auditing. Revisjonsstandardene kever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet ikke inneholder vesentl i g fei I informasj on. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i særegnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors s(ønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse av et særegnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er særegnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Suldal Elverk KF per 31. desember 2010, og av resultater, endringer i egenkapitalen og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler, tilleggsbestemmelser i kommuneloven, forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fulkeskommunale foretak og god regnskapsskikk inorge.

Uttalelser om øvrige forhold Konklusj on om særbudsj ett Basert på vår revisjon av sæffegnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særegnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i særregnskapet stemmer med regulert særbudsjett. Konklusj on om årsberetningen Basert på vår revisjon av sæn'egnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av særegnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE)3000 <Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjond, mener vi at ledelsen har oppfolt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Voss, 06.06.2011 ç.4,4f Odd J. Stírebø S?o kvq Statsautorisert rev isor