Årsmelding 2008
Skogfrøverkets svartorfrøplantasje på Sanderud har etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket
Innhold Innhold Innhold 3 Styret Ansatte Kontrollutvalget 4 Styrets beretning 5 Resultatregnskap 7 Balanse 8 Noter til regnskapet 9 Revisjonsberetning 11 Frøverksdrift 12 Forvaltningsoppgaver 18 Frøavl, skogplantefordeling og genressursbevaring 20 Miljø-, kompetanse- og kvalitetsikring 27 Artikler 30 Fremsidebilde:Planteforedler Ragnar Johnskås omkranset av pene trær i forsøksfelt i Sigdal. Det er avkom fra avlstrær i Sanderud trearkiv som skal danne grunnlaget for utvalg av nye avlstrær i frøplantasjen. Foto: Tore Wetlesen, Skogfrøverket Baksidebilde:Bjørn Hageberg måler avkomforsøk. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket 3
Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Olav Kaveldiget, leder Tore Frisli Hov Knut Ivar Løken Benthe L. Kveseth Astrid Johannessen Jon Olav Brunvatne Kjersti Kinderås Fra institusjon/virksomhet: Det norske Skogselskap Alstahaug planteskole Fylkesmannen i Vestfold Norskog Det norske Skogfrøverk Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Oppnevnt av: Det norske Skogselskap Fylkesskogselskapene Landbruks- og matdepartementet Det norske Skogselskap Skogfrøverkets ansatte Fylkesskogselskapene Det norske Skogselskap Vararepresentanter: Johannes Bergum Magne Gullord Merete Larsmoen Terje Dahl Fra institusjon/virksomhet: Mjøsen Skog BA Graminor AS Fylkesmannen i Troms Oppnevnt av: Det norske Skogselskap Det norske Skogselskap Fylkesskogselskapene Landbruks- og matdepartementet Ansatte Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Astrid Johannessen Tore Wetlesen Frode Murud Ragnar Johnskås Heidi Røsok Bye Bjørn Hageberg Arne Steffenrem, fra 01.08.08 Terese Heppner, engasjert i 16% stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) Tore Skrøppa, leder Norsk Genressurssenter /Institutt for Skog og landskap Carl Olav Holen Landbrukskontoret i Lillehammer regionen Ellen A. Finne Fylkesmannen i Vestfold 4
Styrets beretning Styrets beretning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk, i dagligtale Skogfrøverket, ligger i Hamar. Skogfrøverkets drift er nedfelt i stiftelsens formålsparagraf som lyder: «Stiftelsens formål er å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Stiftelsen skal også drive rådgivning vedrørende frø- og planteforedling». Skogfrøverket har dessuten ansvaret for forvaltning, oppbygging og drift av skogfrøplantasjer i hele landet. Økonomi Resultatregnskapet for 2008 viser et overskudd på kr 986 412,- inkl. renter av frøsikringsfondet på kr 43 931,. Overskuddet fordeler seg med kr 432 730, på driften, mens finansinntektene utgjør kr 558 162,. Driftsoverskuddet skyldes flere forhold, men et viktig bidrag til dette er at Skogføverket i meldingsåret har gjennomført flere prosjekter med ekstern finansiering som har gitt dekningsbidrag for bruk av Skogfrøverkets personell. Deler av overskuddet kan også forklares ut fra reduserte personalkostnader og beholdningsendringer. Styret har vedtatt å avsette kr 942.481,- til frøsikringsfondet. Frøsalget har hatt en liten økning fra 2007 til 2008, men er mindre enn det var grunn til å anta på bakgrunn av tidligere signaler om økt satsing på skogplanting. Frøprisene ble justert høsten 2008, og de nye prisene avspeiler verdien av å bruke godt frø og frø fra frøplantasjer. Andelen frøplantasjefrø på lager har på bakgrunn av frøåret 2006/2007 økt. Dette er meget gunstig ettersom skogplanteskolene i økende grad etterspør frø fra frøplantasjer til sin dyrking av skogplanter. Styret har i meldingsåret avholdt 4 styremøter og 1 telefonstyremøte, og behandlet 30 saker. Etter styrets mening gir det framlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter, god informasjon om stiftelsens drift og stilling pr 31.12.08. Styret legger til grunn at driften ved Skogfrøverket skal fortsette. Frøår I budsjettoppsettet for 2008 hadde styret innarbeidet en viss kongleplukking i furu. Resultatet av frømodningen var slik at det ikke ble aktuelt med noen aktivitet. Det viste seg imidlertid at det ble grunnlag for å høste kongler i frøplantasjen i Kaupanger. Denne innhøstingsjobben ble utført av de ansatte ved Skogfrøverket. Tilgang på ekstra granfrø fra denne plantasjen vil være positivt for lagerbeholdningen for de høydelag denne plantasjen skal dekke i frøforyningen. Planteforedling Arbeidet med å få på plass en ny strategisk plan for frøforsyning og planteforedling har hatt høy prioritet i dette året. I gjennomføringen av dette arbeidet er det etablert en arbeidsgruppe bestående av medarbeidere fra Skogfrøverket og Norsk institutt for Skog og landskap. Denne gruppen har lagt ned et meget verdifullt arbeide, og har kommet langt med å få fram en ny plan for planteforedlingsarbeidet i Norge. Gruppen har også som en egen oppgave avgitt en uttalelse til Landbruksog matdepartementet om planteforedlingens betydning i klimasammenheng. Det utredningsarbeidet som har skjedd i denne arbeidsgruppen er finansiert over midler tildelt fra Landbruks- og matdepartementet. For best mulig å utnytte den samlede kompetanse på dette fagfeltet er det inngått en generell samarbeidsavtale mellom Skog og landskap og Skogfrøverket samt at det også er etablert en avtale om bruk av en felles medarbeider i planteforedlingsarbeidet nordafjells. Kontrolloppgaver Laboratoriet ved Skogfrøverket gjennomfører årlig spireanalyser av alle frøpartier som selges eller legges inn på lager. For å stå best mulig rustet til denne oppgaven er det i løpet av året gjort utbedringsarbeider på laboratoriet blant annet i ny termostatstyring på spirebordene. Alt testarbeid skjer etter det regelverk som er trukket opp av International Seed Testing Association (ISTA). Alle kontrolloppgaver skjer på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Informasjon Med den betydning frøforsyningen har for det langsiktige skogbruket, har det vært et mål å formidle slik kunnskap til hele bransjen. Underveis i arbeidet med strategisk plan for planteforedlingen, er det gjennom fagartikler, foredrag og på hjemmeside gitt løpende informasjon om den faglige betydning av å drive dette arbeidet. Det er også gjennom de samme kanaler gitt informasjon om den generelle faglige aktivitet som 5
Styrets beretning utøves ved Skogfrøverket. En stadig utvikling av hjemmesiden har vært et viktig bidrag i dette informasjonsarbeidet noe som spesielt har kommet skogplanteskolene og andre frøkjøpere til gode. Øvrig arbeid Skogfrøverket vektlegger å ha god kontakt til fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. På det nasjonale plan er kontakten til forskningsmiljøet ved Skog og landskap i Ås av svært stor betydning. For øvrig er det god kontakt til planteskolemiljøet blant annet gjennom deltakelse på samlinger for denne bransjen. Den internasjonale kontakten skjer gjennom deltakelse i nordiske arbeidsgrupper i frø- og plantesektoren og i ISTA-systemet. I nærmiljøet er bioteknologimiljøet i Hamar-regionen av spesiell interesse. Styret er tilfreds med og ser verdien av den gode kontaktflaten administrasjonen har både nasjonalt og internasjonalt. I løpet av høsten 2008 har styret hatt oppe til drøfting eventuelle nye samarbeidsrelasjoner. Det er også startet et arbeide for å få utredet nødvendige vedlikeholdskostnader i det eksisterende frøverksbygget sett opp mot en eventuell nyetablering. Dette utredningsarbeidet vil ta tid, men styret er innstilt på å avslutte dette i løpet av første halvår i 2009. Ansatte Skogfrøverket har 8 fast ansatte medarbeidere, hvorav 1 i 70 % stilling og 1 i 50 %-stilling. De øvrige er i heltidsstillinger. Gjennom en samarbeidsavtale med Skog og landskap sikres en felles heltidsstilling som planteforedl-er. I tillegg til den faste staben engasjeres medarbeidere til kortere eller lengre oppdrag både i planteforedlingen og på laboratoriet. Likestilling Av de 8 fast ansatte er det 2 kvinner. Styret består av 7 personer, 3 kvinner og 4 menn. Helse og miljø Arbeidsmiljøet ved Skogfrøverket er tilfredstillende. Sykefraværet i 2008 er på 45 dager. Dette utgjør 3,2 % av den totale arbeidstiden. Skogfrøverket gjennomfører nødvendige tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. Det har ikke vært arbeidsuhell verken i frøframstillingen eller i feltarbeidene. Stiftelsen arbeider etter bærekraftige prinsipper, og virksomheten påvirker derfor ikke det ytre miljø i nevneverdig grad. Styret vil takke de ansatte for god innsats. Samarbeidet i styret er konstruktivt og godt for å nå opptrukne mål for virksomheten. Hamar, 12. februar 2009 Olav Kaveldiget Styreleder Kjersti Kinderås Nestleder Jon Olav Brunvatne Styremedlem Tore Frisli Hov Styremedlem Knut Ivar Løken Styremedlem Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem 6 Astrid Johannessen Styremedlem
Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2008 2007 Salgsinntekter 1 3.292.009 3.141.282 Forvaltningsmidler 7,10 5.750.000 4.850.000 Andre driftsinntekter 100.551 110.700 Sum driftsinntekter 9.142.560 8.101.982 Beholdningsendring egentilvirkede varer 161.058-5.054.542 Varekostnad 264.846 3.422.332 Lønnskostnad 3 4.126.211 3.958.395 Avskrivning 4 189.535 150.734 Annen driftskostnad 3.968.180 2.591.025 Sum driftskostnader 8.709.830 5.067.943 Driftsresultat 432.730 3.034.039 Annen renteinntekt 558.162 301.736 Annen finansinntekt 0 76 Annen rentekostnad 425 1.186 Annen finanskostnad 4.055 0 Resultat av finansposter 553.682 300.626 Årsresultat 986.412 3.334.665 Disponering av årsresultatet Til annen egenkapital 0 2.921.649 Til/fra (-) frøsikringsfondet 6 986.412 413.014 Sum disponering 986.412 3.334.663 Hamar, 12. februar 2009 Olav Kaveldiget Styreleder Kjersti Kinderås Nestleder Jon Olav Brunvatne Styremedlem Tore Frisli Hov Styremedlem Knut Ivar Løken Styremedlem Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem Astrid Johannessen Styremedlem Øyvind Meland Edvardsen Daglig leder 7
Balanse Balanse Eiendeler Note 31.12.08 31.12.07 Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 1.029.500 372.900 Sum varige driftsmidler 4 1.029.500 372.900 Sum anleggsmidler 1.029.500 372.900 Omløpsmidler Varer 2 7.331.109 7.234.608 Fordringer Kundefordringer 31.810 20.814 Andre fordringer 375.468 145.409 Sum fordringer 407.278 166.223 Bankinnskudd, kontanter og lignende 8 8.814.623 7.388.426 Sum omløpsmidler 16.553.010 14.789.257 Sum Eiendeler 17.582.510 15.162.156 Egenkapital og gjeld Note 31.12.08 31.12.07 Egenkapital Innskutt egenkapital Innskutt grunnkapital 200.000 200.000 Sum innskutt egenkapital 200.000 200.000 Opptjent egenkapital Frøsikringsfond 8 1.746.796 760.385 Annen egenkapital 13.203.857 12.742.825 Sum opptjent egenkapital 14.950.653 13.503.210 Sum egenkapital 5,9,10 15.150.653 13.703.210 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 1.661.652 192.221 Skyldig offentlige avgifter 351.084 323.518 Annen kortsiktig gjeld 7 419.121 943.207 Sum kortsiktig gjeld 2.431.857 1.458.946 Sum gjeld 2.431.857 1.458.946 Sum Gjeld og Egenkapital 17.582.510 15.162.156 8
Noter til regnskapet Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med stiftelsesloven, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember 2008. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsip. per og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av frøpartier. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Tilskudd inntektsføres for det år de er tildelt for. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter «først inn - først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er anskaffelseskost for råvarer, direkte lønn samt andel av faste og variable indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Se også omtale under note 2. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Note 2 varer Beholdninger: 31.12.08 01.01.08 Endring Handelsvarer, frøimport 704.025 907.499-203.474 Ferdigvarer 6.627.084 6.788.142-161.058 Konglelager 0 0 0 Sum varer 7.331.109 7.695.641-364.532 Verdsettelsen av ferdigvarelageret vurderes til variabel tilvirkningskost. Ved verdsettelse av ferdigvarelageret inngår kun frøpartier med tilfredsstillende spireprosent. Ved nye tester i laboratoriet vil det kunne forekomme at partier oppnår bedre spireprosent enn ved tidligere. Hvis denne oppgangen antas å være av forbigående art, taes ikke partiet med. Minimum spireprosent for gran er 90% og for furu 84%. Dette er uforandret fra 2005. Det er ingen forhold som tilsier at grensene for kvalifisering til oppføring av varelageret skal endres i årsregnskapet for 2008.Bokført verdi på varelageret 31.12.2007 var for lite oppført med kr 461.033. Dette er korrigert direkte mot egenkapital pr 01.01.2008 og er inkludert i verdi pr 01.01.2008 i oppstillingen over.. Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. Lønnskostnader mm. 2008 2007 Lønninger 3.249.154 3.142.055 Folketrygdavgift 511.352 4 79.490 Pensjonskostnader 230.276 187.463 Andre ytelser 135.429 149.387 Lønnskostnader 4.126.211 3.958.395 Gjennomsnittlig antall årsverk: 9 8 Selskapet er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse som tilfredsstiller lovkravene til obliga-torisk tjenestepensjon. 9
Noter til regnskapet 10 Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder Styret Lønn 461.319 100.000 Ytelse til pensjonsforpliktelser 38.655 Annen godtgjørelse 25.385 Revisor: Kostnadsført honorar til revisor for 2008 utgjør totalt kr 37.125 hvorav kr 10.125 i annen bistand. Note 4 Varige driftsmidler Transportmidler Note 6 Frøsikringsfond Note 5 Fri egenkapital Stiftelsens egenkapital pr 31.12 er hovedsakelig bundet i varelager og likviditetsreserve. Denne reserven er ansett å være nødvendig til delvis dekning av kommende konglesankinger. Driftsløsøre 31.12.08 sum 31.12.07 sum Anskaffelseskost 01.01 294.826 655.688. 950.514 926.722 Tilgang driftsmidler 388.000 458.135 846.135 23.791 Avgang driftsmidler -294.826-294.826 Anskaffelseskost 31.12 388.000 1.113.823 1.501.823 950.513 Akkumulerte avskrivning 31.12 26.000 446.323 472.323 577.614 Bokført verdi pr 31.12 362.000 667.500 1.029.500 372.899 Årets avskrivning 26.000 163.535 189.535 150.734 Økonomisk levetid 10 år 3 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Årets tilgang driftsmidler: Nytt datautstyr 215.807 Kjøletermostater 242.328 Ny traktor 388.000 Sum: 846.135 Bokført verdi 31.12.07 760.384 Avsetning til frøsikringsfond iht til styrevedtak 942.481 Renter frøsikringsfond 2008 43.931 Bokført verdi 31.12.08 1.746.796 Note 7 Offentlige forvaltningsmidler Stiftelsen mottar forvaltningsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet til dekning av forvaltningsoppgavene. For 2008 ble stiftelsen tildelt kr 4.150.000 til forvalt- ningsoppgaver. I tillegg er det også mottatt LUF-midler på kr 1.000.000 til anvendelse for skogstreforedling. Landbruks- og matdepartementet bevilget i 2007 totalt kr 500.000 til arbeid med ny foredlingsstrategi for skogtrær og kr 100.000 til foredlingstiltak for produksjon av juletre. Dette arbeid ble utført i 2008 og tilskuddene er derfor inntektsført i 2008 og sammenstilt med kostnadene for tiltakene. Note 8 Bundne midler I bankinnskudd er det bundne midler til skattetrekk med kr 184.358. Note 9 Egenkapital LUFmidler Grunnkapital Frøsikringsfond Annen egenskap Foredl e.gran Sum Egenkapital 31.12.07: 200.000 760.384 12.742.824 13.703.208 Årets endring i egenkapital: Tidl års feil ført direkte mot egenkapital Åresesultat 986.412 461.033 0 461.033 986.412 Egenkapital 31.12.2008 200.000 1.746.796 13.203.857 15.150.653 Note 10 Anvendelse av midler Strategi Bevilget beløp 1.000.000 100.000 500.000 Anvendt slik: Kjøp av tjenester, Skog og Landskap 765.791 69.781 290.642 Kjøp av tjenester fra planteskole 15.792 Frøkjøp fra Skogfrøverket 14.427 Skogfrøverkets time/reisekostnader 477.803 209.665 Sum anvendt 1.243.594 100.000 500.307 Dekkes inn over ordinær bevilgning 243.594 0 307 LMD har bevilget for året 2008 kr 4.150.000 i ordinær bevilgning. Disse midler anvendese i samsvar med de retningslinjer som gis fra departementet. Det sendes egen særskilt rapport over bruken til departementet på dette.
Revisjonsberetning Revisjonsberetning 11
Frøverksdrift Frøverksdrift Blomstring og frøsetting Skogansvarlige i kommunene rapporterer hvert år om skogtrærnes frøsetting til Skogfrøverket. Med bakgrunn i disse registreringene må konglesettingen på gran betegnes som ingen til svak i alle høydelag og i alle områder. Tilgangen på furukongler varierte stort sett fra svak til god i alle områder med unntak av Buskerud og Møre og Romsdal som meldte om meget god konglesetting i enkelte kommuner. Det ble meldt om meget god blomstring i noen kommuner på Østlandet opp til høydelag fire samt i noen områder i Nordland og Troms. For landet under ett må blomstringen karakteriseres som svak til god. I kystområdet opp til Sogn og Fjordane var konglesettingen på sitka-og lutzgran svak, men fra Møre og Romsdal og nordover var den god. For de fleste lauvtrær viste registreringene gjennomgående god frøsetting, men for enkelte arter kunne den variere fra svak til meget god i utbredelsesområdet. For bjørk varierte frøsettingen fra svak til god med unntak av Rogaland og Nordland hvor den var meget god. Ask og spisslønn hadde meget god frøsetting i Rogaland, mens den var svak i Vest-Agder. For alm var frøsettingen god, spesielt i Rogaland og Hordaland hvor den ble betegnet som meget god. Bøk hadde god frøsetting i Rogaland, mens den var svak i Vestfold. Svartor hadde god frøsetting i Akershus, Vestfold og Rogaland. I resten av landet var den svak. For gråor varierte frøsettingen fra svak til god med unntak av Troms hvor den var meget god. I Nord-Norge ble det registrert god til meget god frøsetting på rogn, men i Vest-Agder og Hordaland var den svak. Tilgangen på eikenøtter må betegnes som svak til god. Det ble imidlertid meldt om til dels meget gode forekomster i enkelte områder på Agderkysten. 12 Vekstenheter Venstenheter Sted Kommune H.o.h 2005 2006 2007 2008 Trysil vegstasjon Trysil 360 393 Flisa II Åsnes 185 432 575 524 467 Kise Ringsaker 128 394 522 475 435 Lillehammer Lillehammer 242 406 548 483 454 Venabu Ringebu 940 196 287 214 Haugendalshøgda Åmot 240 407 567 504 450 Rygge Rygge 40 447 580 493 507 Tryvasshøgda I Oslo 514 301 412 328 328 Vest-Torpa II Nordre Land 550 306 433 318 328 Løken i Volbu Øystre Slidre 525 334 Kongsberg V Kongsberg 168 481 629 515 529 Gvarv-Nes Sauherad 93 533 Byglandsfjord Bygland 212 435 579 445 487 Mjølfjell UH Voss 695 409 277 308 Selbu II Selbu 160 410 Værnes Stjørdal 12 336 466 401 408 Nordli-Holand Lierne 433 254 346 285 270 Namskogan Namskogan 140 384 Varntresk Hattfjelldal 406 235 280 258 243 Glomfjord Meløy 39 279 359 336 316 Saltdal Saltdal 81 369 457 435 409 Bardufoss Målselv 76 273 282 323 230 Alta lufthavn Alta 3 229 261 288 206 Tabell 1
Frøverksdrift Konglesanking og frøsframstilling Det ble ikke sanket granfrø fra naturlige bestand i 2008. Det var behov for sanking i Nordland, men svak konglesetting gav ikke grunnlag for dette. God konglesetting i Kaupanger frøplantasje i Sogn og Fjordane gjorde det mulig å sanke 6391 kg kongler som gav 127,65 kg frø av god kvalitet. I Braseth frøplantasje i Hedmark ble det sanket 253 kg kongler av contortafuru. All konglesanking ble utført av Skogfrøverkets mannskaper. Det ble også sanket mindre mengder av eikenøtter i Møre og Romsdal samt noe gråor på Helgeland i Nordland for eksport til Island. Det ble ikke mottatt furukongler i 2008. Det var ønskelig med sanking i Troms og Finnmark, men kongleprøvene viste dårlig modent frø. Sanking av kongler i Kaupanger frøplantasje, avdeling frostherdig. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Konglesanking og frøfremstilling Sanket kongler Frøproduksjon Spiring(%) Treslag Sankeområde Høydelag hl. kg kg partier 14d Gran FPL Kaupanger sams. 43,0 1 250 26,08 1 97 Gran FPL Kaupanger frostherdig 179,0 5 141 101,57 1 95 SUM 222,0 6 391 127,65 2 Andre treslag Contortafuru FPL Braset 5,0 253 2,50 1 97 Tabell 2 Vintereik Jm 1 1 0,75 1 Gråor O 1 1 0,05 1 SUM 255 3,30 3 13
Frøverksdrift Frøimport Skogfrøverket innførte 42,62 kg skogfrø i 2008 fordelt på 5 ulike treslag. Av edelgranartene som brukes til produksjon av juletrær og snittgrønt utgjorde nordmannsedelgran hoveddelen av importen. De resterende arter brukes i hovedsak til skogbruksformål. Frøsalg Frøsalget innenlands utgjorde 353,63 kg i 2008. Dette er en nedgang på 40,49 kg i forhold til salget året før. Salget av granfrø gikk ned med 18,65 kg totalt, hvor andelen bestandsfrø utgjorde en nedgang på 31,42 kg, mens andelen frøplantasjefrø økte med 11,43 kg. Salget av furufrø og importert granfrø hadde hver en økning på 1,34 kg. Frø av lauv og andre treslag gikk ned henholdsvis med 0,99 og 22,19 kg. Frøeksporten utgjorde 72,08 kg frø fordelt på 17 treslag, i hovedsak cembrafuru til Island og norsk gran til Kina. Frøsalg innenlands Tabell 3 Treslag Antall kg Andel % Gran Picea abies 278,35 78,80 Furu Pinus sylvestris 14,51 4,08 Sitka Picea sitchensis 2,04 0,55 Japansk lerk Larix leptolepis 1,41 0,40 Sibirsk lerk Larix sibirica 2,25 0,64 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 22,46 6,36 Nordmannsedelgran Abies nordmanniana 22,50 6,37 Andre bartrær 4,73 1,28 Lauvtrær 5,38 1,52 SUM 353,63 100,00 Frøimport Sp% Treslag Proveniens Ant.kg 14d 21d 28d Nordmannsedelgran Abies nordmanniana Georgia Ambrolauri Tlugi 25,00 42 62 67 Nordmannsedelgran Abies nordmanniana Russland Arkhyz 5,00 35 58 66 Valbjørk Betula pendula carelica Finland FP. 427 1,00 Lutzgran Picea lutzii USA Alaska Seward 5,64 87 87 Sitkagran Piicea sitchensis USA Alaska Petersburg 1,38 77 77 Sibirsk cembrafuru Pinus cembra var.sibirica Russland Sibir Tomsk 4,60 SUM 42,62 Tabell 4 Frøsalg gran Antall kg fordelt på frøkilder og landsdeler Tabell 5 Landsdel Ordinær sanking Utvalgt bestand Frøplantasje Import Sum Midt-Nord-Norge 46,80 10,80 4,80 62,40 Østlandet 21,70 1,01 170,60 193,31 Sørlandet 6,05 0,60 6,65 Vestlandet 6,99 2,10 2,90 4,00 15,99 SUM 81,54 13,91 178,90 4,00 278,35 14
Frøverksdrift Frøeksport Mottakerland Treslag Danmark Island Kina Kg totalt Antall kg Fjelledelgran Abies lasiocarpa 0,04 0,04 Gråor Alnus incana 0,04 0,04 Sibirsk lerk Larix sibirica var.sukaczewii 2,01 2,01 Gran Picea abies 0,50 1,49 17,80 19,79 Engelmannsgran Picea engelmannii 1,00 1,50 2,50 Kvitgran Picea glauca 4,00 4,00 Ajangran Picea jezoensis 1,92 1,92 Lutzgran Picea lutzii 4,36 1,00 5,36 Svartgran Picea mariana 0,34 1,00 1,34 Serbergran Picea omorika 0,67 0,67 Blågran Picea pungens var.glauca 4,00 4,00 Sitkagran Picea sitchensis 4,40 4,40 Sibirsk cembrafuru Pinus cembra var.sibirica 21,22 21,22 Contortafuru Pinus contorta var.latifolia 1,50 1,50 Bergfuru Pinus mugo var.rostrata 0,52 0,52 Furu Pinus sylvestris 2,00 0,02 2,02 Sommereik Quercus robur 0,75 0,75 SUM 2,50 33,29 36,29 72,08 Tabell 6 Frøbank Gran Det er 9 639 kg granfrø på lager som spirer bedre enn 90 % etter 14 dager, hvorav 1 765 kg er sanket i frøplantasjer. Totalt finnes 16 952 kg granfrø på lager. Skogfrøverket har i dag et godt utvalg av bestands- og frøplantasjefrø av god kvalitet som dekker de fleste områder. Frødekningen er god i alle høydelag for Hedmark, Oppland, Oslo/Akershus og Østfold. Buskerud og Telemark har god frødekning til og med høydelag 7. I høydelag 9 finnes en mindre mengde frø av god kvalitet. I Agder-fylkene er det tilgang til bestandsfrø opp til høydelag 2. Med frøplantasjefrø er det dekning opp til høydelag 4. I Sør-Trøndelag er frødekningen god i alle høydelag og for Nord-Trøndelag er det god dekning av både nytt og gammelt frø. I tillegg vil frø fra Undesløs frøplantasje dekke lavere områder i disse fylkene. Det ble i sesongen 2006/07 bare sanket små mengder frø i Nordland, men for dette området er det ennå meget god tilgang på frø av tilfredstillende kvalitet fra 1970. Det er likevel ønskelig at det så snart som mulig skaffes til veie nytt frø for dette området. Den store økning i bruk av frøplantasjefrø de senere år har ført til at beholdningen fra enkelte frøplantasjer er begrenset. Etter dagens forbruk vil frøbeholdningen fra Kilen og Svenneby frøplantasje være utsolgt om 2 år. Det finnes likevel alternativer til disse frøplantasjene. Furu Beholdningen av furufrø som spirer bedre enn 90 % etter 14 dager utgjør 253 kg. Av dette er 39 kg sanket i Trøndelag og Møre og Romsdal og 198 kg i Sør-Norge. Fra Åsen frøavlsgård i Nord-Trøndelag og Harstad frøplant-asje i Hedmark (nedlagt) finnes det 16 kg frø. Totalt finnes 758 kg furufrø på lager. Frødekningen i Av- område i Oppland er tilfredsstillende i alle høydelag, mens det i Bv- området bare finnes små mengder frø med brukbar spireevne. Hedmark har god frødekning i alle høydelag i Aø-området, samt god dekning i hele Bø-området. Frødekningen for Troms og Finnmark er svært mangelfull. Det finnes mye frø fra 1972 på lager, men det meste av dette må betraktes som vrak. 15
FPL skogfrøverket årsmelding 2008 Frøverksdrift 250,00 250,00 Figur 1. Kg furufrø på lager med spire-% etter 14. dag 200,00 200,00 150,00 150,00 100,00 100,00 50,00 50,00 >90 >80 >70 >60 >90 >80 >70 >60 0,00 0,00 3500,00 3500,00 Figur 2. Kg granfrø på lager med spire-% etter 14. dag 3000,00 3000,00 2500,00 2500,00 2000,00 2000,00 1500,00 1500,00 1000,00 1000,00 500,00 500,00 >90 >80 >70 >60 >90 >80 >70 >60 16 0,00 0,00 FPL
Frøverksdrift Frøbehandling Det ble i 2008 vitalisert og IDS-behandlet henholdsvis 61 og 45 kg granfrø. Av dette frøet ble det solgt i alt 34,7 kg. Vitalisering blir utført for å øke spirehastigheten på eldre frøpartier. Ved IDS-metoden er det mulig å fjerne dødt frø fra enkelte frøpartier slik at spireevnen forbedres. Fra og med 2008 vitaliseres alle eldre frøpartier som gir en god respons på behandlingen. Leieoppdrag Herdighetstesting av planter: Skogfrøverket utførte i alt 50 herdighetstester etter EC-metoden på oppdrag fra 8 ulike skogplanteskoler høsten 2008. Denne testen gjør det mulig å bestemme plantenes herdighet ved å måle den ionelekkasje (elektrolytisk ledningsevne) som oppstår når plantevevets cellemembran skades av frost. Formålet er i hovedsak å finne riktig tidspunkt for innlegging av planter på fryselager. EC-metoden blir videre brukt til å måle effekten av kortdagsbehandling, samt å måle frosttolleranse med tanke på tidlig høstfrost. Normalt vil kravet til herdighet oppnås innen midten av oktober, men dette kan variere fra slutten av september til midten av november alt etter treslag, proveniens, klimatiske forhold, såtidspunkt og gjødslingsrutiner. Videre vil kortdagsbehandlig gi raskere herdighetsutvikling, noe som gjerne utføres på planter av svakere provenienser. Ser en tilbake på herdighetsutviklingen på Østlandet den senere tid er 2003, 2006 og 2008 år som blant annet på grunn av klimatiske forhold gav noe senere herdighetsutvikling/ innvintring av plantene, mens den i 2005 og 2007 var Frøbehandling tidligere. En ser også av EC-testene at like provenienser av ulik årgang kan opptre forskjellig, noe som skyldes effekter av temperaturen under blomstring og frømodning. Andre leieoppdrag: Skogfrøverket tilbyr leielagring av frø for kunder som har skaffet til veie eget frø. Det utgjorde ved utgangen av 2008 til sammen 182,3, kg frø fordelt på 36 frøpartier og 19 ulike kunder. Det ble utført 6 spireanalyser på oppdrag. Forskning og utvikling Kongle- og frøinsekter: Våren 2008 leverte Sakib Kisija sin masteroppgave ved UMB; Kongle- og frøinsekter i Gran (Picea abies (L.) Karst.). Hans undersøkelser av røntgenbilder og kongleanalysekort fra Skogfrøverkets arkiv i perioden fra 1968 til 2006, er den første systematiske analysen av skadegjørere på kongler i Norge siden Alf Bakkes undersøkelser på 1950- og 1960-tallet. Undersøkelsene viser at skader av grankonglevikler ser ut til å ha avtatt i perioden, mens skader fra granfrøgallmyggene ser ut til å ha økt (se artikkel). De to insektartene har ulik preferanse for temperatur og en økning i gjennomsnittlig lufttemperatur i perioden kan være en forklaring på utviklingstrenden. Grankonglevikleren ble tidligere ansett som det alvorligste skadeinsektet på grankongler. Skogfrøverket har siden 2006 deltatt i et nordisk forskningssamarbeid for overvåking og kontroll av insektpopulasjoner, bl.a. grankonglemøll. Overvåkingen skjer gjennom fangst i feromonfeller og Skogfrøverket har 5 feller i Sanderud frøplantasje. Tabell 7 Treslag Prov. Årg. Frøp.nr. Antall kg Spiring % 7-10-14-21 d Behandling Før Etter Før Etter Gran L2 1970 4156 15,00 13,10 24-73-78-78 51-85-90-91 IDS Gran O2 1970 4166 7,50 7,50 12-89-94-94 55-91-95-95 ID Gran L1 1970 4169 15,00 15,00 29-82-95-96 Ikke testet ID Gran L2 1970 4184 15,00 15,00 29-79-92-93 Ikke testet ID Gran O1 1970 4193 7,50 7,50 22-72-95-97 59-90-93-93 ID Gran P1 1970 4204 10,00 10,00 39-86-91-92 80-93-94-94 ID Gran Opsahl FPL 1998 98076 4,50 4,50 6-72-95-96 Ikke testet ID Sitkagran Petersburg 1978 01-236 1,74 1,74 6-34-40-44 3-28-46-46 ID Sitkagran Honganvik FPL 1983 5292 15,00 9,54 1-12-23-28 0-6-14-17 IDS Lutzgran Kenai 1987 07-25 15,00 3,54 38-57-69-72 42-76-92-92 IDS SUM 106,24 87,42 17