INNKALLING OG SAKSPAPIRER



Like dokumenter
INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Velferdstinget i Oslo og Akershus

Velferdstinget i Oslo og Akershus

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER VELFERDSTINGSMØTE TORSDAG 12. MAI KL Sted: UNIVERSITETET i OSLO

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING TIL VALGFORSAMLING FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS. Mandag 22. oktober 2018, klokken Sognsveien 77B, Ullevål stadion

INNKALLING TIL VALGFORSAMLING FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS

INNKALLING TIL VALGFORSAMLING FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS

REFERAT FRA VALGFORSAMLING

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Arbeidsprogram for Velferdstinget 2011 Vedtatt:6. februar 2011

REFERAT FRA VALGFORSAMLING

Revidering av «Tildelingsreglement for studentdemokratier»

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Driftsinntekter og driftskostnader

REFERAT FRA VALGFORSAMLING

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Søknad om midler til Velferdstingets Kulturstyre for 2018

Innkalling til valgforsamling for nytt Velferdsting

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

REFERAT FRA VALGFORSAMLING

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Budsjett for 2015 og 2016 Inntekter. Utgifter. Post Differanse. Post Differanse

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Arbeidsprogram 2010 for Velferdstinget i Oslo

Arbeidsprogram for Velferdstinget 2009

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Godkjent R E F E R A T. fra møte i Studentsamskipnadens Hovedstyremøte/-seminar torsdag16. og fredag 17. februar 2012 på Lysebu.

Levert av Tord Øverland - HiOA. I samarbeid med studentene skal fylke og kommune jobbe for ( Levert av Tord Øverland - HiOA

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

REFERAT FRA VELFERDSTINGSMØTE

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

ØKONOMISKE RETNINGSLINJER FOR STUDENTPARLAMENTET

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

POSTBOKS 1088 BLINDERN VILLA EIKA 0317 OSLO PROBLEMVEIEN OSLO ØKONOMISKE RETNINGSLINJER FOR STUDENTPARLAMNETET VED UIO

Velferdsseminarets ABC

I tillegg har Kulturstyrets leder Sigrid Mæhle Grimsrud vært med på en del møter etter invitasjon, for å orientere om Kulturstyrets bevillinger.

REFERAT FRA VALGFORSAMLING

REFERAT FRA VALGFORSAMLING

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

SAKSPAPIRER FOR STUDENTPARLAMENTSMØTE

Referat STUDENTHOVEDSTADEN. Saksliste. - Studenter i sentrum. Februar 2015

STUDENTPARLAMENTSMØTE

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme.

1.2 KS skal bidra til å styrke den kulturelle aktivitet og det sosiale tilbud til studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Svar er levert - Søknad om tilskudd 2015 (Ref )

Studentparlamentet velger representanter til NSOs Landsmøte. Valget skjer etter bestemmelser i valgreglementet.

REFERAT FRA VELFERDSTINGSMØTE

Landsstyret Sakspapir

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

Et rammebudsjett setter de overordnede rammene for organisasjonens aktivitet det kommende kalenderåret.

Regnskap PRESS Redd Barna Ungdoms 19. ordinære landsmøte. Oslo, april 2015

Velferdstingets lille håndbok

Reglement for VELFERDSTINGET

1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette.

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Et rammebudsjett setter de overordnede rammene for organisasjonens aktivitet det kommende kalenderåret.

REFERAT FRA VELFERDSTINGSMØTE

Endelig innkalling til VT 05/10

REFERAT FRA VELFERDSTINGSMØTE

Svar er levert - Søknad om tilskudd 2015 (Ref )

Et rammebudsjett setter de overordnede rammene for organisasjonens aktivitet det kommende kalenderåret.

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 17. MARS 2010

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Endelig innkalling VT 03/13

Sentralstyret Sakspapir

REFERAT FRA VELFERDSTINGSMØTE

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG TORSDAG 03. JULI 2008

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

INNKALLING OG SAKSPAPIRER

ØKONOMIREGLEMENT FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS

Protokoll. Velferdstingmøte Tid: 18:00-21:00 Sted: UiS AR-G201

Et rammebudsjett setter de overordnede rammene for organisasjonens aktivitet det kommende kalenderåret.

REFERAT FRA VELFERDSTINGSSEMINAR

Et rammebudsjett setter de overordnede rammene for organisasjonens aktivitet det kommende kalenderåret.

Handlingsplan for studieåret

ØKONOMIREGLEMENT FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS

Vedtekter for studentidrettsråd i Oslo og Akershus

Studentrådet ved Det teologiske Menighetsfakultet søker med dette om kr til drift av Studendemokratiet ved MF.

REFERAT FRA VELFERDSTINGSMØTE

Transkript:

INNKALLING OG SAKSPAPIRER Velferdstingsmøte Torsdag 4. april kl. 17:00 21:00 Høgskolen i Oslo og Akershus Velkommen, kjære representanter! 1

Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøgskolen BI, Politihøgskolen, Norges idrettshøgskole, Markedshøyskolen, Det teologiske menighetsfakultet, Lovisenberg diakonale høgskole, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Atlantis Medisinske Høgskole, Bjørknes Høyskole, Høyskolen Diakonova, Norges Veterinærhøgskole, Westerdals Høyskole, Norges Helsehøyskole, Norsk Gestaltinstitutt, Høgskolen i Staffeldtsgate, Norges Dansehøyskole, Barratt Due Musikkinstitutt, Steinerhøyskolen, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Den Norske Eurytmihøyskole og Folkeuniversitetene. Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedstyret Ordstyrer Innkalling til velferdstingsmøte 04.04. 2013 Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte torsdag 4. april. Møtet finner sted på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Pilestredet 52 i Oslo, i auditorium 3. Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. Hvis du ikke vet hvem dette er, ta kontakt med arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget kan varsles via e post til adm@studentvelferd.no. Ved spørsmål om praktisk informasjon: kontakt informasjonsansvarlig Christian Strandenæs på 48 29 95 33 eller inf@studentvelferd.no. 2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. Dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøtet 24. september V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon VT 04 Politikk 4a) Debatt om læremidler D 4b) Ettergodkjenning av høringssvar V VT 05 Økonomi 5a) Velferdstinget driftsbudsjett V VT 06 Valg 6a) Valg til Boligstyret V 6b) Valg til Universitasstyret V VT 07 Eventuelt 3

37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 Forslag til møteplan: 17.00 Hilsningstalere 17:15 Møtestart med opprop Konstituering og orienteringer 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdsseminaret 16. og 17. februar 1e) Godkjenning av eventuelle valgprotokoller 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer 17.45 4a) Debatt om læremidler 18.45 6a 6b) Presentasjon av kandidater til Boligstyret og styret i Universitas 19.00 Matpause 19.30 6a 6b) Valg av kandidater til Boligstyret og styret i Universitas 20.00 4b) Ettergodkjenning av høringssvar 20.15 5a) Velferdstingets driftsbudsjett 20.45 7) Eventuelt 21.00 Møteslutt og sosialt samvær 4

69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 Saksfremlegg 1a Dato: 4. april 2013 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Kjartan Almenning Referent: Sarah Sørensen For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1b Dato: 4. april 2013 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 5

111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 Saksfremlegg 1c Dato: 4. april 2013 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og kjøreplan AU innstiller på følgende: Vedlagt forslag til dagsorden For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1d Dato: 4. april 2013 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Velferdsseminaret 16. og 17. februar Referatet finner dere www.studentvelferd.no AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 6

153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 Saksfremlegg 1e Dato: 4. april 2013 Sak: 1e) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av valgprotokoller AU innstiller på følgende: Valgprotokoller godkjennes. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 7

195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 Saksfremlegg 2a Dato: 4. april 2013 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 8

238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 Arbeidsutvalgets orientering Arbeidsprogrammet VT skal jobbe for flere, billigere og bedre studentboliger i Oslo og Akershus. Vi har jobbet med våre innspill til statsbudsjettet 2014, og vært i møter med flere av ungdomspartiene. Vi har konkretisert hvilke prioriteringer vi har for statsbudsjettet innen bolig, nemlig kostnadsramme, tilskudd og antall. I tillegg spiller vi inn at studentboliger må bli et arealformål i loven. Vi opplever at det er vilje til å satse på studentboliger, og kommer til å fortsette å holde trykket både på lobby, media og kampanje til høsten. Vi jobber med nettsiden boligkravet.no som vil inneholde alt du trenger å vite om studentboliger. Nettsiden vil bli lansert i april. Vi har jobbet med boligseminaret som finner sted på Chateau Neuf den 4.4. Det har krevd mye tid, og vi er veldig stolte av å ha fått så mange dyktige mennesker på plakaten. Arrangementet kommer til å ha stor betydning både som læringsarena for alle som interesserer seg for studentvelferd, men også for å få satt studentboliger på agendaen i forbindelse med valg og statsbudsjett. Etter innspill fra studenthovedstaden skal Kunnskap Oslo (organ i kommunen der VT er representert gjennom studenthovedstaden, organet ledes av byråd Hallstein Bjerke og har representanter fra blant annet utdanningsinstitusjonene og næringslivet) arrangere et boligseminar der studenthovedstadens medlemmer får mulighet til å diskutere studentboliger med blant annet byråd Hallstein Bjerke og byråd Bård Folke Fredriksen. Seminaret er ment som en arena der studenter og kommunen kan komme sammen og se på løsninger for studenters bosituasjon i Oslo. VT skal jobbe for at gradert sykestipend for studenter blir en permanent ordning. I møter med politikere har vi understreket viktigheten av at gradert sykestipend blir gjort til en permanent ordning. Vi planlegger å sende et åpent brev til departementet i løpet av våren som belyser fordelene ved å innføre ordningen permanent. VT skal gjennomføre en medieundersøkelse for å kartlegge bruken av studentmediene på SiOs medlemsinstitusjoner Vi er godt i gang med medieundersøkelsen, og har gjennomført kontaktmøter med studentmediene for å få innspill. To prosjektmedarbeidere er ansatt for å utforme undersøkelsen, samle inn data, og skrive en endelig rapport. Undersøkelsen skal sendes ut til studentene i slutten av april. Målet er at resultatene skal presenteres for Velferdstinget i august. VT skal utforme et politisk dokument om læremidler AU har i samarbeid med Kulturutvalget arrangert en debatt om læremidler på Betong på Chateau Neuf. I panelet satt Jon Samuelsen fra Akademika, Lars Gule, June Breivik, Kristenn Einarsson fra Den Norske 9

275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 Forleggerforening, og Geir Aaslid fra Piratpartiet. Målet med debatten var å belyse ytterpunktene i debatten om bokbransjen fremtid, samt å få innspill fra studentene om hvilken rolle Akademika skal ha som tilbyder av læremidler. Tanken bak debatten var også at den skulle fungere som en skolering for Velferdstingets representanter i forkant av behandlingen av læremiddelpolitisk dokument. Læremiddeldokumentet tas opp som diskusjonssak på dette møtet. AU ønsker gjennom dette å sørge for at Velferdstingets innspill blir ivaretatt i det endelige forslaget til læremiddelpolitisk plattform, som vil presenteres og vedtas på mai møtet. VT AU har også hatt et leserinnlegg i Universitas om situasjonen i Akademika. http://universitas.no/leserbrev/58065/den som tier samtykker VT skal jobbe for økt brukerstyring av SiO AU har spilt inn til konsernledelsen at det er ønske om et SMS basert tilbakemeldingssystem i studentcafeene som skal gjøre det lettere for den enkelte cafe og tilpasse seg behovene til sine lokale studenter. VT skal revidere tildelingsordningen fra semesteravgiften med hensyn til rettferdig fordeling, forutsigbarhet og langsiktighet. AU har begynt å jobbe med en revidering av tildelingsmøtet. Resultatet av dette arbeidet vil presenters for Velferdstinget i løpet av 2013, men eventuelle endringer vil ikke tre i kraft før tidligst i 2014. Dette er fordi søknadskriteriene må være klare i god tid før arbeidet med søknadene påbegynnes våren 2014. VT skal arbeide for synliggjøring av SiOs velferdstilbud og promotere Velferdstingets arbeid ut til alle medlemsinstitusjonene og 4.2. VT skal jobbe for at foreninger på de mindre institusjonene i større grad benytter seg av tilbudene til Studentliv og Kulturstyret. VT AU har fortalt om SiO på besøk med de forskjellige studentdemokratiene. Særlig fokus har det vært på Studentliv og Kulturstyret. Marit har laget plakat og brosjyre om Kulturstyrets tilbud som benyttes i spredningen av det glade budskap. VT skal jobbe for et bedre vegetartilbud i SiOs studentkafeer. VT AU har tatt opp ønsket om et bedre vegetartilbud i studentkafeene. Oppfattningen i kafeene er at studentene bare i begrenset grad velger vegetar der det er tilgjengelig i dag. VT AU har spilt inn at det av miljøhensyn bør fokuseres på hvordan SiO kan motivere studenter til å velge vegetartilbudet oftere, og at det er stort potensiale for forbedring av kvaliteten på det eksisterende tilbudet. VT skal jobbe for et studentvennlig prisnivå og like priser i alle SiOs studentkafeer. SiO har i stor grad like priser i alle sine kafeer. Noen avvik forekommer, og det jobbes kontinuerlig for å rette opp dette. 10

310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 VT AU skal møte studentdemokratiet på alle medlemsinstitusjonene i løpet av vårsemesteret nformasjonsansvarlig i VT AU har så langt besøkt rundt halvparten av studentdemokratiene. Siden sist møte har VT AU besøkt: Lovisenberg Diakonale Høgskole Høyskolen Diakonova Norges Veterinærhøgskole Høgskolen for Ledelse og Teologi Norges Helsehøyskole Media VT har vært i media i forbindelse med at det ble sendt ut en felles mail til alle studenter på HiOA om rabatt på tannbleking. Vi ble spurt om hvorvidt dette var en god måte å benytte informasjonskanalen på og om tannbleking er god studentvelferd. Etter seminaret ble leder intervjuet på Radio Nova om hva som er prioriteringene våre for året. For flere medieutspill, se link. http://radionova.no/artikkel/en varslet boligkrise http://www.studentvelferd.no/vt i media/ Psykisk helse AU har hatt møte med den psykiske helsedivisjonen, som arbeider med et nytt system for å bedre inntakssituasjonen. Prosjektet er fortsatt i startfasen, men målet er at alle studenter som hendvender seg til den psykiske helsedivisjonen skal få et tilbud ved første hendvendelse. Det skal ansettes en ny psykolog i en toåring prosjektstilling som blant annet skal arbeide med dette. AU er glade for at divisjonen tar inntaksutfordringene på alvor, og vil holde Velferdstinget oppdatert i framdriften i prosjektet. Markering på HiOA i forbindelse med kampanjeuka for psykisk helse AU har i samarbeid med Røde Kors Ungdom arrangert en markering på HiOA i forbindelse med deres kampanjeuke for psykisk helse. Nestleder holdt appell for de oppmøtte, blant disse var ungdomspolitikere er representanter fra studentorganisasjoner og fra SiO. Ungdomspolitikerne ble oppfordret til å arbeide for permanent gradert sykestipend, og studentrepresentantene ble oppfordret til å arbeide for å få studier med støtte til sin institusjon. 11

344 345 346 347 Idrett VT AU har vært i møte med studentidretten. Som et ledd i SiOs nye merkevarebygging vil divisjonen heretter hete Athletica. VT AU spilte inn at det må sikres at tilbudet til Athletica fremdeles er godt og variert i den perioden Domus og Blindern pusses opp. 12

348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 Saksfremlegg 2b Dato: 4. april 2013 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 13

390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 Hovedstyrets orientering Hovedstyrets orientering februar mars Hovedstyret har hatt to møter siden Velferdsseminaret 14 15. februar. Mats Kirkebirkeland ble under Hovedstyrets møte 21. februar valgt som styrets nestleder. Hovedstyret har diskutert utfordringer med studentboligbygging. Det var enighet om at studentene og utdanningsinstitusjonene er de viktigste strategiske samarbeidspartnerne for å løfte tematikken, at mytene rundt samskipnaden og boligbygging må avlives, og at SiO skal arbeide med å forenkle budskapet. Velferdstinget er naturlig nok en helt sentral partner i dette arbeidet, og Hovedstyret gleder seg til boligsseminaret som avholdes rett i forkant av dette møte. I tråd med Velferdstingets ønske om større synlighet og bedre markedsføring har Hovedstyret vedtatt en investering med tak på 3,5 millioner til skilting av studentbyene. Det er i tillegg satt av 300.000 til skilting av Domus Athletica. De foreløpige regnskapstallene for Akademika AS viser et underskudd på 53 milloner kroner, hvorav SiOs andel er 60%. Hovedstyret følger situasjonen i Akademika AS, og har diskutert finansierings og likviditetsløsninger for selskapet. Akademika AS har generalforsamling 15. april, hvor endelig årsregnskap vil vedtas. Hovedstyret behandler årsregnskap og årsberetning for SiO under Hovedstyremøte i april Hovedstyret har blitt orientert om at det utbedres mangler ved de nye studentboligene ved Sogn Studentby. SiO vil prioritere å gi beboerne god, riktig og oppdatert informasjon fortløpende. Det ble ellers avholdt fem generalforsamlinger for heleide datterselskaper av SiO Eiendom AS. Samarbeidet med VT AU fungerer knirkefritt. Det har blant annet bestått i at hovedstyreleder og VT leder i februar møtte byråd for næring og miljø, Ola Elvestuen, ifm studentboliger i Bjørvika, at HS har bistått med tips og råd i forbindelse med boligsseminaret 4. april og gjennomføringen av VTs medieundersøkelse. Samskipnadene fra hele landet møttes i Tromsø 12 13. mars for Samskipnadrådets årlige boligmøte. Her signaliserte Kunnskapsdepartementet at man var i gang med å se på rammebetingelsene for studentboligbygging. SiO har avgitt høring på Plan og bygningsetatens (PBE) forslag til revidert norm for leilighetsfordeling i Oslo, hvor etaten blant annet foreslo en studenthybelnorm for Oslo. Høringssvaret var utgangspunktet for en 14

432 433 434 435 436 437 438 nettsak i Aftenposten se http://www.osloby.no/nyheter/kommunen vurderer a forby studenthybler under 20 kvm 7154768.html Neste hovedstyremøte er 26. april. Lykke til med VT møtet Beste hilsen Magnus Nystrand, Hovedstyreleder 15

439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 Saksfremlegg 2c Dato: 4. april 2013 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer AU innstiller på følgende: Orienteringene tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 16

17 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 Saksfremlegg 4a Dato: 4. april 2013 Sak: 4a), Diskusjonssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Debatt om læremidler AU innstiller på følgende: Velferdstinget debatterer hva de ønsker å ha med i en plattform om læremidler, og debatten tas til etterretning. Saksnotat 1. Innledning Å skrive kort og konsist om læremidler er en vanskelig oppgave. Begrepet læremidler omfatter i seg selv et vidt spekter av ting som kan strekke seg fra flygel til elektroniske klikkere. I denne omgangen har vi valgt å si mest om verbale læremidler. Vi har delt inn denne saken i tre deler: Den første delen er en beskrivelse av situasjonen for læremidler slik den er i dag, samt hvordan den har utviklet seg gjennom årene. Her vil vi kartlegge og beskrive de læremidlene som er tilgjengelige i dag. Denne delen vil også inneholde momenter til diskusjon. I del 2 skisserer vi et forslag til en plattform om læremidler. Plattformen vil bli vedtatt på neste Velferdstingsmøte. Utkastet skal være veiledende for hva vi ønsker å si noe om. Vi ønsker at Velferdstinget (VT) skal si noe om hvilke temaer som bør være med i plattformen, i tillegg til å diskutere spørsmålene som er satt opp under de ulike kategoriene. Tredje del er en forklaring av ord og begreper, og en oversikt over steder man kan lese mer som er relevant for saken. Det forventes ikke at man leser alt, men det er veldig nyttig å lese noe av det for å få et helhetlig bilde av situasjonen. 1.1 Avgrensing Læremidler kommer i forskjellige former for verbale og praktiske utdanninger: Vi velger å bruke begrepene læremidler som formidler, og læremidler som er verktøy. I den første gruppen har vi de verbale læremidlene. I den andre gruppen finner vi læremidler som programvare, førstehjelpsdukker, og joggesko.

18 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 De fleste studentene i Oslo og Akershus har utdanninger som er basert på verbale læremidler. Verbale læremidler er læremidler der informasjon formidles gjennom tekst eller tale, gjennom for eksempel bøker, forelesninger, podcast, artikler og lignende. Mange av studentene har utdanninger som i større grad er praktisk orientert, der man for eksempel lærer et håndverk som programmering, design, eller akupunktur. Det er likevel ingen av de praktiske høyere utdanningene som ikke har innslag av verbale læremidler. Vi mener det er naturlig at VT sier noe om begge grupper, men vi har valgt å legge mest vekt på læremidler som formidler i denne saken. Dette ses i sammenheng med Akademika sin rolle som distributør av pensum. 2. Akademika Det som nå er kjent som Akademika ble opprettet i 1952. Formålet var å finne en billig og god måte å levere alt studentene trengte av pensum. Formålet er fremdeles det samme, men rammevilkårene har endret seg i løpet av årene. Tidligere hadde Akademika fordeler i form av fri stasjon fra utdanningsinsitusjonene, som vil si at husleie, strøm og andre utgifter knyttet til lokale ble dekket. Slik er det ikke lenger, derfor har de større utgifter enn før. 2.1 Akademikas oppdrag og ytelse I dag garanterer Akademika at studentene skal få kjøpt de bøkene de trenger. Uansett hvor obskurt et fag er, og hvor få studenter det er på faget, lover Akademika at de har bøkene man trenger til en rimelig pris. Det er en dyr oppgave å avklare hvilke bøker som skal kjøpes inn hvert semester kjøp og salg av bøker til små emner lønner seg ikke økonomisk. Arbeidet Akademika i dag gjør for å sikre at alle mulige forskjellige pensumbøker er tilgjengelige er en garanti for den akademiske friheten. Akademika sørger for at det skjer uten å motta tilskudd fra hverken staten eller utdanningsinstitusjonene. Akademika får heller ikke fristasjonsytelser lenger. Bør lærestedene i større grad anerkjenne rollen Akademika spiller? Samtidig som Akademika bruker store ressurser på kvalitetssikring av bøker, kan andre bokhandlere uten kostnad hente inn informasjonen etter at den er kvalitetssikret av Akademika. Deretter står de fritt til å velge de bøkene med høyest profittmargin (som Akademika er avhengig av å selge for å finansiere de dyre, små emnene), og ignorere resten. Hva synes vi om at andre aktører kan utnytte arbeidsinnsatsen Akademika legger inn på den måten? I dag er Akademika helfinansiert av studentene: de sitter både som eiere gjennom samskipnadene i Oslo og Akershus og Trondheim, og som kunder som står for hele fortjenesten til Akademika. Samtidig er det utdanningsinstitusjonene som legger premissene for hva Akademika skal selge, via pensumlistene sine og Akademikas garanti. Er det en bærekraftig løsning?

19 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 Det er et uttalt ønske å bruke norsk som språk i høyere utdanning i Norge, og bevare det som fagspråk. Derfor er det utvilsomt behov for en aktør som Akademika også i fremtiden. Finnes det noen andre som er villige til å yte de tjenestene Akademika yter i dag? 2.2 Digital utvikling Vi er midt i en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT anvendelser. På bare 20 år har teknologi forandret livene våre radikalt. Teknologien er en stadig større del av hverdagen vår, enten vi liker det eller ikke. Stortingsmelding 23 (2012 2013): Digital agenda for Norge Bokbransjen er i endring. Det dukker opp nye løsninger for læremidler basert på moderne teknologi, ikke bare i form av elektroniske bøker, men også i form av podcasts og MOOCs. Det er kraftig konkurranse på bokmarkedet, noe som allerde har resultert i at en norsk bokhandel har gått konkurs. Etter at datamaskiner ble allemannseie i løpet av 90 tallet, har læremidlene blitt mer og mer digitale. Digitale læremidler har en rekke fordeler: om man ser bort fra enheten man bruker for å benytte seg av dem de tar ikke fysisk plass, de kan tilgjengeliggjøres jorden rundt på et øyeblikk, og de åpner for helt nye måter å utveksle informasjon og lære på. 2.3 Læremidler som verktøy Det finnes mange læremidler som ikke er bøker. Avhengig av hvilket studie du tar kan du trenge alt fra tegneprogrammer og maling til førstehjelpsdukker og joggesko. Hvem skal finansiere disse læremidlene? Bør studenter som blir tyngre belastet som en følge av utdanningen de tar få mer i studiestøtte, eller bør utdanningsinstitusjonene dekke alle disse utgiftene? 2.4 Nasjonalt Boklov En boklov er en lov som regulerer forholdet mellom de forskjellige aktørene i den litterære verdikjeden fra forfatter, via forlag, bokhandel og bibliotek til leser. Forslag til norsk Boklov ble lagt ut på høring i februar i år. Formålet med loven skal ifølge departementet være "å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt sikre god tilgjengelighet over hele landet. Særlig viktig er det å ivareta forfatteren og leseren. Loven skal bidra til å fremme kultur og kunnskapsformidling og styrke norsk språk og skriftkultur." I forslaget til boklov er det blant annet foreslått fastpris på fagbøker.

20 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 3. Plattform for læremidler Formålet med denne diskusjonen er blant annet å finne ut hvilken rolle Velferdstinget ser for seg at Akademika skal ha. Vi ønsker også å finne ut i hvilken grad læremidler er velferd, om vi lykkes i å oppnå lik rett til utdanning med den nåværende situasjonen, og hvem som skal betale for læremidler i et land der det er gratis høyere utdanning. I dag sitter studentene på begge sider av bordet: Studentene eier Akademika gjennom SiO, og studentene kjøper varene som Akademika selger. Samtidig bestemmer de forskjellige lærestedene gjennom pensumlistene i svært stor grad hvilket tilbud Akademika har innen pensum. De som tar beslutningen om hva som skal kjøpes og selges i Akademika er fullstendig uavhengige av de økonomiske aspektene rundt Akademika. En fordel med at lærestedene ikke er berørt av økonomiske incentiver i forbindelse med bøker på pensum, er at det sikrer den akademiske friheten. Professorene står helt fritt til å velge bøker, uavhengig av hvor mye det vil koste å selge dem, hva risikoen forbundet med salg av bøkene er, og hvor mye arbeid det vil kreve å vaske bøkene i en liste. Samtidig gjør frikoblingen mellom institusjonene og det økonomiske rundt læremidler at det ikke finnes noen økonomisk motivasjon for nye læremidler. Det oppleves kanskje som tryggere for en professor å sette en konvensjonell bok på pensum, uavhengig av om den finnes som e bok eller ikke, fremfor å velge en annen bok som kommer elektronisk, og potensielt har lavere økonomisk risiko forbundet med seg. Å ta stilling til hvorvidt man har behov for Akademika eller ikke er særlig vanskelig på grunn av at man ikke vet hvilke løsninger for pensumdistribusjon man kommer til å ønske seg i fremtiden. Vi ønsker alikevel at Velferdstinget reflekterer over hvilke alternative løsninger som finnes, og om det er realistisk å innføre dem. Læremidler som studentvelferd Er læremidler studentvelferd? Skal distribusjon av læremidler være samskipnadens ansvar? Nasjonalt Bør det være fastpris på fagbøker? Skal fagbøker ha lenger verneperiode med fastpris enn andre bøker? Skal digitale bøker også omfattes av fastpris? Bør det finnes stipendordninger for utdanninger med ekstra dyre læremidler? Akademika Hva skal Akademika tilby? Skal Akademika bidra til utvikling av nye læremidler eller skal de kun være en støttefunksjon for utdanningsinstitusjonene? Er det greit at Akademika går i underskudd og samskipnaden indirekte subsidierer tilbudet? (skal Akademika være selvfinansierende?) (om det er nødvendig for å sikre den akademiske friheten)

21 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 Utdanningsinstitusjonene Hvilket ansvar har utdanningsinstitusjonene for å finansiere læremidler? Hvilket ansvar har utdanningsinstitusjonene for å utvikle læremidler? Hvem skal garantere for den akademiske friheten? For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget

22 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 Vedlegg til sak 4a Forklaring av ord og begreper KOPINOR KOPINOR inngår avtaler om kopiering og annen bruk av åndsverk på vegne av opphavsmenn og utgivere. De administrerer bl.a. kopieringsrettigheter og betaling for innhold i kompendier. Kopiavgiften går til KOPINOR. Se også kompendier og kopiavgift. Fastpris En ordning der prisen for en bok er den samme for alle i en periode etter at den er gitt ut. Se også boklov og verneperiode. Boklov Stortinget skal vedta boklov som regulerer omsetning av bøker i Norge. Der vurderes blant annet fastpris på bøker. Se også fastpris. MOOC MOOC står for Massive Open Online Courses. Kurs innen høyere utdanning man kan ta uten å være student ved en høyere utdanningsinstitusjon, eller i det hele tatt befinne seg fysisk på et gitt sted. Se også podcast. Podcast Opptak av forelesninger, som senere legges ut for nedlasting. Kan også inkludere video, bilder av presentasjonsslides / tavle. Open Access Tilgjengeliggjøring av offentlig finansiert forskning, typisk på internett. De to modellene for Open Access som snakkes mest om er Grønn Open Access, der artikkelen publiseres i et ikke åpent tidsskrift, men den spesifike artikkelen likevel gjøres åpent tilgjengelig. Gull Open Access, der artikkelen publiseres i et tidsskrift der alle artiklene er åpne. Et av de grunnleggende konseptene i Open Access er at det er artikkelforfatterne som tar hele kostnaden for å publisere artikkelen. Kompendier Et kompendium er en samling artikler og / eller utklipp fra bøker som brukes som læremiddel i et fag. Se også KOPINOR. Kompendium brukes også om uferdige lærebøker som brukes i et fag, og gjerne er skrevet av foreleseren i det faget.

23 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 Verbale læremidler Verbale læremidler er læremidler der informasjon formidles gjennom tekst eller tale, gjennom for eksempel bøker, forelesninger (inkluder video og podcast), artikler osv. Verneperiode Periode der prisen til en bok er den fastsatte fastprisen. Se også boklov og fastpris. Relevante lenker Nyheter og leserinnlegg om Akademika: Magnus Nystrand, styreleder SiO om Akademika: http://universitas.no/leserbrev/58033/akademikas potensiale Tone Vesterhus, leder VT om Akademika: http://universitas.no/leserbrev/58065/den som tier samtykker Lars Gule og Bernt Hagtvedt om Akademika: http://universitas.no/nyhet/58068/ akademika er blitt et pallelager Ingen studenttidsskrifter på Akademika: http://universitas.no/kultur/58024/studentidsskrifter uten distributor pa uio Forfatterforeningen om lyrikk på Akademika: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/lyrikkrydding hos akademika Bok og Samfunn, bokhandlernes fagblad om lyrikk på Akademika: http://www.bokogsamfunn.no/akademika slutter med poesi/ Ny boklov: Forskningsmeldingen (stortingsmelding 18 2012 2013): http://www.regjeringen.no/nn/dep/kd/dokument/proposisjonar og meldingar/stortingsmeldingar/2012 2013/meld st 18 20122013.html?id=716040 Knut Olav Åmås om ny Boklov: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/en bokbransje med begjar 6783776.html Store norske leksikon om Boklov: http://snl.no/boklov Høring om boklov; her finner du blant annet høringssvarene fra Akademika, SiO og NSO: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer/hoeringsdok/2013/horing forslag til lov omomsetning av/horingsbrev.html?id=713193 Digitalt pensum: Prosjekt om digitalt pensum fra Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo: http://www.ub.uio.no/om/prosjekter/fra ptild pensum/index.html Universitas om digitalisering av bibliotek: http://universitas.no/kultur/58124/foreldet folkeopplysning