INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 1 2 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Innkalling til Velferdsseminaret februar Sted: Randsvangen hotell på Hadeland Velkommen, kjære representanter! 1

2 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Handelshøgskolen BI i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges idrettshøgskole, Det teologiske menighetsfakultet, Norges Musikkhøgskole, Norges Veterinærhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Akupunkturhøgskolen i Oslo, Barratt Due Musikkinstitutt, Den Norges Dansehøyskole, Den Norske Eurytmihøyskole, Høgskolen i Staffeldtsgate, Høyskolen Diakonova, Norges Informasjonsteknologiske høgskole, Politihøgskolen, Rudolf Steinerhøyskolen, Markedshøyskolen, Norsk Gestaltinstitutt, Lovisenberg diakonale høgskole, Høgskolen for ledelse og teologi og Folkeuniversitetet, Atlantis Medisinske høgskole, Bjørknes høyskole, Westerdals høyskole. Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag ISU v/hioas lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedsstyret Ordstyrer Innkalling til velferdsseminar februar 2012 Dette er endelig innkalling til Velferdstingets velferdsseminar lørdag 16. og søndag 17. februar. Seminaret og møtet finner sted på Randsvangen hotell på Hadeland. Avreise lørdag 16. februar fra Villa Eika, Problemveien 5 kl Vi har leid buss med plass til alle. Vi regner med å ankomme Randsvangen hotell. 09:15. Avgang søndag fra hotellet kl. 17:00. Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. Hvis du ikke vet hvem dette er, ta kontakt med Arbeidstutvalget (AU). Arbeidsutvalget kan varsles via e-post til adm@studentvelferd.no. Ved spørsmål om praktisk informasjon: kontakt informasjonsansvarlig Christian Strandenæs på eller inf@studentvelferd.no. 2

3 Ansvar og utfordringer Velkommen som tillitsvalgt i Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT)! VT er det studentvalgte organet for velferdssaker for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akerhus (SiO). Velferdstinget er det politiske studentstyringsorganet som skal legge de overordnede føringene for hva slags velferdstilbud studentene skal ha og hvordan det skal organiseres. Velferdstinget sørger for reell studentsyring av SiO ved at Velferdstinget velger flertallet av personene i samskipnadsstyret og dermed styrer Norges største studentsamskipnad. Det er viktig at de tillitsvalgte i Velferdstinget har høy kompetanse på de områdene det til en hver tid jobbes med. I år vil Arbeidsutvalget legge ekstra til rette for kompetanseheving blant representantene, ved å ha gjentatt skolering gjennom året. Det vil både være møte og debattskoleringer, og saksbaserte skoleringer som vi håper vil bidra til et aktivt Velferdsting som ikke bare vedtar politikk, men også er med på å skape den ved å spille inn resolusjoner og forslag. Til høsten er det Stortingsvalg. Dette betyr at 2013 er et spennende år for Velferdstinget som byr på store muligheter til å få gjennomslag for nasjonale krav. Dette krever imidlertid at vi er bevisste på hvilke saker vi bruker mye tid på, og hvilke saker vi bruker mindre tid på i år. Dette er et spørsmål om prioritering av arbeidskapasitet. Tillitsvalgte i Velferdstinget har et ansvar for å gjøre disse prioriteringene. Kanskje er 2013 et år hvor Velferdstingets bør fokusere på de politiske sakene, og ikke på organisatoriske endringer. Arbeidsutvalget har et ansvar for å bidra til kompetanseheving gjennom skolering og opplæring. Samtidig har du som tillitsvalgt også et ansvar for å sette deg inn i Velferdstingets vedtatte politikk. Vi oppfordrer deg derfor på det sterkeste til å ta en titt på Velferdstingets nettsider. Her vil du finne en oversikt over tidligere vedtak som er fattet av velferdstinget, og som fortsatt er gjeldende politikk. Dette er politikk som blir stående hvis ikke årets Velferdsting ønsker å endre hva velferdstinget mener i disse sakene. Oversikten over hva Velferdstinget mener finner du på nettsidene, under velferdstinget mener : Vi oppfordrer også alle til å ta en grundig kikk på VTs håndbok for tillitsvalgte. Denne finner du på Velferdstingets nettsider: 3

4 Møtet Til et formelt møte innkaller man alltid representanter / medlemmer til sted, dato og tid. Sakspapirer sendes gjerne sammen med innkallingen og helst en tid før møtet skal være. Dette kan være forskjellig fra organ til organ, og er nedfelt i organets reglement. Møtekonstituering Først velger man ordstyrer og referent, som ofte ledelsen i organet har funnet folk til. Det vil si Arbeidsutvalget (AU) i Velferdstinget. Men et hvert Velferdsting kan selvfølgelig velge å innstille på noen andre. En ordstyrer (= leder av møtet) har ansvar for at Velferdstinget følger kjøreplan og saksliste. Han har også ansvar for å styre spørsmålsrunder og debatter til hver sak. Så godkjennes innkallingen, hvor man har mulighet til å komme med bemerkninger hvis innkallingen inneholdt feil. Eventuelle bemerkninger føres i referatet, som vanligvis blir godkjent med de merknader som kommer fram. Videre har AU satt og en saksliste (dvs. dagsorden) og en kjøreplan, det vil si tidsrommet for møtet. Som oftest også med tider for hver sak som skal opp slik at det skal bli lettere for representantene å forholde seg til sluttidspunkt. Sluttidspunktet er tentativt, det vil si at man kan gå utover dette tidspunktet hvis man ikke har blitt ferdig med sakslisten. Helt til slutt under møtekonstitueringen ser man på referatet fra forrige møte. Hvis man finner feil eller mangler i referatet kan man komme med bemerkninger til det her, slik at det kan rettes opp. Orienteringer AU er pliktig til å komme med orienteringer om hva som har skjedd siden sist møte. Denne foreligger skriftlig, men lederen av AU tar også et kortere sammendrag muntlig. VT-representanter i samskipnadens delstyrer (Studentkafeene, Boligstyret, Kulturstyret, Akademika) og Studentrepresentantene i hovedstyret har også skriftlige og/eller muntlige orienteringer. Representantene i VT har mulighet til å komme med spørsmål til de som har orienteringer. Fra sak til sak Hver sak starter først med at ansvarlig for saken legger den frem muntlig. Så åpner ordstyrer for oppklarende spørsmål, før man kjører debatt. Alle representanter kan komme med innlegg, og som oftest har man 2-3 minutter på hvert innlegg. For å tegne seg til innlegg tar man en finger i været, sammen med den blå siden av nummerskiltet man får utdelt ved opprop helt i begynnelsen av møtet. Til hvert innlegg er det lov med replikker hvis det er noe man kort vil 4

5 kommentere. Da får man som oftest 1 minutt og man tegner seg ved å vise V-tegn (to fingre i været) og rød side på nummerskilt. Det er vanlig at det bare kan tegnes 2-3 replikker på hvert innlegg. Både tid på innlegg og replikker og hvor mange replikker som er lov, bestemmes av ordstyrer. Det er vanlig at man reiser seg når man har innlegg eller replikk. Hvis man vil komme med en saksopplysning (fakta og ikke argument) viser man et T-tegn (timeout) med hendene. Ordstyrer setter etter hvert strek for tegning av innlegg, og det blir det gitt beskjed om ut i debatten. Endringsforslag Noen ganger er man ikke enig i det som står i de dokumentene Arbeidsutvalget innstiller til Velferdstinget. Da kan man levere et endringsforslag for å endre teksten. Det finnes tre forskjellige endringsforslag: Strykningsforslag, der man bare stryker tekst fra dokumentet, tilleggsforslag, der man legger til ny tekst, og endringsforslag, der man erstatter teksten i dokumentet med en annen tekst. I den siste fasen av behandlingen av en sak voterer man over alle endringsforslagene som har kommet inn, og sitter til slutt med et komplett dokument som inneholder de endringene velferdstinget ville gjøre. I Velferdstinget har vi to løsninger for å fremme endringsforslag: man kan enten gjøre det elektronisk (både før og under møtet), eller ved å fylle ut et skjema for endringsforslag på papir under møtet. Det er veldig tidsbesparende med elektroniske endringsforslag. Representanter som har bærbar PC oppfordres derfor sterkt til å ha med seg denne på Velferdstingsmøtene. Endringsforslag må fremmes før ordstyrer har satt strek. Morroboksen Velferdstinget har en morroboks som står på ordstyrerbordet. Her kan alle mulige kreative bidrag til fellesskapet leveres inn. Dikt, sitater, frustrasjoner og annet mottas med takk. Vi holder oss selvfølgelig unna ufinheter. Ordstyrer leser opp innkomne bidrag til stor glede for alle. Vennlig hilsen Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget Christian Strandenæs Informasjonsansvarlig Marit Dahl Hjort - Profileringsansvarlig Andreas Borud Politisk rådgiver Annika Myhre Jahren Politisk rådgiver 5

6 Forslag til dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra Konstituerende møte V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V 1f) Mandat for redaksjonskomité V 1g) Valg av leder for redaksjonskomité V 1h) Valg til redaksjonskomité V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Godkjenninger og valg 3a) Godkjenning av Kulturstyrets handlingsplan V 3b) Ettergodkjenning av høringssvar V 3c) Ettergodkjenning av valg til styret i Akademika V VT04 Politikk 4a) Politisk grunndokument V 4b) Arbeidsprogram 2013 V VT 05 Økonomi 5a) Velferdstingets driftsbudsjett 2013 og regnskap 2012 O VT 06 Organisasjon 6a) Fastsettelse av møtedatoer for 2013 V VT 07 Eventuelt 6

7 Forslag til kjøreplan Lørdag: Velkomst og bli kjent Møteskolering og møtekultur Hilsningstalere Lunsj Møtestart med opprop 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 1d) Godkjenning av referat fra konstituerende møte e) Godkjenning av valgprotokoller 1f) Mandat for redaksjonskomite 1g) Valg av leder for redaksjonskomite 1h) Valg av medlemmer til redaksjonskomite a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer 3a) Kulturstyrets handlingsplan for a) Politisk grunndokument: debatt Pause b) Arbeidsprogram 2013: første gangs debatt Møteslutt lørdag Middag Sosialt Søndag: a) Politisk grunndokument: votering b) Arbeidsprogram 2013: andre gangs debatt Lunsj b) Arbeidsprogram 2013: votering a) Velferdstingets driftsbudsjett 2013 og regnskap 2012: orientering c) Ettergodkjenning av valg til styret i Akademika 3b) Ettergodkjenning av høringssvar a) Fastsettelse av møtedatoer for ) Eventuelt Møtekritikk Møteslutt søndag 7

8 Saksfremlegg 1a Dato: februar 2013 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Kjartan Almenning Referent: Sarah Sørensen For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 8

9 Saksfremlegg 1b Dato: februar 2013 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 9

10 Saksfremlegg 1c Dato: februar 2013 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og kjøreplan AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 10

11 Saksfremlegg 1d Dato: februar 2013 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Konstituerende møte 3. desember 2012 Referatet finner dere på AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 11

12 Saksfremlegg 1e Dato: februar 2013 Sak: 1e) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av valgprotokoller Ordstyrer legger fram valgprotokoller for godkjenning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 12

13 Saksfremlegg 1f-1h Dato: februar 2013 Sak: 1f-1h) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Fastsettelse av mandat for redaksjonskomité, valg av leder for redaksjonskomité, og valg av redaksjonskomité AU innstiller på følgende: - Vedlagte mandat vedtas. - Kandidater til redaksjonskomiteenes leder og medlemmer fremmes og velges på møtet For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Marit Dahl Hjort Profileringsansvarlig for Velferdstinget 13

14 Regler og mandat for redaksjonskomité Generelle regler for redaksjonskomiteen Det opprettes én redaksjonskomité. Velferdstinget vedtar mandat og sammensetning etter innstilling fra fraksjonene. Hver fraksjon inviteres til å stille ett medlem til redaksjonskomiteen. Redaksjonskomiteene skal sammenstille og presentere innkomne forslag for Velferdstinget, de kan også gis mandat til å foreslå bedre ordlyd og innstille på forslag. Mandat for redaksjonskomiteene: 1. Komiteen skal bestå av: a) Opptil 8 representanter fra ulike institusjoner b) En uavhengig sekretær uten stemmerett. 2. Komiteen skal samordne innkomne forslag ved å: a) Lage hefter med forslagene, nummerert og kategorisert. b) Foreslå egne forslag for å bedre språket eller lage kompromisser mellom forslag med samme intensjon. c) Dele opp forslag der det er naturlig. 3. Innstillinger: a) Komiteen kan innstille på om hvorvidt forslag kan vedtas, avvises, eller ikke realitetsbehandles. b) Komiteen kan også innstille på forslag av politisk art, som politiske standpunkt eller tiltak. c) Komiteen skal innstille på forslag av redaksjonell art. d) Komiteen skal komme med konsekvensforklaring til de forslag hvor dette er nødvendig. e) Komiteen skal søke å sikre et strukturert dokument, og skal opplyse Velferdstinget om motstridende forslag som blir foreslått. f) Komiteens innstilling er rådgivende og opprinnelig forslag fra AU vil bli lagt til grunn. 4. Samarbeid: a) Komiteen skal utvikle voteringsorden i samarbeid med ordstyrer. b) Komiteen bør forhøre seg med kontrollkomiteen om et forslag kan realitetsbehandles dersom det er tvil. c) Komiteen skal hente råd fra utenforstående der dette kan være hensiktsmessig, som forslagstiller, arbeidsutvalget og forberedende komiteer. 5. Valg: a) Hver lærestedsgruppering stiller med ett medlem dersom fraksjonen selv ønsker dette. b) Velferdstinget velger så leder blant kandidatene. c) Velferdstinget velger så resten av redaksjonskomiteen 14

15 Saksfremlegg 2a Dato: februar 2013 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 15

16 Arbeidsutvalgets orientering Opplæring og overlapp Vi startet året den 3. januar og hadde overlapp med gamle AU der vi blant annet fikk innføring i politisk lobbyarbeid ved Per Anders Langerød, skrivekurs med Norith Eckbo samt kunnskapsoverføring fra gamle til nye VT-AU. Vi var på oppstartstur på Leangkollen hotell i Asker der vi både brukte tid på konkret planlegging og på overlapp med gamle nestleder og leder. Ansvarsfordeling Vi har fordelt områder og ansvar for større prosjekter. Fordelingen er slik: Bolig- Tone og Andreas Idrett- Mari Helse- Mari Kafé- Christian Studentliv- Marit Akademika- Tone Karriere- Annika Barnehage- Annika Medieundersøkelsen- Mari Akan- Mari Kontakt med SiO Velferdstingets arbeidsutvalg har hatt jevnlig kontakt med SiOs hovedstyre. Vi har vært på oppstartsmøter med bolig, helse og kafédivisjonen. I tillegg planlegger vi møter med de øvrige divisjonene og konsernledelsen. Kontakt med studentdemokratier i SiO Vi har hatt både sosial og faglig kontakt med HiOA, UiO og BI. I tillegg er informasjonsansvarlig i samarbeid med profileringsansvarlig godt i gang med å besøke de 26 studentdemokratiene tilknyttet SiO. Kontakt med andre samarbeidspartnere Vi har vært i jevnlig kontakt med VT Bergen og VT Trondheim, særlig i forbindelse med boligpolitikk og hvordan vi kan samkjøre vårt arbeid opp mot det kommende stortingsvalget. Vi har også hatt jevn kontakt med Norsk studentorganisasjon. 16

17 Media VT har vært i media i forbindelse med hovedstyret sitt vedtak om 35 års aldersgrense i studentboligene. Der hadde vi et leserinnlegg, en redaksjonell sak og en kommentar fra Universitas. I tillegg har vi kommentert på en sak i Universitas angående Akademika og SiO og SiT sin kapitaltilførsel. Vi har skrevet et leserinnlegg om VT og SiO i INSIDE, og leder har sammen med styreleder i SiO hatt et innlegg om boligpolitikk i Oslo i Dagsavisen. I forbindelse med byggestart i Trondheimsveien 25 ble leder intervjuet av østlandssendingen om rammevilkår for studentboligbygging. Arrangementer Vi har arrangert kick-off for VTs representanter, en dag med skolering og lek samt fest på kvelden. I samarbeid med NSO har vi arrangert et boligseminar der Velferdstingene i Bergen og Trondheim også var tilstede. Målet med seminaret var å heve kompetansen til alle, og planlegge hvordan vi skal jobbe for å få gjennomslag for felles boligkrav i valget. Kulturstyret har hatt sitt handlingsplanseminar der leder av VT var med. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen tok første spadestikk i Trondheimsveien for å markere byggestart for 160 nye studentboliger i Trondheimsveien 25, VT var aktive i rekrutteringen av tilskuere og holdt appell. Annet Vi har hatt en morsom og hektisk oppstart. Organisasjonskonsulenten vår har vært sykemeldt hele januar og frem til 11. februar, slik at AU har måttet sette seg inn i og ta over mange organisatoriske oppgaver. Det har til tider vært krevende, men en god erfaring som blant annet har gjort at vi har innsett behovet for en plan B i slike tilfeller. Grunnet dette har heller ikke den nye deltidsansatte konsulenten fått kommet i gang, det er avtalt at første dag skal være Vi har begynt å se på hvordan vi kan gjennomføre medieundersøkelsen, og hentet inn innspill fra flere enkeltpersoner. Vi innser at det kommer til å bli en tidkrevende prosess, og at arbeidet må settes i gang snarest for at det skal bli en metodisk holdbar undersøkelse. På vegne av arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget 17

18 Saksfremlegg 2b Dato: februar 2013 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 18

19 Hovedstyrets orientering Siden sist ordinære møte i Velferdstinget har Hovedstyret gjennomført styremøte 3. desember, et ekstraordinært møte 20. Desember, styretreningsseminar januar og neste styremøte er 21. februar. Tildelingsreglementet for studentboliger: Hovedstyret vedtok nytt tildelingsreglement for studentboliger under sitt møte 3. desember. Hovedstyret er vid åpne for spørsmål ifm vedtaket under selve velferdstingsmøtet. I denne orienteringen vektlegges redegjørelse for prosess. Velferdstinget tok opp tildelingsreglementet for studentboligene i SiO til politisk behandling på et møte i august. Velferdstingets administrasjon oversendte vedtaket til styreleder i SiO 16.september. Hovedstyret gav administrasjonen i oppdrag å gjennomgå Tildelingsreglementet på bakgrunn av Velferdstingets behandling. Dette ble tatt videre til boligstyret, som fungerer som Hovedstyrets ekspertorgan i saker som gjelder Studentboligene. Administrasjonen i Studentboligene har ansvar for å forberede saker til boligstyret. VT-AU har innsyn i sakspapirene til boligstyremøter, og anledning til å innkalle styremedlemmer valgt av VT til formøte. Boligstyret behandlet tildelingsreglementet i to omganger, og innstilte overfor Hovedstyret 27.november. Innstillingen var enstemmig. Hovedstyret behandlet innstillingen fra boligstyret på sitt møte 3.desember. VT-AU har innsyn i sakspapirene til hovedstyremøtene, og det ble gjennomført et formøte i forkant. Vedtaket var enstemmig. Hovedstyret 2013 lytter intenst når VT-AU opplever seg forbigått og dårlig informert, og er genuint opptatt av å bedre dialogen og samarbeidet inneværende år. Men vi vil også gjøre oppmerksom på at en sak alltid har to sider. VT-AU 2012 hadde mulighet til å understreke sitt syn på saken, enten gjennom å ta opp saken i VT eller ved tydeligere kommunikasjon og argumenter i forkant. Profilering: Hovedstyret har vedtatt å tydeliggjøre SiOs markearkitektur. De ulike virksomhetene vil omdøpes til SiOlogo etterfulgt av et enkelt, beskrivende navn. Målet er å gjøre SiOs profil skarpere og mer gjenkjennelig. Omdøpningen rulles ut i løpet av våren og vil følges av omskilting. Akademika AS: Hovedstyret vedtok 20. desember å gi fullmakt til at SiO bidrar med en rettet emisjon, et totalt kontantinnskudd på 27 millioner. Vedtaket kom på bakgrunn av at HS fikk en henvendelse fra styret i 19

20 Akademika AS. En emisjon vil si at eierne skyter inn ny kapital i selskapet. Hovedstyrets overordnede mål er å sikre at studentenes verdier blir sikret og videreutviklet. HS er opptatt av å ha et forsvarlig nok tallgrunnlag, og har fulgt dette opp ved et eiermøte med Akademika AS fredag 1. februar. Hovedstyret ser på Akademika som en ressurs for å levere pensum effektivt og et selskap som kan utvikle gode læringsmidler. Med samskipnaden som eier, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og på studentenes premisser, er dette mulig. I tiden fremover vil vi invitere utdanningsinstitusjonene og Velferdstinget til en dialog om hvordan vi skal tilby pensum og effektive læringsmidler framover og hvordan Akademika kan brukes til det. Vi mener at en samskipnadseid bokhandel er noe som kan gjøre studentenes hverdag bedre og at det er en del av velferdsbegrepet vi er satt til å styre. Hovedstyret er opptatt av mest mulig åpenhet, både på prosess og sak. Men Velferdstinget bes også være oppmerksom på at Akademika AS opererer i et felt hvor informasjon og verdier henger tett sammen. Bokmarkedet er råtøft og konkurrentene følger utviklingen i Akademika tett. Styreansvaret i Hovedstyret og Akademika AS innebærer også å sørge for at verdier ikke går til spille på grunn av at informasjon gjøres tilgengelig til tidspunkt hvor dette kan være til ugunst for selskapet. Velferdstinget har i løpet av januar blitt utførlig orientert om situasjonen i Akademika AS, gjennom Velferdstingets leder. Hovedstyret viser til orientering fra Kaféstyret og Akademikastyret for ytterligere detaljinformasjon rundt Studentkafeenes og Akademikas daglige drift. Tettere strategisk allianse med utdanningsinstitusjonene: SiO er avhengig av at utdanningsinstitusjonene ser samskipnaden som en effektiv og fleksibel tjenesteleverandør som bidrar til et styrket læringsmiljø. Initiativet vil i første omgang innebære møter med de tre største utdanningsinstitusjonene, samt møter med studentorganene. Ombygging Domus Athletica og Blindern Athletica Hovedstyret innvilget midler til ombygging av Domus Athletica. Bygningsmassen ved Blindern Athletica eies av UiO, som er positivt innstilt til ombygging. Ombygging Blindern Athletica er foreløpig planlagt til sommer Studentbolig SiO har for 2013 blitt tildelt tilskudd til 168,5 HE fra Kunnskapsdepartementet gjennom Husbanken. SiO søkte om 185 HE. Følgende prosjekter ble innvilget: Trondheimsveien 25 (6/6 - rest), Magnusgate (0/17), Betzy Kjelsbergsvei 10, (80/80), Hus 15 Kringsjå (60/60), Schultz gate 7 (22,4/22,4 - rehabilitering/oppgradering). 20

21 Tirsdag 5. februar ble første spadestikk for 160 studentboliger i Trondheimsveien 25 tatt av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Her var det korte appeller fra statsråd, styreleder, velferdstingsleder og administrerende direktør. Bygget vil etter planen kunne tas i bruk juni neste år. Andre byggeprosjekter: Del III og IV av fortetningsprosjektet på Sogn studentby er godt i gang. Ferdigstillelse mars/februar Ca 150 HE (hybelenheter). Fortetning av studentboligene i Hasleveien på Carl Berner er godt i gang. Planlagt ferdigstillelse av 149 HE november 2013 Sandakerveien 99. I dialog med Plan- og bygningsetaten. Byarkitekten har uttrykt bekymring for høyde HE. Uviss tidsramme. Fredag 18 januar hadde SiO sammen med Velferdstingets leder et møte med eiendomsutvikler og Venstre-politiker Hans Kristian Voldstad og arkitektkontoret Jensen og Skodvin ifm med studentboliger på Tøyen. Prosjektet er på idéstadiet og SiO vil vurdere hvordan det skal følges opp. Hovedstyret vil ta opp saken 21. Februar. Bjørvika: På tross av at reguleringsplanen slår fast at det skal være studentboliger i Bjørvika, er det problemer med samarbeidsformen Oslo kommune legger opp til. Orienteres grundigere muntlig under møtet. Hovedstyret viser til orientering fra Boligstyret for ytterligere detaljinformasjon rundt Studentboligene. Velferdstingets budsjettsøknad Innvilges med kroner 14,5 MNOK., hvorav 0,2 MNOK vurderes særskilt etter gjennomgang av overflytting av sekretariatsfunksjonen. Konstituering, opplæring og overlapp: Hovedstyrestudentene har i løpet av januar gjennomført opplæring, overlapp og internkonstituering, som blant annet innebar hyttetur til kalde Lommedalen. Konstituering vil si at Hovedstyrets studentvalgte medlemmer har oppnevnt representanter i datterselskapene og driftstyrer. Nestleder for 2013 er Mats Kirkebirkeland. Torkil Vederhus er styremedlem i Studentkafeene AS, Hanne Marie Pedersen-Eriksen i driftsstyret for Studentboligene og Magnus Nystrand i Urban Boligutleie. Hovedstyrestudentene har valgt Daniel Heggelid-Rugaas til styret i Akademika AS. Dette valget må godkjennes eller forkastes av Velferdstinget 21

22 Hovedstyret vil få takke Velferdstinget arbeidsutvalg for en meget god start på 2013, og ønsker lykke til med seminaret. Spørsmål om andre ting knyttet til SiO eller Hovedstyret kan sendes til For Hovedstyret Magnus Nystrand (leder) 22

23 Saksfremlegg 2c Dato: februar 2013 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer AU innstiller på følgende: Orienteringene tas til etterretning. For Arbeidsutvalget 23

24 Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 24

25 Saksfremlegg 3a Dato: februar 2013 Sak: 3a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av Kulturstyrets handlingsplan for 2013 AU innstiller på følgende: Handlingsplanen godkjennes. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Mari Heglum Nestleder for Velferdstinget 25

26 Kulturstyrets handlingsplan 2013 I. Samlende foreninger Kulturstyret skal prioritere foreninger som utgjør tyngdepunktet i sitt miljø. II. Flest mulig SiO-studenter Kulturstyret vil prioritere søkere som involverer mange av SiOs studenter og flere av SiOs utdanningsinstitusjoner. III. Forutsigbarhet Kulturstyret ønsker å legge vekt på søkers historikk i sin vurdering, god drift over tid vil premieres. Avvik fra dette punktet vil bli begrunnet. IV. Bredde på Kulturtilbudet Kulturstyret ønsker å jobbe for bredde i studentkulturen, spesielt ved å prioritere foreninger som inkluderer internasjonale studenter eller studenter med særskilte behov. Nye foreninger som gir et kvalitativt nytt tilbud eller dekker nye behov vil premieres. 26

27 Saksfremlegg 3b Dato: februar 2013 Sak: 3b), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Ettergodkjenning av høringssvar til endring av unntak i TEK 10 AU innstiller på følgende: Vedlagte høringssvar godkjennes. Saksnotat: Fra 1. april 2012 ble det lempet på enkelte tilgjengelighetskrav i byggteknisk forskrift for 80 prosent av nye studentboliger. Dette betyr at det er mulig for SiO og bygge 80 prosent av sine nye studentboliger uten universell utforming. Unntaket gjelder i dag bare studentboliger som oppføres av studentsamskipnader samt studentboligstiftelser som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger. Kommunal- og regionaldepartementet sendte den ut et høringsbrev med forslag til endring av dette unntaket. Den foreslåtte endringen medfører en utvidelse av unntakets virkeområde fra å bare gjelde studentsamskipnader og studentboligstiftelser til å omfatte alle aktører som bygger studentboliger for utleie. Høringsfristen var satt til 1.februar Se det fullstendige høringsbrevet fra departementet her: VT-AU har i samarbeid med Velferdstinget i Trondheim sendt inn et høringssvar på vegne av begge velferdstingene. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 27

28 Svar på høring: Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift Vi viser til forslag til endring av unntak i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Velferdstinget i Trondheim og Velferdstinget i Oslo og Akershus ønsker med dette å avgi vårt høringssvar. Velferdstingene i Norge setter stor pris på at departementet ser behovet for flere studentboliger. Samtidig mener vi at forslaget, slik det foreligger, er kortsiktig, og ikke bidrar til å sikre at studentboligbygg faktisk er egnet for studenter. Vi vil særlig rette departementets oppmerksomhet mot følgende problemstillinger: Studentstyring Når samskipnader og studentboligstiftelser bygger, er studenter inne i både planleggings- og gjennomføringsfasen. Dette sikrer at boligene tilfredsstiller de krav og det prisnivå studentene trenger. I tillegg til dette kan studentene selv være med på å påvirke prioriteringer om hvem som får boliger. Slik studentstyring er viktig for å sikkre at boligene som bygges faktisk er tilrettelagt for, og egnet for, studenter.velferdstingene mener derfor at studentstyring må være en forutsetning for å få unntak. Definisjon av studentbolig Studentboliger er i dag et løst definert konsept. Det finnes ikke noe reglement som sier noe om størrelse, pris eller lokalisering av studentboliger. Enhver som bygger boliger og leier ut til studenter, står fritt til å kalle boligen for studentbolig, uavhengig av om boligen er prismessig, størrelsesmessig eller geografisk egnet for studenter. Det foreliggende forslaget til endring av unntaket i TEK 10 vil i tillegg medføre at andre aktører en studentsamskipnader og studentboligstiftelser kan bygge boliger uten livsløpsstandard. For å sikre at studentboliger faktisk er egnet for studenter ønsker Velferdstingene derfor at departementet definerer begrepet studentbolig nærmere. En slik definisjon bør inneholde kriterier for hva som kan sies å være en studentbolig, og hvem som kan få tilgang til å leie disse boligene. Langsiktighet I forslaget til endring av unntaket for studentboliger foreslås det at servitutten for andre aktører enn studentsamskipnader og studentboligstiftelser skal ha en varighet på 10 år, alternativt 20 år. Vi frykter at denne unntaksordningen lett kan misbrukes dersom varigheten kun blir satt til 10 år. Det 28

29 opprinnelige unntaket gjelder for studentboliger som midlertidig boform. Samtidig er 10 år kort tid i et boligperspektiv. Det vil være lite hensiktsmessig dersom endringen av unntaket fører til at vi på lang sikt ender opp med en rekke permanente boliger på markedet som ikke har livsløpsstandard. Vi ser det også som problematisk at denne ordningen kan unyttes av private utbyggere som ikke har drift av studentboliger som langsiktig målsetting. Velferdstingene mener derfor at boliger som får unntak må driftes som studentboliger over lengre tid. Vi mener at servitutten må ha en varighet på minimum 25 år. VTT og VTOA mener: At virksomheter som får unntak fra bestemmelsen om livsløpstandard for å bygge studentboliger må være studentstyrt At departementet etablerer tydeligere krav til hva som utgjør en studentbolig At kravet om bruk som studentbolig må ha en varighet på minimum 25 år Vennlig hilsen Velferdstinget i Oslo og Akersus Velferdstinget i Trondheim Velferdstingene er interesseorganisasjoner og øverste politiske- og demokratisk valgte organer hva angår studentvelferd i de største byene i Norge. Velferdstinget i Oslo og Akershus: Velferdstinget i Trondheim: 29

30 Saksfremlegg 3c Dato: februar 2013 Sak: 3c), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Ettergodkjenning av valg til styret i Akademika AU innstiller på følgende: Daniel Heggelid-Rugaas godkjennes som studentrepresentant i styret til Akademika. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 30

31 Saksfremlegg 4a Dato: februar 2013 Sak: 4a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Politisk grunndokument AU innstiller på følgende vedtak: Politisk grunndokument vedtas med de endringer som fremkommer på møtet. Saksnotat Det politiske grunndokumentet er et dokument som forteller overordnet om VT sin visjon for tilbudet man ønsker å gi studentene. Dokumentet forklarer hva VT mener på et veldig grunnleggende og overordnet nivå. Vi har valgt å ta utgangspunkt i det politiske grunndokumentet som ble vedtatt av forrige Velferdsting på Velferdsseminaret 12. februar 2012, med en liten endring: Vi har skrevet om tredje avsnitt i kapittel III, slik at hvor viktig studentstyring er kommer tydelig frem. I tillegg har vi korrigert antallet medlemmer i samskipnaden til For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Christian Strandenæs Leder for Velferdstinget Informasjonsansvarlig, Velferdstinget 31

32 Politisk grunndokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus Forslag til vedtak I. Mandat Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er en interesseorganisasjon og øverste studentpolitiske organ i velferdsspørsmål for studentene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Prinsippet om lik rett til utdanning er det overordnede og styrende målet for Velferdstingets politikk. Utdanningssystemet skal være noe mer enn en forberedelse til arbeidslivet; det skal være et element i samfunns- og demokratibygging. Det er derfor sentralt at ulik økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn ikke påvirker evnen og muligheten til å ta utdanning. Velferdstinget skal høres i alle saker av betydning for samskipnaden og studentenes velferdstilbud. Velferdstingets tillitsvalgte skal til en hver tid arbeide for at Velferdstingets vedtatte politikk gjennomføres. SiO er landets største samskipnad med over medlemmer over en fjerdedel av landets studenter. Slik har VT et ansvar for å arbeide for studenters levekår, men med et særlig fokus på de lokale og regionale utfordringer som finnes i sammenheng med å ligge i et storby- og pressområde. II. Velferdstilbudet Studentenes grunnleggende velferdsbehov skal dekkes på områder som studiefinansiering, bolig, barnehage, helse, idrett og frivillige aktiviteter, og slik muliggjøre prinsippet om heltidsstudenten. Velferdstilbudet skal være fleksibelt og tilrettelagt studentenes ulike forutsetninger og behov. Studentvelferd skal være et supplement til det ordinære kommunale og statlige velferdstilbudet, og ikke en erstatning. Derfor har staten et viktig ansvar som garantist for sentrale velferdsordninger som studentboligbygging, helsetjenester for studenter, studiefinansiering, barnehagefinansiering og sosiale stønadsordninger. Studenter har på mange områder ikke fulgt befolkningens generelle velstandsøkning. Derfor er det viktig at stat og kommune må ta et større ansvar for studentene velferd og slik sikre en reell lik rett til utdanning. Oslo og Akershus som vertskommune og -fylke har i tillegg et særskilt ansvar i å anerkjenne den ressursen som studenter utgjør. I samarbeid med studentene kan fylke og kommune jobbe for Oslo som en studenthovedstad, der studentene er en viktig aktør. 32

33 Det enkelte lærested har et ansvar for å støtte opp om samskipnaden og velferdstilbudet for sine studenter. Dette bør skje gjennom bl.a. gode fristasjonsordninger, direkte subsidiering og å tilrettelegge for et best mulig læringsmiljø, så vel som et godt studiesosialt miljø. III. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Tilgangen til SiOs velferdstilbud skal under enhver omstendighet gis slik at prinsippet om lik rett til utdanning ivaretas og fremmes. SiO skal som landets største studentsamskipnad sette presedens og være en foregangsmodell for studentvelferd i Norge. SiO skal gi studentene et tilrettelagt tilbud med økonomisk gunstige velferdsordninger. SiO skal tilstrebe lik tilgang til samskipnadens velferdsgoder, uavhengig av hvilken medlemsinstitusjon man tilhører, hvilken utdanning man tar og hvilken livssituasjon man befinner seg i. Det er studentene som er brukere av SiO og betaler for store deler av tjenestene gjennom semesteravgift og egenbetaling. Studentenes flertall i Hovedstyret er en grunnleggende del av brukerstyringen, som er et viktig prinsipp i samskipnaden. Dette prinsippet understrekes ved Velferdstinget sine innspill til hovedstyret, og det er dermed viktig at studentene i styret gjør sitt ytterste for å ta hensyn til Velferdstingets politikk. Samskipnaden er best tjent med en reell studentstyring det er studenter som vet best hva slags velferd studenter trenger. Semesteravgiften er en viktig inntektskilde for SiO. Det er viktig at denne holdes på et nivå som opprettholder et godt velferdstilbud. Velferdstinget ønsker en fleksibel, serviceorientert, sterk og effektiv samskipnad, og vil gjennom et konstruktivt samarbeid legge rammebetingelser for SiOs videre drift. Samskipnaden skal være politisk og religiøst uavhengig. SiOs avdelinger skal jobbe for å ta miljø- og klimahensyn der det er mulig. 33

34 Saksfremlegg 4b Dato: februar 2013 Sak: 4b), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsprogram 2013 AU innstiller på følgende forslag til vedtak: - Arbeidsprogrammet skal ha tre hovedprioriteringer - Arbeidsprogrammet 2013 for Velferdstinget skal vedtas med de endringer som fremkommer på møtet. Saksnotat Bakgrunn Arbeidsprogrammet er det dokumentet som skal legge føringer for det VT skal jobbe med i hele året. Arbeidsprogrammet består av en rekke punkter som arbeidsutvalget skal gjennomføre. Det hviler stor makt i et arbeidsprogram, og dette er muligheten Velferdstinget har til å bestemme retningen for AUs politiske og organisatoriske arbeid. I følge Velferdstingets vedtekter 3-2 Velferdsseminar skal AU snarest mulig etter konstituerende møte i hver valgperiode og senest 15. februar arrangere Velferdsseminar for Velferdstinget. Velferdstinget behandler der ( ) arbeidsprogram etter innstilling fra Arbeidsutvalget. Arbeidsprogrammet skal inneholde en organisatorisk del, en politisk del og et årsprogram. VT sitt arbeidsprogram skal også være i tråd med de prinsippene vi legger til grunn i våre politiske dokumenter. Det er derfor lurt å ha sett igjennom disse. 34

35 Form I år har vi valgt å foreslå færre punkter enn tidligere år. Dette er en avveining vi har gjort fordi vi ønsker at de målene vi setter oss skal være noe vi virkelig jobber med. Med et kortere arbeidsprogram har VT større makt til å definere hva AU bruker tiden sin på, og sikrer seg mot at det blir et plukk og miks - program. VT gir fra seg myndighet ved å ikke gi klare prioriteringer, og vi ønsker at makten skal ligge hos et VT som vedtar et realistisk og presist arbeidsprogram Politikkens år Dette er et spesielt år. Det er stortingsvalg og som interessepolitisk organisasjon har vi viktige oppgaver å gjennomføre. Gjennom AUs innstilling til arbeidsprogram ønsker vi å understreke at dette er et år der vi vil bruke tiden vår for å få gjennomslag for våre politiske saker i forbindelse med valget. Vi har vurdert nøye hva vi har mest potensial til å realisere, hvor vi har best kompetanse og deretter hvordan vi bør kanalisere kreftene våre akkurat i år. Vi har i arbeidsprogrammet prøvd å la det stå klart og tydelig at hovedoppgaven til VT2013 er å få gjennomslag politisk. Det er allikevel noen organisatoriske spørsmål som bør ses på i år. Vi skal selvsagt drive kompetanse og organisasjonsbygging, blant annet gjennom en grundig skoleringsplan. Vi har foreslått å se på rutinene for tildelingsmøtet, for å sørge for at kronene vi fordeler blir fordelt på en rettferdig og demokratisk måte. Det er andre organisasjonsmessige ting som alltid kan ses på. Store strukturelle endringer krever gode prosesser og grundig arbeid, og i år ønsker vi at vi først og fremst skal konsentrerer oss om politisk arbeid. Dette betyr ikke at vi ikke har tenkt på, vurdert eller anerkjent at det er organisatoriske utfordringer man på et senere tidspunkt bør se nærmere på. Hovedprioriteringene Hovedprioriteringene er VTs signal om hvilke saker som er så viktige at de skal få forrang framfor andre oppgaver. VT-AU har hatt et klart ønske om å ha 3 hovedprioriteringer i I disse tre prioriteringene vektlegger vi å jobbe med saker som er politisk tunge, men fullt ut realiserbare. Til grunn for hovedprioriteringene ligger det også en strategi om å sikre kontinuitet i arbeid fra tidligere år, og følge opp de prosessene VT allerede har startet. Punktet om studentboliger er formulert bredt. Dette er fordi vi ser en politisk vilje til å ta flere grep når det gjelder rammevilkår for studentboligbygging, eksempelvis kostnadsramme, tilskuddsandel og antall studentboliger totalt. Vi mener at det er hensiktsmessig at vi jobber med alle disse tingene i vårt arbeid mot valget, da de henger sammen. 35

36 Vi ønsker en fortsatt satsing på å gjøre gradert sykestipend permanent. Dette var noe VT jobbet mye med i fjor, der man også hadde en seier i at ordningen ble videreført ut Gradert sykestipend er viktig som enkeltsak, men også som symbol på hvordan studenter ofte faller mellom to stoler og ikke har de samme sosiale rettighetene som elever eller arbeidstakere. Siste hovedprioritering er å reversere endringen i samskipnadsloven. Endringen medførte at det nå kreves ⅔ flertall i samskipnadsstyrene i enkelte saker, og er slik en betydelig svekking av studentstyringa i samskipnadene. Der man tidligere har hatt mulighet til simpelt studentflertall i alle saker er det nå en blokkeringsmulighet i enkelte saker. Endringen trådte i kraft , og var en omstridt lovendring. Det er en gylden mulighet nå når det er valg til å få partiene til å forplikte seg til å snu denne saken.ved et eventuelt regjeringsskifte har mange av partiene som i dag er i opposisjon tidligere vært ute og kritisert lovendringen, og vil forhåpentligvis være positive til å sikre at den reelle studentstyringa av samskipnaden gjeninnføres. Generelt I punktet som går på studentvelferd generelt har vi lagt vekt på brukerstyring i SiO. Dette innebærer både det at SiO må være flinkere til å innhente data om hva brukerene synes om tilbudene og tilpasse seg deretter, men også at SiO i større grad ønsker forslag fra Velferdstinget velkomne. Bolig I boligkapittelet er de konkrete tiltakene man ønsker å få gjennomslag for beskrevet. Her har man også et punkt som krever at SiO og kommunen samarbeider for å sikre en kriseløsning for studenter som ikke har funnet et sted å bo ved semesterstart på høsten. Helse Når det kommer til studenter og helse ønsker vi å fortsette satsingen på forebyggende helsearbeid. Vi vil jobbe for at studentidretten og studenthelsetjenesten videreutvikler sitt samarbeid som såvidt er i gang. Studentkultur VT-AU ønsker i løpet av året å vedta et kulturpolitisk dokument for å peile ut en veien for økt satsing på studentkultur i Oslo. Arbeidet med dette dokumentet vil gi innblikk i hvor det finnes forbedringspotensiale, og i hvilke aktører som må gjøre hva for at tilbudet skal bli enda bedre. Dette gjelder både våre egne studentdrevne tilbud, men også studentrabattordninger på kultur og andre tiltak som kommunen må legge til rette for. 36

37 Læremidler Bokbransjen er i voldsom endring, og fremskritt i teknologien setter standard for hva fremtidens læremidler skal være. Vi mener det er nødvendig med en grundig debatt om hva som er fremtidens læremidler og hvordan de skal formidles og distribueres. Dette er også sett i lys av en vanskelig situasjon i Akademika, der VT må være på banen for å gi våre innspill til hvilken retning vi ønsker at de skal gå i. Mat I tråd med retningslinjer for Studentkaféene som ble vedtatt av VT2012 ønsker vi en fortsatt satsing på et bedre og bredere vegetartilbud. Barnehage Finansieringsmodellen for studentbarnehager ble lagt om for noen år siden. Dette har ført til at man har fått dårligere økonomi. For å sikre at studentbarnehagene fremdeles er et utdanningspolitisk virkemiddel må man bevare og styrke de studentspesifikke tilbudene. Dette gjelder blant annet tidlig opptak, lengre åpningstider og helgeåpen barnehage i eksamensperioden. Organisasjon Kompetanse og organisasjonsbygging er et satsingsområde for AU, og vi vil å ha en gjennomført skoleringsplan som sikrer at vi har opplyste og kompetente representanter i VT. Vi vil ha sterkt fokus på å inkludere VT i aktuelle debatter, også utenfor VT-møtene. VT har tidligere vedtatt at det skal gjennomføres en medieundersøkelse. Dette ble utsatt fra i fjor, og blir en oppgave som da tilfaller årets VT. Medieundersøkelsen er en viktig men svært tidkrevende oppgave som kommer til å ta mye kapasitet i perioder. Til tross for at et tidligere velferdsting alt har vedtatt dette mener vi det er et viktig prinsipp at VT2013 selv bestemmer at vi skal gjennomføre en så omfattende undersøkelse. I vårt arbeid med politikk opp mot valget er samarbeid med andre som jobber for studentvelferd helt essensielt. Vi har derfor valgt å understreke at samarbeidet med andre studentdemokratier skal styrkes. For Arbeidsutvalget Tone Vesterhus Mari Heglum Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 37