Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit
Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman avlsforsker Sigbjørn Eikje spesialrådgiver avl Bjørn Erik Frislie driftsleder semin Ellen Frislie laboratorieleder Thor Blichfeldt - avlssjef
Norsk melkegeit - avlsmålene (det vi vil forbedre) Overordnet avlsmål Utvikle ei geit som produserer mjølk med god og særegen geitsmak, godt egnet for produksjon av ulike typer geitost (hvit ost / brun ost). Geita skal ha god helse og fruktbarhet, og gode bruksegenskaper. Geita skal kunne utnytte de naturgitte ressursene best mulig (grovfôr / utmark).
Avlstiltakene Infrastrukturen Geitekontrollen Slektskap Produksjon/kvalitet Bruksegenskaper Indeksberegningene 12 ganger i året Semin Gentesting Kasein Farskap «Genomisk informasjon» Avlsbesetningene 56 besetninger 8000 geiter Seleksjon Bukker i avlsbesetningene Født - 7000 Gentestet - 500 Kåra - 300 Avkomsgranska - 150 Semin - 8 Geiter Eliteparing
Genomisk seleksjon Størst nytte for egenskaper som Registreres kun på ett av kjønnene Dvs alle egenskapene vi avler for på geit Bukker må vente på datterinformasjon Registreres seint i dyrets liv Egenskapene på geit registreres gjennom hele livet Registreres kun på døde dyr Ingen aktuelle for geit Er vanskelig og/eller kostbart å registrere Eksempel: melkas ystingsevne, klimagassutslipp
Prosjekt: Genomisk seleksjon på geit Prosjektperiode: 2019-2021 Samarbeidspartner AgResearch, New Zealand (gentesting, metodikk, rådgiving) Resultat Referansepopulasjon med 7000 dyr (2019-2021) Beregne Sammenheng mellom «fenotype» og geninformasjon Nytte og kostnad med et genomisk avlsopplegg Seleksjon av bukkekje med genomiske avlsverdier fra 2022 Kostnad: 4,7 mill kr Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri: 2,35 mill kr (50%) NSG: 2,35 mill kr (50%)
Genomisk informasjon øker sikkerheten på indeksene (avlsverdiene) NB! Genomverdiene i figuren er et tenkt eksempel. Hvor mye vil sikkerheten øke for et bukkekje når vi legger på genomisk informasjon??? Det korrekte svaret har vi først når vi har laget en stor referansepopulasjon. - Fra 0,4 til 0,5 25% økning
Genomisk seleksjon økt avlsframgang ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen per år Genomisk informasjon gir økt sikkerhet (R) Økt sikkerhet på unge dyr bør vi redusere generasjonsintervallet for seminbukkene? A : Den arvelige variasjonen R : Sikkerheten i utvalget (korrelasjonen mellom beregnet og sann avlsverdi) I : Styrken i utvalget (seleksjonsintensiteten) L : Generasjonsintervallet
Sikkerhet Generasjonsintervall - Optimaliseres mht størst mulig avlsframgang per år Seleksjonsleddet far sønn Seminbukk inn 2,5 år gammel Genomisk sikkerhet: 0,9 Generasjonsintervall: 3 år Seminbukk inn 1,5 år gammel Genomisk sikkerhet: 0,6 Generasjonsintervall: 2 år Seminbukk inn 0,5 år gammel Genomisk sikkerhet: 0,5 Generasjonsintervall: 1 år Med genomiske avlsverdier vil den årlige avlsframgangen øke hvis seminbukkene er 0,5 år, og ikke 2,5 år som i dag. Seleksjonsstyren vil også øke 0,9 / 3 = 0,3 0,6 / 2 = 0,3 0,5 / 1 = 0,5 Bukkene vil være i live når vi skal ta dem inn til semin
Avlsmålet - fokus på mjølkekvalitet Rødfarget: I avlsverdiberegningene 2019 (indeksberegningene) Råstoffet Bruksegenskapene Økt tørrstoffmengde Jur og utmjølking Økt mjølkemengde Bedre jur- og speneform Økt proteinmengde Ekstraspener Økt tørrstoffinnhold Raskere utmjølking Økt fettprosent Økt proteinprosent Økt laktoseprosent Mindre smaksfeil Reduksjon i FFS Kaseingenvarianter Bedre ystbarhet Helse (Lekkasje) Reduksjon i celletall Eksteriør Voksenvekt? Andre bruksegenskaper Kaseingenvarianter
Genetisk trend for kg melk per dag fra 2000 til 2018 - Basisverdi 2000 er satt til 2,7 kg per dag Melkemengden synker ikke lenger
Genetisk trend for innhold i prosent 2000-2018 - Basisverdi 2000 er satt til 3,7% fett, 3,1% protein og 4,4% laktose
Genetisk trend for tørrstoffprod. per dag 2000-2018 - Basisverdi 2000 er satt til 100 g fett, 85 g protein og 120 g laktose Tørrstoffproduksjonen per dag øker nå litt spesielt fordi fettprosenten øker
Genetisk trend i indeks for frie fettsyrer 2000-2018 - høyere indeks betyr lavere FFS Kaseingentesting
Genetisk trend for jureksteriør 2000-2018 - Basisverdi 2000 er satt til 6,0 poeng
Genetisk trend i indeks for celletall 2000-2018 - høyere indeks betyr lavere celletall
Genetisk trend for utmelkingshastighet 2000-2016 - Basisverdi er satt til 3,0 poeng
Avlsmålet for norsk melkegeit Fagrådets vedtak om endringer fra januar 2019 Egenskap som det beregnes avlsverdi (indeks) for Vektlegging April 2017 Vektlegging April 2017 Vektlegging Jan 2019 Melkemengde, kg/dag 20 20 20 Fett, gram/dag (ny) 0 0 Protein, gram/dag (ny) 0,5 1,0 Laktose, gram/dag (ny) 0 0 Fett % 10 10 10 Protein % 10 15 15 Laktose % 10 5 5 Frie fettsyrer (log) -5-3 -3 Celletall (log) -2-5 -7 Jureksteriør, poeng 7 10 10 Utmelkingshast., poeng 5 3 3
Avlsmessig framgang og etterslep 2005-2018
Oppsummering Avlsarbeidet er et effektivt verktøy for råstoffforbedringer og kostnadsreduksjoner NSG er et «World Class Breeding Company» Avlsbesetningene Geitekontrollen NSG-teamet Samvirkeavl felles mål og felles innsats Vi skal bli enda bedre!!! Genomisk seleksjon Enda tettere samarbeid med avlsbesetningene