REGLER FOR KÅRING AV BUKKER OG DØMMING AV MELKEGEIT
|
|
|
- Bård Ødegaard
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 REGLER FOR KÅRING AV BUKKER OG DØMMING AV MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit Godkjent i styret i NSG
2 1. Innledning Det er et mål at vi i Norge skal ha en robust, høystilt melkegeit med gode bein og klauver. Juret skal være godt egnet til maskinmelking. Med hensyn til geitenes evne til å ferdes i utmarka er det i tillegg viktig at juret er velforma med god bakkeklaring. Det er viktig at geitene har gode bruksegenskaper av hensyn til dyrets velferd og arbeidssituasjonen og økonomien til dyreholder. Kåring har som formål å kvalitetssikre bukkekje for bruk i geiteavlen. 2. Rutiner ved kåring og utstillinger a) Avlstiltaket kåring Norsk Sau og Geit (NSG) er ansvarlig for avlstiltaket kåring og alle kåringer skal foregå i samarbeid med NSG. Kåring kan gjennomføres både ved et kåringssjå og ved gårdskåring. NSG anbefaler at det gjennomføres gårdskåring da dette gir vesentlig mindre sjanse for smitteoverføring. Utstiller må være hovedmedlem av NSG eller husstandsmedlem knyttet til et hovedmedlemsskap for besetningen. b) Instruks for utstilling/kåringsjå Arrangør av utstilling/kåringssjå må ha tillatelse fra Mattilsynet. Arrangør av kåringssjå må gjøre avtale med NSG om dette i god tid før arrangementet gjennomføres. Arrangør av utstilling/kåringssjå må gjennomføre arrangementet på en slik måte at sjansen for smittespredning mellom flokker blir minst mulig. Dyrene skal være oppstallet slik at det ikke er fysisk kontakt mellom dyr fra ulike flokker. Alle bukker som stilles til kåring skal innrapporteres til NSG sin database over kårede bukker, dette selv om de vrakes ved kåringen. Kåringsmerker skal settes på korrekt og så skånsomt som mulig. Man skal følge de regler som står beskrevet i kapittel 3: Regler for kåring av bukker og dømming av melkegeit. c) Instruks for dommer Dommerne har ansvar for å unngå smittespredning ved dømming. Dommerne skal sørge for at eget fottøy og bekledning ikke medfører smitterisiko. Ved berøring av dyra skal det benyttes engangshansker som skal skiftes ut mellom hvert dyr. Ved gårdskåring hos dyreeier skal dommerne vise respekt for de tiltak innen smittevern som er i det enkelte fjøs. Dommerne er enerådende og skal vise en besluttsom opptreden som inngir tillit til de vurderinger som blir gjort. Dommerne skal opptre høflig og vennlig og begrunne resultatet overfor utstiller. Dersom det skrives omtale skal rekkefølgen på egenskapene beskrives i samme rekkefølge som de prioriteres ved dømming. Omtale av juret skrives som et eget avsnitt til slutt. Dommeren må forsikre seg om at kåringsresultatet blir rapportert inn til NSG. 1
3 d) Instruks for utstiller (må gjøres kjent) Dyr som skal kåres eller stilles på utstilling må meldes inn til arrangør på forhånd. Dyr som stilles til kåring og på utstillinger skal være merket etter forskriftene. Geitene skal være melket samme morgen, men ikke være tomme. Klauvene skal være velstelte. Det vil si at de skal være beskåret dersom nødvendig. Bukkene skal være veid på kåringsdagen. Dyrene må være vant til å bli håndtert. Ved gårdskåring skal produsenten være til stede ved avtalt kåringstidspunkt, og dyra må være lett tilgjengelige. Ved gårdskåring kan en produsent få besøk av kåringsdommeren kun en gang i året. 3. Regler for kåring av bukker og dømming av melkegeit 1 Dommere For å dømme bukker og geiter etter dette regelverket skal dommeren være godkjent av NSG. For å bli godkjent skal dommerne ha gjennomført dommerkurs og ha kursbevis underskrevet av kursleder og NSG. Nyutdannede dommere regnes som aspiranter første året de dømmer. Godkjente dommere vil bli oppført i NSG sitt dommerregister. 2 Tillatelse fra Mattilsynet Kåringssjå for bukkekje og geitesjå må ha skriftlig tillatelse fra Mattilsynet. Arrangøren skal sende melding til Mattilsynet om sted og tid hvis det avholdes kåringssjå. Lokal arrangør skal i god tid legge fram plan for praktisk gjennomføring av sjået for Mattilsynet i det distriktet sjået skal holdes. Styrer, dommere og utstillere, må rette seg etter bestemmelser og forskrifter som kommer fra Mattilsynet, for å hindre smittespredning. Syke dyr og dyr fra buskaper som er pålagt sjukdomsrestriksjoner, kan ikke møte på kåringssjå. 3 Innmelding Bare dyr som er innmeldt i Geitkontrollen kan stilles ut, og alle dyr skal ha individnummer i henhold til gjeldende merkeforskrift. Bukker som skal stilles til kåring må meldes inn på forhånd. Ved innmelding skal kjeet være registrert i Geitkontrollen som bukk. Frist for innmelding er seinest 3 måneder etter fødsel. Bukkekje kan ikke stilles til kåring mer enn én gang. 4 Kåringsavgift Det skal betales en kåringsavgift for alle bukker som kåres. Bukker som vrakes betaler ikke kåringsavgift. Fagrådet i NSG fastsetter kåringsavgiften og sørger for innkreving av kåringsavgiften. 2
4 5 Krav til utstiller De innmeldte dyra skal være på utstillingsplassen til fastsatt tid, og ingen kan føre bort dyr før Styrer av sjået gir lov til det. Ved gårdskåring skal produsenten være til stede ved avtalt kåringstidspunkt, og dyra må være lett tilgjengelige. Utstilleren må selv sørge for røkt, stell og fôr til dyra sine. Arrangøren har ikke noe ansvar for utstilte dyr, utstillere eller andre som møter på sjået. Utstilleren garanterer at han ikke skjuler feil ved dyra. Han må finne seg i at dyra blir vist fram og bedømt slik dommeren krever det. 6 Bortvisning Styreren kan vise bort alle som gir feil opplysninger på et kåringssjå, som på annet vis forsøker å villede dommerne eller som ikke følger styrerens påbud. 7 Klasseinndeling Klasse 1 Bukkekje til kåring (med mor) Klasse 2 Avkomsgranska bukker Klasse 3 Bukker under avkomsgransking Klasse 4 Geiter med indeks 8 Premiering/kåring I klasse 1 kan det kåres bukkekje for avlsbruk. I klasse 2 og 4 kan det gis 1., 2. og 3. premie. Bukker i klasse 3 skal ikke ha premie. 9 Individdømming Eksteriørpoeng: I alle klasser gis det eksteriørpoeng fra Det skal ikke benyttes halve poeng. Ved dømming legges det vekt på bein og ganglag. Ledd og leddvinkler skal være normale. Dyret skal ha god høyde og et tett hårlag. Dyret skal være godt utviklet, og det skal ikke ha defekter av noe slag. Bukker som ikke har normalt utviklede testikler skal ikke godkjennes. Jurpoeng: Utstilte geiter og mødre til bukkekje for kåring skal få et jurpoeng med skala Det skal ikke benyttes halve poeng (omtale kan skille geiter som får samme jurpoeng). Poenget skal være en hovedkarakter for hvor godt skikket geita er for maskinmjølking. Hovedvekta skal legges på egenskaper en vet har virkning på: Rask og fullstendig tømming av juret Spenekoppene sitter godt på uten å krype oppover eller ramle av Speneplassering, jurfeste og jurform som forebygger skader og jurbetennelse 3
5 10 Klasse 1: Bukkekje til kåring med mor Bukker som stilles til kåring skal ha en far som er registrert i NSG sin avlsdatabank over kårede bukker. Bukkekjeet skal ikke være avkom etter paring av nære slektninger. Hvis morfar til bukkekjeet også er far eller farfar til bukken, eller hvis farmor til bukkekjeet også er mor eller mormor, skal bukken ikke kåres. Mor til bukken skal fortrinnsvis vises sammen med sønnen ved kåring, men kan også bli dømt på forhånd av godkjent dommer. Grunnlaget for kåring av bukkekje er den sist beregnede avlsverdien til bukken selv, eksteriøret til bukken, jurpoenget til mora og kaseingenstatus for alfa-s1-genet. I tillegg settes det krav til bukkens tilvekst fram til kåring. Sum kåringspoeng = bukkens avlsverdi + bukkens eksteriørpoeng + mors jurpoeng + kaseingenstatus Tabell 1. Oversikt over minstekrav ved ordinær kåring og nedre verdier ved kåring på dispensasjon Ordinære minstekrav Nedre dispensasjonskrav Avlsverdi Eksteriør 7 7 Mors jurpoeng Kaseingenstatus 3 0 (kjent) 0 (ukjent) Sum kåringspoeng Tilvekst (g per dag) Kåring på dispensasjon: Dommeren kan i spesielle tilfeller kåre bukker der far ikke finnes i NSGs databank over kårede bukker. Hvis bukken ikke oppfyller de ordinære minstekravene for å bli kåra, kan dommeren i spesielle tilfeller kåre den på dispensasjon. Bukken må da oppfylle fem av de seks ordinære minstekravene. Årsaken til at bukken kåres på dispensasjon skal angis som en merknad ved innrapportering til NSGs kåringsdatabase og på kåringsbeviset. 1 Dersom bukken mangler egen avlsverdi skal den få gjennomsnittet av mor og far. Hvis bukken og faren mangler avlsverdi, settes fars avlsverdi til Dersom bukkens mor er død eller av annen grunn ikke blir bedømt i forbindelse med kåring, settes jurpoenget til 6. Dette gjelder også når moren er dømt tidligere og har fått mer enn 6 i jurpoeng. 3 Status Ikke-null*Ikke-null = 5 poeng, Ikke-null*Null = 2 poeng, Null*Null = 0 poeng Dersom bukken mangler egen kaseingenstatus, settes kaseingenstatus ved kåring til 0 poeng. 4 Ved beregning av tilvekst trekkes fødselsvekt, 3 kg, fra vekten ved kåring. Tilvekstkravet gjelder for bukkekje som er mellom 3-6 mnd gamle. 4
6 Bukken skal ikke kåres dersom: Testiklene er unormale Tilveksten ikke er tilfredsstillende Bukken har over- eller underbitt og/eller skeivt bitt Bukken har ekstra speneanlegg Bukkemor har ekstra- eller dobbeltspene(r) Den er mindre enn tre måneder gammel Kåringsnummer: Ved kåring får bukkekjeet et spesielt kåringsmerke med lilla farge. Dette merket er påført et kåringsnummer (7 siffer: årstall + individnummer innen år) som fungerer både som identitetsnummer og ætteboknummer for dyret. Kåringsmerke er et tilleggsmerke. Bukkens opprinnelsesmerker må ikke fjernes. 11 Klasse 2: Avkomsgranska bukker Grunnlaget for premie i klasse 2 er summen av bukken sin avlsverdi og poeng for eksteriør. Krav til premie: 1.pr. 2.pr. 3.pr. Avlsverdi Eksteriørpoeng Sum poeng Klasse 3: Bukker under avkomsgransking Bukker under avkomsgransking kan mønstres og gis poeng for eksteriør. Dyr i klasse 3 skal ikke ha premie. 13 Klasse 4: Geiter med indeks Grunnlaget for premie i klasse 4 er summen av geitas avlsverdi, poeng for jur/spener og poeng for eksteriør. Krav til premie: 1.pr. 2. pr. 3. pr. Avlsverdi Jurpoeng Eksteriørpoeng For å oppnå førstepremie må geita ha hatt minst to kjeinger. 14 Gavepremier Med styrerens samtykke kan dommerne dele ut gavepremier (ekstrapremier) ved hvert sjå. Vilkåra for å dele ut gavepremier er at disse blir gitt til styreren før sjået tar til, og at dommerne blir stilte helt fritt til å avgjøre grunnlaget for tildeling av disse. 15 Dispensasjon Fagrådet for geit kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra disse reglene. 5
7 16 Endring av reglene Reglene for kåring av bukkekje og dømming av melkegeit, samt instruks for dommer, utstiller og utstillingsplass, er vedtatt av Fagrådet for geit 26.januar 2011 og godkjent i styret i NSG Reglene kan kun endres av NSG. 6
Regler for kåring av værlam
Regler for kåring av værlam 1 Avlstiltaket kåring av værlam Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 27.09.2016. Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.
Regler for kåring av værlam
Regler for kåring av værlam 1 Avlstiltaket kåring av værlam Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 24. august 2017. Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.
Regler for kåring av værlam 2019
Regler for kåring av værlam 2019 1 Avlstiltaket «kåring av værlam» Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 11.06.2019 Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.
Jurvurdering geit. Veileder og instruks
Jurvurdering geit Veileder og instruks Innhold 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitkontrollen...4
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
3.1 Eksteriør Kodebruk ved rapportering til Geitekontrollen Prioritering ved eksteriørvurdering av jur Ekstraspener...
Jurvurdering geit 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitekontrollen...3 3.1.2 Prioritering ved
Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november
Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring
Reglar for kåring av vêrlam 2014 Vedteke i Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit juni
Reglar for kåring av vêrlam 2014 Vedteke i Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit 17.-18. juni 2014 1 1 Avlstiltaket kåring av vêrlam Kåring av vêrlam har som formål å kvalitetssikre vêrlam for bruk i saueavlen.
Dommerinstruks ved kåring av værlam 2019
Dommerinstruks ved kåring av værlam 2019 Formålet med kåring av værlam Kåring av værlam har som formål å kvalitetssikre værlammene som skal brukes i saueavlen. Dommerens oppgave er å vurdere værlammet
Geitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
Dommerinstruks ved kåring av værlam 2017
Dommerinstruks ved kåring av værlam 2017 Kåringsreglene NSGs «Regler for kåring av værlam» danner, sammen med rasens egne kåringsreglement, grunnlaget for kåringsdommerens arbeid. Alle dommere må sette
Dommerinstruks ved kåring av værlam 2018
Dommerinstruks ved kåring av værlam 2018 Kåringsreglene NSGs «Regler for kåring av værlam» danner, sammen med rasens egne kåringsreglement, grunnlaget for kåringsdommerens arbeid. Alle dommere må sette
VEST-AGDER SAU OG GEIT, AVLSUTVALGET
Vest-Agder, høsten 2019. Publiseres månedsskiftet august/september. KÅRING AV VÆRLAM I VEST-AGDER HØSTEN 2019. Det nærmer seg kåringer av årets værlam, og da er det viktig å stille opp med de beste kandidatene
Mitt syn på kåringa. De fleste kåringssjåene er ikke en samlingsplass for sauenæringen lengere!
KÅRING I NORDLAND Status Nordland 14 kåringssjåer og 3 gårdskåringer Totalt er 668 værlam kåra. 120 ble vraka 86 utstillere. 33 av disse er ikke medlem av værring Raser som er kåra er NKS (561), Spæl (64),
Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG
Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer
Dommerinstruks ved kåring av værlam 2016
Dommerinstruks ved kåring av værlam 2016 Kåringsreglene NSGs «Regler for kåring av værlam» danner, sammen med rasens egne kåringsreglement, grunnlaget for kåringsdommerens arbeid. Dommerinstruksen er en
REFERAT. Møte i Fagrådet for geit
REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Torsdag 29. januar kl.13:00 - fredag 30. januar kl.15:30, 2009 Sted: Til stede: Forfall: Garder kurs- og konferansesenter, Sogndalsveien 3, 2060 Gardermoen Ingrid
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
REFERAT. Møte i Fagrådet for geit
REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 10. desember kl.11:30 - Torsdag 11. desember kl.15:00, 2008 Sted: Til stede: Garder kurs- og konferansesenter, Sogndalsveien 3, 2060 Gardermoen Ingrid
Avlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
Mattilsynet innvilger søknad
AUST-AGDER SAU OG GEIT c/o Sven Reiersen, Tveitvegen 2 4737 HORNNES Deres ref: Vår ref: 2017/166480 Dato: 20. september 2017 Org.nr: 985399077 Mattilsynet innvilger søknad Mattilsynet viser til mottatt
Kåring av værlam 2019
Kåring av værlam 2019 Informasjon til dommere, dataoperatører og arrangører Innhold 1. Oversikt over noen av hovedkravene ved kåring, per rase 2. NSGs regler for kåring av værlam 3. Dommerinstruksen 4.
REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Radisson SAS Resort Hotel Beitostølen
REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 21. august, 2009, klokka 08:30 15:00 Sted: Til stede: Radisson SAS Resort Hotel Beitostølen Magnhild Nymo (leder), Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Tone
Kåring av værlam 2017
Kåring av værlam 2017 Informasjon til dommere, dataoperatører og arrangører Innhold 1. Oversikt over noen av hovedkravene ved kåring, per rase 2. NSGs regler for kåring av værlam 3. Dommerinstruksen 4.
Kåring av værlam 2018
Kåring av værlam 2018 Informasjon til dommere, dataoperatører og arrangører Innhold 1. Oversikt over noen av hovedkravene ved kåring, per rase 2. NSGs regler for kåring av værlam 3. Dommerinstruksen 4.
Rundskriv nr 3/2006 til væreringene
Til væreringene v/kontaktperson Kopi: Regionutvalgene (alle medlemmene) Avlsrådet for sau NSG Sauekontrollen www.nsg.no Saksbehandler: Thor Blichfeldt Telefon: 901 99 560 E-post: [email protected] Vår referanse:
REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12
REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om
Tilstede: Odd Steinar Granheim, Anne Kari Veikleenget, Peder Leirdal, Hans Petter Vaberg, Stein Bentstuen og Terje Bakken.
STYREMØTE FOR AVLSUTVALGET/STYRET I RING 41, EVALUERING AV KÅRINGENENE SAMMEN MED DOMMERENE, MØTE MED AVDELINGENE I OPPLAND PÅ HAFJELL HOTELL&APARTMENTS 8/11-17 Tilstede: Odd Steinar Granheim, Anne Kari
Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
Sikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
Avlsarbeidet på sau i Norge
Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort
REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tid: Onsdag 19. november kl. 09.00-10.10, 2014 Deltakere: Forfall: Tone Edland (leder), Sigurd Vikesland, Helga Kvamsås, Håkon Gjelstad, Thor Blichfeldt, Tormod
Avl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
Regelverk for kåring av pelssau 2019
Regelverk for kåring av pelssau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for pelssau skal Ha rasekode 12 pelssau i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 12 pelssau
Smittevern / rutiner ved livdyrsalg
Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90
REFERAT. Møte i Fagrådet for geit
REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Tirsdag 29. april kl. 12:30 onsdag 30. april kl. 14:30, 2008 Sted: Deltakere: Forfall: Gardermoen Airport Hotel Ingrid Arneng (leder), Veronica Fagerland, Ola
REFERAT. Møte i Fagrådet for geit
REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 9. november kl. 12.00 19.00, 2011 Deltakere: Forfall: Magnhild Nymo (leder), Tormod Ådnøy, Einar Arne Stennes, Hege Gonsholt, Vibeke Vonheim (personlig
REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Tone Edland og Veronica Fagerland
REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 20. januar kl. 12:30 torsdag 21. januar kl. 15:00, 2010 Deltakere: Forfall: Magnhild Nymo (leder), Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås, Hege Gonsholt
Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen
Drift av ein avlsbesetning Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Sørre Skjel, Heggenes, Øystre Slidre kommune Vi er: Gro og Gunnar, Tarald (7), Ingvild (6) og Amund (3). Kårfolk: Ingrid og
Handlingsplan for smittevern i saueholdet
Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:
2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:
Regelverk for væreringene/avlsbesetningene 2017/18 Regler for væreringer og væreholdslag er fra 2012, og er ikke oppdatert på punktene nedenfor. Det er hva som står i her som gjelder, ikke det som står
Referat. Møte i regionutvalget for saueavl Øst. Garder Kurs og konferansesenter. Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45
Referat Møte i regionutvalget for saueavl Øst Garder Kurs og konferansesenter Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45 Tilstede: Stein Bentstuen, Akershus Sven Reiersen, Aust Agder Ivar Slettemoen, Buskerud Magne
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / [email protected]
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod
Generelt utstillingsreglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 Generelle bestemmer for alle arrangementer i regi av Norsk Varmblod Dette dokumentet inneholder generelle bestemmelse av betydning for sikkerhet
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
Telefonmøte i Fagrådet for geit UT REFERAT Tidspunkt: Fredag 22. juni kl. 10.00-12.00 Deltakere: Forfall: Magnhild Nymo (leder), Helga Kvamsås, Tone Edland, Einar Arne Stennes, Hege Gonsholt, Thor Blichfeldt,
Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
UTK REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 4.april kl. 20.00 22.00, 2011 Deltakere: Magnhild Nymo (leder), Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Veronica Fagerland, Tormod Ådnøy (deltok fra
Utstillingsreglement for Norsk Marsvinklubb Sist revidert av årsmøtet 18/04/2015
Utstillingsreglement for Norsk Marsvinklubb Sist revidert av årsmøtet 18/04/2015 1 Innholdsfortegnelse Utstillingsreglement for Norsk Marsvinklubb...4 Kapittel 1- Om utstilleren... 4 1 Krav til medlemskap...4
- Stell godt med bukken!
NSG - Norsk Sau og Geit - Stell godt med bukken! Forfatter Hege Gonsholt, Topp Team Fôring Geit, TINE Sammendrag Det er helt avgjørende at vi tar vare på bukker fram til de får døtre i produksjon og får
REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007
REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),
Væreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
Avlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
REFERAT Møte i Fagrådet for geit
REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tid: Mandag 13. oktober kl. 08.30 - kl. 17.00 Sted: Deltakere: Rica Hotel Gardermoen Tone Edland (leder), Sigurd Vikesland, Helga Kvamsås, Håkon Gjelstad, Hilde G. Marvik
Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,
Eksteriørbedømming av storfe
Tevlingsreglement Eksteriørbedømming av storfe Oppdatert 2014 EKSTERIØRDØMMING AV STORFE Langt tilbake i tida var eksteriøret tillagt en helt dominerende rolle ved utvalg av avlsdyr. Dengong hadde en ikke
PRESENTASJON AV SALGSOKSER OKSEAUKSJONEN PA STAUR LORDAG
PRESENTASJON AV SALGSOKSER OKSEAUKSJONEN PA STAUR LORDAG 28.04.18 okser 31535 Mozart av Dillerud er årets testvinner med 115 i rangtall. Han er den av årets charolaisokser som har det høyeste grovfôropptaket,
Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)
Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk
REGLER FOR GEITKONTROLLEN
REGLER FOR GEITKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2009 INNHOLD 1.0 MÅL MED GEITKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking
Kåring av værlam 2012
Kåring av værlam 2012 Versjon av 15. september 2012 Informasjon til dommerne og dataoperatørene Innhold 1. Oversikt over hvilke raser som skal kåres etter de ulike kåringstypene 2012 2. De generelle kåringsreglene
FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal
Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret
NKKs REGLER FOR AUTORISASJON AV RINGSEKRETÆRER
NKKs REGLER FOR AUTORISASJON AV RINGSEKRETÆRER Vedtatt av Hovedstyret 26. januar 1983 Gjeldende fra 1. mai 1983 Sist endret 26. februar 2003 Regler for autorisasjon av ringsekretærer Vedtatt av Hovedstyret
Importokser Simmental
Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse
REGLER FOR GEITEKONTROLLEN
REGLER FOR GEITEKONTROLLEN Gjeldende fra 1.7.2018 1. INNLEDNING... 3 2. MEDLEMMETS RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 2.1 Medlemskap... 3 2.2 Mjølkemåling... 3 2.3 Mjølkeprøver og -analyser... 4 2.4 Identifikasjon...
Endringer i forskrift om erstatningsordning for husdyr tatt av rovvilt
Endringer i forskrift om erstatningsordning for husdyr tatt av rovvilt Representantskapsmøte Gardermoen 24. Oktober 2013 Kari Anne Kaxrud Wilberg Beite- og utmarksrådgiver Norsk Sau og Geit Saksbehandling
Forskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde
Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Dyrehelseforskriften: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og
