Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Antibiotikabruk i primærhelsetjesten Årsmøtekurs samfunnsmedisin Sem gjestegård.-. juni 0 SIGURD HØYE POSTDOKTOR, ASP Antibiotikasenteret for primærmedisin

Antibiotikasenteret for primærmedisin Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring av antibiotikabruk i primærhelsetjesten Informasjonsarbeide rettet mot befolkningen om antibiotika og resistens Deltakelse i grunn-, videre- og etterutdanning av leger og ant helsepersoll Avdeling for allmennmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Antibiotikasenteret for primærmedisin Ca 0 ansatte i 0 00 % stilling;. årsverk

Disposisjon Antibiotikabruk og resistens Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjesten Hva kan forbedres? Har samfunnsmedisiren en rolle?

Antibiotikabruk i Norge Sektorer Diagnoser 0% luftveisinfeksjor 0% urinveisinfeksjor 0% hudinfeksjor

Antibiotikabruk og resistens samfunnsnivå Penicillinresistente pumokokker (%) Antibiotikabruk utenfor sykehus (DDD/000 innb/dag) (00)

Antibiotikabruk og resistens individnivå Urinveisinfeksjon Luftveisinfeksjon Økt risiko for å få en infeksjon med en resistent bakterie inn ett år etter en este kort antibiotikakur. Det er altså % økning etter en cystitt-kur og over dobling av risk etter en luftveisinfeksjon-kur. Costelloe et al. BMJ 00:;c0

Antibiotikaresistens Ex: Neisseria gonorrhoea Antibiotika Sulphonamides Penicillin Erythromycin Cefixime Tetracyclin 0 Ceftriaxo 0 s Ciprofloxacin Superbug Sulphonamides Erythromycin Tetracycli 00 Cefixime Resistens Penicillin Ciprofloxacin Adapted by DF Vestrheim from Umo M et al Antibiotic resistance in Neisseria gonorrhoeae: origin, evolution, and lessons leard for the future Ann N Y Acad Sci 0; 0:E- 0 Ceftriaxo

Bestilt av forrige regjering Helse, miljø, dyr, mat

En beleilig krise

Vedtak nr. (0 0),. februar 0 «Stortinget ber regjeringen i løpet av 0 fremme en handlingsplan i helseveset mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, jamfør tiltaksområder under Helsedepartementets ansvarsområder i «Rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe, Folkehelseinstituttet 0», med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 0 pst. inn utløpet av 00.» Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument : S (0 0), Representantforslag fra stortingsrepresentante Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum om en handlingsplan i helseveset mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier.

Nasjonal strategi forsommeren 0 departementer Utgangspunkt for flere handlingsplar

Hvorfor 0 prosent?

Hvorfor 0 prosent? - 0 %

0 prosent hva? DID (DDD pr 000 innbyggere pr døgn) Dårlig mål for resistensdriv Antibiotikakur mot sinusitt Norske retningslinjer: opp mot DDD Nederlandske retningslinjer: 0. DDD

Andel bred-/smalspektret: Norge 0. Sverige 0.0 Nederland. Italia Hellas Behov for delmål!

Forutsetninger for trygg reduksjon Det er mulig å forebygge tilstander som krever antibiotikabehandling og/eller Det brukes antibiotika unødvendig, altså for tilstander der antibiotika ikke gir ekstra helsegevinst, eller der den individuelle helsegevinsten er liten og vurderes som mindre enn de individuelle og samfunnsmessige bivirkninge

Muligheter å forebygge infeksjor å forebygge spredning av resistente mikrober å sikre kunnskapsbaserte og oppdaterte retningslinjer å implementere retningslinje

Antibiotikareduksjon i primærhelsetjesten hva kan trygt reduseres?

Luftveisinfeksjor Øvre LVI/ forkjølelse Akutt bronkitt Viral etiologi Retningslinjer: Ikke antibiotika Antibiotikaforskrivning*: Øvre LVI: % Akutt bronkitt: 0% * Gjelstad S et al. Do geral practitiors consultation rates influence their prescribing patterns of antibiotics for acute respiratory tract infections? J Antimicrob Chemother 0;:-

Luftveisinfeksjor Akutt otitt Akutt sinusitt Sår hals / akutt tonsillitt Bakteriell eller viral etiologi Retningslinjer: Antibiotika i visse tilfeller Antibiotikaforskrivning*: Akutt otitt: % Akutt sinusitt: % Akutt tonsillitt: % * Gjelstad S et al. Do geral practitiors consultation rates influence their prescribing patterns of antibiotics for acute respiratory tract infections? J Antimicrob Chemother 0;:-

Luftveisinfeksjor

Urinveisinfeksjor Ukomplisert cystitt Symptomer ved akutt ukomplisert cystitt går som regel over spontant i løpet av en uke. Antibiotika er først og fremst indisert for å forkorte symptomsvarigheten. Vent-og-sestrategi med råd om rikelig drikke er en fullt ut adekvat behandling dersom kvinn ønsker det.

Luftveis- og urinveisinfeksjor: Antibiotikabruken er "tøyelig"

Forutsetninger for (unødvendig) antibiotikabruk

Flinke leger eller fornuftige pasienter? Ja takk, begge deler! Walle-Hansen MM, Høye S. Geographic Variation in Antibiotic Consumption Is It Due to Doctors' Prescribing or Patients' Consulting? Antibiotics (Basel). 0 Mar 0;().

Antibiotikareduksjon i primærhelsetjesten hvordan kan det trygt reduseres?

Antibiotikareduksjon i primærhelsetjesten hva må til? Hvis forskrivning i alle fylker ble redusert til lavest forskrivende fylke: kun % reduksjon Hvis «høyforskriver» forskrev som gjennomsnittet: kun % reduksjon Altså: Nivået på antibiotikabruken skyldes ikke høyforskrivere Alle må med!

Sykehus vs primærhelsetjesten Regionalt kompetansesenter for smittevern

Sykehus vs primærhelsetjesten? 0

Sykehus vs primærhelsetjesten 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0?

0 tiltak, fordelt på: Styrket nasjonal organisering Tiltak overfor den gerelle befolkningen Tiltak rettet mot fastleger og legevaktsleger Tiltak rettet mot spesialisthelsetjesten Tiltak rettet mot kommunale helseinstitusjor Tiltak rettet mot tannhelsetjesten

Styrket nasjonal organisering Nasjonal styringsgruppe Styrke ASP Styrke regionale kompetansesentre for smittevern Styrke fylkesmanns rolle i antibiotikaarbeidet

Tiltak overfor befolkningen Informasjonsarbeid Sikre høy barvaksinasjon, opprette vaksinasjonsprogram for voks Bedre tilpassede pakningsstørrelser Kortere gyldighetsperiode

Tiltak rettet mot fastleger og legevaktsleger KUPP Gjennomgang av egen forskrivning på gruppenivå Elektronisk beslutningsstøtte Innføring av diagnosekode på antibiotikaresepter

KUPP KUnnskapsbaserte oppdateringsvisitter på forskriver- eller praksisnivå Academic detailing etter modell fra legemiddelindustrien Effekt:.% forbedring (Kunnskapssenteret)

Gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på gruppenivå Etter modell fra Kollegabasert Terapiveiledning (KTV), en randomisert, kontrollert studie med 0 allmennleger Intervensjon: legge frem og diskutere eg forskrivningsdata for foregående år; bli «sett i korte» i en trygg ramme % reduksjon (0 reduksjon av bredspektret)

Tiltak rettet mot kommunale helseinstitusjor Bedre overvåkning Bistand fra regionale kompetansesentre for smittevern KUPP Etterutdanningsgrupper for leger i kommunale helseinstitusjor

ASPs oppgaver RAK Riktigere Antibiotikabruk i = tiltaket «Gjennomgang av egen forskrivning på gruppenivå» RASK Riktigere Antibiotikabruk på Sykehjem i = tiltaket «Etterutdanningsgrupper for leger i kommunale helseinstitusjor»

RAK Riktigere Antibiotikabruk i timers gratis klinisk emkurs

RAK Riktigere Antibiotikabruk i 0 kommur Oppslutning: av 0 kommulege (0 %) % av fastlege legens rolle: Informere fastlege om kurset, oppfordre til å bli med Frivillig: Lede første gruppemøte

RAK Riktigere Antibiotikabruk i Så langt (Buskerud, Akershus, Finnmark, Troms, Sør- Trøndelag, Oslo, Møre og Romsdal): Ca 0% oppslutning

E-læringskurs «Verktøykassen»: Vent-og-se-resept Konsultasjonsteknikk Antibiotikafri resept Beslutningsstøtte Bedre bruk av suppl. undersøkelser Oppdatert kunnskap om relevante infeksjor

Gruppemøter Diskusjon Velge eg mål, målinger og tiltak Forskrivningsrapporte!

Når forskrives antibiotika mådlig forskrivning av antibiotikaresepter i en toårsperiode Jo større bakgrunnsbefolkning jo mer robuste tall

Hvordan leses figure? Terapiprofilen forteller hvilke antibiotika som forskrives Den legen velger tetrasyklir oftere enn andre forskrivere Til ettertanke -hvorfor?

Noen begreper i rapporten Reseptregisteret inholder ikke informasjon om diagnose grov gruppering av antibiotika i teoretiske indikasjonsgrupper

Indikatorer er laget ut fra mål om riktig antibiotikaforskrivning; smalspektret og følge retningslinjer For luftveisinfeksjor mest mulig penicillin Prosentandel fenoksymetylpenicillin-resepter av alle LVI-AB-resepter

Indikatorer er laget ut fra mål om riktig antibiotikaforskrivning; smalspektret og følge retningslinjer Minst mulig kinolor ved UVI hos kvinr Prosentandel kinolon-resepter av alle UVI-AB-resepter

-mådersperioden etter kursstart sammenligs med - mådersperioden året før

Sykehjem et mørklagt fastland?! Antibiotikaforbruk i sykehjem i 00 basert på forbruksstatistikk

Oppgaven! Tiltak.; Etterutdanningsgrupper for leger i kommunale helseinstitusjor Førstegangsmøte april-: FHI, HOD, RKS, KAS, seksjon for smittevern SØ, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin, KUPP, ++ Konklusjon: Intervensjon basert på antibiotikastyringsprogram og kollegabasert terapiveiledning Antibiotikaveileder for KAD-avdelinger.

RASK Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommu Oppstartskonferanse Østfold.0. av institusjor deltar Oppstartskonferanse Hedmark.0. av institusjor deltar Helse Bergen (Nord-Hordaland) 0.0. av institusjor deltar

RASK Presentasjor/undervisning: Forbruk- og resistenssituasjon i dag Gjeldende retningslinjer og nye retningslinjer Diagnostikk av infeksjor (spes. UVI) Fylkesstatistikk, NOIS PIAH Forebygging av infeksjor (spes. UVI) Etiske aspekter Gruppediskusjor på flere tema og sykehjem sammen Diskusjon rundt eget forbruk, basert på Antibiotika-tilbakemeldingsrapport fra apotekdata

Forbruksrapporten

RASK Rapporten: Bevisstgjøre Skape diskusjon Dan målsetning NOIS PIAH: Hyppigere frekvens: x /år

RASK Hva skjer etter oppstartskonferansen? Presentere rapporten på sin institusjon Presentere foredrage fra oppstartskonferansen Sette en målsetning for intervensjonsperioden Ta i bruk sjekklister og veiledere Oppfølgingskonferanse etter mnd. med oppsummering.

Muligheter å forebygge infeksjor å forebygge spredning av resistente mikrober å sikre kunnskapsbaserte og oppdaterte retningslinjer å implementere retningslinje RAK, RASK (og alle andre tiltak overfor primærhelsetjesten)

Hva er «riktigst» antibiotikabruk? Mange gråsor. Det nærmeste vi kommer er retningslinje: www.antibiotikaiallmennpraksis.no www.helsedirektoratet.no Som app (Ipho/Androids) Som en del av NEL Kontinuerlig revisjon på tt

legens rolle Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjesten -.Organisering i kommun n skal i samarbeid med kommulegen sørge for at kommunale institusjor som omfattes av forskriften, har tilgang på tilstrekkelig smitteverkspertise og andre faglige ressurser til å ivareta de krave den forskriften stiller. Forskrift om fastlegeordning i kommu.ns ansvar for kvalitet i den kommunale allmennlegetjesten [ ] n skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. helse- og omsorgstjesteloven - og -

legens rolle

Nasjonale kvalitetsindikatorer for antibiotikabruk https://helsenorge.no/kvalitetsindikatorer/legemidler

legens rolle Intervjuundersøkelse forut for RAK, kommuleger/smittevernleger: Riktig antibiotikabruk er en del av smittevernarbeidet s antibiotikabruk er noe vi bryr oss om Viktig at det ikke fremstår som tilsyn Viktig med et godt forhold til fastlege Hva sys dere?

Virker det? TOTALBRUK Sammenlikning. halvår 0 med. halvår 0 % reduksjon i RAK Buskerud (0 leger med) % reduksjon i hele landet LUFTVEISANTIBIOTIKA ANDEL PENICILLIN V Sammenlikning. halvår 0 med. halvår 0 RAK Buskerud: Økning i pcv fra % til %, relativt % Hele landet: økning %

Når vi målet? 0:, DDD/000 innbygger/døgn Mål 00:, DDD/000 innbygger/døgn Utgangen av 0: % reduksjon

Når vi målet? I 0 hadde vi i landsgjennomsnitt redusert med % - Fortsetter vi slik når vi målet i 0 Uten metenamin vi har hatt en reduksjon på - % årlig siden 0; Målet kan nås i 0