Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren
Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500 dyr Grunneierne er organisert gjennom Jølster hjorteutvalg
http://www.norgeibilder.no/?zoom=9&lat=68 28769&lon=366362&srs=EPSG:32632
Beslutningsgrunnlaget Fellingsdata Sett hjort siden1999 Vårtelling(4 Gangerhvervår) Merkeprosjekt Prosjekt «Kostarhjorten meirenn han smakar» Bestandsmodellerings rapport Norsk Hjortesenter
Hovedutfordringer Beiteskader på innmark Beiteskader på skog Viltpåkjørsler Engasjement Gard Snitt avlingstap (%) 1 9,1 2 11 3 4,4 4 9,5 5 15,3 6 12,3 Figur 2. Viser avlingstap målt i prosent. Koster hjorten meir enn han smakar (Bioforsk 2009)
Kommunalt måldokument Utfordringene gjorde til at vi så behovet for en overordna kommunal plan for hjorteforvaltningen Det var viktig at planen var godt forankra blant grunneiere og politikkere Arbeid med hjorteforvaltning har og plass i Virksomhetsplanen for avdelinga Næring og Miljø
Kommunalt måldokument 2. generasjons måldokument som gjelder i perioden 2010 2014 Dette er vedtatt av Utval for Plan og Utvikling som har ansvaret for fagfeltet. Og fungerer som eit viktig grunnlag for hjorteforvaltningen i kommunen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som sammen undertegnede skulle lage forslag til nytt måldokument. Denne bestod av en politikker, repr fra lokalt bondelag, repr fra lokalt skogeierlag og to fra hjorteutvalget Planens innhold Målsettning Statusdel Tiltaksdel
2.1 Hovudmål Hovudmålsettinga er at hjorten i Jølster skal representere eit haustbart overskot med passande stammestorleik sett i høve til andre samfunnsinteresser som til dømes skogbruk, jordbruk, husdyrproduksjon og påkjørsleproblematikk Vidare skal forvaltninga til ein kvar tid bygge på eit godt avgjerslegrunnlag.
-Hjortestamma skal ned frå dagens nivå, og vi skal halde på den gode kvaliteten i stamma -Det er eit mål at forvaltninga av hjort i Jølster så langt det er råd skal utøvast lokalt og i tråd med bestandsforvaltnings prinsippet - Skadeomfanget på innmark og skogbruk skal reduserast - Forvaltninga skal bygge på best mogeleg avgjerslegrunnlag -Arbeide for at hjorten kan nyttast til gode for landbruksnæring og turisme -Det er eit mål at den irregulære avgangen i hjortebestanden er så låg som mogeleg, og at årsaka så langt det er råd vert avdekka - Det er eit mål at rammeverket skal tilpassast lokale tilhøve og målsettingar
I 2007-2008 gjorde vi grep for å endre trenden fra bestandsvekst til reduksjon Dette innebar mange flere løyver og vridning fra kapital til mer tilvekst i uttaket
Jakttrykk
Oppsummering status Vi har nådd målet om bestandsreduksjon, men noen av tiltaka tror jeg har vært med på å «drepe» litt av engasjementet Vi har gått fra opp mot 40 viltpåkjørsler i året til under 10
Ny forskrift.. Jeg mener endringene i forskriftene er til det bedre for norsk hjorteforvaltning. Det er positivt at terskelen for samarbeid mellom vald er lavere 2 (Bestandsplanområde) Vi trenger ikke full enighet blant grunneiere (20 ganger minstearealet innafor samme plan) Vi kan derfor jobbe med de som er motivert. Utfordringen blir å definere forvaltningsområdene. Når dette er gjort har kommunen et veldig godt grunnlag for tildeling til vald som ikke er med i planene. Likevel:Vi har tidligere godkjent planer med mer enn 10 % årlig avvik. Dette fordi at planen i sin helhet er veldig god, og at søkerne har et aktivt forhold til det. Utfordringen mange plasser er at det skal skytes mye hjort, og da gjør slik detaljregulering det vanskeligere. Den årlige variasjonen i bestandene kan være stor..
Forts.. Til vald som ikke har godkjent bestandsplan tildeler vi etter 21 (Målrettet avskyting) Minimum 60% ungdyr og kalv (30% kalv) Maksimum 40% eldre dyr 50:50 hanndyr og hodyr I 2013 delte vi hanndyrkvotai to på 1,5 åringer og eldre bukk
Framtida Vi har et bedre beslutningsgrunnlag enn noen gang for å få til bestandsforvaltning Det jeg håper vi kan få til med endringene i forskriftene, er å sette et tydelig fokus på at hjorten skal forvaltes innafor «bestandsgrenser» og ikke kommunegrenser. Kommunen skal etter forskriftenlegge rammene, men fokus og ansvar må ligge hos grunneieren. Kommunen er presset på ressurser, og bør etter mitt syn ikke være bestandsforvalteren Skulle videre ønske at vi hadde flyttet litt fokus bort fra «minsteareal» og antall løyver, til fokus på bestandsutvikling (opp, ned.) Vi nærmer oss stadig hvordan man i mange år har forvaltet villrein og fisk. Et EUdirektiv (Vannressurs) gjør og at vi skal forvalte vann etter nedbørsfeltgrenser og ikke etter kommunegrenser. Det er logisk at dette er det rette å gjøre, men har vi verktøy nok til å få det til? Jeg mener vi har kunnskap nok om hjorten (Merkeprosjekt, sett hjort osv..) Det må diskuteres økonomi i dette (Viltfond)
Har vi engasjement nok? Vi er avhengige av lokalt eierskap og kompetanse Dette gjør seg ikke selv. Det må følge med midler fra det offentlige til å starte arbeidet med dette. Vi må få fram noen gode eksempler! Noen fyrtårn som kan gå foran som gode eksempler
Framtid forts. Det er kommunen med mest tellende areal som har forvaltningsmyndigheten for valdet. Ser likevel at kommunen må ha en plan på hvordan kommunene skal samarbeide