Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Rammer for aktiviteten... 6 3 Aktivitetsbeskrivelse... 9 3.1 Generelt om aktiviteten... 9 3.2 Boreplan... 10 3.3 Boreprogram... 13 4 Utslipp til sjø... 14 4.1 Vurdering av kjemikalier... 14 4.2 Borekjemikalier... 14 4.3 Sementeringskjemikalier... 15 4.4 Brønntestkjemikalier... 15 4.5 Riggkjemikalier... 15 4.5.1 BOP-væske... 15 4.5.2 Gjengefett... 15 4.5.3 Vaske- og rensemidler... 16 4.6 Kjemikalier i lukket system... 16 4.7 Borekaks... 17 4.8 Oljeholdig vann og sanitærvann... 17 5 Utslipp til luft... 18 5.1 Utslipp fra kraftgenerering... 18 5.2 Utslipp fra brønntesting... 18 6 Avfall... 20 7 Operasjonelle miljøvurderinger... 21 7.1 Naturressurser i influensområdet... 21 7.2 Kartlegging av svamp i nærområdet... 22 7.3 Miljøvurdering av utslippene... 25 7.4 Vurdering av dynamisk posisjonering versus oppankring av boreriggen... 26 8 Miljørisiko... 28 8.1 Etablering og bruk av akseptkriterier... 28 8.2 Inngangsdata for analysene... 28 8.2.1 Lokasjon og tidsperiode... 28 8.2.2 Utslippsegenskaper... 30 8.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner... 30 8.3 Drift og spredning av olje... 31 8.4 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen... 34 8.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten... 35 9 Beredskap mot akutt forurensning... 37 9.1 Krav til oljevernberedskap... 37 9.2 Analyse av beredskapsbehov... 37 Side 2 av 53
9.3 Oppbygning av beredskapen i Barentshavet... 38 9.4 Dispergering... 40 9.5 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp... 40 9.6 Forslag til beredskap mot akutt forurensning... 40 10 Referanseliste... 42 11 Vedlegg 1... 44 11.1 Oppsummering av kjemikalieforbruk og utslipp... 44 11.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier... 45 11.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier... 47 11.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier... 48 11.5 Beredskapskjemikalier... 49 Side 3 av 53
1 Sammendrag I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 7120/1-4, samt opsjon for boring av et sidesteg. Brønnen med sidesteg ligger i lisens PL 492. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. Tidligst forventede oppstart er i mai 2014. Søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft, utslipp av borekaks og borevæske, mulig boring av sidesteg, brønntesting og tilbakeplugging av brønn 7120/1-4. Det søkes om utslipp av borevæske og kaks fra samtlige seksjoner for denne brønnen. Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i Tabell 1-1. Det er ikke planlagt å bruke kjemikalier i rød eller svart kategori. Mengdene omfatter forbruk og utslipp ved boring av både hovedbrønnen og sidesteget, brønntesting og permanent tilbakeplugging av brønnene. Tabell 1-1. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for borekampanjen for brønn 7120/1-4, for samtlige opsjoner. Aktivitet Forbruk Utslipp Grønne Gule kjemikalier Grønne kjemikalier Gule kjemikalier kjemikalier Hovedbrønnen 1990,8 132,1 869,0 61,1 Sidesteg 1 189,9 111,7 463,4 48,2 Brønntest 240,8 65,4 240,5 5,3 Totalt 3421,5 309,2 1572,8 114,6 Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med mulig brønntesting. En oversikt over estimerte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2. Det er gjennomført flere undersøkelser av bunnfauna og svamper innenfor lisensområdet. Svamper er kartlagt innenfor influensområdet til utslippene. Det er kun identifisert spredte forekomster av svampindivider i nærområdet rundt brønnen, med noe tettere ansamlinger av svamp utenfor influensområdet til utslipp av borekaks fra operasjonen. Det er også gjennomført en vurdering av miljømessige fordeler og ulemper ved dynamisk posisjonering (DP) versus oppankring av boreriggen. Brønnen ligger på et dyp som er marginalt for bruk av DP. Ved å ankre riggen reduseres risiko for tap av posisjon og tilhørende risiko for tap av stigerør og brønnintegritet, og det er derfor besluttet å benytte oppankret rigg med en del risikoreduserende og kompenserende tiltak for å redusere skadepotensialet på svampene i ankertraseene. Side 4 av 53
Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 7120/1-4. Aktivitet Forbruk av diesel Utslipp i tonn CO 2 NO X nmvoc SO X CH 4 Kraftgenerering for hovedbrønn 1990 6310 139 10,0 5,6 - Kraftgenerering for sidesteg 958 3036 67 4,8 2,7 - Kraftgenerering for brønntest 547 1735 38 2,7 1,5 - Utslipp fra brønntest - 2530 16 2,4 0,7 0,26 Totale utslipp 3495 13610 261 19,8 10,5 0,26 Avgrensningsbrønnen er lokalisert i den vestlige delen av Barentshavet, om lag 156 km fra nærmeste land som er Trombåk på Sørøya i Hasvik kommune. Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for brønn 7120/1-4 med tidligere boret brønn 7120/6-3S som referansebrønn. Brønndesignet for 7120/1-4 gir betydelig lavere utblåsningsrater enn referansebrønnen, og aktiviteten vil således medføre lavere miljørisiko. Mest utsatt miljøressurs beregnet i referanseanalysen er alke i åpent hav i vårsesongen, med maksimalt 14,1 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Risikonivået forbundet med avgrensningsboringen vil ligge betydelig lavere og er således godt innenfor Lundins akseptkriterier. Side 5 av 53
2 Innledning I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 7120/1-4 i utvinningstillatelse PL 492, samt opsjon for boring av et sidesteg. Søknaden følger Miljødirektoratets retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (Miljødirektoratet, 2011). Formålet med avgrensingsboringen er å undersøke reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i nordlig del av Røye-formasjonen, samt hydrokarbonpotensialet i sandstein i sekundærmålet Kobbe. Boringen planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen Island Innovator. Tidligste tidspunkt for borestart er mai 2014. Brønndesign for boringen er risikovurdert og optimalisert basert på de geologiske forholdene og prospektene som skal undersøkes. Miljørisikoen knyttet til aktiviteten er vurdert. Selv med konservative inngangsdata er den beregnede miljørisikoen knyttet til boringen lav. Det nåværende boreprogrammet er oppsummert som følger: - Boring av hovedbrønn med bruk av vannbasert borevæske - Opsjon for boring av sidesteg med bruk av vannbasert borevæske. - Opsjon for brønntesting av hovedbrønnen, alternativt testing av sidesteget. Lisenshaverne er Lundin Norway AS (40 %), Det norske oljeselskap ASA (40 %) og Noreco Norway AS (20 %). Lundin Norway AS er operatør for lisensen. 2.1 Rammer for aktiviteten Lisens PL 492 ligger i region Troms I i Barentshavet. Lisensen er underlagt betingelsene for aktivitet som nedfelt i Stortingsmelding 10 (2010-11) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" (Miljøverndepartementet, 2011). Lisensen ligger nord for SVO 1 Tromsøflaket og øst for SVO Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte krav om å unngå skade på sårbare områder. I henhold til forvaltningsplanen skal utslipp til sjø fra aktiviteter i lisensområdet reguleres på samme måte som petroleumsvirksomhet på øvrige deler av norsk kontinentalsokkel (Kap. 7.3. punkt 3). Det skal ikke stilles ytterligere miljø- og fiskerikrav for petroleumsvirksomheten i dette havområdet (Kap. 7.3. punkt 4). Regionen inneholder kjente forekomster av svamp fra tidligere kartlegginger, og det er tidligere gjennomført flere visuelle undersøkelser rundt brønnen. DNV filmet i 2011 området sørøst for brønnen, nær lokasjonen til funnbrønnen 7120/1-3 (DNV, 2011), mens Akvaplan-niva (2013) 1 SVO: Særlig Verdifullt Område. Side 6 av 53
gjennomførte et detaljert studie av svampesamfunn i tilsvarende område i 2013. DNV (2014) gjennomførte en nærsoneundersøkelse av området rundt brønn 7120/1-4 høsten 2013. Svampsamfunnet i influensområdet til brønn 7120/1-4 er typisk for området og er en del av et større svamphabitat i den vestlige delen av Barentshavet (Figur 2-1). Figur 2-1. Forekomst av svamp i havområdet utenfor Nord-Norge. Figuren er fra Stortingsmelding 8 (2005-06) (Miljøverndepartementet, 2006). Svampsamfunn er definert som en av flere potensielt sårbare bunnfaunahabitater i Stortingsmelding 10 (2010-11) (Miljøverndepartementet, 2011), og regjeringen har lagt til grunn en rekke tiltak for å sikre mot skade på slike samfunn. Disse er: Ta sikte på å fullføre kartleggingen av havbunn i Barentshavet Lofoten innen 2020. Prioritere kartlegging av havbunnen langs eggakanten og i andre områder der det med stor sannsynlighet kan forventes å finne forekomster av koraller eller andre sårbare bunnlevende organismer eller naturtyper. Innføre regelverk i norske havområder generelt om at båter med bunntrål og annen bunnslepende redskap må forlate området dersom bifangster av svamp og koraller overstiger en viss fastsatt mengde. Sørge for oppdatert kartfesting og kunngjøring av korallrev og annen sårbar bunnfauna på sjøkart. Etablere rutiner for løpende vurdering av eventuelle tiltak og regimer for å beskytte innrapporterte eller kartlagte forekomster av koraller, svampsamfunn, sjøfjærsamfunn eller andre sårbare bunnlevende organismer eller naturtyper. Kartleggingen av svampsamfunnet i området rundt brønnen har ikke påvist tilstedeværelse av rødlistet svamp eller annen rødlistet bunnfauna. Nærområdet rundt brønnen har lav svamptetthet, og Side 7 av 53
domineres av spredte individer av svamp, med enkelte mindre ansamlinger av svamp særlig sørvest for borelokasjonen. Ansamlinger av svamp med høy dekningsgrad er observert nord for borelokasjonen (DNV, 2014). Det er relativt lav frekvens av trålspor (0,7 spor per 100 m) innenfor utredningsområdet. Operasjonelle vurderinger knyttet til svampforekomster er gjort i kapittel 7.2, 7.3 og 7.4. Side 8 av 53
3 Aktivitetsbeskrivelse 3.1 Generelt om aktiviteten Avgrensningsbrønn 7120/1-4 ligger i Barentshavet nordvest for Snøhvitfeltet i utvinningstillatelse PL 492 (Figur 3-1). Avstand til kysten er ca. 156 km. Havdypet er ca. 331 meter og sjøbunnen består hovedsakelig av leire. Figur 3-1. Oversiktskart brønn 7120/1-4 i PL 492. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 3-1. Brønnen har Gohta Karst som primærmål, og Gohta Kobbe som sekundærmål. Formålet med boreoperasjonen er å: Teste reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i nordlig del av Gohta Karst reservoaret. Gohta Karst er en karbonatsekvens i toppen av Røyeformasjonen. Teste hydrokarbonpotensialet i sandsteinen i Kobbe formasjonen. Kobbe formasjonen ligger over karbonat sekvensen. Side 9 av 53
Tabell 3-1. Generell informasjon om avgrensningsbrønn 7120/1-4. Parameter Verdi Brønnidentitet 7120/1-4 Utvinningstillatelse PL 492 Lengde/breddegrad 71 56' 18,96" N 20 10' 03,06" E UTM koordinater (sone 34) 7 982 500 m North 471 192 m East Vanndyp 331 m ± 1m Avstand til land ca. 156 km Planlagt boredyp 3000 m vertikal dybde gitt funn Varighet på boreoperasjonen 58 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet varighet for samtlige opsjoner er 102 dager 3.2 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator. Hovedbrønnen skal bores vertikalt med mulighet for et sidesteg avhengig av brønnresultatet. Brønnen skal plugges permanent. Boreaktiviteten planlegges startet opp våren 2014. Primær- og sekundærmålene er henholdsvis Gohta Karst- og Kobbe-formasjonen. Toppen av Gohta Karst er estimert til å være på ca. 2279 m TVD RKB (vertikalt dyp under boredekk). Toppen av sekundærmålet Kobbe-formasjonen er ca. 2210 m TVD RKB. Totalt dyp er satt til 3000 m TVD RKB gitt funn i Gohta Karst. Dersom denne formasjonen er tørr vil brønnen kortes ned. Boreprogrammet er optimalisert i forhold til foreliggende boreerfaringer fra andre brønner i området. Sidesteg vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 3-2 og sidesteget er vist i Figur 3-3. Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 58 dager (gitt funn), men det er lagt inn opsjon på et sidesteg med varighet på inntil 28 dager. I tillegg er det lagt inn en opsjon for en brønntest, med anslått varighet på 16 dager. Den totale varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 102 dager. Side 10 av 53
Figur 3-2. Brønnskisse for vertikal brønn 7120/1-4. Side 11 av 53
Figur 3-3. Brønnskisse for sidesteg (7120/1-4A). Side 12 av 53
3.3 Boreprogram Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn 7120/1-4 vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her. Pilothull Et 9 7 / 8 pilothull bores fra sjøbunn (361 m MD) til 655 m MD (målt dybde). Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring fortrenges hullet med 1,25 s.g. fortrengningsvæske. 36 hullseksjon / 30 lederør Et 36 hull bores fra sjøbunn (361 m MD) til 425 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,35 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30 ) installeres og støpes med sement. 26 seksjon / 20 overflaterør Et 26 hull bores fra 425 m til 655 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,35 s.g. fortrengningsvæske. Overflaterør (20 ) installeres og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunn og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 17 ½ seksjon / 13 3 / 8 foringsrør 17 ½ seksjonen bores fra 655 m til 1200 m MD med Aquadril vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 13 3 / 8 foringsrør. 12 ¼ seksjon / 9 5 / 8 foringsrør 12 ¼ seksjonen bores fra 1200 m til 2120 m MD med Aquadril vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæske over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5 / 8 forlengelsesrør. 8 ½ seksjon / 7 forlengelsesrør (gitt brønntest) 8 ½ seksjonen bores fra 2120 m til totalt dyp på 3000 m MD med Aquadril vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres. Dersom det besluttes å gjennomføre en brønntest vil det installeres og støpes 7 forlengelsesrør. Etter endt logging og eventuell brønntest vil seksjonen støpes igjen med sement. Opsjon: Sidesteg Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved 665 m MD rett under 20 overflaterør. Hele sidesteget bores med Aquadril vannbasert borevæske. Sidesteget bores først med 17 ½ borekrone og fra 655 m til 1240 m MD. Et 13 3 / 8 foringsrør installeres og støpes med sement. Deretter bores et 12 ¼ hull fra 1240 til 2300 m MD. Et 9 5 / 8 foringsrør installeres og støpes med sement. Så bores et 8 ½ hull fra 2300 til 3317 m MD. Etter endt boring og logging vil brønnen plugges og forlates. Side 13 av 53
4 Utslipp til sjø 4.1 Vurdering av kjemikalier Lundin Norway AS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i kategori Grønn eller Gul, ihht Aktivitetsforskriftens 63. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006 2007) (Miljøverndepartementet, 2007) - Stortingsmelding 10 (2010-11) (Miljøverndepartementet, 2011). Denne søknaden omfatter: - Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier) - Bruk og utslipp av riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaskemidler) - Utslipp av dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall. - Utslipp og håndtering av borekaks - Utslipp av oljeholdig vann og sanitærvann - Bruk av kjemikalier i lukket system - Tilstedeværelse og mulig bruk av beredskapskjemikalier Det er ikke planlagt å bruke kjemikalier i rød eller svart kategori, foruten kjemikalier i lukkede systemer. HOCNF 2 for de omsøkte kjemikaliene er tilgjengelig i CHEMS databasen. 4.2 Borekjemikalier Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske for alle seksjoner. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse piller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet bentonittslam for å stabilisere hullet. Slammet består av bentonitt (leire), barytt og hjelpekjemikalier. For seksjonene etter topphullet vil det benyttes vannbasert borevæske (Aqua-drill WBM), som har svært gode tekniske og miljømessige egenskaper. I reservoarseksjonen til hovedbrønnen og eventuelt sidesteg vil det benyttes et sporstoff (natrium tiocyanat, miljøklassifisert som gult). 2 HOCNF: Harmonised Offshore Chemical Notification Format, ref. Aktivitetsforskriften 62. Side 14 av 53
En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 11.2. 4.3 Sementeringskjemikalier Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. For topphullsseksjonene vil overskytende sement stige opp til overflaten og slippes ut på sjøbunnen. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Dette vil utgjøre ca. 300 liter uherdet sement sterkt fortynnet med sjøvann. En oversikt over sementeringskjemikaliene planlagt benyttet under operasjonen er vist i kapittel11.3. 4.4 Brønntestkjemikalier Gitt gjennomføring av en brønntest vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 11-7. Ved en brønntest fylles testestrengen med baseolje før perforering av forlengelsesrør mot reservoaret. Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil strømme opp til riggens testanlegg og brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp i testseparatoren og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke er har vært i kontakt med olje eller reservoaret, som vaskepiller og saltlake, vil slippes til sjø. Det er etablert klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø. 4.5 Riggkjemikalier En oversikt over samtlige rigg- og hjelpekjemikalier, inkludert gjengefett, er gitt i kapittel 11.4. 4.5.1 BOP-væske BOP-væsken benyttet på riggen har produktbetegnelsen Pelagic 50 og er kategorisert som gult. I tillegg benyttes det Pelagic Stack Glycol BOP-frostvæske, kategorisert som grønt. Forbruk og utslipp er estimert til 70 l/uke for Pelagic 50 og 325 l/uke for Pelagic Stack Glycol. 4.5.2 Gjengefett Valg og bruk av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Side 15 av 53
Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Bestolife 3010 NM Special. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Forbruket er estimert til 0,3 tonn gjengefett og det er antatt at 20 % av forbruket vil gå som utslipp til sjø evd boring med vannbasert borevæske. Ved sammenkobling av foringsrør (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet Lube Seal Guard ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult. Forbruket er estimert til 0,1 tonn per brønn og det er antatt at 10 % slipes til sjø ved boring med vannbasert borevæske. 4.5.3 Vaske- og rensemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori. Det vil bli brukt Microsit Polar på riggen. Det er lagt til grunn et forbruk på 200 l/uke vaskemiddel under boreoperasjonen. Det antas at ca. 50 % av vaskemiddelet slippes til sjø. 4.6 Kjemikalier i lukket system Det er identifisert enkelte kjemikalier i lukkede systemer som benyttes på riggen og som faller inn under kravene til HOCNF som spesifisert i Aktivitetsforskriften 62. En oversikt over identifiserte HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer er vist i Tabell 4-1. Tabell 4-1. Oversikt over identifiserte HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer på riggen. Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF Houghto Safe 273 CTF Riser Tension væske/ Drill Rød Ja string compensator væske MOBIL DTE 10 Hydraulikkolje Sort Ja* EXCEL 46 *Testing pågår fremdeles og HOCNF-skjema vil være klart i god tid før rapportering for denne brønnen. Produktet antas å være Sort også etter testing. Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca. 8 000 liter. Forventet mengde årlig forbruk ved utskifting antas å være 4 000 kg. Forbruket for denne operasjonen antas å være 800 kg. Produktet MOBIL DTE 10 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens boremodul. Total mengde i det lukkede systemet er 45 m 3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning er 20 000 kg. Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca. 4 000 kg. HOCNF-testing av produktet ble påbegynt sommeren 2013, men er noe forsinket pga forsinkelser hos laboratoriene. Produktet forventes å være svart også etter testing. Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Side 16 av 53
4.7 Borekaks En oversikt over mengden borekaks som genereres og planlegges å slippes til sjø under boreoperasjonen er vist i Tabell 4-2. For de seksjonene som bores med høyviskøse bentonittpiller (Spud-mud), slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn direkte ved brønnhodet. For de øvrige seksjonene vil borekaks med vedheng av borevæske slippes ut fra riggen. Tabell 4-2. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 7120/1-4. Opsjon Diameter Lengde (m) Hullvolum (m 3 ) Utslipp av borekaks Utslipp av borevæske (m 3 ) Borevæske fra fra rigg sjøbunn Hovedbrønn 9 7/8 294 15 44 227 Hi-vis sweeps 36 64 39 117 175 Hi-vis sweeps 26 230 67 202 501 Hi-vis sweeps 17 1/2 545 85 254 178 AquaDrillWBM 12 ¼ 920 70 210 273 AquaDrillWBM 8 ½ 880 32 97 396 AquaDrillWBM Totalt for hovedbrønnen 2639 307 362 560 1750 Sidesteg 17 1/2 585 91 272 190 AquaDrillWBM 12 ¼ 1060 81 242 314 AquaDrillWBM 8 ½ 1017 37 112 254 AquaDrillWBM Totalt for sidesteg 2662 209 626 758 Totalt for brønnen 5 301 516 362 1 185 2 508 4.8 Oljeholdig vann og sanitærvann Det er installert et renseanlegg for oljeholdig vann på riggen under operasjonen. Denne vil samle opp alt potensielt forurenset drensvann, vaskevann og andre forurensede vannstrømmer og rense til akseptable nivåer før utslipp. Oljeholdig vann som ikke renses til et tilfredsstillende nivå vil bli sendt til land for videre behandling. Sanitærvann vil slippes ut ihht gjeldende regler. Side 17 av 53
5 Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under testing av reservoaret. 5.1 Utslipp fra kraftgenerering Island Innovator har et dieselforbruk knyttet til hovedmotorer, nødgenerator, kjeler, sementenhet og kranmotor. Varighet for boreoperasjonen (boring, testing og tilbakeplugging), er stipulert til maksimalt 102 dager. Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslippene (Norsk Olje og Gass, 2014). Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) NO X : 0,07 (tonn/tonn olje) nmvoc: 0,005 (tonn/tonn olje) SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) Tettheten på diesel er 0,855 tonn/m 3 og gjennomsnittlig forbruk av diesel er anslått til 40 tonn/døgn. Utslipp til luft fra kraftgenerering er vist i Tabell 5-1. Ved gjennomføring av samtlige opsjoner i programmet vil det være et forventet dieselforbruk på 3495 tonn. Tabell 5-1. Forventede utslipp til luft fra kraftgenerering på riggen Island Innovator ved boring av 7120/1-4. Aktivitet Utslipp CO 2 NO X nmvoc SO X Hovedbrønnen 6310 139 10,0 5,6 Opsjon 1: Sidesteg 3036 67 4,8 2,7 Opsjon 2: Brønntest 1735 38 2,7 1,5 Totalt inkludert samtlige opsjoner 11080 245 17,5 9,8 5.2 Utslipp fra brønntesting Det er lagt inn opsjon for én brønntest. Testing av reservoaret medfører brenning av opp til 110 000 Sm 3 gass og 800 Sm 3 olje, tilsvarende 672 tonn olje (Gass til oljeforhold eller GOR = 140 Sm 3 /Sm 3 ). Varigheten av brønntesten er anslått til 16 døgn. Side 18 av 53
Utslipp til luft fra brønntesting er vist i Tabell 5-2. Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslipp til luft (Norsk Olje og Gass, 2014): CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) 2,34 (tonn/1000 Sm 3 gass) NO X: 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm 3 gass) CH 4 : 0 (tonn/tonn olje) 0,00024 (tonn/1000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,0033 (tonn/tonn olje) 0,00006 (tonn/1000 Sm 3 gass) SOx: 0,001 (tonn/tonn olje) 0,00000675 (tonn/1000 Sm 3 gass) Tabell 5-2. Utslipp til luft fra brønntesting. Energivare Forbruk CO 2 Utslipp til luft (brønntesting) NOx nmvoc CH 4 SOx Naturgass 110 000 Sm 3 257,4 13,2 0,0066 0,264 0,007425 Olje (Crude) 672 tonn 2130,24 2,49 2,22 0 0,67 Baseolje XP-07 45 tonn 143 0,2 0,15 0 0,05 Totalt 2530 15,9 2,37 0,264 0,72 Side 19 av 53
6 Avfall Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner der det er mulig. Avfallet sorteres og leveres i land, hovedsakelig for følgende typer avfall: Papp og papir Matavfall Treverk Glass Hard og myk plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Næringsbefengt avfall (rest) Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på Polarbase og vil følge lokale og nasjonale regler. Underleverandør av avfallstjenester på riggen er SAR. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør. Side 20 av 53
7 Operasjonelle miljøvurderinger 7.1 Naturressurser i influensområdet Det er i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Miljøverndepartementet, 2011), og underliggende rapporter 3 gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som finnes i regionen. Det er i tillegg gjennomført tre visuelle undersøkelser (DNV, 2011; APN, 2013; DNV, 2014) og en grunnlagsundersøkelse (DNV, 2012) innenfor lisensen. En oppsummering er gitt her: Tema Bunnforhold og bunnfauna Gjenstander på bunnen Strømforhold Fisk Sjøfugl Beskrivelse Bunnen består hovedsakelig av silt og leire med spredte forekomst av stein (boulders). Sedimentundersøkelsen gjennomført i området rundt letebrønn 7120/1-3 viser at bunndyrsdiversiteten er høy og viser kun mindre variasjoner. Prøvene reflekterer et sunt og uforstyrret bunndyrsamfunn. Svamp forekommer som spredte individer over hele utredningsområdet. Tettheten av svamp er lavere rundt brønn 7120/1-4 enn rundt funnbrønnen 7120/1-3, med dominans av enkeltindivider (<1% dekningsgrad). Høyest tetthet av svamp innenfor utredningsområdet forekommer nord for brønnen, utenfor influensområdet til utslippene. Det forekommer enkelte skuremerker i området, mens det er lavere tetthet av trålspor enn f.eks. rundt brønn 7120/1-3. Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Strømretningene i dette området av Barentshavet påvirkes både av tilflyt av Atlantisk vann vestfra og av kyststrømmen, samt lokal vindpåvirkning Barentshavet er leve- og oppvekstområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, deriblant torsk, lodde og sild. Fiskelarver kan være følsomme for utslipp av olje, og det er deler av året høy forekomst av fiskelarver av artene torsk, lodde og sild i området. Den arten som, basert på miljørisikoanalysen av brønn 7120/6-3S, viste seg mest utsatt for oljeutslipp var torsk. Barentshavet er også et viktig område for sjøfugl, og huser et betydelig antall av ulike arter sjøfugl gjennom året. Mange sjøfugler tilbringer det meste av tiden på sjøen i næringssøk, og noen arter er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Operasjonelt vil ikke sjøfugl påvirkes av aktiviteten, men de kan skades i tilfelle oljesøl. Marine pattedyr Ved oljesøl i områder hvor det forekommer sjøfugler, enten rundt hekkekolonier eller i områder hvor de beiter, er det sannsynlig at sjøfugl kommer i kontakt med oljen. Sjøfugl er sårbare for både direkte og indirekte effekter av oljesøl. Det finnes flere hvalarter innen forventet influensområde, men mange arter er kun sporadiske gjester i norske farvann. Hval har imidlertid lav sårbarhet for oljeforurensning. Selartene steinkobbe og havert har flere større kolonier langs Finnmarkskysten. Fiskerier Brønnen ligger i et område som har hatt relativt lav fiskeriintensitet i perioden 2009-2011. Spesielt Verdifulle Områder (SVO) SVO-områdene "Tromsøflaket", "Eggakanten" og "Kystbeltet langs Finnmarkskysten" er alle innenfor influensområdet til brønnen. Brønnen ligger ca. 40 km nordøst for SVO-Tromsøflaket. Dominerende strømretning for et oljeutslipp fra brønnen er østover i Barentshavet og sørøst mot Ingøya langs Finnmarkskysten. 3 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/hav--og-vannforvaltning/havforvaltning/forvaltningsplan- barentshavet/underlagsrapporter-for-oppdateringen-av-forvaltningsplanen-for-barentshavet-og- Lofoten.html?id=600327 Side 21 av 53
7.2 Kartlegging av svamp i nærområdet Det er gjennomført en undersøkelse av svampforekomstene i området rundt brønnen (DNV, 2014). Undersøkelsen ble gjort med ROV og gir video- og fotodokumentasjon for 20 km med transekter. En oversikt over relativ tetthet av svamp i nærområdet rundt borelokasjonen er vist i Figur 7-1. Figur 7-1. Resultater fra den visuelle svampundersøkelsen gjennomført i 2013 (DNV, 2014). Den grønne sirkelen viser borelokasjonen. Side 22 av 53
Undersøkelsen viser sporadisk forekomst av svamp i nærområdet rundt brønnen. Representative bilder fra nærområdet rundt brønn 7120/1-4 er vist i Figur 7-2. Det er generelt lav tetthet av svamp i nærområdet rundt brønn 7120/1-4 men høyere tettheter er observert utenfor influensområdet til brønnen (utenfor ca. 300 m). Høyest tetthet av svamp i området er observert nordvest for borelokasjonen. Figur 7-3 viser videre forekomst av svamp i nærområdet rundt brønnen. Det ble ikke identifisert noen vesentlige endringer i svampsamfunnets sammensetning i området rundt brønnen. Området domineres av spredte individer, med enkelte områder som har noe tettere ansamlinger. De fleste observasjonene med mer enn sporadisk forekomst av svamp er enkeltobservasjoner med utstrekning på noen få meter. Tidligere observasjoner, feltundersøkelser, visuelle undersøkelser og modelleringer av utslipp knyttet til boreoperasjoner viser at effekter av borekaks kan forventes ut til ca. 100 m fra borelokasjonen. Effekter på fauna utenfor 250 m fra en installasjon observeres svært sjeldent. Det er ikke gjennomført brønnspesifikk modellering av utslippene for denne brønnen, men det ble gjennomført modellering av utslipp fra brønn 7120/1-3 (SINTEF, 2013). Denne viser at samlede utslipp fra brønnen, både fra topphullet og fra de dypere seksjonene, vil føre til signifikant (> 1-3 mm) sedimentering av kaks ut til ca. 100 m fra brønnen. Flere etterkantundersøkelser bekrefter denne utbredelsen. En rapport (APN, 2013b), viser at denne utbredelsen kan være skjevt fordelt og ikke nødvendigvis forekomme symmetrisk rundt et utslippspunkt. Side 23 av 53
Figur 7-2. Fotografier fra bunnundersøkelsen på Gohta i 2013 (DNV, 2014). Bildene viser typisk havbunn i nærområdet rundt brønn 7120/1-4. Side 24 av 53
Figur 7-3. Resultater fra visuell undersøkelse av nærområdet rundt borelokasjonen for brønn 7120/1-4 Gohta (DNV, 2014) sammenstilt med forventet influensområde for utslipp av borekaks fra boreoperasjonen. Fargene på figuren angir dekningsgrad for svamp i området rundt brønnlokasjonen, mens de to ringene angir området 100 og 250 m ut fra borelokasjonen. 7.3 Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil primært bestå av utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, utslipp av sementeringskjemikalier og mindre utslipp av olje- og kjemikalieholdig vann (drensvann) fra boreriggen. Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementenheten etter endt sementeringsjobb slippes ut fra overflaten. Dette vannet vil fortynnes raskt i vannmassene, mens rester av sementen vil synke ned på sjøbunn. Det er installert et sloprenseanlegg om bord på riggen. Anlegget renser alt vann som genereres på riggen (utenom fra helikopterdekk). Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen skal ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslipp av oljeholdig vann vil ikke føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Side 25 av 53
7.4 Vurdering av dynamisk posisjonering versus oppankring av boreriggen Boreriggen Island Innovator er kapabel til å bore både oppankret og med dynamisk posisjonering (DP), men har begrensninger med tanke på vanndyp for å bore i DP modus. DNV GL (2013c) har gjort en vurdering av alternativer for posisjonering av boreriggen under boreoperasjonen, for å vurdere hvilket som er miljømessig mest gunstig. Sammenlikningskriteriene var drivstofforbruk (utslipp til luft), operasjonell risiko forbundet med tap av posisjonering og brønnkontroll, samt risiko for skade på sårbar bunnfauna. Vurderingen viser at det samlet vil være om lag 15 % høyere forbruk av drivstoff ved dynamisk posisjonering sammenliknet med oppankret rigg, noe som medfører tilsvarende høyere utslipp av CO 2, NO X, SO X og nmvoc. Samlet utgjør dette bl.a. 1200 tonn CO 2 og 28 tonn NOX. Trolig er forskjellen noe underestimert i denne vurderingen, da forskjellen i forbruk av drivstoff mellom DP og oppankret rigg erfaringsmessig er noe større enn det som ligger til grunn i DNV GL (2013c). Island Innovator vil, med fullt fungerende dynamisk posisjoneringssystem (DP-system), være teknisk i stand til å gjennomføre en boreoperasjon uten bruk av ankre på et havdyp tilsvarende det som finnes på lokasjonen for brønn 7120/1-4 (330m). En slik operasjon vil imidlertid gi en del operasjonelle utfordringer da marginene for når avdrift fra brønnsenter kan gi skade på kritisk utstyr vil være vesentlig mindre enn det som er tilfelle ved DP-operasjoner på større vanndyp. Ved relativt grunne vanndyp blir behovet for å ha et robust system for å holde posisjon mer avgjørende da også en mindre avdrift (målt i meter) fra brønnposisjon vil kunne medføre at riggen kommer i en situasjon hvor skade på utstyr (stigerør / BOP) kan oppstå og hvor automatiske systemer for sikring av brønn aktiveres. Slike sikringssystemer inkluderer kutteventiler (shear ram) og system for frakobling fra brønnen. Et mulig utfall ved større avdrift vil også kunne være tap av brønnkontroll. Operasjonsmarginene ved å gjennomføre boreoperasjonen som en ren DP-operasjon på ca. 331 m ved brønn 7120/1-4 er her vurdert av LNAS til å være mindre enn det som anses som ønskelig. Ved bruk av et ankersystem kombinert med thrustere vil sannsynligheten for et posisjonsavvik utenfor det definerte operasjonsvinduet reduseres vesentlig og gi en mer robust og sikrere operasjon. Ankringsoperasjonen vil kunne føre til økt skade på sårbar bunnfauna langs ankertraseene. I vurderingen til DNV GL (2013c) er det antatt at hvert anker potensielt kan påvirke 1650 meter i lengderetning og 10 meter til hver side av strekningen (gitt bruk av ankerkjetting langs hele traseen), noe som er konservativt. Området er svært heterogent med tanke på svampforekomst, og nøyaktig trasevalg for ankerene er ikke besluttet. Det er dessuten mulig å variere både trasevalg og materiale for å redusere mulige konsekvenser på bunnfauna i området. Ifølge DNV kan man gitt bruk av ankerkjetting langs hele traséen risikere at inntil 3250 m 2 med sårbar bunnfauna kan påvirkes av ankerkjetting på sjøbunn (tilsvarende en halv fotballbane). Det er besluttet å gjennomføre operasjonen med Island Innovator på brønn 7120/1-4 i oppankret tilstand. Denne beslutningen er tatt som en følge av ønske om å redusere sannsynlighet for tap av posisjon med tilhørende skade på brønn og tap av brønnintegritet som konsekvens. Det viktigste argumentet mot bruk av ankersystem er muligheten for skade på bunnfauna i området. Det er imidlertid ikke identifiser rødlistearter eller andre kritiske forekomster av arter i regionen. Skade på sårbare svampforekomster kan unngås ved flere konsekvensreduserende tiltak, som: Optimalisere ankerlinekonfigurasjon ved bruk av ankerfiber i stedet for ankerkjetting i traseen som ligger på sjøbunn for å redusere fysisk skade på sjøbunn og organismer på sjøbunnen. Side 26 av 53
Inspisere sjøbunn med ROV før installering av ankre og fiber/kjetting langs traseene for å redusere overlapp mellom ankertrasèene og områder med høy tetthet av svamp. Ankertraseene kan justeres ca 5. grader, tilsvarende ca 161 m (målt fra ankerposisjon). Figur 7-4. Kart som viser mulige oppankringskorridorer og tetthet av bløtbunnssvamp rundt lokasjonen til avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta. Side 27 av 53
8 Miljørisiko 8.1 Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og analyser skal det være etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området skal det gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 8-1 (Lundin Norway AS, 2012). Tabell 8-1. Lundin Norway AS sine akseptkriterier for miljørisiko. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x 10-5 8.2 Inngangsdata for analysene 8.2.1 Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV, 2013) for brønn 7120/1-4, i form av en gapanalyse mot brønn 7120/6-3S Juksa som ble boret høsten 2012 (Figur 8-1). Juksa-brønnen ligger ca. 34 km sørøst for Gohta, og har vesentlig høyere utblåsningsrater enn Gohta ( Dyp (meter) >3000 2500-3000 2000-2500 1500-2000 1000-1500 500-1000 400-500 300-400 200-300 100-200 50-100 20-50 0-20 Side 28 av 53
Figur 8-1. Brønnlokasjon for brønn 7120/1-4 Gohta og brønn 7120/6-3S Juksa. Miljørisikoen for brønn 7120/1-4 er vurdert ut fra miljørisikoanalysen for brønn 7120/6-3S. Tabell 8-2). Analysen er helårlig. Dyp (meter) >3000 2500-3000 2000-2500 1500-2000 1000-1500 500-1000 400-500 300-400 200-300 100-200 50-100 20-50 0-20 Figur 8-1. Brønnlokasjon for brønn 7120/1-4 Gohta og brønn 7120/6-3S Juksa. Miljørisikoen for brønn 7120/1-4 er vurdert ut fra miljørisikoanalysen for brønn 7120/6-3S. Tabell 8-2. Sammenlikning av parametere for brønn 7120/1-4 Gohta og parametere for letebrønn 7120/6-3S (Juksa). Side 29 av 53
Parameter 7120/1-4 (Gohta) 7120/6-3S (Juksa) 2012 Posisjon (Geografiske koordinater) 71 56' 18.958" N 20 10' 03.062" Ø 71º 41 08,44 N 20º 43 05,90 Ø Avstand til Juksa (km) 34 km -- Referanseolje Skrugard Tordis Oljens tetthet 871kg/m 3 840 kg/m 3 Dyp (m) 331 331 GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 164 157 Avstand til land (km) Ca. 156 (Trombåk, Hasvik Ca. 122 (Trombåk, Hasvik Utblåsningsrater overflate (Sm 3 /d) kommune) 76-1670 1440-14899 kommune) Vektet rate overflate (Sm 3 /d) 271 5215 Utblåsningsrater sjøbunn (Sm 3 /d) 78-1613 1450-14065 Vektet rate sjøbunn (Sm 3 /d) 268 4768 Lengste varighet (d) 75 60 Vektet var. top/sub 12,5/16,5 6,8/21,5 Frekvens for utblåsning 1,4 x 10-4 1,12 x 10-4 Topside/subsea fordeling 18/82 % 18/82 % Riggtype Island Innovator (flyterigg) Transocean Arctic (flyterigg) Analyseperiode Hele året Hele året 8.2.2 Utslippsegenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Gohta-funnet fra 2013 inneholdt en lett oljetype (832 kg/m 3 ) en oljetype ikke ulik Tordis referanseolje, som benyttes i miljørisikoanalysen. Referanseoljen for beredskapsanalysene er Skrugardolje (SINTEF, 2012), som er noe tyngre men med ellers svært like egenskaper. Egenskapene til disse oljetypene er vist i Tabell 8-3. Gohta-oljen ble prøvetatt og gjennomgår nå et forvitringsstudium, men resultatene fra denne analysen vil ikke være klart før denne brønnen skal bores. Utblåsningsratene for denne brønnen er beregnet med Gohta-oljen som utgangspunkt, for å gi et mest mulig nøyaktig estimat. Skrugard råolje er en middels lett råolje med tetthet 871 kg/sm 3, et lavt asfalteninnhold (0,05 vektprosent) og lavt voksinnhold (1,9 vektprosent). Tabell 8-3. Sammenligning av forvitringsegenskapene for Tordisoljen og Skrugardoljen, som benyttes i vurdering av miljørisikoen og berdskapsanalysen for denne brønnen. Parameter Tordisolje (fra Skrugard referanseanalysen) Oljetetthet 840 kg/sm 3 871 kg/sm 3 Maksimalt vanninnhold 80 % 80 % Voksinnhold 5,0 % 1,9 % Asfalteninnhold 0,05 % 0,05 % Viskositet, fersk olje 17 cp 32cP 8.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Side 30 av 53
Det er gjennomført rateberegninger for samtlige reservoar og brønnseksjoner, men kun scenariet med høyeste utblåsningsrater er lagt til grunn (boring med 8 ½" borekrone gjennom Karst). Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er beregnet til 1,4*10-4. Beregnede utblåsningsrater og tilhørende sannsynligheter er vist i Side 31 av 53
Tabell 8-4 (Acona, 2013). Side 32 av 53
Tabell 8-4. Ratefordeling for brønn 7120/1-4 i PL 492 fra Acona (2013), som benyttet i miljørisikoanalysen for brønnen (DNV, 2013). Tabellen angir kun overflateutblåsninger, som har høyest utblåsningsrate. Prob. % 60 40 Scenario Flowpath BOP Status Exposure Partial reservoir exposure Full reservoir exposure Prob. % 0 Status Open hole 84 Annulus 16 19 Drill pipe Open hole 68 Annulus 13 Drill pipe Prob. % Total Risk Oil blowout potential Risked Oil blowout rate Risked Gas blowout rate Status [%] [Sm³/day] [Sm³/day] [MSm³/day] 30 Open 0.00 166 0 0.000 70 Restricted 0.00 86 0 0.000 30 Open 15.12 153 23 0.003 70 Restricted 35.28 83 29 0.004 30 Open 2.88 119 3 0.000 70 Restricted 6.72 78 5 0.001 30 Open 2.28 1613 37 0.005 70 Restricted 5.32 237 13 0.002 30 Open 8.16 1208 99 0.014 70 Restricted 19.04 222 42 0.006 30 Open 1.56 627 10 0.001 70 Restricted 3.64 199 7 0.001 Total sum: 100 271 0.04 8.3 Drift og spredning av olje Det ble i 2012 gjennomført spredningsberegninger for brønn 7120/6-3S i PL 490. Vektet rate for utblåsning fra den brønnen er 5200 Sm 3 /døgn, godt over ti ganger høyere utslippsrater enn brønn 7120/1-4 Gohta (271 Sm 3 /døgn). Spredningsmodelleringer gjennomført med modellen OSCAR for overflate- og sjøbunnsutblåsning viser et influensområde på overflaten som strekker seg i øst-nordøstlig retning (DNV, 2012b; Figur 8-2). Det er gjennomført et tilstrekkelig antall oljedriftsimuleringer til at variabiliteten i strøm og vind er dekket inn. Oljen blandes til en viss grad ned i vannsøylen, og dette reflekteres av en moderat utbredelse av hydrokarbonkonsentrasjoner som forventes å overskride en terskelverdi for skadelige effekter på fiskelarver (Figur 8-3). Som figuren viser er influensområdet for vannsøylen betydelig større ved sjøbunnsutslipp enn ved overflateutslipp. Det er tatt ut egne strandingsdata for utslippsrater relevant for brønn7120/1-4, ettersom ratene for denne brønnen er vesentlig lavere enn for Juksa. Disse er vist i Tabell 8-5. Side 33 av 53
Figur 8-2. Resultater av spredningsmodelleringen for 7120/6-3S, for høst-og vintersesongen for henholdsvis overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst), basert på alle rate- og varighets-kombinasjoner for letebrønn 7120/6-3S. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. Influensområdet anses å være svært konservativt i forhold til brønn 7120/1-4. Side 34 av 53
Figur 8-3. Beregnede gjennomsnittlige THC konsentrasjoner ( 100 ppb) for høst- og vintersesongen for henholdsvis overflate (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst), basert på alle rate- og varighets-kombinasjoner for letebrønn 7120/6-3S. Det markerte området er det statistiske området som berøres med ulike vannsøylekonsentrasjoner på basis av alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning. Influensområdet anses å være svært konservativt i forhold til brønn 7120/1-4. Side 35 av 53
Tabell 8-5. Strandingsdata og dimensjonerende mengder strandet oljeemulsjon for brønn 7120/1-4. Parameter Sjøbunn og overflate Overflate Helårlig Vår Sommer Høst Vinter 95-persentil for strandet mengde emulsjon 21, uten effekt av beredskap 91 109 16 75 Samlet effekt av barriere 1 og 2 (%) - 69 80 60 46 Dimensjonerende strandingsmengde gitt - effekt av barriere 1 og 2 28 22 6 41 8.4 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen Det er gjennomført skadebaserte analyser på en rekke marine arter, som vist i Tabell 8-6. Bestandsutredelsen for alke, som er dimensjonerende for miljørisikoanalysen, er vist i Figur 8-4. Tabell 8-6. Utvalgte miljøressurser for miljørisikoanalysen gjennomført for letebrønn 7120/6-3S, representative for brønn 7120/1-4 Gohta. Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Sjøfugl åpent hav, Havsule Morus bassanus LC datasett Krykkje Rissa tridactyla EN Barentshavet Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Polarlomvi Uria lomvia VU Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Teist Cepphus grylle VU Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina VU Oter Lutra lutra VU NT Nær truet EN Sterkt truet CR Kritisk truet VU Sårbar LC Levekraftig Sjøfugl kystnære bestander Sjøpattedyr kystnært Side 36 av 53
Figur 8-4. Bestandsutbredelse til Alke (Alka torda) i Barentshavet for høstsesongen (Seapop, 2013). 8.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten Miljørisikoanalysen for brønn 7120/6-3S konkluderer med at både sjøfuglbestander på åpent hav, torskelarver, enkelte bestander av marine pattedyr, samt strandhabitater kan bli berørt ved en eventuell utblåsning. Grunnet lav sannsynlighet for stranding og tilhørende lave strandingsvolum er brønnens primære konfliktpotensial knyttet til sjøfugl på åpent hav samt fisk (DNV, 2012b), se Figur 8-5. Høyeste utslag i miljørisiko er beregnet for sjøfugl på åpent hav (alke i vårsesongen), og utgjorde 14 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. For betydelig miljøskade er det høyest utslag for lomvi i åpent hav i vintersesongen, med 4,6 % av akseptkriteriet. Lunde i åpent hav i høstsesongen gir høyest utslag i skadekategorien alvorlig (1 % av akseptkriteriet) - se Figur 8-5. Blant de analyserte artene av fisk (torsk, lodde og sild) er det beregnet larvetap av betydning kun for torsk. Beregnede larvetap (% av en årsklasse) er høyest for sjøbunnsutslipp men generelt lave; for sjøbunnsutslipp er det bare 1,1 % sannsynlighet for et larvetap >5 %. Ingen scenarier gir larvetap >20 %. Torsk gir lite utslag i forhold til miljørisiko (maksimalt 1,4 % av akseptkriteriet). Miljørisikoanalysen for brønn 7120/6-3S er dekkende også for brønn 7120/1-4, og miljørisikoen forventes å være vesentlig lavere for brønn 7120/1-4 enn for referansebrønnen. Side 37 av 53
Lundin Norway AS Figur 8-5. Miljørisiko forbundet med letebrønn 7120/6-3S, angitt somandel av Lundin Norway sine akseptkriterier for hver VØK -gruppe uavhengigav art (øverst).de to nederstefigurene viser miljørisiko for enkeltarter av sjøfugl på åpent hav (dimensjonerenderessurs).det er liten forskjell i miljørisiko mellom sesongene. Side 38 av 53
9 Beredskap mot akutt forurensning 9.1 Krav til oljevernberedskap Lundin Norway AS sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i vår styrende dokumentasjon. Hovedmålet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler. Dimensjoneringen av oljevernberedskapen beregnes ut fra den mengden oljeemulsjon som kan forventes fra en eventuell utblåsning som følge av utslippsrater for referanseoljen og forvitringsprosessene som påvirker denne. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFO og Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer (Norsk Olje og Gass, 2013). Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart. 9.2 Analyse av beredskapsbehov Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV, 2013). hendelse er et overflateutslipp på 271 Sm 3 olje/døgn, med en varighet på 12 dager. beregnet fra vektet rate ( Side 39 av 53