SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 17.08.2011 Tid: 18.30 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/21 11/720 SAKSPROTOKOLL: ØKONOMISKE SITUASJON FOR BARNEHAGENE I SIGDAL 11/22 11/183 SAKSPROTOKOLL: SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG BARNEHAGENE I SIGDAL 11/23 11/532 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 2011 OPPVEKST OG KULTUR 11/24 11/722 SAKSPROTOKOLL: REVISJON AV KVALITETSSYSTEMET FOR SKOLENE I SIGDAL 11/25 11/224 SAKSPROTOKOLL: EVALUERING OG NY PROSESS FOR UTVIKLINGSMÅL "DEN GODE SKOLE I SIGDAL" 11/26 10/551 SAKSPROTOKOLL: KOMPETANSEUTVIKLING I SKOLEN 2011-2012 11/27 11/836 SAKSPROTOKOLL: SLUTTRAPPORT PROSJEKT 749 AVLASTNINGSBANE EGGEDAL 11/28 11/199 SAKSPROTOKOLL: DELEGASJONSSAKER 2011 11/29 11/162 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 11/30 11/880 SAKSPROTOKOLL: JUSTERING AV BUDSJETT 2011. HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN 2011-2014 SIDE: 56
SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/720-5 Løpenr.: 5223/11 Arkivnr.: A10 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 17.08.2011 OK-11/21 SAKSPROTOKOLL: ØKONOMISKE SITUASJON FOR BARNEHAGENE I SIGDAL Hovedutvalgets forslag vedtak: Status på økonomisk situasjon i barnehagene tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra Sigdal kommune til Fylkesmannen i Buskerud. Svarbrev fra Fylkesmannen i Buskerud. Tabell 1. Oversikt over inntekter og utgifter til de private barnehagene i perioden 2009 og 2010 samt stipulerte regnskapstall for 2011. Tabell 2. Volum på barnehagenivå i perioden 2009 til 2010 Saksutredning Konklusjon: Oppdaterte tall fra barnehagene pr 1.7 2011 viser at stipulert driftsresultat vil bli bedre enn man kunne anta pr. 31.5 2011. Bakgrunnen er at barnegruppens sammensetning har stor påvirkning på det offentlige tilskuddet i finansieringsordningen fra 1.1 2011. I følge nye forskrifter skal kommunen utbetale et driftstilskudd til barnehagene knyttet opp til antall heltidsplasser som er i bruk for barn over og under tre år, samt et kapitaltilskudd som skal dekke renter og avdrag på investeringer. Sigdal kommune har betalt ut driftstilskudd slik de nye forskriftene sier. Kapitaltilskuddet ble kun utbetalt til Båsheim barnehage som ikke leier lokaler av kommunen. Begrunnelsen var at kommunen har investert i barnehagebyggene, og dermed bærer kapitalkostnader. Disse utgjorde 1,4 millioner i 2010. Barnehagene klaget ikke på vedtaket om tilskudd i 2011, men har bedt kommunen vurdere denne tolkningen på nytt. Sigdal kommune ba Fylkesmannen om en uttalelse om kapitaltilskuddet. Fylkesmannen hevder i brev til kommunen, på generelt grunnlag, at alle ikke-kommunale barnehager har rett til et kapitaltilskudd pr. barn i heltidsplass på kr. 7800, til tross for at kommunen dekker kostnader på renter og avdrag på byggene. Med bakgrunn i at budsjettet ble lagt før endelig avklaring av barnehagenes tilskuddsordning, er det i budsjett 2011 ikke tatt høyde for at kommunen skal utbetale et kapitaltilskudd på om SIDE: 57
lag 1,1 million i tillegg til kommunens reelle kapitalkostnader på 1,4 millioner. Sigdal kommune kan fastholde sin tolkning av kapitaltilskuddet inneværende år ettersom det ikke er fremmet en klage på vedtaket innen klagefristen fra barnehagene. På bakgrunn av barnehagenes økonomi, vil imidlertid rådmannen følge situasjonen tett, og i nær dialog med Fylkesmann vurdere ulike løsninger for inneværende og kommende år. Dersom kommunen skal utbetale kapitaltilskuddet slik Fylkesmannen mener, vil det bety at det er nødvendig å øke barnehagenes husleiekostnader. Dette vil imidlertid ikke kunne gis virkning før medio 2012. Kommunen vil komme tilbake med orientering om den økonomiske situasjonen i barnehagene til hovedutvalg for oppvekst og kultur i november. Bakgrunn: Barnehagenes økonomi har svingt i årenes løp, og barnehageeierene har ved flere anledninger uttrykt bekymring over den økonomiske situasjonen. Den økonomiske situasjonen følges nøye opp i møter med barnehagene. Frem til 1.1 2011 var finansiering av barnehagenes drift basert på foreldrebetaling, statlig tilskudd på bakgrunn av i antall barn, barnets alder og oppholdstid i barnehagen, samt et kommunalt tilskudd. Barnehagene fikk mertilskudd fra staten dersom endringene i barnegruppa var to eller flere barn. De fikk også et øremerket statstilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne, og til tiltak for barn med minoritetsspråklige bakgrunn. I 2009 ble det kommunale tilskuddet beregnet ut fra en viss prosentandel av det statlige tilskuddet. Dette ble gitt flatt ut til barnehagene på bakgrunn av antall barn, barnas alder og barnas oppholdstid i barnehagen. I 2010 ble det fra barnehagene stilt spørsmål om det var riktig å tildele det kommunale tilskuddet etter samme prinsipp som statstilskuddet. Sigdal kommune foretok da en kontroll av det kommunale tilskuddet ved å legge tallene inn i beregningsmalen fra Kunnskapsdepartementet. Kontrollen viste at rammen for det kommunale tilskuddet var tilstrekkelig, men at fordelingen mellom barnehagene måtte justeres. Kommunen justerte det kommunale tilskuddet etter daværende forskrifter. Barnehagene fikk da et kommunalt tilskudd som var beregnet ut fra en prosentvis sats av det kommunale barnehager i nærliggende kommuner fikk. Dette medførte et kommunalt tilskudd på henholdsvis 85 % for de første 7 månedene, og deretter 88 % for de siste 5 månedene, sammenlignet med hva tilsvarende kommunale barnehager i Krødsherad, Modum og Kongsberg i gjennomsnitt mottok i offentlig finansiering. I tillegg til kommunalt driftstilskudd fikk alle barnehagene som leide lokaler av kommunen årlig kr 25 000 til å dekke løpende vedlikeholdsutgifter. Fra 1.januar 2011 trådte det i kraft en ny finansieringsmodell for barnehagene. Det statlige tilskuddet ble lagt inn i rammeoverføringene til kommunen, og kommunen overtok den offentlige finansiering av barnehagene. Driftsinntektene til barnehagene skal etter den nye ordningen komme fra foreldrebetaling med en gitt maks pris for full plass, samt fra kommunalt tilskudd. Det kommunale driftstilskuddet skal utbetales etter en omregning av antall barn i hele plasser over og under tre år. Sigdal kommune foretok en utbetaling i samsvar med nye forskrifter for tildeling av kommunalt tilskudd til barnehagene i januar 2011. Sigdal kommune som ikke har kommunale barnehager, skal minimum bruke nasjonale tilskuddssatser som Kunnskapsdepartementet har fastsatt. De nasjonale satsene tilsvarer i 100% henholdvis kr 172 000 for barn under 3 år og kr 84 000 for barn over 3 år pr. SIDE: 58
heltidsplass. Ved fastsettelse av driftsttilskuddssatsene for 2011 skal det legges til grunn at prosentandelen for kommunalt tilskudd i 2011 ikke skal være lavere enn i 2010. Med bakgrunn i tildelt prosentsats for 2010 og regjerningens opptrappingsplan, samt endrede forskrifter fra 1.1 2011, skal Sigdal kommune gi driftstilskudd til private barnehager som tilsvarer 88 % av de nasjonale satsene for de første 7 månedene og 91 % av de nasjonale tilskuddsatsene for de siste 5 månedene. I tillegg skal barnehageeier få dekket refusjon i foreldrebetaling knyttet til søskenmoderasjon. Kommunens forpliktelse i henhold til lovverket er å foreta en utbetaling på bakgrunn av et telletidspunkt i året. Sigdal kommune har i egen kommunal forskrift lagt opp til to telletidspunkt pr år for å få med endringene i barnegruppen ved nytt barnehageår. Den lokale forskriften sier også at barnehagene får mertilskudd fra kommunen ved store aktivitetsendringer som f.eks ved opprettelse av en ny avdeling. Tilskudd til barn med minoritetsspråklige bakgrunn er fortsatt øremerket fra staten. Sigdal kommune vedtok allerede i januar å utbetale et tilskudd på 91 % for hele året. På bakgrunn av barnegruppen som barnehagene hadde i vår, samt opptak for høst 2011 vil dette gi følgende driftstilskudd til barnehagene i 2011: Tilskudd for 7 mnd. Tilskudd for 5 mnd. Søskenmod. vår Søskenmod. høst Totalt tilskudd 2011 inkl. søskenmod. Eggedal 1 418 590 1 228 318 13 662 13 662 2 674 232 Enger 1 096 961 894 051 13 392 13 392 2 017 796 Båsheim 823 759 638 635 13 434 13 434 1 489 262 Prestfoss 1 909 934 1 596 561 21 840 21 840 3 550 175 Nerstad 2 490 118 2 150 606 28 638 28 638 4 698 000 Sum 7 739 362 6 508 171 90 966 90 966 14 429 465 Søskenmoderasjon for høsthalvåret er stipulert til å være lik moderasjon for våren Tildeling av tilskudd er et enkeltvedtak som gir klageadgang for barnehagene. Til tross for at det ikke kom inn klager på selve tildelingen av kommunalt tilskudd, oppfattet rådmannen at det var en viss bekymring for den økonomiske situasjonen i barnehagene allerede tidlig våren 2011. Samtlige barnehager ga uttrykk for at utgiftene til driften var høyere enn inntekten, og 31.5 2011 kunne barnehagene vise til følgende estimert driftsresultat for 2011: Eggedal Enger Båsheim Prestfoss Nerstad Totalt (120 585) (140 250) (121 366) (199 860) (394 226) (976 287) Resultatet er uten at det er medregnet søskenmoderasjon som for våren er på totalt kr 91 000. Den 6.6.2011 var det et møte med representanter for kommunen og Nerstad barnehage, som hadde estimert det største negative driftsresultatet. Møtet hadde til hensikt å avklare den økonomiske situasjonen for barnehagen. I etterkant av møte, den 13.6 2011, mottok rådmannen et brev fra eierstyret i barnehagen Den økonomiske situasjonen ved Nerstad barnehage/klage i forbindelse med manglende tilskudd. I brevet hevder eierstyret at det SIDE: 59
dårlige driftsresultatet til Nerstad barnehage har sammenheng med ny finansieringsordning, og mener at barnehagen ikke har fått de til tilskudd de har krav på fra kommunen. Spesielt er barnehagen kritisk til rådmannens begrunnelse for kun å tildele kapitaltilskudd til barnehager som ikke leier lokaler fra kommunen. I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager skal kommunen i tillegg til driftstilskudd gi et kapitaltilskudd til private barnehager. Kapitaltilskuddet er fastsatt i nasjonale satser og skal utgjøre kr. 7800 pr heltidsplass. Et kapitaltilskuddet skal i følge forskriften dekke barnehagenes kapitalkostnader det vil si avskrivingskostnader og rentekostnader. Sigdal kommune har de siste årene foretatt betydelig investeringer i barnehagebyggene med total investering på 26,6 mill kroner. Med en årlig avskriving på 40 år og med 3,46 prosent rente, var kommunens kapitalkostnad i 2010 på kr 1 381 839. På bakgrunn av at Sigdal kommune eier fire av fem barnehagebygg, og har vært bærer av kapitalkostnadene, tolket rådmannen det slik at det ikke skulle utbetales kapitaltilskudd til barnehageeiere som leier i kommunens bygg. Kapitaltilskuddet er derfor kun utbetalt til Båsheim barnehage som ikke leier kommunens bygg. Det kom ikke inn klage på vedtaket fra barnehagene. På bakgrunn i henvendelsen fra Nerstad barnehage ba Sigdal kommune imidlertid Fylkesmannen i Buskerud om veiledning i forhold til kommunens tolkning av de nye forskriftene for tildeling av tilskudd til barnehagene med vekt på kapitaltilskuddet. I brev av 6.7. 2011 hevder Fylkesmannen på generelt grunnlag, at alle ikke-kommunale barnehager har rett til et kapitaltilskudd pr. barn i heltidsplass på kr. 7800. Fylkesmannen fremholder at Sigdal kommunes tildeling av driftstilskudd til barnehagene er i tråd med forskrift som trådte i kraft fra 1.1 2011. I tillegg til kommunale tilskudd har alle barnehagene med unntak av Båsheim, fått et investeringstilskudd fra staten. Investeringstilskuddet skal brukes til å nedbetale husleie over 10 år. I det følgende er det gjengitt en oversikt over investeringstilskudd fra staten til barnehagene i Sigdal. Investeringstilskudd Eggedal Enger Båsheim Prestfoss Nerstad Sum 32 500 22 500 15000 62 500 132 500 Barnehageeier som leier av kommunen betaler pr dato en husleie basert på ca kr 520 pr m2. Sigdal kommune har sagt opp nåværende husleieavtalen med virkning fra 1.7 2012. Til tross for bekymringer over økonomien de siste årene, har barnehagene de senere årene bygd opp en betydelig egenkapital over tid. Følgende gir en oversikt over egenkapitalen til barnehagene i Sigdal pr 31.12 2010: Eggedal Enger Båsheim Prestfoss Nerstad Sum Egenkapital 438 803 1 483 464 453 076 446 331 1 042 324 3 863 998 I kommunestyret 17.6 2011 ble det fremmet en interpellasjon fra representanten Torstein Aasen (Sp) til ordfører Hva skal vi gjøre med den dramatiske økonomiske situasjonen til alle barnehagene i bygda? Kommunestyret vedtok da enstemmig at det skulle lages en sak til SIDE: 60
neste møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur der man skulle få en orientering om den økonomiske situasjonen for barnehagene i bygda. Sak 21/11 Vurdering: Sigdal kommune har som barnehagemyndighet innsyn i budsjett og regnskap til de ikkekommunale barnehagene. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hva som ligger bak de enkelte postene i budsjett og regnskapet, da dette er detaljer knyttet til drift av den enkelte virksomheten. Vedlagte tabell med oversikt over barnehagenes økonomiske situasjon i perioden 2009-2011 viser at årsresultatene til barnehagene svinger fra år til år. Inntekstsiden til barnehagen må sees i sammenheng med ant. barnehageplasser som er i bruk for barn over og under 3 år. Det er dette antallet som utløser offentlige tilskudd, og som ligger til grunn for hvor mye barnehagene får inn i foreldrebetaling. Antall barn i barnehagen styrer også personalressursen. Det er den enkelte barnehageeier som er ansvarlig for driften av barnehagen, og som kan foreta valg som kan innvirke på årsresultatet. Regnskapet fra Sigdal kommune viser at det offentlige tilskuddet ble noe høyere enn budsjettert med i 2009 og i 2010. Dette skyldes at barnehagene tok inn flere barn i løpet av året, noe som igjen utløste et mertilskudd samt ekstra skjønnsmidler det på følgende året. (2010) Driftstilskuddet til barnehagene er fra 1.1 2011 knyttet til barnas oppholdstid i barnehagen omregnet til heltidsplasser. Til tross for at barnehageopptaket var foretatt og barnegruppens alderssammensetning var klar i begynnelsen av mai, har ikke barnehagene tatt høyde for korrigert driftstilskudd når de pr. 31.5. 2011 la frem stipulert driftsresultat for 2011. Rådmannens beregning av driftstilskuddet fra nytt barnehageår viser at endringer i barnegruppen fra høsten 2011 vil gi endringer i det offentlige driftstilskuddet til barnehagene. Antall barn i barnehagen våren 2011 Antall barn i barnehagen høsten 2011 plasser b. o 3 år plasser b u 3 år Totalt plasser b. o 3 år plasser b u 3 år Totalt Eggedal 22,56 4,51 27,1 16,40 10,80 27,2 Enger 14,11 5,11 19,2 13,11 7,29 20,4 Båsheim 12,09 3,11 15,2 9,33 5,22 14,6 Prestfoss 18,02 12,09 30,1 12,04 18,56 30,6 Nerstad 29,71 12,73 42,4 20,9 22,7 43,6 Sum barn 96,49 37,55 134,0 71,8 64,58 136,4 Tilskuddet for de 7 første mnd. er beregnet ut fra barnegruppa pr. 15.12.2010 som dekte opp henholdsvis 96,49 plasser for barn over 3 år og 37, 55 plasser for barn under 3 år. Totalt 134 plasser. Satsene for barn over 3 år utgjør kr 76 440,- og satsene for barn under kr 156 884,- Antall barn i barnehagen våren 2011 utløste følgende driftstilskudd de første syv månedene: plasser b. o Sum plasser b u Sum Totalt for 7 mnd. Totalt pr. mnd Eggedal 22,56 1 005 950 4,51 412 736 1 418 686 202 669 Enger 14,11 629 165 5,11 467 645 1 096 810 156 687 Båsheim 12,09 539 093 3,11 284 614 823 707 117 672 SIDE: 61
Prestfoss 18,02 803 512 12,09 1 106 424 1 909 936 272 848 Nerstad 29,71 1 324 769 12,73 1 164 994 2 489 763 355 680 Sum barn 96,49 4 302 489 37,55 3 436 413 7 738 902 1 105 557 Tilskuddet for de 5 siste månedene er beregnet ut fra barnegruppa pr. 15.8.2010 som dekker opp henholdsvis 71,8 plasser for barn over 3 år og 64,58 plasser for barn under 3 år. Totalt 136,38 plasser. Antall barn i barnehagene høsten 2011 vil utløse følgende driftstilskudd for de siste fem månedene: plasser b. o Sum plasser b u Sum Totalt for 5 mnd. Totalt pr. mnd Eggedal 16,40 1 253 616 10,80 1 694 347 1 228 318 245 664 Enger 13,11 1 002 213 7,29 1 143 510 894 051 178 810 Båsheim 9,33 713 440 5,22 819 283 638 635 127 727 Prestfoss 12,04 920 677 18,56 2 911 070 1 596 561 319 312 Nerstad 20,91 1 598 445 22,7 3 563 010 2 150 606 430 121 Sum barn 71,80 1 758 828 64,58 10 131 220 6 508 172 1 054 838 Sammenlignet med våren, ser vi en vesentlig endring i antall plasser for barn over og under 3 år. Disse endringene utløser kr 196 077 mer i statlig tilskudd pr. mnd. enn barnegruppa for våren gjorde. Totalt pr. mnd. våren 2011 Totalt pr. mnd høst 2011 Diff pr. mnd mer i tilskudd de siste 5 mnd. Eggedal 202 669 245 664 42 994 Enger 156 687 178 810 22 123 Båsheim 117 672 127 727 10 055 Prestfoss 272 848 319 312 46 464 Nerstad 355 680 430 121 74 441 Sum 1 105 557 1 054 838 196 077 I forhold til fremlagte stipulerte driftsresultat for 2011, pr. 31.5, som viste et underskudd på til sammen kr 976 287, vil vi med det økte tilskuddet på kr 196 077 pr. mnd de siste 5 mnd. tilsvarende kr 980 385,- kunne forvente at barnehagenes økonomiske situasjon bedres innen utgangen av året. Dette understøttes også av barnehagenes korrigerte tall fra 1.7. 2011 hvor de la frem følgende estimert driftsresultat for 2011 med utgangspunkt i en endret barnegruppe: Eggedal Enger Båsheim Prestfoss Nerstad Sum Underskudd/ overskudd (154 733) (121 604) (158 772) (181 515) (170 590) (787 214) Det er ikke tatt hensyn til renteinntekter. Renteinntekter for 2010 var totalt på 186 000. Noen av barnehagetall er korrigerte for faktisk tilskudd. Det betyr at dersom Sigdal kommune holder fast i sin tolkning av kapitaltilskuddet og kun tildeler et driftstilskudd til barnehagene i 2011, forventer samtlige barnehager å komme ut SIDE: 62
med et negativt resultat. Dersom barnehagenes tall fra 1.7 2011 stemmer, vil de totalt ha et merforbruk på kr.787 214 som må dekkes fra barnehagenes egenkapital. Ettersom Sigdal kommune la saken frem for Fylkesmannen som en forespørsel, og ikke som en formell klagesak, kan kommunen velge å fastholde sin tolkning for tildeling av kapitaltilskudd. For Sigdal kommune kan det være en løsning ettersom man la budsjettet for 2011 før alle avklaringer i forhold til ny finansieringsordning for barnehagene var gjort, og det derfor ikke er budsjettert med å overføre et kapitaltilskudd til barnehagene utover de kapitalkostnadene som kommunen allerede har på 1,4 millioner til barnehagebygg. Dersom kommunen velger å gå inn for å tildele et kapitaltilskudd til barnehagene jf. forskrift, og slik Fylkesmannen hevder på generelt grunnlag, vil det med utgangspunkt i nasjonale satser vil for 2011 utgjøre følgende kostnad for kommunen: Plasser vår Plasser høst Kapital tilskudd vår Kapital tilskudd høst Totalt kap. Tilskudd i 2011 Eggedal 27,1 27,2 123 169 88 400 211 569 Enger 19,2 20,4 87 451 66 300 153 751 Båsheim 15,2 14,6 69 160 47 306 116 466 Prestfoss 30,1 30,6 137 001 99 450 236 451 Nerstad 42,4 43,6 193 102 141 772 334 874 Sum 134,0 136,4 609 882 443 228 1 053 110 På bakgrunn av barnehagenes korrigerte tall fra 1.7. 2011 hvor de la frem et estimert driftsresultat for 2011 med utgangspunkt i en endret barnegruppe, vil driftsresultatet se slik ut dersom Sigdal kommune tildeler et kapitaltilskudd etter nasjonale satser: Eggedal Enger Båsheim Prestfoss Nerstad Sum Stipulert driftsresultat for 2011 pr 1.7 2011 med driftstilskudd -154 733-121 604-158 772-181 515-170 590-787 214 Kapitaltilskudd 211 569 153 751 116 466 236 451 334 874 1 053 110 Stipulert driftsresultat for 2011 pr 1.7 2011 med driftstilskudd og -158 722 kapitaltilskudd 56 836 32 147 54 936 164 284 149 508 I tall for Båsheim barnehage ligger allerede kapitaltilskuddet inne, derfor er resultatet uendret. Barnehagene hadde i 2010 renteinntekter på totalt kr 186 000. Disse er ikke medregnet her. En slik løsning vil medføre at barnehagene får et samlet mindreforbruk på kr. 149 508. Kostnadene til utbetaling av kapitaltilskudd til barnehagene er ikke lagt inn i barnehagebudsjettet for 2011. Dersom Sigdal kommune skal utbetale dette tilskuddet, vil det kreve en tilleggsbevilling for barnehagesektoren på om lag kr 900 000. Det er urealistisk å tenke seg at man kan ta en så stor kostnad innenfor vedtatte rammer for oppvekst og kultur. Det er heller ikke mulig å øke husleiene til barnehagene på kort varsel for å ta inn kostnadene ettersom de er bundne opp til en husleieavtale som gjelder frem til 1.7. 2012. SIDE: 63
En annen løsning som har vært drøftet med barnehagestyrerne er å se kapitaltilskuddet opp mot husleiekostnadene og investeringstilskuddet som barnehagene har fått fra staten. Det betyr at Sigdal kommune betaler ut et kapitaltilskudd til barnehagen som dekker husleiekostnaden. Av dette tilskuddet trekkes det fra investeringstilskuddet som barnehagene allerede har fått. Redusert kapitalkostnad etter denne modellen vil bety følgende: Eggedal Enger Båsheim Prestfoss Nerstad Sum Kapitaltilskudd tilsvarende husleiekostnaden til barnehagene 226 380 93 335 171 936 286 938 778 589 Investeringstilskudd 32 500 22 500 15 000 62 500 132 500 Sum kapitaltilskudd eks. investeringstilskudd 193 880 70 835 116 466 156 936 224 438 762 555 Tall for Båsheim barnehage er et rent kapitaltilskudd ut fra nasjonale satser. Det vil gi en kostnad til kapitaltilskudd for kommunen på om lag kr. 762 000. Dette er kostnader som det ikke er tatt høyde for i barnehagebudsjettet. På bakgrunn av barnehagenes korrigerte tall fra 1.7 2011 hvor de la frem et estimert driftsresultat for 2011 med utgangspunkt i en endret barnegruppe, vil driftsresultatet se slik ut dersom Sigdal kommune tildeler et redusert kapitaltilskudd: Eggedal Enger Båsheim Prestfoss Nerstad Sum Stipulert driftsresultat for 2011 pr 1.7 2011 med driftstilskudd -154 733-121 604-158 772-181 515-170 590-787 214 Kapitaltilskudd 193 880 70 835 116 466 156 936 224 438 762 555 Stipulert driftsresultat for 2011 pr 1.7 2011 med driftstilskudd og redusert kapitaltilskudd 39 147-50 769-158 722 24 579 53 848 9 621 I tall for Båsheim barnehage ligger allerede kapitaltilskuddet inne, derfor er resultatet uendret. Barnehagene hadde i 2010 renteinntekter på totalt kr 186 000. Disse er ikke medregnet her. En slik løsning vil medføre at barnehagene får et samlet mindreforbruk på kr. 9 621. Dersom Sigdal kommune skal utbetale dette tilskuddet, vil det kreve en tilleggsbevilling for barnehagesektoren på om lag kr 650 000. Det er urealistisk å tenke seg at man kan ta en så stor kostnad innenfor vedtatte rammer for oppvekst og kultur. Dersom Sigdal kommune velger å etterkomme henstillingen om å tildele et kapitaltilskudd til barnehagene enten fullt ut eller redusert, vil det gi et betydelig merforbruk for barnehageområdet. I tillegg til tilskudd til egne barnehager har også kommunen forpliktelser til å dekke driftstilskudd og kapitaltilskudd for barn som mottar barnehageplass i andre kommuner. For barnehageåret 2011 er denne kostnaden stipulert til kr. 415 700,- under SIDE: 64
forutsetning av at barna som har barnehageplass i en annen kommune er under 3 år og har full barnehageplass. Denne kostnaden er medberegnet i antatt merforbruk på henholdsvis ca kr. 600 000 eller ca kr 900 000 kr. Det er også en betydelig økning av kostnader knyttet til enkeltvedtak for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Dette er barn som etter opplæringsloven 5-7 har en rett til spesialpedagogisk hjelp, og foreldrene skal ha gratis barnehageplass jf. tildelt ressurs. Kostnadene til denne tjenesten var om lag kr 800 000 i 2010 og er budsjettert med kr 850 000 i 2011. Reelle kostnader for 2011 ser nå ut til å bli 1,1 millioner inneværende år. Til sammen betyr det at det allerede er betydelige utfordringer for barnehagebudsjettet i kommunen. Sett fra barnehagene vil det være av betydning å få tildelt et kapitaltilskudd i 2011. De vil kunne få et budsjett i balanse, - med unntak av Båsheim barnehage. For å løse de økonomiske utfordringene for kommunens barnehagebudsjett, kan det for 2011 være en mulighet å benytte deler av inntektene fra salget av Eggedal barnehage i 2011. I budsjettbehandlingen for 2012 vil det være naturlig å vurdere økte husleier for barnehagene samtidig som rammen til barnehagene må følge vedtatte opptrappingsplan på 4 år, hvor tilskuddet skal økes fra 91 prosent til 100 prosent innen 2015. Det er også av stor betydning at barnehagene vurderer nøye sin driftsløsning for å sikre et godt driftsresultat. Forslag til grep som har vært drøftet i forbindelse med økonomigjennomgangen har vært følgende: ( her er det ikke tatt hensyn til konsekvensene for foreldre/barna) Justere deltidsbetalingen Jf. barnehageloven 15 skal foreldrebetalingen for en plass i barnehage ikke settes høyere enn en maksimalgrense som for 2011 er kr 2 330,- for en heltidsplass eller kr 25 630,- i løpet av et år. Det står videre i merknad til forskrift om foreldrebetaling at foreldrebetalingen for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud. De private barnehagene i Sigdal kommune tilbyr 2, 3, 4 og 5 dagers tilbud og har gradert foreldrebetalingen ut fra makspris på 2 330. Barnehagen står fritt til å øke foreldrebetaling for deltidsplasser. I det følgende er foreldrebetalingen for ulike plasser i nærliggende kommuner vist sammenlignet med Sigdal: 2 dgr. 3 dgr. 4 dgr. 5 dgr. Flå 1050 1520 1980 2330 Flesberg 1400 1750 2100 2330 Krødsherad. 1400 1860 2330 Sigdal. 932 1398 1860 2330 Eggedal og Enger tilbyr ikke 4 dagers plasser og tar kr 1860 for 5 dagers plass. Makspris for fulltidsplass i alle barnehagene Eggedal og Enger barnehage har hatt redusert foreldrebetaling for en fulltidsplass, og foreldrene i barnehagen som benytter seg av 5 dagers tilbudet betaler derfor kr 466,- mindre i mnd. enn de ville gjort dersom de hadde barnehageplass i en av de andre barnehagene i kommunen. Foreldre som tidligere benyttet seg av en 4 dagers plass fikk da en 5 dagers plass for samme pris. For barnehagen ga dette en bedre uttelling i forhold til tilskuddsordningen som var før 1. januar 2011. Barnehagene har fortsatt med denne ordningen i 2011 til tross for at det kan se ut til at de taper inntekter hver mnd. Dersom en SIDE: 65
ser bort fra søskenmoderasjon mister Eggedal og Enger barnehagen henholdsvis ca 97 000 og ca 92 000 i året med den barnegruppen de har nå. Dette er under forutsetning av at disse foreldrene fortsatt velger å benytte seg av en 5 dagers plass og foreldrebetalingen økes til makspris. Enger barnehage har forøvrig gitt tilbakemelding om at de kommer til å øke satsene til makspris fra januar 2012. Øke foreldrebetalingen utover makspris. Forskriften om foreldrebetaling i barnehagen gir også rom for at foreldrebetalingen kan settes høyere enn den gjeldende maksimalprisen når a) Barnehagene ellers vil bli nedlagt av økonomiske årsaker eller b) Kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. For slikt unntak kreves det samtykke fra barnehagens foreldreråd. Barnehageeier må legge frem slik dokumentasjon at foreldrerådet kan etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om de vil gi sitt samtykke. Andre forhold som kan være aktuelle for barnehagene for å spare kostnadene er å a) vurdere den daglige åpningstiden, b) holde stengt i juli mnd event. samkjøre med nabobarnehage. c) Skoleungdom som kommer i bhg. og jobber noen timer om ettermiddagen for å dekke opp vakter. d) Sivilarbeider/utplassertenarbeidstakere via NAV. e) Bytte strømleverandør. f) Forhandle seg frem til bedre avtale regnskapfører evt. forhandle frem en fellesavtale for de private barnehagene i kommunen. Rådmannens forslag til vedtak: Status på økonomisk situasjon i barnehagene tas til orientering. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 21/11 den 17.08.2011 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtatt. RETT URSKRIFT Prestfoss, 19.08.2011 Kari Anita Brendskag Skolesjef SIDE: 66
SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/183-7 Løpenr.: 5224/11 Arkivnr.: A10 &01 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 17.08.2011 OK-11/22 SAKSPROTOKOLL: SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG BARNEHAGENE I SIGDAL Hovedutvalgets vedtak: Rådmannen inngår samarbeidsavtaler med de private barnehagene som trer i kraft ved nytt barnehageår i august 2011 med endringer foretatt på bakgrunn av inspill fra de barnehagene. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Høringsnotat av 16.06.11 i forbindelse med ny samarbeidsavtale mellom barnehagene og Sigdal kommune. Utkast til samarbeidsavtale mellom Sigdal kommune og barnehagene. Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune ønsker å inngå samarbeidsavtaler med de private barnehagene. Samarbeidsavtalen som legges til grunn er utarbeidet med utgangspunkt i mønsteravtalen fra Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra barnehagene på høringsnotatet. Samarbeidsavtalen med de private barnehagene iverksettes høsten 2011. Bakgrunn: Barnehagene i Norge så vel kommunale som private nyter godt av et godt omdømme i befolkningen. Tilfredshetsundersøkelser med tjenestetilbudet i offentlig sektor viser at barnehagene er et av de tjenestetilbudene i kommunesektoren som scorer aller høyest i disse undersøkelsene. KS og PBL er opptatt av at denne tilfredsheten skal opprettholdes. En viktig faktor i den anledning er gode og ryddige samarbeidsforhold mellom kommuner og private barnehager. Ikke minst er dette av stor betydning for å kunne opprettholde full dekning av barnehageplasser og for at tilbudet skal holde høy kvalitet. Sigdal kommune har i dag 5 godkjente private barnehager, og det er et godt samarbeid mellom barnehagene og kommunen. Kommunens avtale med barnehagene har vært en kombinert leie- SIDE: 67
og samarbeidsavtale. Siste revisjon av denne ble foretatt i 2004, men de mange endringene i lov og forskrifter for barnehagesektoren de aller siste årene og særlig de som følger av overgangen av rammefinansiering av sektoren fra 1. januar i år- har gjort det nødvendig å foreta endringer. Samarbeidsavtalen skal være et dokument til hjelp og avklaring og skal bidra til et godt samarbeid mellom kommunen og barnehagen, i tråd med barnehagelovens bestemmelser, tilhørende forskrifter og lokale retningslinjer.avtalen skal bidra til å sikre et kvalitetsmessig godt og trygt tilbud til barn og foreldre/ foresatte. Den skal også bidra til at barnehagetilbudet i kommunen blir så enkelt og oversiktlig som mulig, og i størst mulig grad fremstår som ett helhetlig tilbud som rommer variasjon og fleksibilitet. Samarbeidsavtalen setter krav til begge parter etter det lovverk og de forskrifter som gjelder. Avtalen er delt i 7 kapitler. Disse innholder konkretisering/ avklaring om: Samarbeid om opptak og tilbudsoversikt, økonomi, moderasjonsordninger, kommunens øvrige forpliktelser, barnehagens øvrige forpliktelser og formaliteter ved avtalen. I kapittelet om økonomi er lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd jf. forskrift om likeverdig behandling et viktig tiltak, som skal gi forutsigbarhet for drift av private barnehager. Ved inngåelse av en slik avtale med barnehagene, vil kommunens og barnehagens forpliktelser være avklart og tydeliggjort. Vurdering: Alle de private heldagsbarnehagene i Sigdal er medlemmer av PBL, som har vært en av partene i utvikling av avtalen. Utkast til ny samarbeidsavtale har vært ute på høring i barnehagene. Høringsfristen ble satt til 3. august, og ved høringsfristens utløp var det kommet inn høringssvar fra alle barnehagenestyrerne. Pga at høringsfristen var satt til rett over sommerferien, har de ikke rukket å ta saken opp med eierstyrene/su, men de har fått mulighet til å uttale seg. Det er gjort følgende vurderinger av høringsuttalelsene i forhold til forslagene i høringsnotatet: 1. Formål. Forslag i høringsnotatet Denne samarbeidsavtalen (heretter avtalen ) skal bidra til et godt samarbeid mellom barnehagen og kommunen, i tråd med barnehagelovens bestemmelser, tilhørende forskrifter og eventuelle lokale retningslinjer. Avtalen skal bidra til å sikre et kvalitetsmessig godt og trygt tilbud for både barn og foreldre. Avtalen skal bidra til at barnehagetilbudet i kommunen blir så enkelt og oversiktlig som mulig, og i størst mulig grad fremstår som ett helhetlig tilbud som rommer variasjon og fleksibilitet. Hensikten med dette er å sikre foreldres/foresattes mulighet til selv å velge et tilbud med det innhold og de kvaliteter de foretrekker Høringsuttalelser: Ingen kommentarer. SIDE: 68
2. SAMARBEID OM OPPTAK OG INFORMASJON OM TILBUDET 2.1 Generelt Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres Opptak i barnehagen skjer i henhold til barnehagens vedtekter og foretas gjennom samordnet opptak i kommunen, jf barnehageloven 12. Etter opptak i henhold til barnehagens vedtekter skal barnehagen - i samarbeid med kommunen - tilstrebe at barn med rett til plass i barnehage etter barnehageloven 12a får plass. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage. I den utstrekning barn med nedsatt funksjonsevne ikke kan bli tatt opp i sin opptakskrets i samsvar med foreldrenes/foresattes ønske, fordeler kommunen barna mellom barnehagene i kommunene. Kommunen forventer at barnehagene tilstreber å ta inn barn tar inn når det oppstår ledighet ved at barn slutter eller ved endring av aldersammensetningen i barnegruppene. Barnehagen skal fortløpende gi kommunen informasjon om ledig kapasitet, om barn på venteliste og om opptak som skjer utenom hovedopptak. Sigdal kommune har utarbeidet egne rutiner for samordnet opptak. Se vedlegg 1. Høringsuttalelser Nerstad: Det er alltid viktig å vurdere det å ta inn nye barn opp imot bemanninga som barnehagen har på det aktuelle tidspunktet. Tidligere hadde barnehagen mulighet for å søke mertilskudd dersom det starta to eller flere barn. Den muligheten ble borte ved innføring av rammefinansiering 1.1.2011. Dersom barnehagen må øke bemanninga for å ta inn nye barn som ikke vil være med på telletidspunkt 15.12 eller 15.9 er det ikke lønnsomt å ta inn barnet/barna så fremt gruppa har ledig kapasitet og at bemanninga er tilstrekkelig. Enger:Økonomisk sett vil dette kun gjennomføres der merinntak ikke utløser flere stillinger Eggedal:Hva med midler underveis i barnehageåret? Vurdering: Sigdal kommune skal sikre at alle barn med rett til plass, får en plass jf. barnehageloven 8 og SIDE: 69
12 a. Dette er barn som har søkt til hovedopptaket og som fyller ett år før utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Det er likevel viktig for foreldrene at de får barnehageplass til barnet sitt selv om de ikke har søkt til hovedopptaket. Det kan bla være aktuelt for foreldre som kommer flyttende midt i året osv. Kommunalt tilskudd utløses pr. januar og september, og det gis derfor ikke økt tilskudd dersom barnehagen tar inn barn i løpet av året. Sigdal kommune kan ikke kreve at barnehagene skal tilby disse plass, men ønsker at barnehagene tilstreber å ta inn barn når det oppstår ledighet eller ved endring av alderssammensetningen i barnegruppene. Denne vurderingen må barnehagene gjøre selv. Punktet blir derfor stående uendret. 2.2 Tilbudsoversikt Innen 1. januar hvert år skal barnehagen skriftlig gi kommunen en orientering om åpningstider, priser, depositum, andelsinnskudd, ferieavvikling, deling av plasser og beskrivelse av tilbudet. Senest 1 måned før søknadsfristen for hovedopptak skal kommunen gjøre tilgjengelig en helhetlig og likeartet oversikt over tilbud som gis i alle barnehager i kommunen. Barnehagene i kommunen skal forholde seg til de vedtatte max pris satsene og søskenmoderasjonsordningene som Departementet fastsetter. Foreldrebetalingen kan settes høyere enn maksimalgrensen når: a) Barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske årsaker eller b) Kvaliteten på barnehagetilbudet eller vil rammes. For slikt unntak fra maksimalgrensen kreves det samtykke fra barnehagens foreldreråd. Det er ønskelig at alle barnehagene har like satser når det gjelder avtalt oppholdstid og ved salg av enkeltdager. Høringsuttalelser Prestfoss: De ansatte har krav på å vite ferien sin innen 1. mai. Barnehagen har ikke mulighet til å gi kommunen tilbakemelding angående ferieavvikling før foreldrene har gitt beskjed angående behov i sommerferien. Dette er klart tidligst i april. Enger: Bhg. vet ikke hvordan ferieavviklingen blir før foreldrene har levert inn påmelding til den sommeråpne uka. Dette blir klart i april Eggedal: Depositum, andelsinnskudd er ikke noe bhg. har. Nerstad:Dette punktet er uklart. Barnehagen har ikke depositum og andelsinnskudd. Det bør presiseres nærmere hva som menes med ferieavvikling, deling av plasser og beskrivelse av tilbudet. Vurdering: SIDE: 70
Vi ser ut fra barnehagenes kommentarer at det ikke er realistisk at de innen 1. januar hvert år skal skriftlig gi kommunen en orientering om åpningstider, priser, depositum, andelsinnskudd, ferieavvikling, deling av plasser og beskrivelse av tilbudet. Barnehagenes kommentarer tas til etterretning. Forslag til nytt punkt: Innen 1. januar hvert år skal barnehagen skriftlig gi kommunen en orientering om åpningstider, priser og beskrivelse av tilbudet. Dette er viktig for bla å klargjøre for kommende opptak, hvor søknadsfristen for barnehageåret er 1. februar. 3. ØKONOMI 3.1 Kommunalt tilskudd Stortingen vedtok 16. juni 2009 forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Barnehagen har rett til kommunalt tilskudd til ordinær drift som skal dekke kostnader som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Finansieringsmodellen er basert på at kommunen skal fastsette separate tilskuddsatser for drift og kapital. Kommunalt tilskudd til de ikke kommunale barnehagene er nærmere regulert i forskrift om likeverdig behandling av 29.10.2010. På bakgrunn av forskriften har Sigdal kommune utarbeidet kommunal forskrift og rutiner for utbetaling av kommunalt tilskudd. Se vedlegg 2 og 3. Begge parter skal bidra til at prosessen med fastsettelse av kommunalt tilskudd blir åpen og tillitsvekkende. Barnehagen skal ha innsyn i saksbehandlingen og gis anledning til å komme med innspill på et så tidlig tidspunkt som mulig, i tråd med forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. På denne måten skal man sikre riktig beslutningsgrunnlag, effektiv saksbehandling og forutsigbarhet, og redusere risikoen for uenighet og behovet for etterfølgende justeringer. Høringsuttalelser Nerstad: Når det gjelder lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd jmf. forskrift om likeverdig behandling forventes det at denne endres dersom kommunens tolkning av utbetaling er feil. Vurdering: Sigdal kommune har ansvar for at de lokale forskriftene er i samsvar med forskriften og vil endre lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd. 3.2 Endringer i tilskuddsgrunnlaget Barnegrupper endres normalt i løpet av barnehageåret, og det er derfor laget et eget regelverk for hvordan slike endringer skal håndteres i forhold til tilskudd. Se vedlegg 4. Høringsuttalelser: Ingen kommentarer. 3.3 Andre tilskuddsordninger SIDE: 71
Barnehagen kan søke kommunen om tilskudd - utover driftstilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn. Se rutiner for dette i vedlegg 5. Høringsuttalelser: Ingen kommentarer 3.4 Barn fra andre kommuner Kommunen har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift for barn som er bosatt i andre kommuner, men som har barnehageplass i Sigdal kommune. Barnehagene skal sende rapport til skolekontoret pr. 15.12 med frist 07.01 og pr.15. september med frist 01.09 om barn fra andre kommuner. Dersom barnehagene i Sigdal har barn fra andre kommuner med nedsatt funksjonsevne, må barnehageeier rette en forespørsel om tilskudd til barnets bostedskommune. Dersom bostedskommunen ikke etterkommer anmodning om dekning av utgiftene, vil den enkelte barnehageeier ha ansvaret for å gi den tilrettelegging som er nødvendig etter barnehagelovens 2. Høringsuttalelser Prestfoss: Det bør ikke være barnehagen som plikter til å koste merutgiftene som følger med et barn med nedsatt funksjonsevne, dette ansvaret ligger på kommunalt plan, uavhengig av hva som er barnets hjemkommune. Enger: Vi kan ikke se at det er barnehagens ansvar å dekke mer-utgiftene som følger med å ta inn et barn med nedsatt funksjonsevne, selv om det er fra en annen kommune. Nerstad: Dersom barnet allerede går i barnehagen, og personalet ser at barnet har behov for ekstra ressurser, vil det, dersom bostedskommunen ikke gir tilskudd til barnet, være vanskelig for barnehagen å gi det tilbudet som barnet har krav på. Dersom det, når barnet søkes inn, opplyses om at det har behov for ekstra ressurser og disse ikke følger med barnet, vil barnehagen vurdere om de i det hele tatt har mulighet til å ta inn barnet. Vurdering: Sigdal kommune skal sikre at alle barn med rett til plass, får en plass jf. barnehageloven 8 og 12 a. Retten gjelder for barn som er bosatt i kommunen. Dersom barnehagene velger å ta inn barn fra andre kommuner, må barnehageeier rette sin forespørsel om tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne til bnanrets hjemkommune. Det er ikke lovfestet plikt for bostedskommunen å gi slik tilskudd. Dersom ikke bostedskommunen etterkommer anmodningen om dekning av utgifter, må den enkelte barnehageeier ha ansvaret for å gi den tilretteleggingen som er nødvendig jf. brev fra Kunnskapsdepartementet av 30.03.2011. Sigdal kommune ser problematikken, men det er opp til den enkelte barnehageeier om de ønsker å tilby plass til barn fra andre kommuner. Punktet blir derfor stående uendret. SIDE: 72
3.5 Husleie. Husleie blir regulert i ny avtale som trer i kraft fra 1. juli 2012. Avtalen avklarer ansvarsforholdet mellom Sigdal kommune som utleier og barnehageeier som leietaker. Høringsuttalelser: Ingen kommentarer. 3.6 Forsikring Kommunen har forsikring på barna i de ikke- kommunal barnehagene. Disse barna oppgis i en antallsoppgave som hvert år rapporteres i forbindelse med premiebetaling til forsikringsselskapet. Kommunen sender refusjonskrav til barnehagene. Høringsuttalelser Båsheim barnehage: Mener at barnehagen selv har denne forsikringen. Nerstad: Barnehagen har sin egen forsikring gjennom If. Eggedal: Bhg. har egen forsikring. Vurdering: Det er ingen grunn til at barna skal være forsikret både gjennom kommunen og gjennom barnehagene. Det sjekkes opp hvilken forsikring kommunen har og om denne kan være gunstigere enn den enkelte barnehages. Dersom dette er tilfellet og barnehagene vil ha felles forsikring gjennom kommunen blir punktet stående uendret. Dersom dette ikke er tilfellet, kan ikke kommunen kreve refusjon fra barnehagene på en forsikring de ikke ønsker, og punktet endres til: De private barnehagene har ansvaret for å forsikre egne barn. 3.7 Budsjettarbeid/regnskap Barnehagen skal levere kommunen et budsjett som viser at inntektene vil dekke utgiftene. Dersom budsjettet går i minus, må barnehagen sørge for at de har en egenkapital som dekker et evt. underskudd ved årets slutt. Kommunen har innsyn i regnskapet for private barnehager. Alle ikke-kommunale barnehager skal derfor rapportere inn tall via Basil. Som en del av kontrollfunksjonen krever kommunen i tillegg en egen årsmelding som går på drift og innhold fra hver barnehage. Se rutiner for dette i vedlegg 6. Høringsuttalelser Prestfoss: Hvordan kan barnehagen dekke utgiftene hvis tilskuddet er lavere enn lønninger og driftsutgifter og egenkapitalen er lik 0? Hva er alternativet? Barnehagen kan ikke overgå SIDE: 73
makspris på foreldrebetaling, og kan heller ikke øke inntektene sine på andre måter. Barnehagen er forpliktet til å gi et godt og trygt barnehagetilbud, så innsparinger begrenser seg når hovedutgiftene er lønninger. Sigdal kommune ønsker private barnehager og derved samme driftsform. For å skape trygghet for drift, for barn, foreldre, ansatte og kommune bør kommunen dekke evt underskudd. Bhg. bør opparbeide minimum 3 måneders egenkapital for å dekke lønn ved dårlige tider, resterende bør kommunen dekke. Nerstad: Skal barnehagen varsle kommunen om nedleggelse dersom barnehagen budsjetterer med underskudd og ikke har egenkapital til å dekke dette underskuddet? Barnehagen utarbeider budsjett høsten før nytt budsjettår på ei tid da mye av tallmateriale er usikkert og dermed blir heller ikke budsjettet realistisk. Enger: Dette pkt bør fjernes. Bhg. kan jo ikke sørge for å ha egenkapital til å dekke underskuddene, når tilskuddet reduseres i forhold til årene før, og lønninger og andre kostnader stiger. Tilskuddene og inntektene dekker så vidt lønninger og personalkostnadene, og andre driftsutgifter som strøm, regnskap, leker, materiell og lignende har vi minimalt av resurser til. Dette vil jo bare la seg gjøre over noen år fremover. Hva skjer den dagen bhg. ikke har egenkapital igjen? Eggedal: Reagerer på at barnehagen må stille med egenkapital som dekker et evt. underskudd. Dette kan være vanskelig. Kan vi øke tilskuddssiden for å få det i 0? Vurdering: Barnehagene i Sigdal drives privat og barnehageeier har dermed selv ansvar for egen drift, herunder det administrative og økonomiske ansvaret.. Det er opp til barnehageeier å sette opp budsjett for det enkelte driftsåret og drive barnehagene etter gjeldende lover, regler og forskifter. Vi har forståelse for at det ikke alltid er like enkelt å legge realistiske budsjett, da mye av tallmateriela ikke er klart når budsjettet legges. Det vil derfor være behov for å gjøre flere budsjettendinger underveis i løpet av året. Dersom barnehagen står i fare for at den må nedlegges, skal kommunen varsles jf. pkt. 6.6 Avsnittet: Barnehagen skal levere kommunen et budsjett som viser at inntektene vil dekke utgiftene. Dersom budsjettet går i minus, må barnehagen sørge for at de har en egenkapital som dekker et evt. underskudd ved årets slutt. fjernes Forslag til ny tekst: Kommunen har innsyn i budsjett og regnskap for private barnehager. Barnehagene skal levere inn budsjett til kommunen og skal rapportere inn regnskapstall via Basil etter fastsatt frist. Som en del av kontrollfunksjonen krever kommunen i tillegg en egen årsmelding som viser budsjett og regnskap fra hver barnehage. 4. MODERASJONSORDNINGER SIDE: 74
4.1.1 Generelt Moderasjonsordninger er tilskudd til foreldre/foresatte i visse situasjoner, og er ikke å anse som offentlige tilskudd til drift av barnehagen. Høringsuttalelser Eggedal: Hva er dette? Eks? Vurdering: Moderasjonsordningene er et tilskudd til foreldrene og ikke til barnehagen. Derfor er dette ikke å anse som offentlig tilskudd til barnehagedrift. Teksten er en innledning til de forskjellige moerasjonsordningene som det henvises til fra 4.1.2. Punktet blir stående uendret. 4.1.2 Søskenmoderasjon. Kommunen har utarbeidet lokale retningslinjer for søskenmoderasjon. Se vedlegg 7. Høringsuttalelser: Ingen kommentarer. 4.3 Inntektsgraderte satser. Kommunen skal ha en ordning som tilbyr familier med lav betalingsevne reduksjon eller fritak fra foreldrebetalingen. I Sigdal er denne ordningen knyttet opp til NAV. Høringsuttalelser Prestfoss: Dette virker som en god ordning, men fungerer ikke godt i praksis. Barnehagen har ikke fått retningslinjer rundt denne ordningen. Jeg har opplevd å måtte henvise til kommunen og Nav, men fått tilbakemelding fra familiene at det er en del usikkerhet om ansvarsfordeling i saken. Enger: Hvordan foregår dette? Er det slik at barnehagen blir økonomisk berørt av dette? Det burde forklares bedre til eier. Om ikke i dette dokumentet, så et annet sted. Vurdering: Det eksisterer på nåveærende tidspunkt ingen rutiner for denne ordningen, og vi kan forstå at det er endel usikkerhet til denne ordningen. Det utarbeides rutiner i samarbeid med NAV. Punktet blir stående uendret, men det henvises til rutiner. 4.4 Barn med spesialpedagogisk hjelp Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp jf. Opplæringsloven 5-7. For barn som går i barnehage, gis denne hjelpen i barnehagen. Se vedlegg 8 for rutiner i forbindelse med søknad etter 5-7. SIDE: 75
Høringsuttalelser: ingen kommentarer. 4.4.1 Foreldrebetaling. Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 skal ha en reduksjon i foreldrebetalingen. Reduksjonen skal tilsvarer omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen som er tildelt barnet gjennom enkeltvedtak, etter forutgående sakkyndig vurdering. Barnehageeier får dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter spesifisert regning. Høringsuttalelser: ingen kommentarer. 4.4.2 Ressursbruk Barnehageeier sender refusjonskrav jf. vedtak til kommunen om ressursbruk. Dette skjer samtidig med refusjonskravet for foreldrebetaling og skjer to ganger i året etter dato fastsatt i tidsfristplan. Høringsuttalelser: ingen kommeentarer. 5.0 KOMMUNENS ØVRIGE FORPLIKTELSER Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. For å sikre likeverdig kvalitet på barnehagetilbudet, har kommunene et løpende ansvar for å se til at barnehagene drives i henhold til lov og forskrifter Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter lov om barnehager, og kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold. Sigdal kommune utfører varslet tilsyn annethvert år. Uanmeldt tilsyn kan utføres når barnehagemyndigheten av ulike årsaker finner det nødvendig. Se vedlegg 9. Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har plikt til å opprette og føre register til bruk for trygdekontorene i forbindelse med kontroll og beregning av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. SIDE: 76