Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25. Den totale bestanden av sjøfugler økte, men det var stor variasjon mellom arter. Hvitkinngås, ærfugl og siland viste fortsatt stor prosentvis fremgang, mens makrellternen hadde den laveste hekkebestanden vi har registrert de siste 3 årene. Øvrige arter viste mindre endringer. Hettemåken gikk noe opp etter flere år med nedgang, mens fremgangen ser ut til å ha stanset opp for de tre store måkeartene. Andelen par som hekker i reservater utgjør nå bare 28% av den totale sjøfuglbestanden. Hettemåkas reir ligger tett i tett på kambrosilurberggrunn Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus
Innledning Bestandsutviklingen for de hekkende sjøfuglartene i Indre Oslofjord har blitt overvåket siden 1974, da hekkeplassene ble inventert som del av feltarbeidet for verneplan for sjøfugler. Etter registreringer i 1974 og 1976 ble det gjennomført årlige tellinger 1978-1991, deretter tellinger annethvert år. Dette er således den 2. rapporten om de hekkende sjøfuglene i fjorden. Undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet besto som tidligere år av alle skjær, holmer og øyer fra Småskjær i Hurum og nordover, samt sjøområdene mellom dem. Lokaliteter i Sonsbukta ble heller ikke i år undersøkt. Feltinnsats Lokaliteter øst for en linje mellom Nesoddtangen og Bygdøy ble talt opp 14. mai, lokaliteter i Lysakerfjorden og i Asker og Bærum kommuner ble talt opp 15. mai og øvrige lokaliteter fra Nesoddtangen sør til Småskjær ble talt opp 16. mai. Det ble videre gjennomført terntellinger i Oslo, Bærum og Asker kommuner 12. juni. Indre del av Bunnefjorden ble undersøkt for makrellterne 25. juni. Fotos: Morten Bergan. Metoder Det ble brukt samme metoder som tidligere år. Under de ordinære tellingene i mai ble store og/eller uoversiktlige lokaliteter talt opp ved at to personer gikk i land og talte alle reir med egg og/eller unger av hver art. I kolonier av stormåke delte tellerne lokaliteten mellom seg. I hettemåkekolonier ble hele området talt av hver teller og et gjennomsnitt brukt. Små kolonier ble talt av én teller, og små og oversiktlige lokaliteter med lite fugl ble talt fra båt. Rugende ærfugl er vanskelig å oppdage fra båt. Den økende ærfuglbestanden krever derfor at de fleste øyer og skjær må telles ved at vi går i land. Ved ternetellingene i juni ble ternekoloniene talt fra båt eller fra et godt utkikkspunkt nær kolonien. Noen forhold ved metodikken kan være verd å merke seg. De to første refererer seg til vurderingen av endring i hettemåkebestanden fra 23 til 25, det tredje til fiskemåke og sildemåke, det siste særlig til svartbak. Vi teller bare de reirene som er aktive med egg og/eller unger på telletidspunktet. Hekkeplasser som har blitt utsatt for omfattende forstyrrelser eller hærverk, og som er blitt fraflyttet tidlig i sesongen, blir følgelig ikke registrert. Dette forholdet vil ikke ha betydning for oppfatning av de langsiktige bestandstrendene, men tilfeldigheter vil kunne ha betydning for sammenlikning mellom spesifikke år. Vi besøker alle historisk kjente hekkeplasser hvert år, men ruta varierer noe avhengig av bl.a. værforhold. I 25 fant vi således en hettemåkekoloni på en ny lokalitet - Sjursøya. Denne lokaliteten ble ikke besøkt i 23. Telledatoene varierer noe mellom år, noe som særlig kan ha betydning for arter som hekker relativt sent, slik som fiskemåke og sildemåke. Årets tellinger ble gjennomført noen få dager tidligere enn i 23 og den tilsynelatende nedgangen for de aktuelle artene kan ha blitt påvirket av dette. I stormåkekolonier blir normalt alle reir talt opp og fordelt på de tre artene etter
den relative forekomsten av voksne fugler av disse artene. Det høye antallet hekkende svartbak i 23 kan skyldes at det satt mange voksne, ikke-hekkende svartbaker i koloniene og feilaktig ble registrert som hekkefugler. Forekomst av voksne, ikke-hekkende svartbak i fjorden i mai er kjent fra Fornebo. Hovedtellingene ble i 25 utført 14., 15. og 16. mai og omfattet det samme geografiske området som tidligere, dvs hele indre Oslofjord fra Småskjær ved Drøbak i Frogn og nordover. Bunnefjorden ble talt opp den 14. mai, Asker- og Bærumsskjærgården den 15. mai og øyene i Drøbaksund den 16. mai. Ternetellingene ble som vanlig lagt til juni da makrellternen hekker senere enn de fleste måkeartene. Da talte vi, som vanlig, bare på hekkeplasser i kommunene Asker, Bærum og Oslo, samt Skjærholmene/Husbergøya i Nesodden kommune. Disse tellingene ble gjennomført 12. juni. Tall fra et besøk til de to skjærene innerst i Bunnefjorden 25. juni er inkludert herfra. Resultater og diskusjon Resultatene er presentert lokalitetsvis i tabellene 1) Reservater og 2) Ikke-fredete lokaliteter, der totaltallene er sammenliknet med totalene fra forrige telling i 23. Resultatene er kommentert og diskutert i ledsagende tekst, først med utgangspunkt i de ulike lokalitetene, dernest med utgangspunkt i de enkelte artene. Totalbestanden av alle arter sjøfugl var i 25 på 6853 par, eller omtrent det samme som to år tidligere. Bak dette nær uendrede tallet skjuler det seg ganske stor variasjon mellom arter. Blant vanligere arter var det en fortsatt kraftig bestandsøkning for hvitkinngås, ærfugl og siland, og en markert nedgang for kanadagås og makrellterne. Både hettemåke (+6%) og svartbak (-17%) hadde motsatt bestandsutvikling av det normale for de siste årene. I et lenger perspektiv ser det ut til at det var resultatene i 23 som var uvanlige for disse artene, slik at den generelle tendensen fremdeles synes å være nedgang for hettemåken og oppgang for svartbaken. Både gråmåke og sildemåke hadde en svak bestandsnedgang, og synes nå å ha nådd et bestandstak. Maitellingene ble gjennomført relativt tidlig i år, det kan ha resultert i noe lave tall for hvitkinngås, fiskemåke og sildemåke. 1) Reservater Se tabell. Reirtellingene ga en totalbestand i reservatene på 1917 par av 14 arter. Dette er en nedgang i reservatbestanden på 23% siden 23. Reservatene holder nå bare 28% av den samlede hekkebestanden av sjøfugler i fjorden. Reservatene holder dermed færre par og en mindre andel av den totale sjøfuglbestanden enn noen gang tidligere de siste 3 år. I dynamikken omkring sjøfuglenes valg av hekkeplass, ser det ut til at lokalitetenes fredningsstatus har en underordnet betydning Nedgangen i reservatene skyldes i hovedsak en sterk nedgang i hettemåkebestanden (-35%). For hvitkinngås (+43%) og ærfugl (+37%) var det markert økning i reservatbestanden. Reservatene huser mer enn halvparten av totalbestanden for ærfugl (51%) og nær halvparten for sildemåke (49%) og svartbak (47%). De huser også en vesentlig del av bestandene av gråmåke (36%), makrellterne (31%), tjeld (29%) og hettemåke (24%). For knoppsvane og de tre vanlige gjessene holder reservatene 17-2% av totalbestanden. Hertugskjær, Oslo. 21 par totalt, omtrent uendret fra 23, ternekolonien har minsket fra 21 til 12 par. Malmøyskjær, Oslo. 5 hettemåkepar.
Kaninøya, Oslo. Opp fra 81 til 142 par. Hettemåka har igjen inntatt dette skjæret med 75 par, og sildemåkekolonien har øket til 37 par. Som i 21 var det ingen makrellterner her, de hekker nå på andre skjær i Paddehavet. Kavringen, Oslo. Temmelig uendret 15 par. Knerten, Nesodden. Ytterligere nedgang, nå fra 81 til 56 par. Med 27 ærfuglreir er Knerten den tredje største kolonien for denne arten i Oslo & Akershus. 9 par hvitkinngås hekket definitivt, men ytterligere 5 par holdt til her under maitellingen, og kan eventuelt ha hekket de også. Nordøstre Askeskjær, Frogn. 36 ærfuglreir og dermed den største kolonien for denne arten i vår del av fjorden. Størst også for sildemåke: 81 par. noe oppgang til 14 par hekkende sjøfugler. Lagmannsholmen, Bærum. Økning fra 73 til 162 par sjøfugl, vesentlig fordi hettemåkekolonien var tilbake til normalstørrelse med 155 par. Sandholmen, Bærum. Nesten tom. Ett par hver av kanadagås, tjeld og hettemåke. Fjorårets reetablerte hettemåkekoloni forsvant raskt igjen. Alv, Bærum. Opp fra 6 til 77 par, med økning både for gråmåke og sildemåke. Svartskjæra, Bærum. Historisk bunn, kun 1 par sjøfugl totalt. Møkkalassene, Bærum. Oppgang fra 53 til 112 par skyldes at hettemåka var tilbake igjen, kanskje deler av den tidligere kolonien inne på Sandholmen. 11 par makrellterne, nøyaktig like mange som i 23. Ytre Vassholmen, Bærum. 161 par sjøfugl er en ytterligere reduksjon, med nedgang for alle stormåkearter i forhold til 23. Terneskjær, Bærum. Nok et år med nedgang, nå til 34 par, hvorav 31 par med sildemåke. Mellomskjær, Bærum. Oppgang fra 45 til 81 par. Oppgangen skyldes at hettemåke etablerte seg med 29 par og at gråmåka økte fra 4 til 28 par. Prinseskjær, Bærum. Nesten utradert, med nedgang fra 382 til 15 par hettemåka forsvant nesten helt. Ingen makrellterner i år heller. Furuskjær, Bærum. Oppgang til 53 par. Kvalitativt forskjellig fra mange andre lokaliteter. Fjordens største makrellternekoloni på 39 par lå her, dessuten 1 par fiskemåke. Terneholmen, Asker. Alle de vanligste artene økte; hvitkinngås fra 7 til 11 par, ærfugl fra 11 til 15 par og gråmåke fra 32 til 51 par. Lille Bjørkøyskjær, Asker. Liten endring her, bortsett fra at det innbyrdes forholdet mellom gråmåke (fra 15 til 42 par) og sildemåke (fra 41 til 25 par) var endret. Hvalskjær, Asker. sett en nedgang fra 52 til 39 par, mest pga reduksjon i antall hekkende stormåker. Men hvitkinngåsa har etablert seg her (2 par) og ærfuglkolonien
økte til 11 par. Ulvungene, Asker. Svak nedgang. Med 5 par er dette nå den største hettemåkekolonien i fjorden. Ulykkesskjær, Asker. 1 knoppsvane lå på reir her, det første hekkende paret i fjorden i Asker kommune. Utover det var det mest dramatiske en nedgang med 1 par for hettemåke. 2) Ikke fredete lokaliteter 4936 hekkende par totalt, en økning på 13% siden 23. Her nevnes bare et mindre utvalg av lokaliteter, særlig slike som holdt vesentlige bestander av en eller flere arter. Søndre Skjærholmen, Nesodden. Oppgang i antall hekkende par, da gråmåkekolonien ble omtrent fordoblet til 97 par, den tredje største kolonien i fjorden. 25 par hvitkinngås gjør dette til den nest viktigste kolonien for denne arten. 12 par ærfugl er den nest største kolonien innenfor Nesoddtangen-Bygdøy. Det lå en snøgås på reir her, voktet av en hybrid?hvitkinngås x?snøgås. I 23 hekket dette paret på Nordre Skjærholmen. Nordre Skjærholmen, Nesodden. Oppgang her også. Tredje største koloni av hvitkinngås i fjorden (22 par), nest største av ærfugl (29 par). 1 snøgåsreir. Husbergøya, Nesodden. Sammen med de to Skjærholmene danner Husbergøya en sjøfuglrik trio av holmer nord i Bunnefjorden. 14 par hvitkinngås, 9 par ærfugl, 27 par fiskemåke, 65 par gråmåke og 31 par sildemåke. Bleikøykalven, Oslo. 384 par sjøfugl av 1 arter. Herav kan nevnes det eneste fjordhekkende paret av knoppsvane i Oslo kommune, fjordens største hvitkinngåskoloni (4 par), 9 par ærfugl, fjordens største gråmåkekoloni (222 par) og fjordens nest største sildemåkekoloni (6 par). Jakteskjær, Oslo. Fjordens fjerde største hettemåkekoloni med 313 par. Nakkodden, Oslo. Kolonien her fortsetter å bygge seg opp. I år hele 35 par totalt, hvorav 28 par hettemåke og fjordens største fiskemåkekoloni på 57 par. Også 6 par hvitkinngås. Kaffeskjær, Oslo. 451 par totalt, opp fra 188 par i 23. Ingen tegn til hærverk denne gang. Nesten 4 par hettemåke (fjordens tredje største koloni) og 44 par fiskemåke (fjordens nest største koloni).
3) Arter Bokstavkoden i parentes etter artsnavnet viser til symbolbruken i tabellene. Bare arter funnet på registreringene er tatt med. Både vipe, sandlo og dverglo har nå små hekkebestander på Fornebolandet, men ikke i telleområdet ute på skjærene. Knoppsvane (Ks) Seks hekkende par er ny rekord ett opp fra 25. Paret som ble sett med unger på Fornebo i 23 er trolig samme par som i år hekket på Ulykkesskjær i Asker. Det nye paret hekket aller innerst i Hallangspollen. Knoppsvaneparet på Bleikøykalven hadde et rede foret med plastsøppel. I år hekket de på eidet mellom Bleikøykalven og selve Kalvodden der det også hekker mye sildemåke.
Grågås (Gg) Nedgang fra 72 til 64 par, kanskje et resultat av ulike bestandsreduserende tiltak tidligere år. Tidlig klekking gjør at vi mest ser ungekull på sjøen og det er vanskelig å plukke ut spesielt viktige hekkeplasser. 43 kull der antallet unger i kullet telles nøyaktig hadde til sammen 121 unger - eller 2,8 unger/kull. Dette er noe lavere enn normalt og kan skyldes at det eventuelt fremdeles foregår noe punktering av egg, det var flere 1-kull. 8 7 6 GRÅGÅS 5 4 3 2 1 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 21 23 25 ANT.HEKK.PAR
Snøgås (Sg) 2 rugende fugler og én hybrid- (eller partielt albino hvitkinngås)hann. Ingen unger ble sett i fjorden denne sommeren heller. De to rene snøgjessene og den mulige hybriden oppholdt seg også i år på myteplass sammen med 7-8 hvitkinngjess innerst i Frognerkilen, Oslo i perioden ultimo juni til ut juli måned. En av de to snøgåshunnene som ruger på Skjærholmene
Kanadagås (Kg) 28 par er laveste bestand siden 199. Nedgangen skyldes trolig ulike bestandsregulerende tiltak. 7 kull der antall unger kunne telles nøyaktig hadde til sammen 32 unger - eller 4,6 unger/kull. Dette er uvanlig høyt, men så er da også utvalget lite. 7 6 KANADAGÅS ANT.HEKK.PAR 5 4 3 2 1 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 21 23 25 Rugende kanadagås tellebåten midlertidig fortøyd i bakgrunnen. Kaffeskjær.
Hvitkinngås (Hg) Vi fant 151 par med reir, en oppgang fra 115 par i 23. Ettersom tellingene foregikk ørlite tidlig og vi fant mange par uten reir, så er det sannsynlig at den virkelige hekkebestanden var noe høyere. Utviklingen går raskt, det hekker nå omkring dobbelt så mange par hvitkinngjess som gåsepar av alle andre arter i fjorden. De viktigste koloniene var Bleikøykalven (4 par), Søndre Skjærholmen (25 par), Nordre Skjærholmen (22 par) og Husbergøya (14 par). ANT.HEKK.PAR HVITKINNGÅS 16 14 12 1 8 6 4 2 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 21 23 25 Hvitkinngassen vokter sin gås som kan ligge overraskende godt skjult i blomsterprakten.
Stokkand (Sa) 7 reir totalt er det høyeste antallet på lenge. Vi vet ikke om dette er tilfeldig, om det reflekterer en høyere hekkebestand eller om det skyldes at vi nå oppdager flere reir fordi vi prøver å telle ærfuglreirene nøyaktig. Det bryter i alle fall en langvarig og nedadgående trend. 25 STOKKAND 2 ANT.HEKK.PAR 15 1?? 5 25 23 21 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975
Ærfugl (Æf) Nærmere 4% økning fra rekorden fra 23, nå 273 reir/kull. Påfallende ved årets telling er det store antall par som nå hekker i Ytre deler av Bunnefjorden, ganske nær Oslo sentrum. De største koloniene var Nordøstre Askeskjær (36), Nordre Skjærholmen (29) og Knerten (27). ÆRFUGL 3 ANT.HEKK.PAR 25 2 15 1 5 1976 1979 1982 1988 1991 1994 2 23 Gravand 18 individer talt opp. En nedgang også dette året, fra 13 i 23, men like fullt innenfor den normale variasjonen fra år til år. Vi mener imidlertid at vi ser betydelig færre gravandkull nå enn tidligere år. Vi kjenner til kun 2-3 kull fra Bunnefjorden (1-2 i Oslo, 1 Sjødalstrand i Oppegård) og kanskje 3-5 fra Bærumsskjærgården der særlig kilene omkring Fornebo er viktige. GRAVAND ANT. IND. OBS. ANT.HEKK.PAR 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 1987 1991 1995 1999 21 23 25
Siland 438 individer talt opp, opp fra 28 i 23. Arten øker fremdeles eksponentielt. Mens økningstakten over en tiårsperiode har ligget på omkring 27-28%/år, var økningen nå 25 % per år. Vi vet ikke hvor godt mål dette er på bestanden, men at arten nå er en meget vanlig hekkefugl er sikkert. Kullundersøkelser har vi derfor sluttet med (siste i 2). 5 SILAND ANT. HEKKEFUNN ANT. IND. OBS. 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 21 23 25 ANT.HEKK.PAR
Tjeld (Tj) Bestanden sank noe, til 99 par, men dette er likevel klart innenfor svingningene for de siste 15 årene. Reservatbestanden er bemerkelsesverdig stabil. TJELD 14 12 1 8 6 4 2 21 25 ANT.HEKK.PAR Tjelden bruker aldri å fore med strå, kun med små skifer- og skjellfragmenter Rødstilk (Rs) Vi anslår 3 par, som normalt, på hhv. Gressholmen, Askeskjæra og omkring Fornebolandet.
Hettemåke (Hm) Bestanden gikk kraftig ned fra 21 til 23, men gikk noe opp igjen i 25 til 414 par. Det er ikke sikkert at denne økningen reflekterer en reell bestandsoppgang. Det var en kraftig nedgang fra 21 til 23, og kanskje kan en eller noen få kolonier ha blitt fraflyttet tidlig i 23, slik at vi ikke fikk dem med på tellingene den gang. I år fant vi en koloni på en ny lokalitet på steinfylling ytterst på Sjursøya, denne lokaliteten ble ikke besøkt i 23. På den annen side var det oppgang for hettemåka i Buskeruddelen av fjorden også, slik at en rell oppgang ikke kan utelukkes. I 25 ble hettemåkekolonien på Jakteskjær på Gressholmen renset for reir etter vår registrering. Dette var da en av de største koloniene i fjorden. Ved den største kolonien, Ulvungene i Asker, var det forsøk på hærverk på telledagen. Jenter kastet pinner ut på skjæra for å lokke hunder ut dit. De største koloniene var Ulvungene (5), Langskjær v/torvøya (42), Kaffeskjær (398) og ovenfor omtalte jakteskjær (313). ANT. HEKK. PAR 16 14 12 1 8 6 4 2 HETTEMÅKE 1975 1978 1984 1987 199 1996 1999 22 25 Hettemåka er den vanligste sjøfuglen i indre Oslofjord.
Fiskemåke (Fm) Ytterligere nedgang, 535 par er det dårligste året siden 1991. Tendensen har vært svakt negativ de siste 1 årene, men årets nedgang kan også skyldes noe tidlige telledatoer. De tre største koloniene er ikke fredet; Nakodden, Oslo (57 par), Kaffeskjær, Oslo (44 par) og Rognholmen, Asker (33 par). FISKEMÅKE 8 7 6 5 4 3 2 1 21 25 ANT. HEKK. PAR Fiskemåka bruker spesielt mye mose i redet.
Gråmåke (Gm) Ny nedgang på omkring 1 par til 958 par, og gråmåkebestanden er nå omkring 2 par lavere enn i rekordåret 21. Det ser ut som om bestanden har kulminert, det er nedgang også i Buskeruddelen av fjorden. Vi kjenner imidlertid til at et økende antall gråog sildemåker nå hekker på hustak i byen, men denne flyttingen kan ikke forklare nedgangen. De største koloniene var Bleikøykalven (222 par), Ytre Vassholmen (19) og Søndre Skjærholmen (97). 14 12 GRÅMÅKE ANT. HEKK.PAR 1 8 6 4 2 Sildemåke (Sm) Noe tidlige maitellinger i år kan ha gitt et noe lavere antall enn ellers. Ørliten nedgang fra 5 til 494 par. For første gang er det mindre enn dobbelt så mange gråmåker som sildemåker. Også for denne arten gjelder at man for et par år siden registrerte takhekkende sildemåker inne i byen, men det kan ikke dreie seg om mange parene. Men også for denne arten er det også nedgang i Buskerud. De største hekkeplassene var Nordøstre Askeskjær (81 par), Bleikøykalven (6) og Kaninøya (37). 21 25 SILDEMÅKE 6 5 4 3 2 1 21 25 ANT. HEKK.PAR
Svartbak (Sb) 38 par er en nedgang fra 46 i 23. Det var også nedgang i Buskerud. Det er likevel det nest høyeste antall hekkende par som er registrert, og det er for tidlig å si at bestanden er på vei nedover. Tallene i 23 var svært høye, kanskje satt det uvanlig mange voksne, ikke-hekkende individer på hekkeplassene da. Største hekkeplass i år var Ytre Vassholmen med 4 par, ellers 1-2 par. 5 SVARTBAK 4 3 2 1 ANT. HEKK.PAR 21 25 Makrellterne (Mt) 27 par er det laveste vi har registrert, og bekrefter den negative trenden for arten. De største koloniene var Furuskjær i Bærum (39 par), Rognholmen i Asker (28) og Galteskjær II i Paddehavet, Oslo (22). Junitellingene ble gjennomført omtrent som tidligere, så det er ikke grunnlag for å forklare årets tall med et uvanlig telletidspunkt. 25 par på Flatskjær i Ås, men denne lokaliteten ble talt opp så sent som 25.juni. ANT.HEKK.PAR 6 5 4 3 2 1 MAKRELLTERNE noe usikre estimater 1975 1978 1984 1987 199 1996 1999 22 25