Studieplan og emnebeskrivelse

1 Studieplan og emnebeskrivelse for veterinærstudiet ved Norges veterinærhøgskole Studieåret 11/12 Veterinærstudiet er normert til 5 ½ til 6 år (11 semestre) og leder frem til tittelen cand.med.vet Revidert 8.06.2011 Studieplan av 2002 med seinere justeringer av 2006 Styret 16.11.06

2 Innhold Definisjoner: 3 STUDIEPLAN 4 Studiets varighet, omfang og nivå 4 Opptakskrav 4 Anbefalte forkunnskaper 4 Mål for studiet 4 Yrkesmuligheter 5 Organisering av studiet 5 Studieplanskisse til veterinærstudiet (med endring fom 2006) 6 Vilkår for å gå videre i studiet og tap av studieplass fom kull 2006 8 Obligatorisk undervisning og studiekrav 10 Permisjon og spesiell tilrettelegging av studiesituasjonen 11 Innpassing 11 Studentutveksling 11 Kvalitetssikring 11 Autorisasjon/studentlisens 11 EMNEBESKRIVELSER (FOM KULL 2006) 12 Blokk 1: Dyrenes biologi (5 uker, 7,5 studiepoeng) 12 Blokk 2: Cellebiologi (18 uker, 27 studiepoeng) 15 Blokk 3: Populasjonsmedisin (6 uker, 9 studiepoeng) 16 Blokk 4: Anatomi og fysiologi (24 uker, 36 studiepoeng) 18 Obligatorisk husdyrpraksis (4 uker) 19 Blokk 5: Ernæringslære (5 uker, 7,5 studiepoeng) 20 Blokk 6: Allmenn Sykdomslære (14 uker, 21 studiepoeng) 21 Blokk 7: Infeksjonslære (16 uker, 24 studiepoeng) 23 Blokk 8: Farmakologi og toksikologi (11 uker, 16,5 studiepoeng) 25 Blokk 9: Mattrygghet (18 uker, 25 studiepoeng) 26 Propedeutisk kurs (1 uke, 1,5 studiepoeng) 29 Blokk 10 Husdyrvelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære (3) uker, 5 studiepoeng) 30 Innledende veterinærmedisin og patologi (18 uker, 27 studiepoeng) 32 8. semester 34 Smådyr- og hestemedisin (9 uker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 34 Produksjonsdyrmedisin (9 uker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 34 Vilt- og reinsykdommer (1 uke, 1,5 studiepoeng) 34 Patologi (15 Studiepoeng) 36 Infeksjonsdiagnostikk 38 Akvamedisin og fiskesykdommer (6 studiepoeng) 39 9. semester 41 Mattilsyn og kjøttkontroll (3 studiepoeng) 42 Offentlig veterinærmedisin (3 uker, 4,5 Studiepoeng) 43 Sykdomskontroll (1 uke, 1,5 studiepoeng) 44 Smådyr- og hestemedisin (9 uker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 45 Produksjonsdyrmedisin (9 uker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 47

3 AVVIKLING AV DE KLINISKE EKSAMENER: HØST OG VÅRKANDIDATER. 52 Vilkår for oppmelding og videre progresjon 52 Retningslinjer for fordeling av høst og vårkandidater 52 DIFFERENSIERINGSÅRET I VETERINÆRSTUDIET 53 VEDLEGG: STUDIEPLANSKISSENE FOR KULL 2002-2005 54 Definisjoner: Blokkansvarlig: Den som organiserer og administrerer blokkene fra 1.-7. semester Eksamensfagansvarlig: Den som organiserer og administrerer eksamensfagene i 8. og 9. semester. Kan også kalles undervisningsansvarlig for å administrere hele fagområdet. Kursansvarlig: Den som er kontaktperson for bestemte kurs, moduler eller perioder. Disse er ofte undervisningsansvarlige for sentrale deler av et fagområde. Hippocampus: Studentintranettside

4 Studieplan Studiets varighet, omfang og nivå Norges veterinærhøgskole (NVH) er en vitenskapelig høgskole, som arbeider for å fremme et etisk forsvarlig dyrehold, sunne dyr og hygienisk og kvalitativt gode næringsmidler for mennesker og dyr. Veterinærstudiet er et grunnstudium som leder frem til tittelen: cand.med.vet. Veterinærstudiet er normert til 5 1/2 til 6 år, og undervisningen foregår i 11 semestre. Studiet gir 330 studiepoeng. Norges veterinærhøgskole ligger i Oslo, men har 2 underenheter som ligger i Tromsø og Sandnes. NVH er den eneste veterinære utdanningsinstitusjon i Norge. Opptakskrav Se opptaksbrosjyre for veterinærstudenter Anbefalte forkunnskaper Det vil være en fordel for studentene å ha kunnskaper på nivå med 2 Bi og 3 Bi fra videregående skole. I forhold til populasjonsmedisin (statistikkdel) vil det være en fordel å ha basisferdigheter i matte på 3 MX nivå eller tilsvarende. Mål for studiet NVH skal utdanne veterinærer som: - Har gode grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i veterinærmedisin slik at de kan arbeide for bedre dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd. -Forstår både betydningen av begrepene en helse - en verden og dyrs egenverdi og handler etisk i tråd med dette. -Har bred forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og er i stand til å identifisere, formulere og løse komplekse problemstillinger innenfor veterinærmedisinske arbeidsfelt og forskning. - Har evnen til å kommunisere på en forståelig, effektiv og respektfull måte med klienter, allmennheten, kolleger og ansvarlige myndigheter. -Kjenner sin faglige begrensning og ivaretar den yrkesmessige forpliktelsen knyttet til videre utdannelse, opplæring og yrkesmessig utvikling gjennom hele livet.

5 Yrkesmuligheter Studiet kvalifiserer for et vidt spekter av yrker innen profesjonen veterinær. Studiet gir også et godt utgangspunkt for andre yrker som krever biologisk/medisinsk kompetanse. De tradisjonelle veterinære yrkene har vært klinisk praksis på produksjonsdyr, hest og smådyr. En stor andel veterinærer arbeider i Mattilsynet med matsikkerhet, dyrehelse og forvaltning. Andre arbeidsfelt er i departementene, slakterivirksomhet, forebyggende helsearbeid, fiskehelse, forskning/undervisning, legemiddelindustri, forsikringsbransjen, laboratorievirksomhet og organisasjoner som arbeider innen relevante områder. Organisering av studiet Den prekliniske del av studiet er organisert i blokker. Denne del av studiet pågår i 6 semestre. Hver blokk avsluttes før neste blokk begynner. Dette gjør at studentene kan konsentrere seg om faginnholdet i blokken, uten samtidig å måtte lese andre fag som foregår parallelt. 7. semester er en forberedelse til den mer kliniske anvendte del av studiet. I 8. og 9. semester er det rotasjoner på de kliniske institutter og en blandingsrotasjon innen fagområdene mattrygghet, patologi, epidemiologi, offentlig veterinærmedisin og fiskehelse. I 10 (11) og 11 (12) semester blir studentene fordelt på 5 differensieringsretninger etter visse kriterier. Opptaket skjer på slutten av 8. semester. Samtidig velges når de kliniske eksamener skal avlegges (se under). I differensieringsåret vil studenten få en egen veileder som de i samarbeid med skal komme frem til et individuelt opplegg og oppgave. Det er følgende plasser per differensieringsretning: Produksjonsdyrmedisin og Mattrygghet: 35 plasser Smådyrmedisin: 25 plasser Hestemedisin: 10 plasser Akvamedisin: 12 plasser Prosjektretning: Varierer med tilgang til prosjekter Studentene kan velge å være høst eller vårkandidater innen gitte rammer (fordeling maks 40/20). De som skal bli vårkandidater (får vitnemål etter 12. semester) avlegger ikke de 2 store kliniske eksamenene i 9. semester, men venter til våren 10. semester med disse. I 10. semester følger de ikke undervisning ved NVH. I løpet av studieårene må studenter påregne: Mye obligatorisk undervisning, helge og nattevakter, utplassering til andre deler av landet, 4 uker praksis med veterinær som studentene skaffer seg selv, 4 uker husdyrpraksis i løpet av første sommerferie. Høstsemesteret starter alltid første mandag fra og med 14. august og varer i 18 uker. Vårsemesteret starter alltid første mandag fra og med 4. januar og varer i 22 uker + påskeuka. For produksjonsdyr - differensieringen arrangeres det en ukes sommerkurs. Kontinuasjonsperiodene er vanligvis siste uke før semesterstart.

6 Studieplanskisse til veterinærstudiet (med endring fom 2006) 1. studieår Semester 1 Semester 2 Blokk 1: Dyrenes biologi Blokk 2: Cellebiologi forts. Dyrenes biologi: 5 uker, 7,5 studiepoeng (5 uker i 2. semester) DYRBIOL08, 7,5 studiepoeng CELLEBIOL2, 27 studiepoeng Blokk 2: Cellebiologi (13 uker i 1. semester) 18 uker, 27 studiepoeng Blokk 3: Populasjonsmedisin 6 uker, 9 studiepoeng POPMED08, 9 studiepoeng 4 uker husdyrsommerpraksis. Blokk 4: Anatomi og fysiologi 24 uker, 36 studiepoeng (11 uker i 2. semester) (deleksamen) Introduksjonsdag til sommerpraksis 2. Studieår Semester 3 Semester 4 Blokk 5: Ernæringslære 5 uker, 7,5 studiepoeng ERNÆRI07 7,5 studiepoeng Blokk 4: Anatomi og fysiologi forts. (13 uker i semester 3) ANAFYS07, 36 studiepoeng Blokk 6: Allmenn sykdomslære 14 uker, 21 studiepoeng ALMSYKDL 21 studiepoeng Blokk 7: Infeksjonslære 16 uker, 24 studiepoeng (8 uker i semester 4) (deleksamen) 3. studieår Semester 5 Semester 6 Blokk 7: Infeksjonslære forts. (8 uker i semester 5) INFEKSL08, 24 studiepoeng Blokk 8: Farmakologi og toksikologi 11 uker, 16,5 studiepoeng (10 uker i semester 5) FARMTOK06 16,5 studiepoeng Blokk 8: Farmakologi og toksikologi forts. (1 uke i semester 6) Blokk 9: Mattrygghet Propedeutisk kurs 14 onsdagsformiddager 18 uker, 25 studiepoeng MATTRY06, 25 studiepoeng Propedeutisk kurs pågår 14 onsdagsformiddager. PROPED09, 1,5 studiepoeng Blokk 10: Husdyrmiljø, husdyrevelferd og forsøksdyrlære 3 uker, 5 studiepoeng huvffd09

7 Undervisningsfrie uker i 7.-11. (12) semester kan benyttes til 4 uker praksis med veterinær (påsitterpraksis). 4. studieår Semester 7 Semester 8 (parallell undervisning, rotasjoner) Innledende veterinærmedisin og patologi 18 uker, 27 studiepoeng Inkluderer 1 uke undervisningsfri, samt 2 rotasjonsperioder og 4 uker eksamensperiode. invetd0827, 30 studiepoeng Vilt og reinsjukdommer (blokk) 1 uke, 1,5 studiepoeng VILTRE06, 1,5 Smådyr- og hestemedisin (rotasjon) 9 uker, 16,5 studiepoeng Inkluderer natt- og helgevakter. (5 uker i semester 8) Produksjonsdyrmedisin (Rotasjon, fjørfe, småfeutplassering)..) (5 uker i semester 8) Inkluderer natt- og helgevakter. 9 uker, 16,5 studiepoeng Akvakultur og fiskesjukdommer (Forelesninger, blandingsblokkrotasjon, en uke utplassering i Hjelmeland) AKVFIS06, 6 studiepoeng Patologi (blandingsrotasjon, demonstrasjoner og forelesninger) Inkluderer infeksjonsdiagnostikk PATOLO09, 15 studiepoeng 5 studieår Kurs i inseminasjon av produksjonsdyr Kurset inngår i differensieringsåret, men er tidsmessig plassert som et sommerkurs før studiestart i 9. semester eller ved andre mulige tidspunkt. 1 uke, 1,5 studiepoeng difins07, 1,5 studiepoeng Semester 9 (parallell undervisning, rotasjoner) Offentlig veterinærmedisin 3 uker, 4,5 studiepoeng Felles undervisning for hele kullet første uke i 9. semester. En uke gruppevis utplassering i Mattilsynet i blandingsblokkrotasjonen. Faget avsluttes i 10. eller 11. semester. Differensiering- 1. semester (10. eller 11. semester) Individuell utdanningsplan bestående av obligatorisk undervisning knyttet til valgt differensieringsretning, valgfrie kurs og arbeid med fordypningsoppgave (Se kurskatalog).

8 (2 uker i semester 9) Offvet07 Mattilsyn og kjøttkontroll. Blandingsblokkrotasjon: Utplassering kjøttkontroll, besetningskontroll og mattilsyn i Sandnes 1 uke i semester 9. matkj007, 3 studiepoeng Sykdomskontroll sykktr08 Blandingsblokkrotasjon 1 uke, 1,5 studiepoeng (fom kull 04) Smådyr- og hestemedisin forts. (rotasjon) (4 uker i semester 9) Inkluderer natt og helgevakter. Produksjonsdyrmedisin forts. (rotasjon) (4 uker i semester 9) Inkluderer natt og helgevakter. Eksamen i fagene Produksjonsdyrmedisin og Smådyr- og hestemedisin avlegges på slutten av 9.semester. Alternativt kan studentene velge å ha et ventesemester i 10.semester og avlegge disse eksamenene på slutten av 10.semester. smdhm07, 16,5 studiepoeng Deleksamen: hestemedisin Deleksamen: smådyrmedisin PRODME06, 16,5 studiepoeng Differensiering- 2. semester (11. eller 12. semester) Individuell utdanningsplan bestående av obligatorisk undervisning knyttet til valgt differensieringsretning, valgfrie kurs og arbeid med fordypningsoppgave. 6. studieår Vilkår for å gå videre i studiet og tap av studieplass fom kull 2006 I henhold til forskrift om opptak, studium og eksamen ved NVH 5.4 kan studieplanen sette krav til studiepoengproduksjon for å fortsette videre på studiet. Under angis hvor mange studiepoeng som må produseres per år for å fortsette videre på kullet fom kull 2006. Manglende studiepoengproduksjon medfører automatisk nedsettelse til kullet under og kan resultere i tap av studieplass. Nærmere vilkår for tap av studieplass står i 5.4 i forskriften. I forskriften er det satt en øvre grense på hvor lenge studenter kan studere ved NVH. For veterinærstudiet er dette 8 år. Fagene bygger på hverandre. For å kunne fremstille seg til eksamen i et fag, må studenten ha bestått de eksamener som i følge studieplanen skal ha blitt avlagt tidligere i studiet. Dette

9 regnes slik at studenten får tillatelse til å gjøre ferdig studieåret og kontinuere fagene i kontinuasjonsperioden i august. Etter denne perioden må de under skisserte krav være fulgt. For privatister gjelder at tilsvarende kompetanse som studieplanen angir frem til aktuell eksamen må være bestått og dokumenterbar for å kunne avlegge eksamen som privatist. For kull 2001-2005 har Adm.dir vedtatt overgangsordninger vedrørende krav til progresjon og tap av studieplass. Tidspunkt for kontinuasjonseksamener* og krav til studiepoengproduksjon**: 1. Studieår August (siste uka før høstsemesterstart): Cellebiologi Populasjonsmedisin Anatomi og fysiologi (deleksamen) Krav for å gå videre etter eksamensperioden i august: Avlagt 30 studiepoeng. Det betyr at studenten må ha bestått alle eksamener som gir uttelling i studiepoeng med unntak av enten dyrenes biologi eller populasjonsmedisin for å gå videre i studiet. Det er ikke krav om å bestå deleksamen i anatomi og fysiologi da denne ikke gir uttelling i studiepoeng før hovedeksamen neste høst. (Se emnebeskrivelse for nærmere regler for anatomi/fysiologi) 2. Studieår Begynnelsen av januar Ernæringslære August (siste uka før høstsemesterstart): Anatomi og fysiologi Allmenn sykdomslære Infeksjonslære (deleksamen) Krav for å gå videre etter eksamensperioden i august: Avlagt 50 studiepoeng og eventuelle ikke beståtte eksamener fra første studieår. Det betyr at studenten må ha bestått alle eksamener som gir uttelling i studiepoeng med unntak av ernæringslære for å gå videre i studiet. Det er ikke krav om å bestå deleksamen i infeksjonslære da denne ikke gir uttelling i studiepoeng før hovedeksamen neste høst. (Se emnebeskrivelse for nærmere regler for infeksjonslære) 3. Studieår August (siste uka før høstsemesterstart): Farmakologi og toksikologi Mattrygghet Husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære Begynnelsen av januar Infeksjonslære (muntlig) Krav for å gå videre etter eksamensperioden i august: Avlagt 60 studiepoeng og eventuelle ikke beståtte eksamener fra andre studieår. Det betyr at studenten må ha bestått alle

10 eksamener dette studieåret med unntak av husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære for å gå videre i studiet. 4. Studieår August (siste uka før sommerkurs i inseminasjon avholdes): Innledende veterinærmedisin og patologi Akvamedisin og fiskesjukdommer Patologi (skriftlig) Patologi (praktisk/muntlig) Merk! Avvikles i begynnelsen av høstsemesteret. Krav for å gå videre etter eksamensperioden i august: 40 studiepoeng og eventuelle ikke beståtte eksamener fra tredje studieår. Det betyr at studenten må ha bestått alt unntatt enten eksamen i akvamedisin og fiskesjukdommer eller en av deleksamenene i patologi for å gå videre i studiet. 5. Studieår Minst en av de kliniske eksamener (enten produksjonsdyrmedisin eller begge deleksamenene i smådyr- og hestemedisin) og eventuelle ikke beståtte eksamener fra fjerde studieår må være avlagt og bestått for å kunne starte på differensieringsåret. Tilleggskrav: Klinisk eksamen/deleksamen i det fag som inngår i valgt differensiering må være bestått. Dvs for å starte produksjonsdyrdifferensiering, må minst eksamen i produksjonsdyrmedisin være bestått. Tilsvarende deleksamen i smådyrmedisin for smådyrdifferensiering, og deleksamen i hestemedisin for hestedifferensiering. Det vil etter søknad bli vurdert om det er faglig forsvarlig å ta kurs i oppgaveskriving og påbegynne oppgaven dersom progresjonskravene ikke er oppfylt.. 6. Studieår Studiekrav, eksamen i offentlig veterinærmedisin og fordypningsoppgave + evt. ikke beståtte eksamener fra 5. studieår må være avlagt senest slik at total studietid aldri blir mer enn 8 år. * Studiesjef kan ved årlig justering av Studieplanen endre kommende års kontinuasjonsplassering. **Vedtatt av Styret 16.november 2006. Rektor gis fullmakt til å avvike kravene til studiepoengproduksjon dersom særlige forhold foreligger. Studenten må sende begrunnet søknad (evt. med dokumentasjon) og gjennomføre obligatorisk samtale med studiesjef. Ved behandling av søknaden om å fortsette på gjeldende kull, samtidig som tidligere eksamen (er) må avlegges, blir det vektlagt at opplegget virker realistisk for den aktuelle studenten, og at det sannsynligvis ikke vil gå utover innlæring og obligatorisk aktiviteter i kommende blokker. Ved kryssende interesser vektlegges faglige og praktisk/økonomiske forhold sterkere enn studentens personlige forhold. Sykmelding gir derfor ikke automatisk rett til å fortsette på gjeldende kull. Obligatorisk undervisning og studiekrav Dette er regulert av forskriften ( 5.4, 6.2 og 6.3).

11 Student som uten tillatelse avbryter studiet for lengre tid enn 3 måneder, mister retten til å studere ved NVH. Dersom en student lar være å møte til eksamener, evt. obligatorisk undervisning og ikke besvarer henvendelser fra SFA i en periode på 3 måneder regnes studenten å ha avbrutt studiet. Hvilke krav de ulike blokker/emner stiller er beskrevet i studieplanen med nærmere regler for erstatning ved for mye fravær. Ved gyldig fravær, sendes sykemelding/annen bekreftelse til SFA. Studenten kontakter blokkansvarlig eller annen fagansvarlig nevnt i studieplanen og avtaler hvordan evt. erstatning av obligatorisk undervisning/studiekrav skal gjennomføres. Studenten plikter selv å sørge for at nødvendige studiekrav/obligatorisk undervisning blir godkjent. Blokkansvarlig/eksamensfagansvarlig melder fra før avsluttende eksamen i faget hvilke studenter som fortsatt ikke har godkjent nødvendig obligatorisk undervisning og studiekrav. Studenten får da enten ikke gå opp til eksamen der studieplanen angir dette, eller får ikke godkjent eksamen før obligatorisk undervisning og studiekrav er erstattet slik studieplanen beskriver det. Permisjon og spesiell tilrettelegging av studiesituasjonen Regler for dette er gitt i forskrift 5.5 og 5.7. Innvilgede permisjoner kommer i tillegg til øvre grense på 8 år. Innpassing Tidligere avlagte studiepoeng innen emner som anses som faglig jevngod med emner som inngår i studieplanen på NVH kan innpasses. Man kan søke fritak fra obligatorisk undervisning og/eller eksamen. Søknadsfristen er seinest 1. måned før oppstart av blokka. Nærmere regler gis i forskrift 4.10. Studentutveksling Alle studenter som ønsker utveksling skal få mulighet til et 3 måneders opphold ved en veterinærinstitusjon i utlandet. Til nordisk talende land foregår dette vanligvis i 8. og 9. semester, mens mellom ikke nordisk talende land i 8. semester. Det er også mulighet for utveksling i differensieringsåret. Utvekslingen er bilateral. Det betyr at i samme periode kommer det utenlandske studenter til Norge. Ved ikke nordisk talende studenter tilstede foregår undervisningen på engelsk. Kvalitetssikring NVH har i henhold til lov om universiteter og høgskoler et kvalitetssikringssystem som skal sikre og utvikle studiekvaliteten. Studentene deltar i dette blant annet gjennom etablert studentevalueringssystem og deltakelse i råd og utvalg. Autorisasjon/studentlisens

12 For å arbeide som veterinær i Norge må man ha autorisasjon. Det er Mattilsynet som er autorisasjonsmyndighet. SFA sender samlet søknad når vitnemålet er klart. Man kan etter 9. semester søke om lisens som veterinær (studentlisens), forutsatt at 3 av de 4 ukene praksis med veterinær (produksjonsdyr + smådyr/hest) er gjennomført, og all obligatorisk undervisning frem til og med 9. semester er godkjent. Studenten må vanligvis ha bestått tidligere eksamener i studiet. Det stilles ikke krav om avlagte kliniske eksamener, men studenten må kunne dokumentere at klinikkperiodene er godkjent. SFA innhenter informasjon fra klinikkene og sjekker innsendt dokumentasjon på påsitterpraksis. Skjemaet og prosedyre er på Mattilsynets nettsider. Skjemaet samt dokumentasjon på arbeidsforhold sendes SFA, som videresender dette til Mattilsynet. Emnebeskrivelser (fom kull 2006) Denne planen revideres hver vår innen 31. mai og rammene gjelde hele kommende studieår. Høstens blokker skal være ferdig planlagt mht innhold og eksamen, mens for blokker som begynner neste vårsemesteret kan det gjøres justeringer i undervisningsopplegg og eksamen på bakgrunn av forrige gjennomførings erfaringer. Justeringer for vårsemesteret foretas innen 30. november. Introduksjon til veterinærstudiet: Praktisk informasjon: 2 dager Blokk 1: Dyrenes biologi (5 uker, 7,5 studiepoeng) Engelsk navn: Animal biology Semester: 1 Formål: Gi studentene et felles begrepsapparat, samt gi alle studenter basalkunnskaper i zoologi, biologi og anatomi og fysiologi. Mål 1. å gi en introduksjon til og første innføring i sentrale basalfag 2. å opprettholde/forsterke motivasjonen til studentene som kommer til NVH 3. forberede studentene på seinere fag 4. legge opp til gode arbeidsvaner og studieteknikk som integrert del av blokka

13 5. lære studenter å bruke litteratur, lese engelsk, bruke læringsmål som forberedelse til seinere blokker, d.v.s. forholde seg til stor fagmengde i stedet for pugg 6. å gi grunnleggende latin og begrepsbruk, evt knytte det til levende dyr (klinikk) og organdeler 7. å gi studentene en innføring i studiearbeid og i krav til det å være student Undervisningsformer og innfallsvinkel: Opplegget forutsetter at studentene selv deltar aktivt i undervisingen, har ansvar for egen læring og har medansvar for gjennomføring av eksamen. Det blir lagt vekt på gruppearbeid som undervisnings-/arbeidsform og eksamen innebærer at studentene vurderer hverandres innsats og kunnskapsnivå. Innhold: 1. Forberedende kunnskaper - 2 dager Innledning og velkommen til blokken Forklaring - hvordan undervisning skal foregå Målbeskrivelser, undervisning og læring Lese- og læreteknikker Dannelse av grupper for gruppearbeid Bruk av biblioteket samt litteratursøking 2.Éncellede dyr - 3 dager Forutsetning for liv - hvor går grensen mellom levende/ikke-levende Hva er en celle? Organeller inkludert cytoskjelettet Protista - hvilke egenskaper har én-cellede dyr Celledeling - hvordan, hvorfor Anvendte sider én-cellede dyr og sykdom Smitte og smittevern slik det praktiseres ved NVH Gruppearbeid med oppgitte oppgaver og målbeskrivelsen Praktisk - 1 dag på mikrosalen. Innledning med bruk av et mikroskop, og bruk av mikrosalen med tanke på smitte. Kultur med én-cellede dyr som Paramecium eller lignende. Studentene setter en dråpe kultur på et objektglass og studerer/beskriver hva de ser. Også andre utvalgte klassesnitt som viser ulike typer celler og mitose m.m. 3. Laverestående flercellede dyr - bløtdyr- 4 dager Hvorfor flere celler og ikke bare én større celle? Kroppsform, kroppssystemer Anvendt - flatmark med relevanse til veterinærmedisin Gruppearbeid med oppgitte oppgaver og målbeskrivelsen 4. Høyerestående flercellede dyr - bløtdyr - 3 dager Coelom og hva det betyr for utviklingsmuligheter Gruppearbeid med oppgitte oppgaver og målbeskrivelsen Anvendt - mollusca, annelida og arthropoda med relevanse til veterinærmedisin

14 5. Vertebrata - 7 eller 8 dager Det blir ikke tid til å ta de ulike klassene hver for seg. Fokus på pattedyr Homøostase o osmoregulering Form og funksjon o bevegelse, skjelett, ledd o kroppshuler Kommunikasjon og sanser o nervesystemet (depolarisasjon, membrantransport, reflekser) o sanser o hormoner Fordøyelse Sirkulasjon hos vertebrata Reproduksjon o egg - hvorfor, hvordan o placenta o ulike systemer for reproduksjon Avfallsprodukter o hva skjer med disse? Gruppearbeid med oppgitte oppgaver og målbeskrivelsen Praktisk o 2 dager med mikro - vevstyper o disseksjon av fisk, fugl, pattedyr Læremidler og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokkens hjemmeområde på Hippocampus Anbefalte forkunnskaper 2+3BI er en fordel, men ikke krav. Krav til utstyr Laboratoriefrakk (utlån) Obligatorisk undervisning og studiekrav: Ingen Eksamen Presentasjon av gruppeoppgave. Vurdering: Bestått/ikke bestått Dersom gruppeoppgaven ikke blir bestått eller studenten ikke gjennomfører opplegget vil studenten få utdelt en ny oppgave som må bestås før faget godkjennes. Ikke gjennomført eller innlevert oppgave i henhold til fristen uten gyldig grunn medfører karakteren ikke bestått Ansvarlig Blokkansvarlig: David Griffiths Instituttleder: Mona Aleksandersen

15 Blokk 2: Cellebiologi (18 uker, 27 studiepoeng) Engelsk navn: Cell biology Semester: 1 og 2 Formål Gi studentene en innsikt i dagens oppfatning av liv og livsprosesser, med utgangspunkt i hovedbyggesteinen til alt levende, nemlig cellen derav begrepet cellebiologi. Innhold biokjemi molekylær cellebiologi elementer av anatomi, elementer av fysiologi elementer av genetikk Undervisningsformer og innfallsvinkel Med cellen som utgangspunkt skal studentene dels bevege seg ned mot det molekylære og atomære plan og dels opp mot cellen i en sosial sammenheng, hvor en studerer spesialiserte vev og organer. Rundt 220 t brukes til undervisning, hvorav 50-60 timer laboratoriekurs. Organisert kollokvieundervisning benyttes også. Det arrangeres 2 seminarer: Ett om bioetikk og ett om forskningsaktiviteten innen fagområdet på instituttet. Læremidler og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokkens hjemmeområde på Hippocampus Anbefalte forkunnskaper Bygger på begrepsapparatet etablert i dyrenes biologi. 2 BI og 3 BI anbefales men kreves ikke. Krav til utstyr Laboratoriefrakk (må kjøpes) Obligatorisk undervisning og studiekrav: Det avholdes 13 laboratoriekurs; 6 i biokjemi og 7 i mikroanatomi. Kursene er obligatoriske. Dette betyr at studenter som uten gyldig fravær mister mer enn 2 kurs, må gjennomføre disse før godkjenning av eksamen. Studentene må delta på obligatorisk evalueringskollokvier ca hver 5. uke. Ved gyldig fravær kan dette evt. erstattes med en skriftlig oppgave som må leveres før studenten kan fremstille seg til eksamen. Prøveeksamen Det arrangeres en prøveeksamen. Studenter oppfordres til å delta på denne. Eksamen Skriftlig avsluttende eksamen på 6 timer (CELLEBIOL2)

16 Tillatte hjelpemidler: Ingen Vurdering: Graderte karakterer Ansvarlig Blokkansvarlig: Charles Press Instituttleder: Mona Aleksandersen Blokk 3: Populasjonsmedisin (6 uker, 9 studiepoeng) Engelsk navn: Population medicine Semester: 2 Formål Formålet med denne blokka er at studentene skal tilegne seg forståelse for helse og produksjon på populasjonsnivå, herunder vite hvordan de med vitenskapelig metodikk kan framskaffe informasjon om en populasjon, og hvordan en med avlsmessige tiltak kan bedre egenskaper som er relaterte til helse, reproduksjon og produksjon i våre husdyrpopulasjoner. Overordnede læringsmål Statistikk og epidemiologidelen Studentene skal kunne bruke sentrale statistiske og epidemiologiske metoder til å samle inn, beskrive og analysere informasjon om populasjoner, samt kunne identifisere hvilke tilfeldige og systematiske feil som kan gi feiltolkning av resultatene. Avlslæredelen Studentene skal kunne redegjøre for betydningen av genetisk variasjon på populasjonsnivå, og hvordan en med avlsmessige tiltak kan påvirke i gunstig retning helse og andre egenskaper som er relaterte til produksjon og reproduksjon hos våre husdyr. Innhold Statistikk o Sannsynlighetsfordelinger og kliniske referanseverdier o Estimering og konfidensintervall o Hypotesetesting om middelverdier og om avhengighet i tabeller o Korrelasjon og regresjon Epidemiologi o Mål for helsetilstanden i grupper og populasjoner o Diagnostiske tester o Mål for betydningen av en årsaksfaktor for helse i populasjoner o Systematiske feil Avlslære o Generell avlslære o Spesiell avlslære for storfe, svin, fisk, hund og hest Undervisningsformer og innfallsvinkel Undervisningen går over 6 uker. Mønster for hver undervisningsdag (unntatt spesiell avslære) er: Introduksjon til stoffet gjennom forelesninger

17 Bearbeidelse/forståelse av stoffet gjennom egen lesing + oppgaveløsing Drøfting i kollokviegrupper av tema/oppgaver som oppleves vanskelige/uklare. Underviseren vil være tilstede under kollokviene Anbefalte forkunnskaper Flere at emnene i statistikk er kjent fra videregående. En repetisjon av dette stoffet fra pensum for 2MX og 3MX/3MY vil være svært nyttig som grunnlag for undervisningen. Læremidler og læringsmål Litteratur og læringsmål finnes på blokkens hjemmeområde på Hippocampus: Obligatorisk undervisning og studiekrav Ingen Krav til utstyr Kalkulator med enkle statistikkfunksjoner. Eksamen og sensur (fom våren 2008) Skriftlig avsluttende eksamen på 5 timer (POPMED08) Populasjonsmedisin består av 3 separate deleksamener som alle må være bestått for å stå totalt i faget. Disse avvikles på samme dag ved en 5 timers eksamen. Studenten må ha minst 50 % riktig på hver del for å få karakteren bestått i faget. Delene vurderes uavhengig av hverandre. Studenten kan klage på karakterfastsettingen på hver deleksamen separat. Ved 3 gangers stryk i en del mister studenten studieplassen. Tillatte hjelpemidler: Egen kalkulator og utdelt formelsamling. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Studenter som stryker i en eller flere av delene kontinuerer disse på samme dag fredag før studiestart i august. Dersom man har tatt eksamen i de ulike fag tidligere får man fritak for de deler som kan innpasses. Eksamenslengden blir i slike tilfeller som angitt under. Deleksamen: Statistikk (4,5 studiepoeng.) Dersom man bare tar deleksamener av populasjonsmedisin: 3 timer. Deleksamen: Epidemiologi (1,5 studiepoeng.) Dersom man bare tar deleksamener av populasjonsmedisin: 1 time 30 min. Deleksamen: Avlslære (3 studiepoeng.) Dersom man bare tar deleksamener av populasjonsmedisin: 2 timer. Dersom man tar kombinasjoner av deleksamener er det summen av disse som utgjør eksamenstiden ½ time. Ansvarlig Blokkansvarlig: Rolf Bjerke Larssen Instituttleder: Olav Reksen, ProdMed

18 Blokk 4: Anatomi og fysiologi (24 uker, 36 studiepoeng) Engelsk navn: Integrated anatomy and physiology Semester: 2 og 3 Blokken er delt i 2 perioder a 11 uker i vårsemesteret og påfølgende 13 uker etter blokk 5 i høstsemesteret. Formål: Gi studentene innsikt i normal bygning (anatomi) og funksjon (fysiologi) hos husdyr og fisk, med spesiell vekt på forhold av betydning for klinisk praksis og diagnostikk, samt mattrygghet. Innhold: Anatomi Fysiologi Undervisningsformer og innfallsvinkel Kunnskapene som studentene tilegner seg i denne fagblokken skal også danne grunnlaget for forståelse av mekanismene ved sykdomsutvikling og behandling. Undervisningen gis i form av forelesninger, demonstrasjoner og laboratorie- og disseksjonskurs, samt studier på levende dyr. Totalt omfatter undervisningen ca 350 timer. I tillegg skal studentene arbeide med kollokvieoppgaver. Anbefalte forkunnskaper Bygger på begrepsapparatet etablert i dyrenes biologi. 2 BI og 3 BI anbefales, men kreves ikke. Cellebiologi er en forutsetning. Læremidler og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervisning og studiekrav: Alle laboratoriekurs i fysiologi må avlegges for å få studiepoeng i faget. Ved bestått eksamen: Studiepoeng registreres først når studiekravet er oppfylt. Krav til utstyr ved disseksjonskurs: Laboratoriefrakk, plastforkle, gummistøvler og disseksjonsutstyr. Studentene skal selv holde hansker og disseksjonsutstyr (inkludert skalpellblader). Eksamen Deleksamen 1 Skriftlig Eksamensform: Skriftlig med flervalgsoppgaver Eksamen ved avslutning av 2. semester. Varighet: 3 timer. Tillatte hjelpemidler: Ingen. Det arrangeres ny eksamen i august for studenter som har strøket eller har gyldig fravær.

19 Studenter som heller ikke består ny eksamen i august, går opp ved ordinær eksamen i juni neste år. Studenter kan ta deleksamen 2 selv om deleksamen 1 ikke er bestått, men vil da ikke få godkjent i faget anatomi og fysiologi før både deleksamen 1 og 2 er bestått. Deleksamen 2 Skriftlig. Eksamensform: Skriftlig med prosaoppgaver, flervalgsoppgaver og oppgaver i tilknytning til anatomiske bilde Ved blokkens avslutning. Varighet: 7 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen. Studenter som stryker går opp til ny eksamen, neste år (august). Karakter i faget: Vurdering: Ved deleksamen 1 er det bestått/ikke bestått, mens det er gradert karakterer, A-E, ved deleksamen 2. Klage på karakterfastsettingen Det henvises til forskriften om opptak, studier og eksamen ved Norges veterinærhøgskole Ansvarlig Blokkansvarlig: Erling Olav Koppang Instituttleder: Mona Aleksandersen Kontaktperson for fravær i laboratoriekurs i fysiologi og plenumsmøte for kollokviegrupper: Johan Høgset Jansen. Obligatorisk husdyrpraksis (4 uker) Engelsk navn: Husbandry practice Semester: Mellom 2. og 3. semester. Sommerpraksis Studentene skaffer seg denne praksisen selv. NVH er behjelpelig med å skaffe praksisbesetninger. Introduksjon til sommerpraksisen gis som dagsseminar. Formål Gi studenten praktisk kunnskap om og realistisk erfaring med vanlig husdyrproduksjon. Innhold Denne praksisen målrettes mot gårdsbruk og setrer med produksjonsdyr, primært mjølkeproduksjon. Læremidler Veiledning til rapporten Aktuell litteratur: Kompendium i husdyrmiljø

20 Krav til utstyr Arbeidstøy Obligatorisk undervisning og studiekrav: Praksis er obligatorisk. Studenter som får godkjent tidligere praksis skal skrive rapport. Rapporten fra praksisperioden inngår i faget husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære (blokk 10). Rapporten må bestås for å få studiepoeng i faget. Ved eventuell ikke bestått rapport bearbeides samme rapport inntil den tilfredsstiller kriteriene for bestått. Introduksjonsdag til sommerpraksis er obligatorisk for alle. Når særlige grunner foreligger kan det etter søknad innvilges at den avvikles mellom 3. og 4. semester. Ansvarlig Blokkansvarlig: Hallgeir Flø Instituttleder: Olav Reksen, ProdMed Blokk 5: Ernæringslære (5 uker, 7,5 studiepoeng) Engelsk navn: Animal nutrition Semester: 3 Formål Gi studentene en innføring i grunnleggende ernæringsfysiologi og fôringslære som grunnlag for forståelse av sammenhengen mellom næringsstoffbalanse og fôringsstrategi, produksjon, dyrehelse og miljø. Innhold grunnleggende ernæringsfysiologi artsspesifikk ernæringsfysiologi artsspesifikk fôringslære inklusiv sammenhenger mellom ernæring og helse. Undervisningsformer og innfallsvinkel Undervisningen foregår i form av forelesninger (ca 60 timer) og gruppearbeid (ca15 timer) med plenumsgjennomgang. Anbefalte forkunnskaper Biokjemi, fordøyelsesfysiologi, energiomsetning Læremidler og læringsmål: Litteratur og læringsmål er beskrevet på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Krav til utstyr: Ingen Studiekrav: Test

21 For å kunne fremstille seg til eksamen i ernæringslære må test være bestått. I særlige tilfeller etter avtale med blokkansvarlig vil eksamen kunne avlegges før testen bestås, men karakteren vil ikke bli gyldig før testen er bestått. Blokkansvarlig avgjør når ny test kan gjennomføres i påfølgende semester. Studenten må evt vente til neste gang blokka gjennomføres dersom ikke testen bestås på 2 forsøk. Eksamen Skriftlig avsluttende eksamen på 4 timer (ERNÆRI07) Tillatte hjelpemidler: Utdelt kalkulator Vurdering: Graderte karakterer Ansvarlig Blokkansvarlig: Åshild Krogdahl Instituttleder: Mona Aleksandersen Blokk 6: Allmenn Sykdomslære (14 uker, 21 studiepoeng) Engelsk navn: Principles of immunity and disease Semester: 4 Allmenn sykdomslære er en integrering av fagområdene immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk, samt en generell oversikt over fagene bakteriologi, virologi og parasittologi. Dette er veterinærstudentenes første systematiske tilnærmingen til infeksjonsforsvaret og utvikling av sykdom. Allmenn sykdomslære er vesentlig for å kunne forstå infeksjonsbiologi, klinisk og patologisk diagnostikk, terapi, immunprofylakse og avlsstrategier mot sykdom. Læringsutbytte Allmenn sykdomslære skal gi studentene en grunnleggende forståelse av sykdomsutvikling og sykdomsmanifestasjon. Kunnskap fra dette faget vil gi kandidatene grunnlag for en dypere forståelse av de kliniske fagene. Kunnskapsmål Ved endt blokk skal studentene forstå sentrale temaer innen immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk. De skal beskrive hvordan immunologiske og patogenetiske mekanismer samt genetisk bakgrunn påvirker individets reaksjon på sykdomsfremkallende stimuli. De skal forstå hvordan immunapparatets celler fungerer i forsvar mot sykdom. De skal kunne beskrive hvilke morfologiske manifestasjoner ulike sykdomsprosesser kan gi og kunne forklare bakenforliggende mekanismer. Studentene skal forstå bakgrunnen for vaksinering og vaksinerespons. Studentene skal forstå det genetiske grunnlaget for immunsvar, sykdomsresistens og sykdommer med arvelig natur/disposisjon. Ferdighetsmål Studentene skal kunne beskrive forandringer som er karakteristisk for sentrale sykdomsprosesser i histologiske snitt og stille en morfologisk diagnose. De skal kunne preparere, oppbevare og sende prøver til analyselaboratorier og skal selv kunne utføre enkelte diagnostiske tester.

22 Undervisningen Undervisningen gis i form av forelesninger, kurs, kollokvier med påfølgende gjennomgang av oppgaver og integrerte kollokvier med framføring av gruppeoppgaver. Faget er organisert i følgende deler 1. Grunnleggende patologi og immunologi 2. En innføring i bakteriologi, virologi og parasittologi 3. Infeksjonsimmunologi og immunpatologi 4. Klinisk immunologi 5. Medisinsk genetikk 6. Tumorbiologi 7. Kurs i Histopatologi 8. Kurs i Immunologi Anbefalte forkunnskaper Faget bygger særlig på veterinær Cellebiologi, Anatomi og Fysiologi. Læremidler og læringsmål Oversikt over litteratur og læringsmål finnes på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervisning /studiekrav Kurs i generell patologi og immunologi er obligatorisk, til sammen 12 kursdager. Det tillates inntil 10 % fravær med begrunnelse. Ved fravær utover dette må studenten delta på neste års kurs. Integrerte kollokvier med framføring av gruppeoppgave er obligatorisk, til sammen 3 dager. Ved fravær fra en dag må studenten framføre oppgavesvar for faglærer. Ved fravær fra mer enn en dag uten gyldig grunn (sykdom) må studenten delta på neste års kollokvier og fremføring. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravet er bestått. Studenten har selv ansvar for å sørge for at studiekravet oppfylles påfølgende år. Krav til utstyr Laboratoriefrakk er påbudt ved kursundervisningen. Instituttet sørger for at frakker er tilgjengelig. Eksamen Skriftlig avsluttende eksamen på 6 timer (ALMSYKDL) som består av patologi (ca 40%), immunologi (ca 40%) og genetikk (ca 20%). Eksamensbesvarelsen vurderes som en helhet, og ved manglende kunnskaper på sentrale områder vil studenten kunne stryke selv om kunnskaper på andre områder er gode. Tillatte hjelpemidler: Ingen Vurdering: Graderte karakterer Ansvarlig Blokkansvarlig: Anne Storset Instituttleder: Gudmund Holstad

23 Blokk 7: Infeksjonslære (16 uker, 24 studiepoeng) Engelsk navn: Veterinary microbiology and parasitology Semester: 4 og 5 Formål Gi studentene gode basiskunnskaper om de ulike infektive agens av betydning i veterinærmedisinen. Gi studentene en god forståelse for at de ulike gruppene av infektive agens har mange fundamentale forskjeller, men at de likevel er nært knyttet til hverandre i klinisk sammenheng. Innhold Bakteriologi og mykologi Virologi Parasittologi Undervisningsformer og innfallsvinkel Undervisningen omfatter en generell omtale av større grupper av infektive agens, og en mer spesifikk og detaljert omtale av utvalgte arter/slekter/familier. I delområdene bakteriologi/mykologi og virologi kommer den generelle delen hovedsakelig i starten av undervisningen, mens den for parasittologi, som omfatter flere fundamentalt forskjellige undergrupper, kommer mer spredt som første del ved gjennomgangen av hver undergruppe. Etter at de ulike grupper av agens er gjennomgått, legger undervisningen vekt på å se helheten, ved å presentere agens i relasjon til organsystem eller dyreslag. I den generelle delen vektlegges forhold av betydning for sykdomsutvikling grunnet agens hos dyr og mennesker slik som hygiene, infeksjonsveier, betydning av smittepress, dyrets motstandskraft med mer. I den spesielle delen vektlegges agens som er involvert i sykdomstilstander hos dyr, inklusive fisk, og agens som kan gi sykdom hos mennesket etter næringsmiddelbåren smitte. Undervisningen legger spesiell vekt på de ulike infeksjonsagens, deres sykdomsfremkallende egenskaper og innføring i praktisk diagnostikk som blant annet danner grunnlag for sykdomsbekjempelse innen veterinærmedisinen. Undervisningen gis i form av forelesninger (72 timer), kurs (86 timer) og organiserte kollokvier (44 timer). Anbefalte forkunnskaper Bygger spesielt på Allmenn sykdomslære. Læremidler og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervisning og studiekrav: Alle laboratoriekurs er obligatoriske. Det tillates inntil 10 % fravær i fra hver av kursene i delområdene bakteriologi/mykologi, virologi og parasittologi. Ved fravær utover dette må studenten delta i neste års kurs for å få den kursmessige undervisningen godkjent. I enkelte tilfeller kan det lages et spesialtilpasset opplegg. Krav til sikkerhet gjør at introduksjonskurs i bakteriologi (3 kursdager) må gjennomføres for å kunne delta på resten av bakteriologikurset. Ved mer enn én dags fravær på introduksjonskurset må studenten kontakte blokkansvarlig (evt kursansvarlig) for en vurdering av situasjonen. Studenten vil normalt få ta eksamen selv

24 om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravet er bestått. Se også underpunktet Eksamen. Krav til utstyr: Det kreves laboratoriefrakk ved kursmessig undervisning (utlån på mikrosalen). I store deler av laboratoriekurset vil man arbeide med levende, smittsomme agens. Hvorledes man håndterer slike agens i laboratoriet, herunder generelle hygieniske prinsipper for å hindre spredning av agens gjennomgås de første kursdagene (se forrige punkt om obligatorisk undervisning og studiekrav). Eksamen Deleksamen 1 Skriftlig flervalgseksamen Eksamen ved avslutning av 4. semester. Varighet: 2 timer. Tillatte hjelpemidler: Ingen. Det arrangeres ny eksamen i august for studenter som har strøket eller har gyldig fravær. Studenter kan ta deleksamen 2 selv om de har strøket i deleksamen 1, men må da kontinuere neste sommer i deleksamen 1. Deleksamen 1 må bestås for å bestå faget. Deleksamen 2 Muntlig. Ved blokkens avslutning. Studentene må avlegge muntlig eksamen i alle 3 fagområder på samme dag. Tillatte hjelpemidler: Ingen. Studenter med gyldig fravær kan i særskilte tilfeller, dersom det er ledig kapasitet, få ta utsatt eksamen i samme eksamensperiode. Begrunnet søknad sendes til Studieavdelingen. Hvert av fagområdene parasittologi, virologi og bakteriologi/mykologi vurderes; det setter en karakter i hvert fagområde, samt en felles karakter i muntlig. Denne teller 70 % av total karakter. Studenter som stryker i muntlig i ett eller flere fagområder tar ny muntlig eksamen i disse, neste år (august). Karakter i faget: Vurdering: Graderte karakterer A-E. Karakteren beregnes ut ifra karakterene på deleksamen 1 (30 %) og 2 (70 %). Klage på karakterfastsettingen Det er ikke mulig å påklage karakteren på en muntlig eksamen. Klage på karakterfastsettingen på flervalgsoppgaven kan først foretas når endelig karakter foreligger. For øvrig henvises til forskriften. Ansvarlig Blokkansvarlig: Mette Myrmel Instituttleder: Gudmund Holstad, MatInf

25 Blokk 8: Farmakologi og toksikologi (11 uker, 16,5 studiepoeng) Engelsk navn: Veterinary pharmacology and toxicology Semester: 5 og 6 Formål Undervisningen skal gi studentene et grunnlag for riktig forskrivning og bruk av legemidler til behandling av dyr. Undervisningen skal også gi studentene et godt grunnlag for å forstå fremmedstoffers (inkludert legemidlers) mulige uheldige virkninger på dyr og miljø. Innhold Farmakologi (læren om legemidler, deres sammensetning, effekter på og bruk til ulike husdyrarter). Toksikologi (læren om giftstoffer, deres effekter i ulike husdyrarter og behandling av forgiftninger. Det gis også en innføring i miljøgifters utbredelse og effekter.) Legemiddellovgivning og reseptskrivning Undervisningsformer og innfallsvinkel Det blir lagt vekt på opptak, fordeling, omdannelse og utskillelse (kinetikk), virkningsmekanismer (dynamikk) og effekter i ulike dyrearter. Undervisningen vektlegger i tillegg klinisk veterinær farmakologi og toksikologi for smådyr- hest- og produksjonsdyr, samt akvatiske arter. Undervisningen gis i form av forelesninger (80 timer), og organiserte kollokvier (30 timer). Anbefalte forkunnskaper Blokkene forut i studiet. Læremidler og læringsmål: Forelesningsnotater deles ut under forelesningene og/eller legges ut på Hippocampus. Videre legges supplerende fagstoff, læringsmål og tittel på anbefalte lærebøker ut på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervisning og studiekrav: Test: For å kunne fremstille seg til eksamen i farmakologi og toksikologi må test være bestått. I særlige tilfeller etter avtale med blokkansvarlig vil eksamen kunne avlegges før testen er bestått, men karakteren vil ikke bli gyldig før testen er bestått. Blokkansvarlig avgjør når ny test skal skje i påfølgende semester. Studenten må eventuelt vente til neste gang blokka gjennomføres dersom ikke testen bestås på 2. forsøk. Kollokviebasert undervisning er obligatorisk. Det tillates ett fravær fra kursene/kollokviene. Ved fravær utover dette må man levere inn ekstra oppgavebesvarelse(r) som skal bedømmes som bestått før man får gyldig karakter i faget. Den ekstra kollokvieoppgaven(e) blir først utdelt etter eksamen, og besvarelsene innleveres til bedømmelse første uka av vårsemesteret. Demonstrasjonen av giftplanter er obligatorisk. Ved fravær må studenten delta i neste års demonstrasjon for å få den godkjent. I enkelte tilfeller kan det lages et spesialtilpasset opplegg. Studenten vil få ta eksamen selv om ikke demonstrasjonen er godkjent, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravet er bestått.

26 Krav til utstyr: Ingen spesielle Eksamen Avsluttende skriftlig eksamen (FARMTOK) på 4 timer siste uka før juleferien Tillatte hjelpemidler: Ingen Vurdering: Graderte karakterer Ansvarlig Blokkansvarlig: Kristian Ingebrigtsen Instituttleder: Gudmund Holstad, MatInf Blokk 9: Mattrygghet (18 uker, 25 studiepoeng) Engelsk navn: Food safety Semester: 6 Formål Undervisningen i mattrygghet skal gi studentene omfattende kunnskaper om de sykdomsfremkallende mikroorganismene og toksiske stoffene som kan overføres i næringskjedene, med hovedvekt på de animalske, og hvordan helsefare kan forebygges. Studentene skal tilegne seg forståelse av at kvaliteten på de ferdige næringsmidlene er avhengig både av helsetilstanden til de matproduserende dyrene, av miljøet dyrene lever i og selve håndteringen av næringsmidlene. De skal opparbeide seg kompetanse til å kunne avgjøre hvilke laboratorieanalyser av næringsmidler som er nødvendige og hensiktsmessige ved ulike problemstillinger, samt kunnskap til å vurdere resultatene av slike analyser. Overordnede læringsmål: Kunnskaps- og ferdighetsmål Studentene skal etter endt undervisning ha omfattende kunnskaper innen næringsmiddelmikrobiologi, toksiske stoffer, infeksjonsepidemiologi, forebygging av smitteoverføring i de animalske kjedene, og risikovurdering kjenne til prinsippene for påvisning av patogene bakterier og undersøkelse for mikrobiologisk kvalitet på næringsmidler, kunne gjennomføre slike analyser, og vurdere betydningen av analyseresultater kunne utføre epidemiologisk utbruddsoppklaring kunne utføre en enkel mikriobiologisk/toksikologisk risikovurdering Holdnings- og prosessmål Studentene skal etter endt undervisning:

27 ha forståelse for mattrygghet som bindeledd mellom veterinærmedisin og samfunnsmedisin utvikle evne til å ekstrahere og applisere kunnskap, og evne til samarbeid og kritisk tenking Undervisningsformer og innfallsvinkel Sykdomsframkallende organismer og toksiske stoffer kan overføres til mennesker gjennom mat og vann, og er både nasjonalt og globalt viktige årsaker til sykdom. Veterinærene har ansvar for den offentlige kjøttkontrollen og er tilsatt i de lokale mattilsyn, som har ansvar for at all mat som blir omsatt trygt skal kunne spises. Mange arbeider også med å sikre trygg produksjon i næringsmiddelindustrien. Forståelsen for sammenhenger i hele næringskjeden (fra jord og fjord til bord) blir gradvis bygget opp gjennom hele veterinærutdanningen, men det blir fokusert spesielt på dette i faget Mattrygghet. Undervisningen skjer i form av forelesninger (ca. 80 timer), laboratoriekurs (37 timer), gruppearbeid i utbruddsoppklaring, kollokvieoppgaver for selvstudium, organiserte kollokvier med diskusjon i plenum, oppgaver i risikovurdering og individuelle oppgaver innen mattrygghet: Teoridel: Grunnleggende teori om agens/toksiske stoffer, og om mattrygghet og produktkvalitet innenfor de animalske næringskjedene og det akvatiske miljøet. Avsluttes med multiple choice-test (Deleksamen 1) Laboratoriedel: Laboratoriekurs, og gruppearbeid med utbruddsoppklaring. Avsluttes med praktisk laboratorietest og presentasjon av gruppearbeidet/innlevering av rapport. Matkjeder og Risikobasert tilsyn: Forelesninger i risikovurdering og forvaltning. Gruppearbeid i risikovurdering med oppgaver innen mikrobiologi/toksikologi. Avsluttes med presentasjon/diskusjon. Individuelle oppgaver innen mattrygghet som avsluttes med en rapport. Ved semesterslutt avholdes avsluttende muntlig eksamen som inkluderer stoff fra hele pensum (Deleksamen 2). Anbefalte forkunnskaper Blokkene forut i studiet som f. eks. mikrobiologi, biokjemi, farmakologi og toksikologi. Læremidler og læringsmål: Litteratur og læringsmål er presentert på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervisning og studiekrav: - Ekskursjon til slakteri, inkludert forberedelse og oppsummering. - Laboratoriekurset, inkludert forelesning i labteori ved oppstart og labtesten. - Epispill. - Utbruddsoppklaring. Arbeidet går over et par uker, men tidsbruk for å løse oppgaven vil variere noe mellom gruppene.

28 - Risikovurdering -individuelle oppgaver Det tillates opptil 10 % fravær fra den obligatoriske undervisningen. Ved fravær utover det kreves legeattest. Unntatt fra de 10% er: ekskursjon til slakteri med forberedelse og oppsummering, forelesningene i labteori samt labtest, presentasjonene av utbruddsoppklaring og risikovurdering. Her kreves det legeattest ved fravær. Ved legeattest vil det lages et spesialtilpasset opplegg slik at det blir mulig å få gyldig eksamen forutsatt at fraværet ikke er lenger enn 1 uke. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravet er bestått. Krav til utstyr Ingen spesielle krav. Laboratoriefrakk er tilgjengelig på kurssalen. Studiekrav: 1) Laboratorietest Individuell test i teknisk laboratoriearbeid. Varighet pr. kandidat: 20 min. Bestått/ikke bestått. Ved ikke bestått test får man ett nytt forsøk i 6. termin, og evt. et nytt neste studieår. Karakteren blir ikke godkjent før testen er bestått. 2) Utbruddsoppgave: Bestått/ikke bestått. Vurderes etter innlevert spørreskjema, bestillingsliste, rapport og presentasjon (20 min gruppevis). Alle hjelpemidler tillatt. Ved ikke bestått må studenten levere ny rapport, og holde ny presentasjon med eksaminasjon senest i august. 3) Gruppeoppgave i risikovurdering. Presentasjoner som vurderes som bestått/ikke bestått 4) Individuelle oppgaver med innlevering av rapport. Vurderes som bestått/ikke bestått. Eksamen: (MATTRY) Eksamen består av 2 deleksamener som alle innregnes i karakter. Det stilles ikke krav om at de ulike deleksamener må være bestått for å gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. Avsluttende skriftlig eksamen inkluderer spørsmål fra hele pensum. Vurdering: Graderte karakterer Deleksamen 1: Multiple choice (1 time) Deleksamen arrangeres direkte etter at pensum som inngår i eksamen er gjennomgått. Det gis gradert karakter som teller 30% av endelig karakter i faget. Konten arrangeres etter kort tid (ca 2-5 uker) dersom det er studenter som stryker eller har gyldig fravær i henhold til retningslinjer vedlegg forskrift. Dersom det er studenter som trekker seg eller ikke avlegger eksamen, må den tas neste år. Studenter får gå opp i avsluttende eksamen selv om deleksamen ikke er bestått, men karakteren blir ikke gyldig før deleksamen 1 er bestått. Poengberegning (oppgis på oppgavearket): Riktig svar: 1 poeng. Ikke besvart: 0 poeng. Feil svar: - 1/2 poeng. Man kan ikke få mindre enn 0 poeng. Det gis karakter. Tillatte hjelpemidler: Ingen

29 Deleksamen 2: Avsluttende muntlig eksamen over 3 dager. Konte i august Tillatte hjelpemidler: Ingen Karakter i faget: Vurdering: Graderte karakterer A-E. Karakteren beregnes ut ifra karakterene på deleksamen 1 (30 %) og 2 (70 %). Ansvarlig Blokkansvarlig: Tone Normann Asp Instituttleder: Gudmund Holstad, MatInf Propedeutisk kurs (1 uke, 1,5 studiepoeng) Engelsk navn: Preliminary course in clinical sciences Semester: 6 Formål: Forberede studenten på den anvendte delen av studiet gjennom demonstrasjoner og trening i ferdigheter innen klinisk undersøkelse og diagnostikk samt håndtering inkludert beskjæring av hov og klauv. Overordnede læringsmål: Se Innledende veterinærmedisin og patologi Innhold: Produksjonsdyr: Klinisk undersøkelse Hest: Klinisk undersøkelse Smådyr: Klinisk undersøkelse Hest: Beskjæring. Beslag. Hovsjukdom Produksjonsdyr: Klauvformer. Klauvsjukdom. Beskjæring av ku Håndtering av dyr, prøvetaking, anestesi hest Aseptikk, antiseptikk, suturer Reproduksjon alle dyr Obstetrikk store og små dyr Undervisningsformer og innfallsvinkel: Kullet deles i 4 grupper som rullerer mellom temaene onsdagsformiddag i 14 uker. Det brukes både levende dyr og slaktehusmateriell i undervisningen. Anbefalte forkunnskaper Studiets tidligere blokker. Spesielt anatomi og fysiologi og infeksjonsfagene Krav til utstyr

30 Den første dagen stiller studentgruppene 1, 2 og 3 i kjeledress/annet klinikktøy velegnet for arbeid med store dyr, mens gruppe 4 stiller med hvit frakk beregnet for arbeid med smådyr. Gruppe 3 og 4 skal ha med stetoskop. Gruppe 1 og 2 bør helst ha med arbeidshansker. Obligatorisk undervisning og studiekrav: Alt. Dette er undervisning som ikke kan erstattes av selvstudium, og forbereder studenten til klinikkperiodene. Det aksepteres allikevel inntil 1 gangs gyldig fravær før erstatningsundervisning må tas. Fravær erstattes med å være med ambulatorisklinikk tilsvarende antall dager som fraværet, i sommerferien mellom 6. og 7. semester. Dersom nødvendig erstatningsundervisning ikke er tatt skal SFA ha beskjed slik at eksamen etter 7. semester ikke blir gyldig før propedeutisk kurs er godkjent. Eksamen Spørsmål fra kurset vil inngå i eksamen i innledende klinikk og patologi i 7. semester og kan også inngå i eksamen i smådyr- og hestemedisin og produksjonsdyrmedisin ved slutten av 9. semester. Ansvarlig Blokkansvarlig: Karl Fredrik Ihler Instituttleder: Olav Reksen, ProdMed Blokk 10 Husdyrvelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære (3) uker, 5 studiepoeng) Engelsk navn: Animal welfare, Animal housing and Laboratory Animal Science Semester: 6 Formål Undervisningen i husdyrvelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære skal gi studenten grunnleggende kunnskaper om dyrevelferd i husdyrproduksjonen, ved hold av hobby- og kjæledyr og ved bruk av forsøksdyr. Kurset vil også gi innføring i miljøforhold knyttet til ulike driftsystemer. Kurset vil være holdningsskapende og inneholde premisser for etisk forsvarlig dyrehold. Innhold: Undervisningen er delt i fire temaer: 1. Husdyrvelferd og etologi (3 studiepoeng) 2. Husdyrmiljø (1 studiepoeng) 3. Forsøksdyrlære (1 studiepoeng) 4. Husdyrpraksis og rapport (Studiekrav) Dyrevelferd: Undervisningen i dyrevelferd skal gi studentene innsikt i etologi (atferdslære), generell dyrevelferd og dyreetikk med relasjon til praktisk husdyrhold. Studentene skal tilegne seg kunnskap om atferdsindikatorer, fysiologiske indikatorer og produksjons- og helseindikatorer

31 for dyrevelferd. Det vil gis innføring i smertefysiologi og velferdsparametre. Studentene skal ha kjennskap til menneske dyr relasjoners innvirkning på dyrevelferd. Husdyrmiljø: Forsøksdyrlære: Undervisningen i forsøksdyrlære skal gi studentene innsikt i bruken av forsøksdyr, lovgivning og saksgangen ved gjennomføring av dyreforsøk. Videre gis det innføring i valg av forsøksdyr, helserisiko og helsekontroll, miljøfaktorer og anestesi, smertelindring og human avliving av forsøksdyr. Det gis også innføring i kvalitetskontroll og god laboratoriepraksis. Læremidler: Oversikt over litteratur og læringsmål vil ligge på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Anbefalte forkunnskaper Blokker tidligere i studiet. Spesielt husdyrpraksis, ernæringslære, propedeutisk kurs i husdyrvelferdsdelen og fysiologikurs i forsøksdyrlære. Krav til utstyr Ingen Obligatorisk undervisning og studiekrav: Det anbefales å følge undervisningen, da det vil være vanskelig å lese seg til hele faget. Husdyrpraksis og rapport er obligatorisk og må bestås for å bestå faget. Studiekrav: Rapport Studentene får en oppgave i velferd ved bruk av PC. På bakgrunn av denne oppgaven skal det skrives en rapport. Rapporten skal skrives i grupper a 3 studenter. Den skal skrives på engelsk og være på maks 5 sider. Obligatorisk husdyrpraksis og rapport: Se tidligere i studieplan og under studiekrav. Studenter får gå opp til skriftlig eksamen selv om ikke studiekravet er bestått, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravet er bestått. Skriftlig Eksamen i hele fagområdet (4 t): Husdyrvelferd og etiologi, Husdyrmiljø, Forsøksdyrlære Eksamen gir 5 ECTS. Det kan oppnås totalt 100 poeng på eksamen. Det gis graderte karakterer fra A-F. Besvarelsen innen alle temaer vurderes samlet, og hele eksamen kontinueres ved karakter F. Ansvarlig Blokkansvarlig: Randi Moe Delansvarlig: Hans Petter Kjæstad (Husdyrmiljø), Kristine Aasland (Forsøksdyrlære) Instituttleder: Olav Reksen, ProdMed

32 Innledende veterinærmedisin og patologi (18 uker, 27 studiepoeng) Engelsk navn: Introduction to diagnostic work Semester: 7 Formål: Gi studentene en introduksjon til veien fra unormale kliniske og patologiske funn til diagnose inkludert forebyggelse. Overordnede læringsmål: Studentene skal lære å arbeide systematisk med kliniske problemstillinger ved å identifisere pasientens hovedproblem gjennom anamneseopptak og klinisk undersøkelse, og å resonnere fra symptomer til fysiologisk dysfunksjon og videre til problematisk organsystem og sannsynlig diagnose (problembasert pasientutredning). Kunnskapsmål: Studentene skal etter 7.semester ha kjennskap til: de viktigste sykdommene hos våre viktigste husdyr (hund, katt, hest, storfe, sau, geit og gris) med vekt på patofysiologi, kliniske tegn og diagnostikk normal seksualsyklus, drektighet og fødsel hos våre viktigste husdyr, samt de viktigste diagnostiske hjelpemidlene som benyttes i veterinærmedisinen og hovedprinsippene for forebyggende helsearbeid Ferdighetsmål*: Studentene skal etter 7.semester være i stand til å: håndtere våre viktigste husdyr og gjennomføre klinisk undersøkelse og noe prøvetaking av disse, samt utføre fødselshjelp hos produksjonsdyr samt hov og klauvpleie. *Ferdighetsmålene blir ikke testet ved eksamen i 7.semester, men ved klinisk eksamen i 9.semester. Innhold: Produksjonsdyrmedisin Smådyrmedisin Hestemedisin Patologi Obstetrikk Reproduksjon Klinisk kjemi og andre diagnostiske hjelpemidler Forsøksdyrlære Undervisningsformer og innfallsvinkel: Undervisningen tar utgangspunkt i organsystemene på det levende og døde dyr. Dette foregår som temamoduler bestående av forelesninger, oppgaveløsning i grupper, demonstrasjoner og gjennomganger. Innfallsvinkelen er en problemorientert pasientutredning. Hele kullet deltar i fødselshjelpkurset som er et kurs i anvendelse av fødselshjelpteori ved bruk av fantomer og døde dyr.

33 I rotasjonene er studentene delt i 6 grupper. Studentene får da demonstrert og trening i klinisk undersøkelse samt andre enkle ferdigheter på levende dyr, og utført obduksjon av dyr, samt mikroskopi av vevsnitt. Studentene har rotasjoner på patologen (9 dager), produksjonsdyrklinikkene (6 dager), hesteklinikken (1 dag), forsøksdyravdelingen (2 dager) besetningsmedisin (5 dager). Forsøksdyrrotasjonen gir en innføring i arbeid ved en forsøksdyravdeling og hold av forsøksdyr. Det gis også en kort omtale av prinsippene bak anestesi og smertestillende behandling. Det legges vekt på lovgivning, og en etisk forsvarlig håndtering av dyrene. Kurset i forebyggende helsearbeid har besetningen som innfallsvinkel. Det gis en innføring i epidemiologiske prinsipper ved sjukdomsovervåking, organiserte helseplaner, prinsipper og prosedyrer ved sjukdomsforebyggende arbeid i problembesetninger. Læremidler: Se hjemmesiden på Hippocampus Anbefalte forkunnskaper Studiets tidligere blokker. Krav til utstyr Arbeidstøy og vernesko. Stetoskop og saks Obligatorisk undervisning og studiekrav: Uke 33-38 Rotasjonene de første 6 ukene på ProdMed (medisin, reproduksjon, forebyggende helsearbeid), SportFaMed, patologen, forsøksdyravdelingen. Uke 40: Reproduksjon hele dagen Uke 41-45: Patologirotasjonen før lunsj for 1/6 av kullet Uke 46: Fødselshjelpkurset Store dyr (hele dagen) Denne undervisningen er obligatorisk og må tas igjen ved fravær. Som hovedregel aksepteres det likevel en dags gyldig fravær for obligatorisk undervisning som går over en uke (f. eks fødselshjelpkurset) før erstatningsundervisning må tas. For patologi aksepteres inntil 2 dager samlet gyldig fravær for 7. og 8. semester. Der det er mulig avtales gjentak av fravær med modulansvarlig. Dersom dette ikke er mulig tas det året etter (f.eks fødselshjelpkurset). Eksamen kan avlegges, men karakteren blir ikke gyldig før all obligatorisk undervisning er gjennomført. Instituttleder må sende lister til SFA seinest dagen før eksamen over studenter som står til rest med obligatorisk undervisning. Eksamen Flervalgseksamen (MC-test) (KLVETM05) Tillatte hjelpemidler: Ingen Vurdering: Bestått/ikke bestått Eksamen skal sikre et visst faktagrunnlag før klinisk arbeid på produksjonsdyr, -smådyr og hest, samt patologi. Eksamen kan inneholde spørsmål fra propedeutisk kurs. Besvarelsen vil få bedømmingen bestått ved rett svar på 60 % (36 av 60) av oppgavene. Anvendelse og dypere forståelse testes ved patologi (8. semester) og de kliniske eksamener (9.(10) semester). Ansvarlig

34 Blokkansvarlig og instituttleder: Ansvaret rulleres år på to-årig basis mellom instituttlederne på ProdMed og SportFaMed. For 2011 er det:? 8. semester 8. semester begynner med 1 uke fellesundervisning i vilt og reinsykdommer, akvamedisin og fiskesykdommer og fjørfesykdommer. Deretter deles kullet i 3 og følger produksjonsdyrrotasjon, smådyr- og hesterotasjon og blandingsrotasjon. I mai utplasseres kullet 1 uke i Sandnes, småfesykdommer og 1 uke i Hjelmeland, akvamedisin og fiskesykdommer. Semesteret avsluttes med 2 eksamener i patologi og 1 i akvamedisin- og fiskesykdommer. Blandingsrotasjonen i 8. semester består av: Patologi inklusiv infeksjonsdiagnostikk Akvamedisin og fiskesykdommer Semesteransvarlig: Carl Fredrik Ihler Smådyr- og hestemedisin (9 uker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) Produksjonsdyrmedisin (9 uker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) Se beskrivelsen under 9. semester Vilt- og reinsykdommer (1 uke, 1,5 studiepoeng) Engelsk navn: Diseases in wildlife and semi-domesticated reindeer Semester: 8 Formål: Kurset skal gi studentene et innblikk i aktuelle emner innen vilt og reinsykdommer. Overordnede læringsmål: Studentene skal gjennom forelesningene få en kortfattet innføring i noen generelle trekk ved sykdommer hos ville dyr og tamrein, samt få presentert de viktigste sykdommene hos disse dyregruppene. Det vil bli lagt vekt på sykdommer som er av betydning for dyrearter som det er jakt og fangst på, sykdommer som er overførbare mellom ville dyr og husdyr, samt mellom ville dyr og mennesker (zoonoser). Gjennom den skriftlige oppgaven skal studentene få trening i å finne og sette sammen informasjon om et gitt tema innen sjukdommer hos vilt og rein. Dette innebærer også en viss vurdering av skriftlige kilder, slik som internett. Videre skal studentene lære å referere til kilder og gi en systematisk og troverdig fremstilling av et faglig emne. Gjennom dette skal studentene tilegne seg utdypet kunnskap om et faglig tema innen faget, og skal sette dette i sammenheng med sjukdommens betydning for vilt/rein, for ev. jakt og reindrift, og ev. som zoonose.

35 Innhold: Sykdommer hos vilt Sykdommer hos rein Undervisningsformer og innfallsvinkel: Kurset består av 6 forelesningstimer om sykdommer hos rein og vilt, inkludert sjøpattedyr. Det blir lagt vekt på forhold som er av betydning og som veterinærer kan bli konfrontert med videre i arbeidslivet. Ett slikt tema er sykdommer hos reinsdyr og jaktbart vilt. Videre vil zoonoser bli vektlagt, og sykdommer som kan smitte mellom ville dyr og husdyr. Studentene oppfordres sterkt til å følge forelesningene med hensyn til oppgaven som skal skrives i etterkant. Læremidler og læringsmål: Det er ikke definert et spesielt pensum for dette kurset, først og fremst fordi tilgjengelig litteratur vil gå langt utover kursets rammer. Det vil imidlertid bli gitt kilde-referanser på forelesninger. Studentene skal ha kjennskap til noe generelle forhold rundt sykdommer hos ville dyr. Videre skal de få en innføring i spesielle sykdommer hos ville dyr og tamrein som er av betydning. Det vil bli fokusert på sykdommer som er av betydning for rein og ville dyr, med vekt på dyrearter det er jakt og fangst på. Videre vil sykdommer som kan overføres mellom ville dyr og rein og husdyr tillegges vekt, samt zoonoser. Veterinærer i klinisk praksis, kjøttkontroll eller i forvaltningsapparatet blir konfrontert med slike problemstillinger og kurset vil legge vekt på aktuelle problemstillinger. Anbefalte forkunnskaper Studiets tidligere blokker Krav til utstyr Ingen Obligatorisk undervisning og studiekrav: Ingen Eksamen Studentene deles inn i grupper (eller en bruker praksisgruppene) og får tildelt en oppgave som presenteres på siste forelesning. Oppgaven skal bestå av forside samt 4-8 sider tekst (Word, dobbel linjeavstand, norsk eller engelsk) inkludert referanser. Studentene skal ta for seg et emne, søke etter informasjon (artikler, lærebøker etc.) og sette dette sammen til en helhet. Gjennom dette skal studentene få erfaring med å sette sammen kort og konsis informasjon om et tema og formidle dette skriftlig. Oppgaven vil også være en trening i å bruke kildehenvisninger og referanser. Studentene oppfordres til å ta kontakt med kursansvarlig og undervisere hvis det er behov for presiseringer eller tilbakemeldinger underveis. Oppgaven leveres innen oppsatt frist. Oppgaven leveres tilbake til studentene med kommentarer og korreksjoner. Oppgaven leveres så inn igjen i revidert form for godkjenning innen fastsatt tidsfrist. Oppgaven bør organiseres ut fra følgende oppsett: Forside: oppgavetittel og forfattere, kulltilhørighet, dato for innlevering Innledning: redegjørelse for problemstillingen

36 Spesielle forhold knyttet til patologi, infeksiøst agens, smitteveier, epidemiologiske forhold etc. ut fra problemstillingens natur. Diskusjon rundt sjukdommens betydning for dyrehelse og ev. for mennesker (næringsmessige forhold, smittemessige forhold etc.). Legg vekt på forhold som er av praktisk betydning. Referanser Oppgaven evalueres som bestått/ikke-bestått ut i fra følgende kriterier: Evne til å fremstille et tema skriftlig Evne til å finne relevant informasjon om et tema og til å tilegne seg informasjon fra blant annet vitenskapelige artikler og sammenfatte denne Evne til å bruke henvisninger og referanser i tekst og i referanseliste Evne til å sette informasjonen i en sammenheng og å diskutere og vurdere problemstillingen opp mot andre relevante forhold Alle studentene i hver gruppe evalueres likt på bakgrunn av felles oppgave Oppgaven godkjennes først etter at den er levert inn igjen i revidert form. Dette forutsetter at revisjonen følger de retningslinjer som er gitt til den enkelte studentgruppe Eksamen: Hjemmeeksamen: Innlevering av skriftlig oppgave innen 4 uker etter undervisningsslutt. (VILTRE07) Karakteruttrykk: Bestått Ved manglende levering innen fristen uten dokumentert gyldig grunn (legeattest) medfører det karakteren: Ikke Bestått. Dersom oppgaven ikke bestås, eller eksamen ikke avlegges på grunn av gyldig fravær eller som følge av studentutveksling, blir det gitt ny oppgave i uke 34. Innleveringsfrist: 6 uker. Dersom oppgaven ikke blir levert og bestått innen fristen, blir siste forsøk ved neste ordinære eksamen året etter (3 forsøk i faget i henhold til forskrift). Ansvarlig Kursansvarlig: Morten Tryland Instituttleder: Gudmund Holstad, MatInf Patologi (15 Studiepoeng) (Inklusiv infeksjonsdiagnostikk) Engelsk navn: Pathology Semester: 8 Formål: Undervisningen skal gi studentene tilstrekkelig kunnskap om sykdomsutvikling (patogenese), patologisk-anatomiske og histopatologiske forandringer ved de vanligst forekommende sykdomstilstandene, samt ved alvorlige smittsomme sykdommer (Gruppe A- sykdommer) hos produksjonsdyr, hest og familiedyr i Norge.

37 Overordnede læringsmål: Etter endt undervisning skal studentene kunne: Kunnskaper Kjenne til generelle hygieniske prinsipper ved håndtering og obduksjon/undersøkelse av potensielt smittefarlig materiale Kjenne til obduksjonsteknikken hos de ovenfor nevnte husdyrslag Forstå og anvende terminologien slik at de kan beskrive makroskopiske og mikroskopiske organforandringer med bruk av adekvate uttrykk Ha kunnskap om patogenese og patologiske forandringer ved de viktigste smittsomme sykdommer hos produksjonsdyr, hest og familiedyr i Norge, samt kjenne til patologiske forandringer ved alvorlige smittsomme sykdommer (Gruppe A- sykdommer) som kan ramme norske husdyr. Dette gjelder: virusinfeksjoner, bakterielle infeksjoner soppinfeksjoner parasittære lidelser prionsykdommer Ha kunnskap om patogenese og patologiske forandringer ved de viktigste ikkesmittsomme sykdommer Ernæringsbetingede lidelser Produksjonssykdommer Forgiftninger Neoplasier De vanligste medfødte lidelser Kjenne til forandringer i organer og vev hos produksjonsdyr i relasjon til næringsmiddelhygiene (kjøttkontroll) Ferdigheter: foreta selvstendige obduksjoner av produksjonsdyr, sports- og familiedyr gjenkjenne obduksjonsfunn ved viktige lidelser hos husdyr gjenkjenne grunnleggende histopatologiske forandringer ved de viktigste sykdommene ta ut prøver for histologisk, bakteriologisk og parasittologisk undersøkelse og vite hvordan disse skal behandles ha tilstrekkelig kunnskaper for å kunne stille morfologiske diagnoser utrede årsaksforhold ved sykdommer og angi mulig dødsårsak vurdere organforandringer og lidelser i relasjon til besetningsproblemer og veiledning av dyreeiere Innhold: Spesiell Patologi Patofysiologi Obduksjon Undervisningsformer og innfallsvinkel:

38 I spesiell patologi vektlegges det enkelte organsystemers sykdomsprosesser, deres årsak, utvikling og utseende. I patofysiologi vektlegges de fysiologiske endringer som skjer som følge av sykdom, og hvordan dette manifesterer seg hos det syke og døde dyr. Undervisningen gis i form av 18 forelesninger spredd utover i semesteret som fortsetter forelesninger gitt i 7. semester. I tilslutning til dette gis demonstrasjon av slaktehusmateriale. Daglig semesteret igjennom tilbys demonstrasjon av kasus fra klinikkene. Hver studentgruppe har 2 uker obduksjon i blandingsrotasjonen. Det vil gjennom samarbeid med infeksjonsdiagnostikk bli et opplegg for videre diagnostikk av obduksjonsmaterialet. Det vil også være et opplegg med egenaktivitet med journaler. Læremidler og læringsmål: Litteratur er på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Anbefalte forkunnskaper Blokker tidligere i studiet. Krav til utstyr Ingen Obligatorisk undervisning og studiekrav: Obduksjonsundervisningen er obligatorisk. Arbeid med journalene er også obligatorisk. Ved fravær avtales det med eksamensfagansvarlig hvordan dette kan tas igjen seinere i semesteret, evt. neste år. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravet er bestått. Eksamen Eksamen: (PATOLO06) Tillatte hjelpemidler: Ingen Vurdering: Graderte karakterer Deleksamen 1: Skriftlig eksamen på 6 timer Deleksamen 2: Praktisk/muntlig eksamen på 2 timer (K 1 + K 2 ) der K 1 og K 2 er oppnådde karakterer per del konvertert til tallverdi A= 5, B=4 osv. 2 Ansvarlig Eksamenfagansvarlig: Arild Espenes Ansvarlig for skriftlig eksamen: Arild Espenes Ansvarlig for praktisk/muntlig Randi Sørbye Instituttleder: Mona Aleksandersen Infeksjonsdiagnostikk (Inngår som et eget kurs i samarbeid med patologi i blandingsrotasjonen i 8. semester) Formål Gi studenten forståelse av veterinærens arbeid med infeksjonsdiagnostikk både teoretisk og praktisk.

39 Undervisningsformer og innfallsvinkel: Kurset er et praktisk laboratoriekurs. Kurset tar utgangspunkt i klinisk og patologisk prøvemateriale innsendt fra NVHs avdelinger, og studentene skal selv håndtere dette materialet fra det ankommer laboratoriet og til prøvesvar sendes ut. Man forsøker også gjennom et samarbeid med patologen at studentene tar ut prøvematerialet selv og får følge diagnostikken helt ut. Det holdes felles faglige gjennomganger. Det blir også gitt undervisning i hvordan resultatene av de diagnostiske undersøkelsene vurderes og hvilke styrker og svakheter laboratoriemetodene har. I tillegg gis det en gjennomgang av aktuelle infeksjoner som kan utvikles til trusler mot folke- og dyrehelsen i Norge. Læremidler og læringsmål: Kompendium i bakteriell diagnostikk og systematikk og metodekompendiet. Lærebok i veterinær bakteriologi (se infeksjonslære). Krav for å få kurset godkjent: Kurset er obligatorisk, fraværet må være under 20 % (det vil i praksis si at én dags fravær godtas). Studentene må levere en labjournal over alle prøvene de har behandlet gjennom uka, og denne må godkjennes for å få kurset godkjent. Studenten kontakter evt. kursansvarlig for hvordan fravær fra undervisning kan tas igjen. Studenten vil normalt få ta eksamen i patologi selv om ikke kurset er godkjent, men karakteren blir ikke gyldig før kurset er bestått. Kursansvarlig: Ane Mohn, MatInf Ansvarlig instituttleder: Gudmund Holstad, MatInf Akvamedisin og fiskesykdommer (6 studiepoeng) Engelsk navn: Aquatic animal medicine and fish health Semester: 8 Formål: Gi studenten teoretisk kunnskap innen akvamedisin og fiskesykdommer og introduksjon til fiskehelseveterinærens arbeidsområde i felten gjennom feltkurset og gruppeundervisning i patologisk diagnostikk på fisk ved NVH. Overordnede læringsmål: Kunnskapsmål Studenten skal kjenne til: oppdrettsnæringens struktur og hovedtrekk i produksjonssyklus. livssyklus for laks og regnbueørret i oppdrett hvordan vi tror sykdomstilstander blir etablert (introduksjon av agens, vertens genetiske konstitusjon og uheldige miljøforhold) i fisken gjennom de forskjellige fasene av produksjonssyklus de viktigste sykdommer av bakteriell, viral, mykotisk og parasittær natur.

40 hvordan vi tror ikke infeksiøse helseproblemer blir etablert i fisken gjennom de forskjellige fasene av produksjonssyklus de viktigste produksjonsrelaterte sykdommer hvordan vi kan studere fiskesykdommer (studiedesign, sykdomsmål og assosiasjonsmål) hovedtrekkene i livssyklus for vill fisk (laks, regnbueørret, torsk, kveite) Prosessmål Studenten skal være i stand til å: innhente informasjon fra litteraturen, fagmiljøet og fra feltarbeid i grupper Ferdighetsmål Studenten skal kunne: diagnostisere nærmere definerte fiskesykdommer ut fra histologiske preparater, beskrive patologiske forandringer og angi mulige differensialdiagnoser. gjennomføre obduksjon og vite hvordan prøver (inkludert blodprøve) av god kvalitet skal tas ut for innsendelse til et diagnostisk laboratorium (http://www.vetinst.no/arkiv/html-filer/brukerhandbok/fisk/f001_fisk_ram.htm) gjennomføre parasittundersøkelse av fisk gjennomføre lusetelling beregne volum av en oppdrettsenhet og dosere riktig mengde lusemiddel beregne dosering av medisinfôr til en oppdrettsenhet Holdingsmål Studenten skal kjenne til: generelle preventive tiltak for begrensing av spredning og for utryddelse av agens som kan gi sykdom og andre helseproblemer hos oppdrettsfisk loverket som omhandler velferd for fisk og forstå at bl a god helse er en viktig indikator for velferd kultiveringsarbeid for anadrom laksefisk og konfliktene mellom oppdrettsnæringen og villfiskinteresser Innhold: Akvamedisin Fiskesykdommer med hovedvekt på sykdom hos oppdrettsfisk Fiskebiologi Fiskehistopatologi Undervisningsformer og innfallsvinkel: Undervisningen vil legge vekt på aktuelle arter, deres naturlige leveforhold og utbredelse, samt en innføring i moderne fiskeoppdrett. Undervisningen i oppdrettsfisk omhandler de sykdommer som opptrer hos disse. Undervisningen er spredd utover hele 8. semester. Innledende undervisningen gis i form av forelesninger (11 timer fordelt på en uke), grupperotasjonsundervisning i blandingsblokka i form av kurs i fiskehistopatologi og gruppeoppgaver med plenumsdiskusjon. I tillegg arrangeres et feltkurs i Sandnes med besøk på oppdrettsanlegg sammen med lokale fiskehelseveterinærer.

41 Læremidler og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Anbefalte forkunnskaper Blokker tidligere i studiet. Fisk har blitt undervist tidligere i alle relevante sammenhenger. Krav til utstyr Laboratoriefrakk, varme klær på feltkurset. Obligatorisk undervisning og studiekrav: Gruppeundervisning i patologisk diagnostikk hos fisk. Det avtales med feltkursansvarlig hvordan fravær kan tas igjen seinere i semesteret, evt. neste år. Siste dag i innledende undervisningsuke blir det utdelt gruppeoppgaver som presenteres i plenum i grupperotasjonsundervisningen i blandingsblokka (alle studentene i gruppen deltar i presentasjonen). Feltkurset i Hjelmeland. Dette må tas igjen neste år, evt. tilsvarende opplegg som studenten skaffer seg selv og i samråd med kursansvarlig. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravene er bestått. Eksamen Skriftlig avsluttende eksamen på 4 t (AKVFIS06) Tillatte hjelpemidler: Ingen Vurdering: Graderte karakterer Ansvarlig Eksamensfagansvarlig: Øystein Evensen Instituttleder: Mona Aleksandersen 9. semester Semesteret starter med inseminasjonskurs uka før semesterstart. 9. semester starter med 3 dagers undervisning i offentlig veterinærmedisin og 1 dag immobilisering og fuglemedisin. Deretter blir kullet delt i 3 og man roterer mellom blandingsrotasjon, produksjonsdyrmedisin og smådyr- og hestemedisin. Blandingsblokkrotasjonen består av: Mattilsyn og kjøttkontroll (1 uke) (praktisk eksamen) Offentlig veterinærmedisin (1 uke) Sykdomskontroll (1 uke) (fom kull 2004) Undervisningen avsluttes i uke 46. Høstkandidatene har en eksamen i produksjonsdyrmedisin og 2 deleksamener i smådyr- og hestemedisin. Semesteransvarlig: Carl Fredrik Ihler

42 Mattilsyn og kjøttkontroll (3 studiepoeng) Engelsk navn: Food and meat inspection Semester: 9 Formål: Gi studenten forståelse av veterinærens arbeid med trygg mat (fra jord til bord). Innhold: Kjøttkontroll og mattilsyn Undervisningsformer og innfallsvinkel: Alle studentene reiser til Sandnes i blandingsrotasjonen, som omfatter 1 uke i Sandnes. (Studentene møter på Høyland søndagen før rotasjonsuken i Sandnes.) Kjøttkontroll: Undervisningen gjennomføres i slakteri, og studentene får gjennom praktisk arbeid og gruppeundervisning innføring i dyrevelferd under transport, oppstalling, driving, bedøvelse og avliving. Veterinære oppgaver som ante-mortem kontroll og post-mortem kontroll (bedømmelse av slakt) har spesiell fokus. Kunnskap om slaktehygiene, dyrevelferd i slakteri, inspeksjon og revisjon av slakteri samt uttak av prøver i tilslutning til overvåkningsprogrammer inngår også i undervisningen. Mattilsyn: Hovedfokus vil være på arbeidsoppgaver i Mattilsynet. Dette omfatter risikobasert tilsyn, tilsynsfilosofi, helkjedetenkning, matloven og forvaltningen av denne, inspeksjon og revisjon, virksomhetenes egenkontroll, import og eksport. Med basis i felles teoretisk innføring ved NVH deltar studentene i gruppevise praktiske inspeksjoner og revisjoner sammen med personale fra Mattilsynets distriktskontor i Sandnes. Læremidler og læringsmål: Relevante lover og regelverk (Se hjemmesiden på Hippocampus) Læringsmål: Se hjemmesiden på Hippocampus Anbefalte forkunnskaper Blokker tidligere i studiet. Krav til utstyr Laboratoriefrakk, støvler og hjelm deles ut i slakteriene. Obligatorisk undervisning og studiekrav:

43 Hele kursuka i Midt-Rogaland er obligatorisk. Studenten kontakter eksamensfagansvarlig hvis ikke kurset kan gjennomføres på oppsatt uke. Det vurderes om kurset kan gjennomføres seinere samme høst eller året etter. Eksamen For å bestå hele kurset må alle studiekrav og deleksamener være bestått. Deleksamen. Kjøttkontroll: Praktisk/muntlig eksamen i kjøttkontroll og mattilsyn Eksamen gjennomføres i lokalene til Fatland Jæren A/S fredag i rotasjonsuken. Studenten skal foreta post-mortem undersøkelse av minst ett slakt og eksamineres i forhold til dette. Studenten blir også eksaminert i problemstillinger knyttet til slaktehygiene, dyrevelferd i slakteri, HACCP og næringsmiddelinspeksjon. Tillatte hjelpemidler: Ingen Vurdering: Bestått/ikke bestått Ansvarlig Eksamensfagansvarlig: Truls Nesbakken Instituttleder: Gudmund Holstad, MatInf Offentlig veterinærmedisin (3 uker, 4,5 Studiepoeng) Engelsk navn: State veterinary medicine Formål: Gi studenten grunnlag for å drive selvstendig praksis og handle i tråd med relevante lover og forskrifter, samt kunne arbeide som saksbehandler i offentlig forvaltning. Innhold: Rettslære og rettsmedisin Offentlig forvaltning Undervisningsformer og innfallsvinkel: Undervisningen omfatter lover og regelverk som gjelder for veterinær virksomhet, med særlig vekt på lov om dyrehelsepersonell, matloven og dyrevernloven, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene. Det legges særlig vekt på regler om bekjempelse av smittsomme dyresjukdommer og veterinærenes virksomhet i forhold til dyrevernloven. Forvaltningsloven berøres også. Dessuten omfatter undervisningen rettergangsordningen, virksomhet som sakkyndig, bestemmelser om handel med dyr etter kjøpsloven og veterinærers rettslige ansvar i forbindelse med erstatningskrav. Undervisningen er fordelt på 9. og første differensieringssemester (1 uke obligatorisk del av denne). I 9. semester gis 1 uke forelesninger i offentlig veterinærmedisin (17 timer) og 1 uke utplassering i Mattilsynet. I første differensieringssemester arbeider studenten under veiledning i oppgave i tilknytning til differensieringsretningen. I siste studieuke av første differensieringssemester avholdes muntlig eksamen.

44 Læremidler og læringsmål: Se litteratur og læringsmål på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Anbefalte forkunnskaper Blokker tidligere i studiet. Krav til utstyr Ingen Obligatorisk undervisning og studiekrav: Utplassering i Mattilsynet er obligatorisk. Det avtales med eksamensfagansvarlig hvordan dette kan tas igjen seinere i semesteret, evt. neste år. Oppgaven i differensieringsåret må være innlevert innen fastsatt frist for å kunne gå opp til eksamen. Eksamen Studiekrav: Bestått individuell hjemmeoppgave Muntlig eksamen. Studentene kommer opp gruppevis på 8 per dag. Individuell eksaminasjon på ca 1/2 t (OFFVET07). Det spørres både i oppgaven og pensum fra 9. semester. Tillatte hjelpemidler: Ingen Vurdering: Graderte karakterer Ansvarlig Eksamensfagansvarlig: Marit Nesje Instituttleder: Olav Reksen Prodmed Sykdomskontroll (1 uke, 1,5 studiepoeng) Engelsk navn: Epidemiology Formål Gi studentene innsikt og ferdigheter i bruk av kvantitativ epidemiologisk metodikk for å kunne oppdage, overvåke og bekjempe infeksiøse sykdommer i en populasjon. Innhold Basale epidemiologiske prinsipper og metoder. Simulering av epidemier. Kasusoppgave: Overvåkning og kontroll med en smittsom infeksjonssykdom Undervisningsformer og innfallsvinkel Problembasert undervisning med etter følgende mønster: Dag1: Oppg knyttet til basal epidemiologi med gjennomgang samme dag. Dag2: Infeksjonsepidemiologi. Simulering av forløp under ulike betingelser. Dag3-5: Arbeid med tildelt gruppeoppgave en pr 5 studenter. Veileder er hele tiden tilgjengelig ved behov. Dag5: Presentasjon og drøfting av oppgaven. Etter lunsj. Læremidler og læringsmål Hovedlitteratur: Se Hippocampus

45 Utfyllende litteratur og læringsmål blir lagt på blokkens hjemmeområde på Hippocampus. Anbefalte forkunnskaper Blokker tidligere i studiet. Spesielt anbefales en repetisjon av undervist stoff i statistikk og epidemiologi i PopMedblokka. Krav til utstyr Hver gruppe på 5 studenter bør ha tilgang på PC, helst en LapTop. Alle: Kalkulator med enkel statistikkfunksjon. Obligatorisk undervisning og studiekrav Tilstedeværelse hele uka, aktiv deltakelse i gruppearbeidet inklusive presentasjon og drøfting fredag og påfølgende mandag. Eksamen Presentasjonen av gruppas oppgave. Godkjenning forutsetter at oppgaveløsningen og presentasjonen gir en forvarlig drøfting av alle relevante delproblemstillinger og foreslår og begrunner hensiktsmessige tiltak for det aktuelle kasus. Ansvarlig Blokkansvarlig: Rolf Bjerke Larssen, EPIsenteret Instituttleder: Olav Reksen Prodmed Smådyr- og hestemedisin (9 uker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) Engelsk navn: Small animal medicine and equine medicine. Formål: Gi studentene teoretiske kunnskaper og kliniske ferdigheter innen sykdomsutvikling, diagnostikk, behandling og forebyggende helsearbeid hos smådyr og hest. Innhold: - Anestesi og Røntgen - Smådyrmedisin o Indremedisin o Obstetrikk/spedyrsykdommer o Kirurgi o Poliklinikk - Hestemedisin o Indremedisin o Kirurgi o Føllsykdommer (inklusive neonatale lidelser) Undervisningsformer og innfallsvinkel: Undervisningen foregår som smågruppeundervisning i rotasjoner på klinikkene på Seksjon for smådyrsykdommer og Seksjon for hestesjukdommer i 8. og 9. semester (5 uker i 8. semester og 4 uker i 9. semester per student). Studentene er totalt 2 uker på kirurgisk klinikk smådyr

46 (1+1), 2 uker på medisinsk klinikk smådyr (1+1), to uker på poliklinikk smådyr (1+1) og 3 uker på hesteklinikken (2+1). Smådyr Fagområdet omfatter indremedisinske og kirurgiske sykdommer hos smådyr, vesentlig hund og katt, men også kanin, gnagere og burfugl som holdes som selskapsdyr. Det gis oversikts forelesninger over sykdomsutvikling, diagnostikk og behandling. Studentene roterer ved henholdsvis medisinsk og kirurgisk klinikk, ved poliklinikken. Studentene foretar selvstendige, kliniske undersøkelser av pasienter under veiledning av veterinær. Det gis også undervisning i klinisk laboratorieteknikk og diagnostikk. I tillegg til de rent medisinske fagområdene blir det gitt innføring i forebyggende helsearbeid, miljømessige problemstillinger, håndtering, atferd, eierkommunikasjon og etikk.røntgenundervisning inngår som en integrert del av rotasjonsundervisningen Hestemedisin Fagområdet omfatter indremedisinske og kirurgiske sjukdommer hos hest, samt føllsykdommer. Røntgenundervisning inngår som en integrert del av rotasjonsundervisningen. Studentene foretar selvstendige, kliniske undersøkelser av pasienter under veiledning av veterinær. Propedeutisk kurs og Innledende veterinærmedisin og patologi Se 6. og 7. semester. Tema fra denne undervisningen eksamineres også til klinisk eksamen i 9. semester. Læremidler: Se hjemmeområdet på Hippocampus. Læringsmål Det henvises til Hippocampus Anbefalte forkunnskaper Blokker tidligere i studiet. Til eksamen i 9. semester kan temaer fra hele veterinærpensumet bli eksaminert i den grad det er relevant for problemstillingen/kasus det eksamineres i. Krav til utstyr Arbeidstøy, vernesko, stetoskop og saks. Obligatorisk undervisning og studiekrav: Kurs og klinikktjeneste er obligatorisk. Helge- og nattevakter er obligatoriske. Fravær: Det tillates inntil 1 dag dokumentert gyldig fravær per uke. Det er ikke mulig å samle opp dager. Gyldig fravær utover dette må tas igjen i henhold til seksjonsleders anvisning. Begrunnelsen er at dette er ferdighetstrening som er nødvendig for yrkesutøvelsen. Ved fravær utover det som aksepteres må det manglende antall dager tas igjen etter regler gitt i dokumentet: Klinikkrotasjon 8. og 9. semester, informasjon og skjema i kvalitetssystemet. Studenten vil ikke kunne fremstilles til eksamen før fraværet er tatt igjen. Eksamen

47 Studiekrav: Studenten må bestå hver klinikkperiode, og selv sørge for at dokumentasjon blir utfylt. Regler og skjema er gitt i dokumentet: Klinikkgodkjenning for 8. og 9. semester. For å bestå klinikkperioden må studenten ha vært tilstrekkelig tilstede, samt inneha allment akseptable faglige og etiske normer. Skjemaet leveres siste dag i rotasjonen. Studenter som ikke får bestått klinikkperioden får ikke fremstille seg til eksamen. Praktisk/muntlig eksamen i smådyr- og hestemedisin: Studentene er automatisk oppmeldt til hele eksamen i smådyr- og hestemedisin. Det er en deleksamen i smådyrsykdommer og en deleksamen i hestesykdommer. Begge deleksamenene må være bestått for å stå i faget. Eksamen avholdes på 2 ulike dager for hver student med en klinisk prøve på den ene deleksamen (enten i fagområdet smådyrmedisin eller i fagområdet hestemedisin) og en muntlig prøve i det andre fagområde. Dette trekkes ved begynnelsen av eksamensperioden av SFA. Kontinuasjon: Studenten må bare ta opp igjen ikke bestått deleksamen. Det foretas ikke ny trekking, dvs stryker man i klinikk får man ny klinisk eksamen. Ansvarlig Eksamensfagansvarlig Smådyrmedisin: Anne Torgersen Kursansvarlig Hestemedisin: Carl Fredrik Ihler Kursansvarlig Røntgen: Seksjonsleder Magnus Rørvik Instituttleder: Kristin Thorud, SportFaMed Produksjonsdyrmedisin (9 uker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) Engelsk navn: Production animal clinical sciences Formål: Gi studenten kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør den ferdige veterinær i stand til å: erkjenne og ta avgjørende hensyn til dyras velferd og egenverdi ha forståelse for at økonomiske hensyn må vektlegges når dyr holdes for produksjonsformål foreta diagnostikk og behandling innefor en økonomisk forsvarlig ramme ha forståelse for betydningen av systematisk forebyggende helsearbeid ha matvaretrygghet for øye når det foretas behandling og gis råd vedrørende kasus Holdningsmål Foruten de som er nevnt under formål må studenten under undervisningsperiodene og ved eksamen gjennom sin atferd kunne vise: bevisste holdninger til hygiene og aseptikk bevisste holdninger til smitteforebyggende arbeid respekt for alle dyr uavhengig av art/rase evne til å vurdere etiske forhold vedrørende behandling av dyr bevisst forhold til smertebehandling

48 bevisst forhold til egen kompetanse og egne begrensninger respekt for dyreeierne og ha forståelse for deres situasjon respekt for medstudenter, ansatte og eiere, samt inneha sosial kompetanse for å kunne arbeide som kliniker. Kunnskaps og ferdighetsmål Medisin og kirurgi Ved avslutning av 9. semester skal studentene: ha et kunnskaps- og ferdighetsnivå som på bakgrunn av klinisk undersøkelse, spesialundersøkelse og laboratoriediagnostikk gjør de i stand til å stille en tentativ diagnose på storfe, småfe og gris. ha et kunnskaps- og ferdighetsnivå som gjør de i stand til på bakgrunn av diagnose å iverksette adekvat behandling/tiltak på storfe, småfe og gris. ha et kunnskapsnivå om forebyggende helsearbeid på storfe, småfe og gris som gjør dem i stand til å gi velbegrunnete råd i besetningene om drift, fôring og stell. kunne vurdere dyrevernmessige aspekter ved behandling og hjemsending og slakting eller avlivning av enkeltdyr. kunne vurdere næringsmiddelhygieniske aspekter i forbindelse med slakt og nødslakt kjenne til de viktigste A, B og C sykdommer slik de er definert av det offentlige veterinærvesen og kjenne til hvordan meldepliktige sykdommer håndteres og meldes Obstetrikk (fødselen og det nyfødte dyr) Ved avslutningen av 9. semester skal studentene: kjenne det normale forløp av drektighet, fødsel og puerperium (perioden rett etter fødselen) hos våre vanlige husdyrarter kjenne dystokiårsakene (fødselsvansker) hos de ulike artene, kunne stille en diagnose og iverksette adekvat behandling, herunder beherske aktuelle analgesi- og anestesimetoder ha tilstrekkelige kunnskaper om lidelser relatert til drektighet, fødsel og puerperium til å stille diagnose, foreta behandling og informere om forebyggende tiltak der det er nødvendig ha gode kunnskaper om jur- og spenelidelser ha tilstrekkelige kunnskaper til å veilede om pleie og ernæring av det nyfødte dyr, og ha kunnskaper om medfødte og ervervede lidelser hos nyfødte. Reproduksjon Ved avslutningen av 9. semester skal studentene: kunne redegjøre for reguleringen av kjønnsfunksjonen hos hunndyr og hanndyr kunne oppta anamnese og føre en samtale med dyreeier med sikte på å utrede reproduksjonsproblemer både hos enkeltdyr og ved besetningsproblemer kunne gjennomføre gynekologisk undersøkelse av hunndyr. Ved rektalisering skal de kunne foreta så vel seksuell helsekontroll som drektighetsundersøkelse hos ku, hoppe og purke kunne gjennomføre en brunstkontroll og drektighetsundersøkelse hos hundetispe

49 kunne gjennomføre andrologisk undersøkelse av hanndyr kunne ta ut sæd av råne, bukk, vær og hannhund og uttale seg om handyrets fruktbarhet vurdert ut fra sædprøven og øvrige undersøkelser kunne redegjøre for de vanligste reproduksjonslidelser hos våre husdyr, så vel funksjonelle som infeksiøse Ambulatorisk klinikk Ved avslutningen av 9. semester skal studentene: ha gode kunnskaper om forhold vedrørende klinisk praksis, spesielt om o hygiene o instrumenter og utstyr som er i vanlig bruk o aktuelle medikamenter o sjukdomsregistrering og -rapportering samt attestutstedelse demonstrere gode kliniske kunnskaper og ferdigheter ved, på ulike typer kasus, å ha o foretatt en tilfredsstillende klinisk undersøkelse o tatt ut aktuelle prøver for laboratorieundersøkelse og vurdert resultatene o stilt diagnose og angitt differensialdiagnoser o foretatt behandling o vurdert prognose o angitt forebyggende tiltak o vurdert kasus i besetningsperspektiv vise at de behersker elementære diagnostiske metoder og behandlingsteknikker Besetningsmedisin Ved avslutningen av 9. semester skal studentene: ha oversikt over de viktigste helseproblemene og være kjent med hovedstrategier og hovedprinsipper for forebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen være kjent med aktuelle datasystemer som gjelder helse og produksjon, og kunne tolke besetningsutskrifter være fortrolig med prinsippene for i en besetningsutredning med tanke på forebyggende tiltak kunne utføre registreringer av ulike helseparametrer og miljøfaktorer på besetningsnivå for ulike produksjonsdyr (storfe, svin, småfe, fjørfe) se betydningen av økonomiske kost-nytteanalyser i husdyrproduksjonen kjenne oppbygningen av de organiserte helsetjenestene i Norge som angår produksjonsdyr og hvordan arbeidet innen helsetjenestene foregår i praksis. ha oversikt over faglige instanser det er aktuelt å samarbeid med i det organiserte forebyggende arbeidet. Innhold (Kan eksamineres i): Medisinske lidelser hos produksjonsdyr. Kirurgiske lidelser på produksjonsdyr. Obstetriske lidelser, puerperiets lidelser og spedyrsjukdommer hos produksjonsdyr. Reproduksjon hos produksjonsdyr, hund, katt og hest. Obstetrikk hos hest. Ambulatorisk virksomhet på produksjonsdyr og hest. Besetningsmedisin på produksjonsdyr. Fjørfemedisin.

50 Utplassering til Sandnes i småfesjukdommer og besetningsmedisin. Undervisningsformer og innfallsvinkel: Undervisningen gis som forelesninger i fjørfe første uka av 8. semester, Rotasjonsundervisning i smågrupper på ProdMedsklinikker og ambulatorisk virksomhet i 8. og 9. semester (4 uker + leseuke i 8. semester og 4 uker i 9. semester per student). Utplassering i Sandnes i småfesjukdommer og besetningsmedisin i 8. semester (1 uke). Helge og nattevakter på ProdMeds klinikker og ambulent virksomhet. Medisin/kirurgi/obstetrikk-klinikken Undervisningen som gis på Medisinsk klinikk omfatter indremedisinske-, kirurgiske-, obstetriske- lidelser hos storfe, småfe og gris. Puerperiets sjukdommer, nyfødte dyrs sjukdommer og jurets sjukdommer inngår også. Hver student er til sammen 3 uker på denne klinikken (2 +1 i henholdsvis 8. og 9. semester). Studentene har tjeneste på klinikkene, hvor de får utlevert pasienter som de selv skal undersøke og behandle, og under veiledning selv utføre operasjoner på dyr. Det vil så langt det praktisk lar seg gjennomføre bli gitt tilbud om keisersnitt på søye. Studentene vil bli hentet fra de andre rotasjonene. Reproduksjon-klinikken Undervisningen omfatter reproduksjonsfysiologi, gynekologi, andrologi, reproduksjonsendokrinologi. Undervisningen gis dels ved instituttets stasjonærklinikker og dels ved besetningsbesøk. Hver student er til sammen 2 uker på denne klinikken (1 +1 i henholdsvis 8. og 9. semester). På denne klinikken undervises det også i reproduksjon på hest, hund og katt i tillegg til ku, småfe og gris. Ambulatorisk virksomhet Ambulatorisk klinikk betjener besetninger i Oslo, Bærum, Lørenskog, Skedsmo og Nittedal, samt UMBs fjøs. Studentene får opplæring i ambulatorisk praksis under realistiske forhold på produksjonsdyr og hest. Undervisningen er på 2 uker per student og er lagt til 9. semester. Besetningsmedisin Undervisningen foregår i form av besetningsbesøk og arbeid med oppgaver i tilslutning til dette. Undervisningen er på 1 uke per student og er lagt til 8. semester. Fjørfemedisin Undervisningen gis i form av forelesninger og 1 dag i besetningsmedisin. Obduksjonen i fjørfe i blandingsrotasjonen i 8. semester er obligatorisk. Studenten har selv ansvar for å sørge for å kontakte kursansvarlig slik at det blir mulig å ta det igjen i inneværende semester. Ellers må gjentak tas neste år. Studenten vil ikke få godkjent karakter i faget før obduksjonen er tatt. Småfesykdommer og besetningsmedisin Undervisning foregår også på ProdMeds Småfeseksjon i Sandnes i 8. semester. Foruten undervisning på seksjonens egen besetning, patologisk diagnostikk på innkommet materiale gis forelesninger, gruppeundervisning og besetningsbesøk til småfebesetninger. Propedeutisk kurs og Innledende veterinærmedisin og patologi Se 6. og 7. semester. Tema fra denne undervisningen eksamineres også til klinisk eksamen i 9. semester. Læremidler:

51 Se blokkens hjemmeside på Hippocampus Anbefalte forkunnskaper Blokker tidligere i studiet. Til eksamen i 9. semester kan temaer fra hele veterinærpensumet bli eksaminert i den grad det er relevant for problemstillingen/kasus det eksamineres i. Krav til utstyr Arbeidstøy, vernesko, stetoskop og saks Obligatorisk undervisning og studiekrav: Fjørfeobduksjon i blandingsrotasjonen: Se regler under fjørfemedisin. Obligatorisk undervisning og studiekrav: Kurs og klinikktjeneste er obligatorisk. Helge- og nattevakter er obligatoriske. Fravær: Det tillates inntil 1 dag dokumentert gyldig fravær per uke. Det er ikke mulig å samle opp dager. Gyldig fravær utover dette må tas igjen i henhold til seksjonsleders anvisning. Begrunnelsen er at dette er ferdighetstrening som er nødvendig for yrkesutøvelsen. Ved fravær utover det som aksepteres må det manglende antall dager tas igjen etter regler gitt i dokumentet: Klinikkrotasjon 8. og 9. semester, informasjon og skjema i kvalitetssystemet. Studenten vil ikke kunne fremstilles til eksamen før fraværet er tatt igjen. Eksamen Studiekrav: Studenten må bestå hver klinikkperiode, og selv sørge for at dokumentasjon blir utfylt. Regler og skjema er gitt i dokumentet: Klinikkgodkjenning for 8. og 9. semester. For å bestå klinikkperioden må studenten ha vært tilstrekkelig tilstede, samt inneha allment akseptable faglige og etiske normer. Skjemaet leveres siste dag i rotasjonen. Studenter som ikke får bestått klinikkperioden får ikke fremstille seg til eksamen. Praktisk/muntlig eksamen i Produksjonsdyrmedisin: Klinisk eksamen og muntlig teorieksamen (2 eksamensstasjoner benyttes; kandidatene kommer opp i klinikk enten i fagområdet medisin/kirurgi eller repfys/obstetrikk og en teorieksamen i det andre fagområdet eller forebyggende helsearbeid/besetningsmedisin/fjørfemedisin). Studentene kommer opp gruppevis på opptil 8 og eksamineres individuelt. Det gis en samlet gradert karakter for hele eksamen. Dersom det aritmetiske gjennomsnittkarakter i faget ikke blir en hel karakter skal karakteren i klinisk deleksamen telle mest. Ikke bestått i den første del medfører at kandidaten ikke fremstilles til andre eksamensstasjon. Ansvarlig Eksamensfagansvarlig: Torleiv Løken Kursansvarlig indremedisin, kirurgi og obstetrikk: Torleiv Løken Kursansvarlig reproduksjon: Wenche Farstad, Knut Karlberg Kursansvarlig ambulatorisk: Helene Ween Kursansvarlig Obstetrikk: Olav Reksen Kursansvarlig småfesjukdommer og besetningsmedisin: Martha Ulvund Kursansvarlig besetningsmedisin på produksjonsdyr:? Kursansvarlig fjørfemedisin: Tore Engen (patologi) og Bruce David (Bruce.David@vetinst.no)

52 Instituttleder: Tore Sivertsen, ProdMed Avvikling av de kliniske eksamener: høst og vårkandidater. Vilkår for oppmelding og videre progresjon 7.12 og 7.14 i forskriften omhandler praktisk/kliniske eksamener. 7.14 hjemler at særregler for å gå videre i studiet skal fremgå i studieplanen. Det arrangeres ikke egne kontinuasjonseksamener for praktisk/kliniske eksamener som normalt gjennomføres ved 2 perioder per år. Studenter som stryker må vente til neste ordinære eksamensperiode (1/2 år). Studenter som stryker i begge de kliniske eksamenene (Produksjonsdyrmedisin og Smådyrog hestedyrmedisin) kan ikke påbegynne differensieringsåret. Det betyr at studenter som stryker i produksjonsdyrmedisineksamen + en av deleksamenene i smådyr- og hestemedisin ikke får påbegynt differensieringsåret Hvis studenten ikke har bestått en av de kliniske eksamenene gjelder følgende: Studenten må ha bestått (del) eksamen i det fagområdet man har valgt differensiering for å få gå videre i studiet. Studenten går opp i den ikke beståtte eksamen neste gang den arrangeres, dvs om ½ år. Det er krav til ekstra klinisk trening før kontinuasjonseksamen ( 7.14 ) I smådyr- og hestemedisin må studenten bare ta opp igjen ikke bestått deleksamen. Det foretas ikke ny trekking, dvs stryker man i klinikk får man ny klinisk eksamen. I produksjonsdyrmedisin foretas ny trekking ved kontinuasjoner. Omfanget av ekstra klinikktjeneste satte studieutvalget til 1-2 uker på hvert av de 2 kliniske instituttene eventuelt spredd over semesteret. Kandidater som har strøket til klinisk eksamen kontakter vedkommende undervisningsansvarlig (Løken, Torgersen Ihler). Undervisningsansvarlig meddeler SFA når kandidaten har fått godkjent ekstra klinisk trening. Kandidaten deltar i trekking på nytt i produksjonsdyrmedisin, og går opp til kontinuasjonseksamen på den dato SFA fastsetter. Retningslinjer for fordeling av høst og vårkandidater Studenter kan innen visse grenser velge om de vil være høst eller vårkandidat, dvs ta de kliniske eksamenene i 9. høstsemester og starte rett på differensieringsåret: Blir da høstkandidater, eller ta et ventesemester i 10. semester og ta de kliniske eksamener på

53 slutten på dette semesteret: Blir da vårkandidater. Klinikkene har satt et tak på maks 40 studenter per semester som de klarer å avvikle kliniske eksamener for. Studentene kan dermed velge mellom to alternativer: 1) Høstkandidater : Kliniske eksamener etter fellesdelen gjennomføres i 9.semester. Differensieringsåret gjennomføres i 10. og 11. semester. 2) Vårkandidater : Kliniske eksamener gjennomføres i 10.semester. Differensieringsåret gjennomføres i 11. og 12. semester. Disse studentene har ingen ordinær undervisning i 10.semester. Studentene velger når de vil gjennomføre klinisk eksamen og differensiering samtidig som de søker om opptak til differensieringsretning, d.v.s. i siste del av 8.semester. Det kan maksimalt være 40 studenter på hvert alternativ. Dersom det er flere enn 40 som velger ett av alternativene, fordeles studentene etter følgende retningslinjer: Studenter har fortrinnsrett ved valg av eksamenssemester ved: - graviditet/ fødselspermisjon i løpet av 9. og/eller 10. semester - spesielle sosiale behov (f.eks. spesielle omsorgsoppgaver, sykdom/dødsfall i nær familie o.l.) - andre forhold der det angis tungtveiende grunner for at studenten bør få sitt primære ønske oppfylt Spørsmålet om fortrinnsrett avgjøres av studiesjefen etter individuell vurdering. Når spørsmålet om fortrinnsrett ikke kan avgjøre fordelingen foretas det loddtrekning mellom studentene som har ønsket alternativet der det ikke er plass til alle. Studentene skal informeres om fordelingen innen avslutningen av 8. semester. Differensieringsåret i veterinærstudiet Informasjon om differensieringsåret finner du under roller i kvalitetssystemet i følgende dokumenter: Differensieringsår (vet) retningslinjer og skjemasamling Differensieringsår kurskatalog Differensieringsår kurskalender Generelt om differensieringsåret: Det kan tas opp studenter på de 5 følgende differensieringsretningene: - Smådyrmedisin 25 plasser (ansvarlig institutt: SportFaMed)

54 - Hestemedisin 10 plasser (ansvarlig institutt: SportFaMed) - Produksjonsdyrmedisin og Mattrygghet 35 plasser - (ansvarlig institutt: ProdMed og Matinf)) - Akvamedisin 12 plasser (ansvarlig institutt: BasAm) - Prosjektretning Varierer (ansvarlig institutt: BasAm) - Differensieringsåret går over 2 semestre (40 uker, 60 ECTS). På vitnemålet vil det bl. Annet stå: Fordypning i akvamedisin: 60 ECTS (tilsvarende for de andre retningene) og tittelen på fordypningsoppgaven på norsk og engelsk. Studentene kan gjennomføre differensieringsåret i 10. og 11. semester eller i 11. og 12. semester. Dette avhenger hovedsakelig av når studentene velger å avlegge de kliniske eksamenene. Differensieringsåret består av tre deler: - Obligatorisk del - Valgfri del - Fordypningsoppgave: Minimum 10 uker (I5 ECTS) SUM 40 uker (60 ECTS) Det henvises til dokumentet: Differensieringsår (vet) retningslinjer og skjemasamling For utfyllende informasjon om differensieringsårets oppbygging og gjennomføring og godkjenning. I kurskatalogen gis oversikt over de kurs som tilbys og i kurskalenderen når kursene avvikles. Studentene setter opp en individuell plan for året i sammen med veileder. Studenten vil altså ha et helt individuelt løp og pendle mellom de ulike aktivitetene. Vedlegg: Studieplanskissene for kull 2002-2005 Nedenfor følger en kronologisk oversikt over kull 2002-2005 sin emne og eksamensplanplan med studiepoeng: Kull: 2002 Eksamen: 2002 stp 2003 Eksamen: 2003 stp 2004 og 2005 Eksamen: 2004 2005 Introduksjon til veterinæryrket INTROVET 1,5 INTROVET 1,5 Dyrenes biologi DYRBIOL1 9 DYRBIOL1 9 DYRBIOL2 7,5 7,5 Cellebiologi CELLEB1 25,5 CELLEB1 25,5 CELLEB2 27 27 Populasjonsmedisin POPMED1 10,5 POPMED1 10,5 POPMED2 9 9 Organrettet anatomi og ANFYS1 31,5 ANFY2 31,5 ANAFYS3 33 33 fysiologi Husdyrmiljø HERVEL 1 4,5 HUSVELF 6 HUSVEL06 5,5 5,5

55 Husdyrernæring HERVEL 1 9 HUSERN 9 HUSERN06 9,5 9,5 Allmenn sykdomslære SYKDL1 21 ALMSYKD 21 ALMSYKD 21 21 Infeksjonslære INFEKSL 24 INFEKSL 24 INFEKSL 24 24 Farmakologi og toksikologi FARMTOK 16,5 FARMTOK 16,5 FARMTOK 16,5 16,5 Mattrygghet NMHYG5 27 MATTRY0 25 MATTRY0 25 25 Propedeutisk kurs PROPED05 1,5 PROPED06 2 2 2 Påsitterpraksis 4 uker PRAKS02 PRAKS02 PRAKS02 Klinisk veterinærmedisin og KLVETM0 30 KLVETM0 30 KLVETM0 30 27 pat 1 Mattrygghet 8. sem og 9. sem 6 3 3 3 Infeksjons patologi 3 - - Patologi, skriftlig PATOLO06 4,5 PATOLO06 4,5? PATOLO06 6 7,5 Patologi, muntlig PATOLO06 4,5 PATOLO06 4,5? PATOLO06 6 7,5 Akvamedisin og AKVFIS06 6 AKVFIS06 6 AKVFIS06 6 6 fiskesykdommer Vilt og reinmedisin, VILTRE06 1,5 VILTRE06 1,5 VILTRE06 1,5 1,5 hjemmeoppg Offentlig veterinærmedisin (eksamen i diff.året) Sykdomskontroll 1,5 1,5 Produksjonsdyrmedisin 16,5 16,5 16,5 16,5 Sports- og familedyrmedisin 16,5 16,5 16,5 16,5 Sum etter 9. (10) semester 267 267 267 267 Differensieringsåret (- 58,5 58,5 58,5 58,5 off.vet.med) Offentlig veterinærmedisin (diff. året) 4,5 4,5 4,5 4,5 Sum på hele studiet 330 330 330 330 1. studieår Kull 2003 Semester 1 Semester 2 Blokk 1: Dyrenes biologi Dyrenes biologi: 5 uker, 7,5 studiepoeng DYRBIOL1, 7,5 studiepoeng (Husdyrmiljø: 1 uke, 1,5 studiepoeng deleksamen til blokk 5) Blokk 2: Cellebiologi (12 uker i 1. semester) 18 uker, 27 studiepoeng Blokk 2: Cellebiologi forts. (6 uker i 2. semester) CELLEBIOL2, 27 studiepoeng Blokk 3: Populasjonsmedisin 6 uker, 9 studiepoeng POPMED 2, 9 studiepoeng Blokk 4: Anatomi og fysiologi 22 uker, 33 studiepoeng (10 uker i 2. semester) (deleksamen) 2. Studieår 4 uker husdyrsommerpraksis. Semester 3 Semester 4 Blokk 4: Anatomi og fysiologi forts. (12 uker i semester 3) ANAFYS3, 33 studiepoeng Blokk 5: Husdyrernæring og husdyrvelferd forts. (3 uker i semester 4) HUSVEL06, 5,5 HUSERN06, 9,5

56 Blokk 5: Husdyrernæring og husdyrvelferd 10 uker, 15 studiepoeng (1 uke i semester 1) (6 uker i semester 3) Blokk 6: Allmenn Sykdomslære 14 uker, 21 studiepoeng ALMSYKDL 21 studiepoeng Blokk 7: Infeksjonslære 16 uker, 24 studiepoeng (5 uker i semester 4) 3. studieår Semester 5 Semester 6 Blokk 7: Infeksjonslære forts. (11 uker i semester 5) INFEKSL, 24 studiepoeng Blokk 8: Farmakologi og toksikologi 11 uker, 16,5 studiepoeng (7 uker i semester 5) Blokk 8: Farmakologi og toksikologi forts. Propedeutisk kurs 2 onsdagsformiddager (4 uker i semester 6) FARMTOK 16,5 studiepoeng Blokk 9: Mattrygghet Propedeutisk kurs 12 onsdagsformiddager 18 uker, 25 studiepoeng MATTRY06, 25 studiepoeng Propedeutisk kurs pågår 14 onsdagsformiddager. PROPED06, 2 studiepoeng