Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser



Like dokumenter
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Infiltrasjon av gråvann i morene - hygieneaspekt

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI. Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3.

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannsforskriften etter

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

grunnvannsforsyninger?

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Parasitter i drikkevannet

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PRØVEPUMPING AV GRUNNVANN TIL STØREN VANNVERK MED FORSLAG TIL BESKYTTELSESPLAN

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

God desinfeksjonspraksis

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

Grunnvann som ny vannkilde til Orkdal vannverk erfaringer med brønnetablering og kunstig infiltrasjon

Svartediket 8.april 2008.

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

Drangedal kommune. Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Ny drikkevassforskrift

RENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune.

Vannkilden som hygienisk barriere

Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

(Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fortunalia vest, utbyggingsavtale Arkivsaksnr.: 09/49055

Asker og Bærum Vannverk IKS

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Varmebehandling. Ny teknologi og evalueringsmetodikk

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Ny drikkevannsforskrift

KILDESIKRING I PRAKSIS

HÅNDBOK Hvordan arbeide for å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte til tross for klimaendringene

Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret. Svein T. Furuhaug

Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

5.4 Forsvarsbygg. Miljøvurdering og tiltaksplan for opprydding av forurenset grunn ved Midtsandan leir. NORSAS AS

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Drikkevann om bord i skip

Membranfilter som hygienisk barriere

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Membranfiltrering i akvakultur

Overvåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Risikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune

Innspill til høring av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Avløpsrensing med Salsnes Filter

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Optimal barriere i et verdikjedeperspektiv Effekt av O 2 -nivå og filmkvalitet på fargegstabilitet for 100g servelat Lisbeth H. Nilsen

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

Transkript:

1 Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser Hanne Kvitsand 1, Ankie Sterk 2, Liv Fiksdal 1, Bernt Olav Hilmo 3 1. NTNU 2. Utrecht University, The Netherlands 3. Asplan Viak AS, Norway.

2 Fjerning av mikroorganismer fra grunnvann 1. Tap av infektivitet ved inaktivering/celledød - Hurtig (dager/uker): bakterier - Treg (uker/måneder): virus, parasitter Virus 2. Tilbakeholdelse i jord/løsmasser - Filtrering: store patogener (parasitter, bakterier) Porestørrelse Sand: 1 100 µm - Adsorpsjon: små patogener (virus, dels bakterier) Parasitter: 4 14 μm Bakterier: 2 8 μm Virus: 0,02 0,1 μm

3 Mikrobiell beskyttelse av grunnvann Land Finland Nederland Norge Danmark Sverige Beskyttelsessone 300 døgn 60 døgn 110 døgn? 60 døgn 60 døgn / 300 m 14 døgn 60 døgn sidestilles med vannbehandling som fjerner, uskadeliggjør eller inaktiverer smittestoffer

4 Mikrobiell beskyttelse av grunnvann 60 døgn: fra fjerning av bakterier i tysk akvifer (Knorr 1937) Bakteriell filtrering > virus filtrering Bakteriell utdøingshastighet > virus inaktiveringsrate Bakteriell adsorpsjon < virus adsorpsjon Bestemmelse av beskyttelsessoner Oppholdstid? Transportavstand?

5 Forsøksfelt 0 m 1 m 1.3 m Topsoil Gravel, rocks/pebbles Groundwater level BRØNNOMRÅDE Coarse sand, fine gravel 6 m Fine sand/silt

6 Aquifer characteristics during pumping Q = 7 l/s = 600 m 3 /day Hydraulic properties Porosity 0.15 Gradient 0.006 Avg. K GW velocity 300 m/d 20 m/d Water Chemistry Water type Conductivity DO Calcium- bicarbonate 190 us/cm 5 mg/l ph 6.6 Temperature 5 8 o C

7 Sporstofforsøk med salt: Oktober 2009 Formål: 1. Undersøke strømningsforhold i brønnområdet - Grunnvannshastighet - Gjennombruddskurver (av salt) i brønner 2. Planlegge virusforsøk - Prøvetakingsfrekvens - Volum

8 Pumpebrønn 5000 L GV + 75 kg salt (NaCl) MW3 MW2 MW1

9 Virusforsøk: November 2009 Formål: Bestemme reduksjon i viruskonsentrasjon som funksjon av tid og avstand

10 Virusfjerning = log fjerning Logaritmisk reduksjon av virus konsentrasjon: log 10 (C/C 0 ) Obs.brønn 1 Pumpebrønn Sporstoffreduksjon -0.64 log -2.8 log Virusreduksjon -2.1 log -7.1 log

Fjerning (log C max /C 0 ) 11 Avstand (m) 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45-2 -4-6 -8 Obs.brønn 1 Sporstoffreduksjon (-2.8 log) Virusreduksjon (-7.1 log) Pumpebrønn Virusfjerning vs. transportavstand Stor log-reduksjon/avstand Ikke-lineær Mulig årsak: Kollisjonseffektivitet virus-løsmassekorn avtar med økende avstand

Fjerning (log C max /C 0 ) 12 Oppholdstid (døgn) 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 0-2 -4-6 -8 y = -3,348x R² = 0,9982 y = -5,4814x R² = 0,9997 Sporstoffreduksjon (-2.8 log) Tilbakeholdelse (-4.3 log) Total virus fjerning (-7.1 log) = (inaktivering) + fortynning + tilbakeholdelse Fjerning vs. oppholdstid Lineær Stor log-reduksjon/døgn Fjerningseffektivitet til løsmasser = tilbakeholdelse Veileder til dr.v.forskriften: 3 log virusinaktivering (99.9 %) = 1 hygienisk barriere

13 Worst case scenario Fjerning vs. oppholdstid Septiktanklekkasje Max viruskonsentrasjon = 10 6 virus/l 10 log reduksjon nødvendig for å sikre trygt drikkevann Akvifer Klæbu (Mosve) Reduksjonsrate v/tilbakeholdelse Oppholdstid -3.35 log/døgn 3 døgn Transportavstand* 60 m i) Nederland -0.0576 log/døgn 173 døgn 70 m ii) *Beregnet fra oppholdstid for 10 log reduksjon av virus ved septiktanklekkasje i) Hurtig akvifer, GV hastighet = 20 m /døgn (denne studien) ii) Treg akvifer, GV hastighet = 0.4 m/døgn (van der Wielen et al. 2008))

14 Oppsummering 5 m 3 grunnvann med høy viruskonsentrasjon injisert i mettet sone 7 log-reduksjoner oppnådd totalt innenfor brønnområdet > 3 log-reduksjoner oppnådd ved tilbakeholdelse i løsmassene Worst case scenario: Tilstrekkelig virusreduksjon i hurtig akvifer etter 3 døgn: << 60 døgn. Videre arbeid: modellering (HYDRUS), labforsøk Mulige følger Transportavstand = nøkkelfaktor? Differensiering av kriterier for beskyttelsessoner for hurtige vs. trege akviferer?