Glem industrien, vi har penger nok?

Nr. 3 2011 NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 21. ÅRGANG FOKUS: -Nordområdene -Olje- og gassnæringen Glem industrien, vi har penger nok? Splittet Nord-Norge Arvid Jensen og andre sentrale næringslivs- aktører er redd for en splittet landsdel etter at Troms bestemte seg for å melde seg ut av Landsdelsutvalget for Nord-Norge. BOREPLAN 2011 - NORSKEHAVET Alcoa sine planer om å benytte naturgass fra Hammerfest til aluminiumsproduksjon har vært en sterkt utløsende årsak til intens debatt om klimaforliket og de konsekvenser dette får for ny industrietablering. Mens miljøvernminister Erik Solheim fastholder de rødgrønnes idealpolitikk krever LO-ledelsen og mange andre nå en endring. Næringsrapport belyser saken grundig i denne utgaven. Side 16 OPERATøR FELT JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Aker Barents Transocean Leader Songa Delta Aker Barents Trans. Leader Transocean Winner Polar Pioneer Borgland Dolphin Aker Barents Scaraboe 5 Transocean Leader Borgland Dolphin Borgland Dolphin Songa Delta Borgland Dolphin PL468 Det norske Dovregubben PL429 Statoil Spinell PL434 Nexen Ronaldo PL522 BG Group Gullris PL312 Statoil Nordtuva PL431 Mærsk T-Rex PL212, 212B, 262 BP Norge Skarv PL471 OMV Chamonix PL482 Det norske Skaugumåsen PL122 ENI Norge Marulk PL385 Statoil Jette PL559 Rocksource Phoenix PL212 BP Snadd Øst PL159B Total Alve Nord EON Ruhrgas PL350 (Sørøst Skrav) BOREPLAN 2011 - BARENTSHAVET Statoil Statoil Total ENI Norge Lundin OPERATøR FELT JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Polar Pioneer Polar Pioneer West Phoenix? Transocean Leader Aker Barents Scarabeo 8 Aker Barents? Scarabeo? GDF Suez ENI Norge Dong PL488 Lunde PL532 Skrugard PL535 Norvarg PL533 Salina PL438 Skalle PL530 Heilo PL229, 229B Goliat PL518 Zappfe OMV PL537 PL529 ENI Norge Bønna MÅTTE skrive opp... Sparebanken Nord-Norge Her skal det bores i år skrev opp verdien på sine aksjer i Front Exploration med hele 189 millioner kroner. Vi måtte gjøre det, sier viseadministrerende direk- NæringsRapport gir deg en komplett oversikt over leteboringer for 2011. Hvem tør, Oddmund skal bore hvor, og med hvilken rigg. Åsen. Side 46 Side 38 Side 52 Kunnskapsparken Bodø arbeider for nyskaping og vekst i næringslivet. Vi skaper kontakt mellom næringsliv, FoU-miljø og virkemiddelapparatet. Vi hjelper etablerere med oppstart av bedrift og bidrar til utvikling av eksisterende bedrifter. Kr. 40,- Vil du lese mer om utviklingen i nordnorsk offshorebasert leverandørindustri, gå til våre hjemmesider og last ned rapporten LEVERT! LEVERT! Petroleumsrelatert leverandørindustri NORD - NORGE Kunnskapsparken Bodø AS Sjøgata 15 / 17 Postboks 815, 8001 BODØ Tlf +47 75 40 25 30 www.kpb.no Følg oss på Facebook!

TORMODS TANKER 2 NR. 3-2011 Nordområdestrategien: For folket i nord eller for landet? TORMOD SELJEVOLL Strategien er tilordnet landets behov for politisk styring, forvaltning og kontroll i nordområdene. Strategien inneholder ikke noen motivasjon for at du og jeg som bor ved de kalde kyster skal få det materielt bedre. Det er heller ikke nevnt noe behov for noen politiske tiltak for å høyne vår materielle levestandard. En tilstandsanalyse, omfattende nåtiden, forteller at folk i Troms og Finnmark bor i landets mest ressursrike område. Tradisjonelle fiskerier har bedre inntjening enn noensinne, oppdrettsnæringen går på høygear, olje og gass ser det ut til å være nok av på den nordlige sokkelen og etterspørselen etter mineraler fra østen gir nye muligheter i gamle nedlagte og nye gruveområder. Det mangler verken råstoffer eller energi i form av vind og vann. Av de 230 000 som bor i disse to fylkene er det 3 % som er arbeidsledige. Det finnes altså ikke ledig arbeidskraft. For å utvikle nye næringer er landsdelen helt avhengig av å importere arbeidskraft. Dette er kort fortalt dagens situasjon. Soria Moria erklæringen av 2006 om strategien i nord gir derfor knapt noe svar på de utfordringer landsdelens bærekraftige næringsliv står overfor. Jeg holder petroleumsnæringen utenfor i denne vurdering fordi den vil vare over de neste 50 år hvoretter landsdelen sitter tilbake med tomme oljebrønner og utdaterte produksjonsanlegg. Det vi må ta vare på, er den bærekraftige virksomheten basert på gjenvinnbare ressurser. Med grunnlag i de arbeidssøkendes preferanser til bosted tyder alt på at Nord-Norge i petroleumsalderen blir en landsdel for langpendlere, inn og ut fra eget land og fra utlandet. Det er intet som tyder på at for eksempel Skjervøy eller Hammerfest kommer til å bli valgt som fremtidig Det er derfor viktig at nordnorske politikere nå setter noen kjepphester i stallen og lar sin røst lyde hva angår de transportløsninger som må på plass. boligområde for de som tar arbeid i oljeindustrien eller andre virksomheter som må rekruttere arbeidskraft. All empiri og erfaring fra Europa og USA tilsier at folk vil bo i den behagelige tempererte sonen i et klima hvor knapt Østlandet strekker til. Dermed blir langpendling løsningen for å dekke arbeidskraftbehovet. Det må meget sterke personrettede tiltak til om staten politisk skal makte å snu opp ned på enkeltmenneskenes preferanse hva angår bosted. Slike tiltak er ikke nevnt i strategidokumentet. Tvert i mot føres det og forsterkes det en miljøpolitikk i distriktene som fører med seg stengsel for utfoldelse og dermed vantrivsel. Natur vernes og forbeholdes urbane menneskers opplevelsesbehov og rovdyr får fritt leide slik at bygdenæringene langsomt bygges ned. Jeg antar at grunnlaget for tilblivelsen av nordområdestrategien er tuftet på behovet for å innhente politisk aksept for utvidelse av petroleumsnæringen mot nord og øst.. Det må noen gulrøtter til for at folk flest skal gi tilslutning til leting og produksjon av olje med den risiko det innebærer for miljøet og de tradisjonelle næringer på kysten. FOR FOLKET I NORD ELLER FOR LANDET: Strategien for nordområdene er som sagt et politisk program myntet på forvaltning og verdiskapning for hele nasjonen og har slett ikke de nordlige områdene alene som mål. Uten mulighetene for en stor Petroleumsnæring i nord ville strategien neppe ha sett dagens lys. Den rødgrønne regjeringen har klart sett behovet for å markedsføre sine tiltak i nord under en samlet fane uten at det nødvendigvis betyr at satsingen har gitt flere midler enn det for øvrig ville ha blitt gitt over de ordinære budsjetter. Med utenriksminister Støre som markedsfører er det klart noen politiske gevinster å hente med denne metode når regnskapet en gang skal gjøres opp. Foruten oljenæringen, er populære og moteriktige temaer som klima, miljø, samarbeid folk til folk (Russland) og urfolk fremhevet i Soria Moria erklæringen av 2006 om strategien for nordområdet. Majoriteten, den etniske norske befolkning eller de tradisjonelle næringer, er knapt nevnt som noen viktig ressurs. Ikke uvanlig hva angår politikk i nord. Uansett politiske tiltak og preferanser er det grunn til å tro at urbaniseringen og sentraliseringen av befolkningen vil fortsette slik bildet har vært de siste årene. Ingen regjering synes å ha politisk mot og sterk nok vilje til å lansere personrettede tiltak som tilstrekkelige for å styre flyttestrømmene. Det som imidlertid blir den store utfordring de nærmeste årene er hvorvidt det er politisk vilje og mot til å etablere en infrastruktur for landsdelens transportbehov som både er effektiv og tar tilstrekkelig hensyn til miljø og klimautfordringen. Kravene fra fiskeindustrien og oppdrettsnæringen for en effektiv transport ut av landsdelen for produktene er langt fra oppfylt. Det er allerede uforsvarlig utelukkende å bruke trailere for transport til markedene i EU. Miljø og klima burde tilsi at sentrale myndigheter lanserte snarlige løsninger basert på miljøeffektivitet. I og med at det politiske samarbeidet i landsdelen er brutt sammen, er det vel fare for at det går både vinter og vår før effektiv planlegging iverksettes. Det er vanskelig å forstå at ikke våre naboland Sverige og Finland er trukket sterkere inn planleggingsprosessen. Vi kan neppe få til effektive jernbaneløsninger til kontinentet uten at løsningen baserer seg på å bruke disse landenes territorier. Vi har pengene til et effektivt samarbeid for å få til klima- og miljøriktige løsninger sammen med Sverige og Finland. Det blir neppe noen inflasjon av det. De varer, fersk fisk, som vi skal bringe ut til konsumentene i EU, vårt hovedmarked, kan ikke løses med sjøtransport basert på dagens teknologi. Det gror imidlertid stadig en liten mistanke om at alt av jernbanespor skal planlegges via Østlandet; nødvendig for å få politisk oppslutning. Det er derfor viktig at nordnorske politikere nå setter noen kjepphester i stallen og lar sin røst lyde hva angår de transportløsninger som må på plass. Strategien for nordområdene er som sagt et politisk program myntet på forvaltning og verdiskapning for hele nasjonen og har slett ikke de nordlige områdene alene som mål. Uten mulighetene for en stor Petroleumsnæring i nord ville strategien neppe ha sett dagens lys. Det er imidlertid gruveindustri, fiskeri og oppdrett som vil være hovednæringene i uoverskuelig tid fremover, og som det må tilrettelegges for. Derfor et det viktig at oljeverdiene veksles om fra finansfordring til realinvestering og brukes til infrastruktur som kan medføre at vi blir konkurransedyktige både i riktig ressursanvendelse (klima og miljø) og i effektivitet. Det må derfor komme på plass mer politisk vidsyn og mot enn politisk korrekt boklærd sosialøkonomi. Bergensbanen som i kostnad den gang var større enn et statsbudsjett, ville ikke vært bygd uten politisk mot og vidsyn. SAR kan gjennom sine selskaper i SAR gruppen; SAR Hammerfest og NordMiljø tilby komplett avfallskjedestyring for offshore og landbasert industri. Gjennom avfallshåndtering og rådgivning forhindrer og forebygger vi at ressurser kommer på avveie. Vår innsamling, sortering og veiledning sparer brukerne for kostnader og miljøet for skader. Vi tilbyr også kurs, rådgivning og innkjøpsveiledning innen ressurs- og avfallshåndtering. SAR satser sterkt internasjonalt og er nå etablert med egne anlegg i India og Kuwait. SAR dekker hele norskekysten og har hovedkontor i Stavanger. Hovedkontor tlf: 51 94 44 44 eller besøk www.avfall.no Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass www.sargruppen.no Beisfjordvn. 80 Postboks 510 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 Fax: 76 96 50 65 Mob.: 47 87 50 60 Besøk oss på: www.narvikglass.no

LEDER NR. 3-2011 3 Det var en gang et bittelite land I et bittelite land høyt, høyt oppe mot nord; som er velsigna med vannkraftressurser som er unike i verdenssammenheng så lar det seg meget vel gjøre å framstå som den unge helten som skal ta seg fram til det glitrende slottet Soria Moria der framme i horisonten. Spesielt dersom det samme landet kan selge olje og gass for stadig mer penger til en enda mer energihungrende verden - langt, langt der ute. Eventyret Soria Moria slott ble skrevet av Asbjørnsen og Moe, til utgivelsen av Norske Folkeeventyr 1841-44. I forbindelse med den intense diskusjonen som har oppstått omkring bruk av gass til industri her i landet sterkt utløst av storselskapet Alcoa sine planer om å bygge gasskraftverk og aluminiumsfabrikk i Hammerfest, så får noen av de storslåtte visjonene som de rødgrønne regjeringsmedlemmene festa til papiret under Soria Moriaforhandlingene også et sus av eventyr over seg. I 2007 kom statsminister Jens Stoltenberg med sin nyttårstale, hvor han forkynte at Norge skulle bli det første landet i verden som foretok fullskalarensing av CO 2 og lagring av uvesenet ved gasskraftverket på Mongstad. Selv karakteriserte ikke statsministeren det hele som et eventyr men som noe som ikke er så veldig langt ifra; nemlig som en månelanding. Siden har realitetene kommet Helten og det glitrende slottet: I et bittelite land høyt, høyt mot nord lar det seg meget vel gjøre å framstå som den unge helten som skal ta seg fram til det glitrende slottet Soria Moria langt der framme i horisonten. I hvert fall så lenge landet har olje og gassinntekter å leve av. Den varslede «månelandingen» til Jens Stoltenberg skulle være en del av eventyret. for en dag. CO 2 -rensingen på Mongstad har blitt utsatt; sist fordi eksperter mente at noe så lite eventyrlig som kreftfare kunne knyttes til eksperimentet. Nye beregninger viser også at den teknologien som Norge er i ferd med å utvikle trolig vil bli alt for kostbar for salg til verden langt, langt der ute. Man mener at miljøer som forsker på det samme i Europa og Canada er i ferd med å kunne tilby både bedre og billigere teknologi. I land som ikke har vannkraft av betydning å ty til må man finne praktiske løsninger. Innen OECD regner man med at 80 prosent av nye kraftverk som vil bli bygget innen 2020 vil drives av gass. I Tyskland har man kunngjort at man i årene som kommer vil gå over fra atomkraftverk til gasskraftverk. Tegninga er klar: Behovet for gass i Europa vil øke sterkt i årene som kommer; samtidig som Norge er blitt verdenes neststørste eksportør av naturgass. Med stigende etterspørsel i markedene øker selvsagt også prisen på gass. Norske inntekter av olje og gass er allerede eventyrlige. Statoil konsentrerer seg nå her i landet utelukkende om å eksportere olje og gass og kan legge fram kvartalsresultater som det glitrer av. I Tyskland bygger Statkraft urensede gasskraftverk, og i Qatar driver Hydro verdens største aluminiumsfabrikk basert på gasskraft. Mens Alcoa nektes å bygge aluminiumsfabrikk i Finnmark, fordi norske myndigheter ikke vil tillate bruk av gasskraft til annet enn - petroleumsproduksjon. Og nettopp slik produksjon; og den bruk av fossilt brennstoff verden over som den resulterer i er den desiderte hovedårsaken til de økte CO 2 -utslippene. Her er det noe som skurrer. Kina har en av verdens raskest voksende økonomier, og her kommer mye av energiproduksjonen fortsatt fra kullkraftverk som etter beregninger forurenser mer enn dobbelt så mye enn gasskraftverk. Statistikk lagt fram i vår er da også lesning som ligger fjernt ifra det som Asbjørnsen og Moe presterte: CO 2 -utslippene bare fortsatte å øke i fjor; her i landet, så vel som i verden for øvrig. Ca. en prosent av naturgassen som hentes ut fra havbunnen på norsk sokkel brukes i Norge. Ca. 2/3-deler av denne gassen går til metanolfabrikken på Tjeldbergodden, resten brukes til energi. Stadig flere mener nå at denne andelen må økes betraktelig. Dette mener ikke minst spesialrådgiver Hogne Hongset i LO-forbundet IndustriEnergi. Han har satt seg i fòre å avsløre Keiserens nye klær som ble tatt på etter Soria Moria. Et middel han benytter er å skrive spenningsromaner hvor bl.a. CO 2 -hykleriet avsløres. Også den mektige LO-lederen har kommet på banen: Mens han tidligere har støttet klimaforliket, så mener han nå at det blir alt for dyrt å realisere dette fordi det vil gå på bekostning av ny industri-etablering her i landet. For i løpet av den tiden olje og gass har blitt til avgjørende norsk eksportvare, så har industrien blitt kraftig redusert. Hva skal vi vel leve av her i landet den gang olje- og gassressursene ubønnhørlig tar slutt? spør flere. Å gjøre som han i eventyret om Askeladden og de gode hjelperne; å ete gråstein, er foreløpig ikke lansert som noe alternativ. INNHOLD NR. 3 2011 For folket i nord eller for landet?... 2 Leder: Det var en gang et bittelite land... 3 Delelinjeområdet er komplekst... 4 Skrugard åpner for ny oljeprovins?... 6 Samarbeid gir økte leveranser... 8 Oljen trekker ungdom hjem.... 11 Nå øker petro-aktiviteten sterkt... 12 Men få oppdrag for oljenæringen... 13 Viktig å kjenne de rette folkene.... 14 Vellykket verkstedssamarbeid i Tromsø... 15 Mikropartier hindrer industriutbygging... 16 Alcoa avventer CO2-avklaring... 17 Fastholder mål om CO2-rensing.... 18 Regjeringen er industrifiendtlig... 20 Ny renseteknologi vil løse alt... 21 Urimelig med krav om nullutslipp... 23 LNG, CO2 og den store verden... 24 Gasskraftverk i Norge... 25 Må se helheten av CO2-utslipp... 27 Nordlandsbedrifter for gass... 28 CO2-utslipp fra aluminiumsindustrien.... 29 Davids kamp mot goliat... 30 Gassrør utvides mot nord... 30 Mange nye muligheter åpner seg i Barentshavet... 32 Muligheter for nordnorsk industri... 35 Skrugard skrudde til interessen i nord... 36 Det norske oljeselskap... 37 Her skal det bores i år......................... 38 Borekalender 2011... 39 Oljemyggene MÅ gjøre funn i år... 40 Unik beredskapsmodell i Hammerfest... 43 Fiskebåter bygges om... 43 Opplæringssenter for beredskap... 45 Frykter et splittet Nord-Norge... 46 Odd Eriksen frykter tapt «kjøttvekt»... 47 Dette er LU (Landsdelsutvalget)... 47 Flere tiår unna åpning helt i nord... 48 Åpner for mer leting.... 49 Baseoptimist gjennom 30 år.... 51 Polarbase: Sterkt økende aksjeverdi... 51 Vi MÅTTE skrive opp... 52 Hentet 600 millioner kroner... 53 Tallet er 1002... 53 Taper penger i Russland... 53 Karde passerte 6 millioner... 53 Ikke lenger tid for smålig splid... 55 Næring utvikles raskere enn planene... 55 Tildelinger fra Innovasjon Norge... 56 Finnsnes sykehjem.... 57 Et miljøbygg med særpreg... 60 Bygg for et bedre Luftfartstilsyn.... 62 Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 400 52 883 Telefax: 776 39 051 E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: www.nrapp.no Markedskonsulenter: André Eilertsen: andre@nrapp.no Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: geir@nrapp.no Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Annonse- og abonnement: Telefon: 400 52 883 ISSN 0801-0625

4 NR. 3-2011 BARENTSHAVET Delelinjeområdet er komp være såkalte elefant-funn som inneholder mer enn én milliard fat oljeekvivalenter. Blant annet viser seismikken i dette området lovende tegn på at det finnes gass her såkalte «flatflekker». Det første selskapet som skal bore langs denne vestlige randsonen er Eni. Bønna-prospektet skal bores neste år, og det ryktes i bransjen at et funn her kan være en elefant. NORDNORSK I TOPPLEDELSEN: Vest i Barentshavet kan det fremdeles være såkalte «elefant-funn», d.v.s. funn som inneholder mer enn en milliard fat oljeekvivalenter, sier Bente Nyland. Hun er oljedirektør, nordlending, født og oppvokst i Bodø. Her er hun fotografert under Barentshavkonferansen i Hammerfest i april i år. Foto: Ole Ketil Helgesen Olje pipler ut av fjellet OD mener at 37 prosent av de uoppdagede norske petroleumsressursene ligger i Barentshavet. Men området er stort og i stor grad uutforsket. OD ivrer etter å undersøke Barentshavet nord, dvs de områdene som ligger nord for 74 30 N, og som ennå ikke er åpnet for oljeselskapene. Foreløpige undersøkelser tyder på at det kan være store forekomster. Oljen kan ha lekket ut av det nye området. Muligens elefanter vest i Barentshavet Ole Ketil helgesen, Teknisk UKEBLAd. REDIGERing: seniorgeolog Harald Brekke, OLjedirektoratet I sommer starter Oljedirektoratet geologiske undersøkelser av det nye delelinjeområdet. Oljedirektør Bente Nyland mener vi vet altfor lite for å kunne anslå hvor store petroleumsressurser som finnes her. Det er noen store domer eller store feller i det nye området. Vi må finne ut hva disse er. I tillegg må vi få en bedre forståelse for i hvor stor grad området har vært utsatt for heving og erosjon. Vi kan nok komme til å finne ut at det er større kompleksitet enn det man får inntrykk av fra de kartene som har blitt presentert i media. De baserer seg på veldig gammel og enkel seismikk. Champagne-effekt Nyland forteller at heving og erosjon er årsaken til at mye olje har lekket ut på norsk side av Barentshavet. Og det var faktisk oljedirektøren, sammen med en håndfull kolleger hos sin tidligere arbeidsgiver Statoil, som i 1985 Alt innen logistikk TOTALE LOGISTIKKLØSNINGER Spesialtransporter (bred, lang, høy) Faste ukentlige ruter (vestlandet - Alta- H.fest - Murmansk Bulkrelaterte trasnporter Stort nettverk langs hele norskekysten Lager inne/ute Dypvannskai (ISPS Godkj). Rådgivining Personell/material koordinatorer ADR transporter KRANVIRKSOMHET Mobilkraner 20-60 tonn Havnekraner Lastebilkraner Løftesystemer TRANSPORT OG LOGISTIKK MURMANSK TLM Januar 2008 startet vi opp selskapet Transport og Logistikk Murmansk (TLM). Vi har pr i dag avganger ukentlig med trailere og båter både inn og ut av Russland samt intern transport i russland. - Vi har høy fokus på sikkerhet og finner de beste og mest økonomiske løsningene for våre kunder. ALTA LOGISTICS AS Humleveien 9 9514 Alta Tel : 784 44802 Faks :784 44809 Mail: js@altalogi.no www.sr-group.no Et selskap i: avslørte mysteriet om de mange tørre brønnene i området. Under de store istidene i løpet av de siste to millioner år var havbunnen i Barentshavet tørt land og var dekket av en tykk kappe av isbreer. Isbreene strømmet utover fra det indre av Barentshavsplatået ut mot de dype havområdene i Norskehavet og Polhavet, og på veien slipte isen ned berggrunnen under og transporterte det løse materialet ut i dyphavet. For hver istid ble dermed jordskorpen her litt tynnere og lettere, og bergartslagene som inneholdt olje og gass nede i dypet, kom litt grunnere for hver gang (dette er det som ofte omtales som «hevingen av Barentshavet»). Vekten av selve isen tynget også jordskorpen ned. Når isen smeltet, ble denne vekten fjernet og jordskorpen hevet seg ytterligere. Man antar at bergartslagene i norsk del av Barentshavet dermed har hevet seg med ca 1500 2000 meter i løpet av de siste to millioner år. En slik heving har stor virkning på væsketrykket i de porøse bergartslagene i undergrunnen. Porerommene i disse porøse lagene (som oftest sandsteiner) er fylt med enten vann eller hydrokarboner (olje og gass). Hydrokarboner er lettere enn vann og vil alltid flyte oppover gjennom undergrunnen. Noen steder vil de imidlertid bli hindret på veien av tette lag og kan bli fanget opp i såkalte hydrokarbonfeller, og vi har fått et olje- og gassreservoar. Når et slikt reservoar blir hevet og dermed kommer nærmere overflaten, vil væsketrykket i porene synke. Da vil gassen, som er oppløst i oljen, frigjøres og boble ut av oljen. Dette er samme effekt vi ser når vi tar korken av en flaske brus eller champagne da synker trykket i flasken og kullsyren begynner å boble ut. Når dette skjer i et olje- og gassreservoar, vil gassen ta all plassen i fellen og fortrenge oljen. Oljen vil da presses ut av fellen og vil flyte videre opp mot overflaten (eller bli fanget på nytt i en annen felle). Dette forklarer hvorfor man i reservoarene ofte finner gass med spor etter olje som en gang har vært der. Muligheter for funn Hun sier at det trolig også har vært heving i det tidligere omstridte området. Vi har fått god oversikt over hvor det har vært mest heving. Den har vært minst der hvor Skrugardfunnet nylig ble gjort og i de såkalte bassengområdene som ligger dypere. Problemet øker jo lengre vest man kommer. Og det nye området ligger i grenseland for erosjonsutfordringene. Vi vet ikke i hvor stor grad eventuelle ressurser kan ha blitt utsatt på grunn av dette. Men på russisk side ser vi at hydrokarbonene har blitt liggende i store reservoarer, som for eksempel i Shtokmanfeltet, forklarer hun. Selv om det skulle vise seg at kjempeprospektene i delelinjeområdet ikke er intakte, vil det fremdeles være muligheter for funn på størrelse med Goliat, Snøhvit og Skrugard. Mulighet for elefanter Det er også andre områder i Barentshavet som er spennende, og interessen fra oljeselskapene er tilbake, spesielt etter Statoils siste oljefunn. Jeg har stor tro på Barentshavet. Og med Skrugard-funnet har man for første gang på norsk side lyktes med en letemodell utenfor Hammerfestbassenget (hvor Snøhvit og Goliat ligger, journ. anm.). Nyland forklarer at landhevingen etter siste istid gjorde at bergrunnen ble gjennomsatt av store sprekker (forkastninger). Disse delte opp reservoarene. Det kan være en grunn til at oljefeltene vanligvis ikke er større enn 2 300 millioner fat. Men lengre vest i Barentshavet (på skråningene ned mot dyphavet) har det ikke vært tilsvarende heving fordi isen her fløt på vannet (dypt vann) og ikke fikk erodert berggrunnen. Her kan det fremdeles Nyland forteller at bergartene fra Barentshavet fortsetter opp på land på Svalbard, og at det er kildebergarter der. Det er funnet skifer som inneholder opp til ti prosent organisk karbon på land. Det er like mye som i de beste kildebergartene i Nordsjøen og utenfor Midt-Norge. De som jobber i gruvene der oppe, skal ha fortalt om olje som piplet ut av fjellet. Så det er skiferolje på Svalbard? Ja, det er det. Men vi vet ikke om det er mulig å få noe ut av skiferen. Uansett er det et naturreservat, så skiferoljeproduksjon vil nok aldri være aktuelt. Offshoreproduksjon av konvensjonell olje er nok mer sannsynlig. Det er ikke bare på Svalbard det er oljerester i skiferbergarter. Som geologistudent skrev Nyland hovedfagsoppgave om svartskifer i Oslofeltet. Alunskiferen i Oslofeltet som strekker seg sørover inn i Sverige har mye hydrokarbon, men den er utbrent. Hvis det ikke hadde vært for vulkanismen i området, kunne vi kanskje hatt landproduksjon på Østlandet. Mektig byråkrat OD sitter med all tilgjengelig informasjon om petroleumsressursene i Norge. Ressurser verdt flere tusen milliarder kroner. Det gir makt i seg selv. Og det er direktoratet som vurderer hvem som skal få tilgang til de mest spennende lisensene. Blir dere utsatt for sterkt press? Det er klart det er mange som ønsker å påvirke beslutningene våre. Derfor har vi strenge regler for hvordan konsesjonstildelingene skal foregå. Omverden vet ikke hvem som jobber med hva. Og det er aldri en enkelt person som gjør vurderingene av en søknad. Dette er selvsagt mannskapskrevende, men det er helt nødvendig for å sikre uhildete søknadsevalueringer, sier oljedirektøren.

s NR. 3-2011 5 lekst Kriseleder med klare beskjeder I personanalyser har Nyland fått karakteristikken kriseleder. Dette skyldes at hun sjeldent mister fatningen. Samtidig er hun ikke redd for å gi klare beskjeder. Det har oljebransjen også fått merke, spesielt når det gjelder det mye omtalte temaet «økt oljeutvinning». OD skal forvalte det norske folks olje- og gassressurser på en kunnskapsbasert og forutsigbar måte. For OD er det viktig å arbeide for å forlenge feltenes levetid og finne nye ressurser. Det er få oljetopper som ikke vet hva Nyland har ment om deres satsing på dette området. Sammen med resten av OD har hun gått uvanlig kraftig ut og kritisert bransjen for sommel og handlingslammelse. Men selv om økt utvinning er viktig, legger heller ikke oljedirektøren skjul på at en stor andel av de uoppdagede ressursene ligger i uåpnede områder. Hun prøver å være tydelig på at det ikke er hennes oppgave å si om disse områdene skal åpnes eller ikke. Nyland er likevel ikke redd for å synliggjøre størrelsen på ressursene, hvor de befinner seg, betydningen av å kommunisere hvordan de eventuelt kan utvinnes i framtiden. Det er vår jobb. 75 70 10 20 30 40 50 60 70 Kvitøya Tildelt areal Funn Avtalt delelinje Tidligere omstridt område TFO-boks Lofoten - Vesterålen Svalbard Bjørnøya Sørlege Barentshav Skrugardfunnet Bodø Snøhvit Harstad Nordlege Barentshav Goliat Hammerfest Tromsø NOREG Vadsø FINLAND Austlege Barentshav Murmansk Kandalaksja Ludlovskoye Rusanovskoye Leningradskoye Ledovoya Ostrov Vaigatj Shtokmanovskoye Prirazlomnoye Dolginskoye Gulyaveyskoye Se Pechorahavet Pomorskoye Peschanoozerskoy Sev. Kildinskoye Kolguyevøya Narjan-Mar Murmanskoye RUSSLAND Arkhangelsk 10 20 30 40 Karahavet P o l a r s i r k e l e n OD 1105010 JAKTEN PÅ NATURRESSURSENE: Kartet på det sørlige Barentshav viser alle blokkene som er tildelt til og med 21. konsesjonsrunde. Kart: Oljedirektoratet Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge j ø e n N o v a j t i K v a S e m l j a 70 65 Bente Nyland Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Transportable kompressorer Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.no firmapost@tekniskservice.no Bente Nyland (født 12. august 1958) er oljedirektør fra 21. desember 2007. Hun er utdannet geolog ved Universitetet i Oslo fra 1984 og var ansatt i Statoil fram til 1989 og deretter i Oljedirektoratet hvor hun har hatt en rekke lederfunksjoner siden 1993. Nyland har jobbet med letepolitikk, tildeling av utvinningstillatelser, dataforvaltning og arbeid med å vurdere aktører på kontinentalsokkelen (prekvalifisering). Fra 2001 var hun direktør for Data, informasjon og kunnskap og fra 2004 direktør med ansvar for uoppdagede ressurser og leting. Bente Nyland har holdt en rekke foredrag om ressursforvaltning. Hun ble konstituert som oljedirektør etter at Gunnar Berge gikk av 26. juni 2007, og ble utnevnt i statsråd for seksårsperioden 21.12.2007. Forebygg dyre driftsavbrudd Forebyggende vedlikehold er nøkkelen til kontinuerlig drift og optimal utnyttelse av anlegget. DYNATEC har lang erfaring og stor ekspertise på service av maskiner til matindustrien. Stort delelager og eget verksted gjør responstiden rask dersom maskinproblem skulle oppstå. Ta kontakt mer for info om våre serviceavtaler! optimale løsninger F or matindustrien DYNATEC AS, telefon +47 69 83 80 10, epost DYNATEC@DYNATEC.no, www.dynatec.no R

SKRUGARD 6 NR. 3-2011 Intensivert data-kartlegging i Barentshavet: Skrugard åpner for ny oljeprovins? Mange trakk et lettelsens sukk da Statoil rapporterte om et stort olje- og gassfunn på prospektet som selskapet har gitt navnet Skrugard. Nå forventer mange at dette åpner for flere nye funn i området. Geir Johansen og Bent Kjølhamar, TGS Det nye olje- og gassfunnet Skrugard ligger på vestflanken av Loppahøyden, et bratt fallende terreng med smale, roterte forkastningsblokker ned mot Bjørnøyabassenget. Produksjonslisensen (PL 532) er operert av Statoil med ENI og Petoro som partnere. Lisensen dekker fem blokker, og arealmessig tilsvarer dette tre blokker i Nordsjøen. Strukturelementkart over Barentshavet. De grønne firkantene vi ser på kartet markerer rutenett av moderne 2D-seismikk som er viktig for tolkningsarbeidet. Dette programmet har bidratt positivt til den geologiske forståelsen av området, mener geologene hos TGS. SagEx PEtRoLEUM asa ER Et oljeselskap MED fokus PÅ NoRDvESt EURoPa Deltar på brønner i Barentshavet og Norskehavet i 2011 Starter oljeproduksjon i UK fra 2012 Har unik kompetanse på nordområdene LES MER PÅ: www.sagex.no