Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Like dokumenter
Rognkjeks: Biologi og behov

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Status rensefiskbruk

Marine Harvest, Storstrompan

Protokoll for bruk av rognkjeks

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Helse- velferdsplan Dato

NRS Triploid-Prosjekt

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

FHF Rensefisksamling Hell mai

Velferdsvurdering av ny teknologi

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

En beredskapssituasjon oppstår når en hendelse truer miljø og fiskehelse i tillegg til fiskevelferden på den enkelte lokalitet.

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

SJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya

NRS Triploid-Prosjekt

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

Vintersår hos Atlantisk laks

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Beredskapsplan for sykdom og massedød

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Lakselusrapport sommeren 2017

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

ROS-analyse for: Bergenhus Festning E5 Øvre Sverresborg Murarbeid

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Landbaserte matfiskanlegg

6.0 Beredskapsplan MNH

NRS Triploid-Prosjekt

Grønne konsesjoner på lokalitet Anevik 30156, Oksøy og Veggfjell i Sagfjorden i Nordland fylke. Cermaq Norway Nordland

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

NRS Triploid-Prosjekt

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

07.01 Beredskapsplan ved sykdom og massedød

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Bransjeveileder lakselus

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

Screening, rett for noen hvem har rett?

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

Risikokartlegging. Lokalitet: Uføro. Type anlegg: 6 stk. Aqualine 160m plastringer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Bekjempelsessonen for lokalitetene Gamskjæran og Æsøya avgrenses som følger:

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Flatsetsund lusespyler

KVARØY FISKEOPPDRETT AS Administrasjon Kvarøy Fiskeoppdrett

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Notat om tilråding av vedtak om endring av kontrollområdeforskrift

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Risikoanalyse: Utslipp som kan medføre miljøskade

Lakselusrapport våren 2017

Tabell 2: Sannsynlighetsskala Det må iverksettes ulike tiltak for å minimalisere risiko under gjennomføringen av arbeidet, ref. tabell 3 nedenfor.

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

RapportGrønne konsesjoner NRS FarmingAS for 2018.

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Akvakulturaksjonen 2011

IMM-erfaringer. Har vi blitt bedre?

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

Vedlegg 2 til PD-plan

Beste praksis, hva er det?

Sikkerhet og risikoanalyse

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Transkript:

Akseptkriterier for risikovurdering Isqueen AS Score Sannsynlighet Sannsynlighet Fiskehelse og fiskevelferd Score Kategori Konsekvens Rømming- laks Konsekvens Helse / arbeidsmiljø Konsekvens Ytre miljø Konsekvens (Laks) Fiskehelse Konsekvens Fiskevelferd Score Sannsynlighet x konsekvens = Risiko 1 Lite sannsynlig En gang hvert 1 år eller sjeldnere Sjelden Færre enn ên hendelse pr år 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd Ingen merkbar påvirking, fx. Atferdsendring, fisken går rolig rundt i merd 1 <5 Akseptabel risiko 2 Mindre sannsynlig En gang hvert 1-1 år Lav Mer enn ên hendelse pr 6 mnd. 2 Mindre Mindre rømming, 1 til 2 fisk, ubetydelig økonomisk tap, omdømmetap Fravær < 3 dager Mindre miljøskader. Miljøet kan over relativt kort tid reparere skaden selv. 25-5 dødfisk pr merd Ikke kritisk f.eks rask svømming/fluktrespons 2 3 Sannsynlig Minst en gang hvert år Medium Mer enn ên hendelse pr mnd. 3 Betydelig Fra 2 til 1 fisk, lavt økonomisk tap, noe omdømmetap Fravær 3-14 dager Betydelige miljøskader. Miljøet trenger lang tid på å reparere skaden selv. Krever tiltak for å begrense skadevirkningene. Usikker langsiktig konsekvens for arter tilhørende flora eller fauna. 5-5 dødfisk pr merd Mindre kritisk unormal atferd tydelig stresset/oppjaget/rasing i overflaten frem og tilbake 3 <1 Laveste nivå av akseptabel risiko, forebyggende tiltak må systematisk gjennomføres, nye tiltak må vurderes 4 5 Meget sannsynlig 1-1 gang hvert år Svært sannsynlig Oftere enn 1 gang pr år Høy Mer enn ên hendelse pr uke Svært høy Mer enn ên hendelse pr dag 4 Alvorlig 5 Katastrofalt Fra 1 til 1 fisk, betydelig økonomisk og omdømmetap. Over 1 fisk, stort økonomisk tap og omdømmetap for hele bransjen. Tap av arbeidsplasser. Langtidssykefravær/ invaliditet Dødsfall Tiltak kan begrense skadene, men ikke fjerne all påvirkning av miljø. Arter tilhørende fauna eller flora vil muligens forsvinne. Uopprettelig skade på miljø. Arter tilhørende fauna eller flora vil forsvinne. 5-5 dødfisk pr merd >5 dødfisk pr merd Kritisk Rødmende buker, gisping etter luft, panikk atferd, koking i overflaten, tydelig sideblinking Vedvarende nedsatt apetitt, Dødlighet (forøket dødighet) 4 5 >1 Uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må identifiseres og iverksettes før operasjon kan settes i gang

Isqueen AS Lokalitet: Grænholmen Uheldig hendelse/ tilstand Sykdom grunnet Tenacibaculum finnmarkense eller andre spp. Risikovu Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? Horisontal smitte. Smitte ekstern: settefiskanlegg, transport, eksternt fra miljø, eksterne båter, utstyr mm. Internt i anlegget. Sykdom grunnet Furunkulose, Vibriose, Kaldtvannsvibriose Sykdom grunnet IPN, HSMB, CMS Horisontal smitte, Smitte ekstern: settefiskanlegg, transport, eksternt fra miljø, eksterne båter, utstyr mm. Internt i anlegget. Vertikal mitte, Smitte eksterne settefiskanlegg, transport, eksternt fra miljø, eksterne båter, utstyr mm. Internt i anlegget. Sykdom grunnet ILA Skottelus Horisontal smitte. Smitte fra miljø. Smitte fra Rognkjeks Økt smittefare ved dykkeroperasjoner/rov Bruk av infiserte båter og utstyr i anlegg.

Smitte fra ekstern båttrafikk Smitte fra ville arter (maneter, villfisk, fugler mm.) Ferdsel med eksterne fartøy i og rundt anlegg kan føre med seg smitte til anlegg. Ville arter kan bære med seg smitte inn i anlegget. Sykdommer nevnt over. Smitte fra besøkende i anlegget (fiskehelse, andre lokaliteter, inspektører, mm) Smitte fra rognkjeks til laks Sår/svekkede ytre barriærer (skinn, finner) Besøkende i anlegget kan ta med seg smitte fra andre anlegg Smitteoverføring fra rognkjeks til laks (patogener) Mekaniske skader, patogener

urdering Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? Smitte mellom merder i samme anlegg, sår, dødelighet Potensiell risiko Sannsynligeht Konsekvens SxK 2 4 8 Smitte mellom merder i samme anlegg, dødelighet, redusert velferd. 2 4 8 Smitte mellom merder i samme anlegg, dødelighet, redusert velferd. 2 4 8 2 4 8 Smitte mellom merder i samme anlegg. Infeksjoner i hud etter parasittskader. Reservoar for laks; kan smitte over til laks. 2 1 2 Smitte mellom anlegg/merder 1 4 4

Smitte av fisk i anlegg. Smitte av laks, utvikling av sykdom og dødelighet i anlegget. 2 4 8 2 4 8 Smitte av laks, utvikling av sykdom og dødelighet i anlegget. 1 4 4 Smitte av laks, utvikling av sykdom og dødelighet i anlegget. Smitte av laks, utvikling av sykdom og dødelighet i anlegget. 2 4 8 3 3 9

Tema/ Problemstilling: Fiskehelse Deltakere: Aamer Shehzad, Kurt Johan Svendsen, Henrik Johan Svendsen Forebyggende tiltak (før hendelsen) Minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. Mottakskontroll,Vaksinasjon, minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. Mottakskontroll,Vaksinasjon, PCRscreening, Releasekriterium på stamfisk, minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. Skadebøtende tiltak (etter hendelsen) Beredskapsplan- matfisk Enheter med smitte eller sykdom isoleres Ledelsen, Mattilsynet, fiskehelsepersonell og andre aktører varsles. Årsaksforhold oppklares. All unødig trafikk inn og ut av anlegg og håndtering av fisk unngås. Syk fisk skal ikke flyttes. Renholdsplan - nivå gul/rød Frekvensen på røkting av dødfisk og svimere økes. Medikamentell behandling iverksettes hvis dette er nødvendig (Ingen behandling mot virussykdommer finnes). Faktisk Sannsynlighet 2 2 2 Mottakskontroll,Vaksinasjon, PCRscreening, Releasekriterium på stamfisk, minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. 2 Daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. Luseskjørt, optilicer, økt røkting, utfisking, kamera, behandling 2 Prosedyre for ekstern båttrafikk. Prosedyre for kontroll og ettersyn av not, prosedyre for dykking Beredskapsplan- matfisk Enheter med smitte eller sykdom isoleres Ledelsen, Mattilsynet, fiskehelsepersonell og andre 1

Prosedyre for ekstern båttrafikk Helsekontroll, fuglenett/predator, bulvane (rovfugletterlinging), tilstedeværelse i anlegget, Syk fisk skal ikke flyttes. 2 Prosedyre for besøkende, Helsekontroll laks og rognkjeks fiskehelsepersonell og andre aktører varsles. Årsaksforhold oppklares. All unødig trafikk inn og ut av anlegg og håndtering av fisk unngås. Renholdsplan - nivå gul/rød Fekvensen på røkting av dødfisk og svimere økes. Medikamentell behandling iverksettes hvis dette er nødvendig (Ingen behandling mot virussykdommer finnes). 2 1 2 Mottakskontroll, skånsom overgang fra transportenhet til merd (miljøparametere og slagskader), minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. 3

e Laks k risiko Konsekvens SxK Forslag nye risikoreduserende tiltak 4 8 4 8 4 8 Det skal settes ut fisk kun fra egne settefiskanlegg, og det skal settes ut toppkvalitet storsmolt. 4 8 2 4 4 4

4 8 4 8 4 4 4 8 3 9

Dato sist oppdatert: 3.1.19 Status

Isqueen AS Lokalitet: Græanholmen Uheldig hendelse/ tilstand Trigging av sykdom som følge av økt stressnivå Risikovu Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? Stressnivå hos fisk vil kunne øke ved håndtering, ferdsel i- og rundt anlegg og ved ordinære og spesielle prosesser i forbindelse med produksjonen. Skade på fisk som følge av håndtering Økt dødelighet i forbindelse med avlusning (badebehandling) Ved alle operasjoner som innebærer håndtering av fisk. Eks. ved bruk av håv og avkastnot, mottak av fisk, Mottak av transport, transport til merder, lossing i merd Økt stressnivå hos fisk. For høy konsentrasjon av medikamenter. For lav oksygenmetning i merde under behandling. Trenging av fisk. Jaget/spist av predatorer, ville dyr Ville dyr kommer inn i merden fugler, oter osv. Ugunstige miljøforhold (oksygen, temp, alger, kjemisk, uvær, strøm, bølger), Unormale oksygenforhold grunnet luseskjørt, groe på nøter og tauværk; maneter i anlegget, utslipp av kjemikalier, stor bølgehøyde, sterk strøm

urdering Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? Stress kan være årsak til trigging av latent sykdom i fisk og kan føre til akutt dødelighet. Potensiell risiko Sannsynligeht Konsekvens SxK 4 4 16 Fysisk skade på fisk. Typisk sår og skjelltap kan føre til økt mottakelighet for sykdom og dødelighet. 4 4 16 Badebehandling kan føre til en betydelig økning i dødelighet. 2 4 8 Skade på fisk, stress, dødelighet 3 3 9 Stress kan øke årsak til trigging av latent sykdom i fisk. 2 4 8

Tema/ Problemstilling: Fiskehelse Deltakere: Aamer Shehzad, Kurt Johan Svendsen, Henrik Johan Svendsen Forebyggende tiltak (før hendelsen) Prosedyre for ekstern båttrafikk, mottakskontroll, skånsom overgang fra transportenhet til merd (miljøparametere og slagskader), minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon, kameraovervåking Mottakskontroll, daglig røkting, kameraovervåking, Redusere antall håndteringer, ikke håndtere fisk ved temperaturer på <5-6 grader. Skadebøtende tiltak (etter hendelsen) Beredskapsplan- matfisk Enheter med smitte eller sykdom isoleres Ledelsen, Mattilsynet, fiskehelsepersonell og andre aktører varsles. Årsaksforhold oppklares. All unødig trafikk inn og ut av anlegg og håndtering av fisk unngås. Syk fisk skal ikke flyttes. Renholdsplan - nivå gul/rød Fekvensen på røkting av dødfisk og svimere økes. Medikamentell behandling iverksettes hvis dette er nødvendig. Faktisk Sannsynlighet 4 3 Prosedyre for avlusing. 3 Helsekontroll, fuglenett/predator, bulvane (rovfugl etterlinging), tilstedeværelse i anlegget. 3 Overvåking av miljøforhold, dokumentasjon og kontroll, vasking av not/luseskjørt Vaske not, bytting av not, fjerne tauvværk/gjenstander, Løfte/ta av luseskjørt 2

e k risiko Konsekvens SxK Forslag nye risikoreduserende tiltak 4 16 4 12 4 12 3 9 4 8

Dato sist oppdatert: 3.1.19 Status

Isqueen AS Lokalitet: Grænholmen Uheldig hendelse/ tilstand Skade på fisk fra utstyr i merde Avmagring av laks, tapere Risikovu Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? Fisk kommer i kontakt med utstyr montert i merden. Eks. takhatt, lys, måleinstrumenter, tauverk. Fisken tar ikke til seg næring/sykdom, underfôring, feilærnæring/mangelsykdommer Uvær, strøm, bølger Laks havner i notveggen

urdering Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? Kontakt/kollisjon med utstyr i merde kan føre til skjelltap, sår, økt mottakeglighet for sykdom og dødelighet. Avmagring, redusert tilvekst, mer mottagelig for sykdom, dødelighet. Potensiell risiko Sannsynligeht Konsekvens SxK 3 3 9 4 3 12 Stress, skader og økt dødelighet 3 4 12

Tema/ Problemstilling: Fiskehelse Deltakere: Aamer Shehzad, Kurt Johan Svendsen, Henrik Johan Svendsen Forebyggende tiltak (før hendelsen) Kamera/overvåking, røkting, minst mulig gjenstander i noten, daglig ettersyn, kontroll og ettersyn av not, taknett, Evaluere ernæringsbehov, fôr og fôrfôringsrutiner, veksttabeller/tilvekst, mageinnhold. Kamera i merder for å overvåke adferd/apetitt, helsekontroll, tilstrekkelig fôring og fôringsrutiner og fôrforbruk, strategisk plassering av fôringsenheter, Skadebøtende tiltak (etter hendelsen) Fjerne tauverk og andre gjenstander i merden, stramme taknett, avliving av skadde individer Fôranalyser, Helsekontroll, miljøforhold, og andre årsaksoppklarende tiltak. Faktisk Sannsynlighet 3 4 Vurdere lokaliteten/strømforhold/bølgehøy de i utsettsplaner, størrelse på laks ved utsett, plassering av fôringsenheter, luseskjørt Vurdere lokalitetens egnethet for laks, fjerning og avliving av svimere, sårfisk fortløpende 3

e k risiko Konsekvens SxK 3 9 Forslag nye risikoreduserende tiltak Innkjøp og bruk av nytt utstyr som kan gi mindre skader på fisk. 3 12 4 12

Dato sist oppdatert: 3.1.19 Status

Isqueen AS Lokalitet: Grænholmen Besluttet tiltak 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2

Handlingsplan for redusering av risiko Sist oppdatert Formål Frist / Rutine Ansvarlig

dato Status