Nr. 3, september 2010

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 3, september 2010 Proteinkrystaller 1

Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Andreas Christensen, Roar Dyrkorn, Maj Liv Eide, Lis Johansen (sekretær), Kjell Rune Logan-Halvorsrud, Arne Åsberg Henvendelse: Lis Johansen, telefon 72 57 30 20 Forsidebilde: Elektronmikroskopisk bilde som viser mitokondrier med parakrystallinske inklusjoner, skjellettmuskel. Slike krystaller kan sees ved mitokondriemyopatier. Genfeil i kjerne-dna eller mitokondrie-dna medfører forstyrrelser i energiproduksjonen i cellene og gir muskelsvakhet. Over tid kan en rekke nevrologiske symptomer melde seg. Diagnosen krever en lang rekke undersøkelser, og elektronmikroskopi har vist seg å være svært nyttig. Det finnes foreløpig ingen forebygg ende eller helbredende behandling av sykdommene. Elektronmikroskopi er en tradisjonell teknikk som stadig benyttes som supplement i diagnostikk av nyre- og muskelsykdommer. Fotograf: Gro Katrine Møkkelgjerd Elektronisk utgave av LabNytt finnes under www.stolav.no/labmed Innhold Klinikkledelsen....................................................... 4 Rekvirentkode nyregistrering, endring og oppdatering... 4 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin... 4 Blodgiververving 2010 «Er du min type?»................................. 4 Avdeling for klinisk farmakologi... 5 Lidokain spray versus Emla krem før nålestikk til barn... 5 RELIS fagseminar: Riktig legemiddelbruk muskel og skjelettplager... 5 Avdeling for medisinsk biokjemi... 7 Proteinelektroforese bruk og misbruk... 7 Nytt referanseområde for SHBG i serum/plasma... 9 Bestilling av prøvetakingsutstyr... 9 Kurs for medarbeidere i primærhelsetjenesten... 10 Avdeling for medisinsk mikrobiologi... 10 Urinveisinfeksjon (UVI) anbefalinger om prøvetaking og transport for allmennpraksis og sykehjem... 10 Avdeling for patologi og medisinsk genetikk...15 Analyseoversikt for Medisinsk genetisk laboratorium...15 3

Klinikkledelsen Rekvirentkode nyregistrering, endring og oppdatering Administrasjonsleder Helene Roberts Med basis i helsepersonellnummeret oppretter vi rekvirentkoder til bruk ved rekvirering av analyser ved Laboratoriemedisinsk klinikk: Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Avdeling for medisinsk biokjemi, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Avdeling for klinisk farmakologi og Avdeling for patologi og medisinsk genetikk. På klinikkens hjemmeside, www.stolav.no/labmed finnes skjemaet «Melding om ny lege, turnuslege eller endring i tidligere gitte opplysninger». Vennligst benytt dette skjemaet. Bruk av tildelt rekvirentkode med korrekte opplysninger er en forutsetning for å få tilsendt analysesvar på en raskest mulig måte. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Blodgiververving 2010 «Er du min type?» Seksjonsleder Kjell Rune Logan-Halvorsrud St. Olavs Hospital med tappested Orkdal sjukehus og St. Olavs Hospital i Trondheim, hadde pr 31. juli vervet til sammen 800 nye blodgivere. Målet i år er 1500 nye. Neste etappe i årets nasjonale vervekampanje «Er du min type?» går av stabelen lørdag 25. september med stafett under navnet «Løp for livet». Som et ledd i vervekampanjen avholdes samme helg et kick-off-kurs i Trondheim for høstens verveinnsats, hvor ververe og blodbankansatte er invitert. Stafetten starter på Gamle Bybro og fortsetter videre til Kristiansund, langs kysten sørover og med målgang i Oslo. Underveis blir det lokale markeringer for å skape blest om vervekampanjen. Mer informasjon kommer på www. stolav.no/blodgiver 4

Avdeling for klinisk farmakologi Lidokain spray versus Emla krem før nålestikk til barn Cand farm Pål-Didrik Hoff Roland og cand farm Rikke Holm Løvaas Spørsmål Kan lidokain (Xylocain) spray 10 mg/dose erstatte lidokain + prilokain (Emla) krem/ plaster i de tilfeller hvor krem/plaster ikke er applisert eller det ikke er tid til dette i forbindelse med prøvetaking av barn (nålestikk)? Konklusjon Det er en vanlig problemstilling at tidkrevende, kostbare eller kompliserte behandlinger ønskes erstattet med raskere, billigere eller enklere metoder, spesielt når det finnes teoretisk plausible muligheter for dette. Ofte mangler dokumentasjonen, eller den alternative metoden er mindre effektiv eller mer risikabel. RELIS har ikke funnet dokumentasjon for at lidokain formulert som spray er studert som lokalanestetikum ved nålestikk/ prøvetaking, eller sikre angivelser av dosering for ulike aldersgrupper, og kan derfor ikke anbefale rutinemessig bruk av lidokain spray i forbindelse med nålestikk. Hele utredningen med referanser kan finnes i RELIS database 2010; spm.nr. 3540, RELIS Midt-Norge: http://relis.arnett.no/utredning_ekstern.aspx?relis=4&s=3540 RELIS fagseminar: Riktig legemiddelbruk muskel og skjelettplager Mandag 8. og tirsdag 9. november 2010 på Rica Nidelven Hotel Kurset er godkjent av Den norske legeforening tellende for spesialitetene allmennmedisin (emnekurs 15 poeng) og klinisk farmakologi, geriatri, revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering og indremedisin (alle: valgfritt kurs, 15 timer). Kurset er også søkt godkjent for spesialiteten ortopedisk kirurgi (til behandling). Påmeldingsskjema og informasjon kan lastes ned fra: www.relis.no/fagseminar eller ved å ringe RELIS Midt-Norge, 72 82 91 00. Mandag 8.11. Klokken Program (Møteleder: Olav Spigset) 08:45-09:15 Kaffe og registrering (Ta med kvittering for innbetalt kursavgift) 09:15-09:30 Innledning og velkommen Tema: Muskel- og skjelettplager: Utredning og behandling 09:30-10:30 Artrose Avdelingssjef Erik Rødevand, Observasjonsenheten, St. Olavs Hospital 10:30-11:15 Inflammatoriske artrittsykdommer Konstituert overlege Vivi Bakkeheim, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 5

11:15-11:30 Pause 11:30-12:15 Spondyloartritter Overlege Ruth Thomsen, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 12:15-13:00 Autoimmune bindevevsykdommer og vaskulitter Overlege Tina Pedersen, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 13:00-14:00 Lunsj 14:00-14:15 Musikalsk innslag 14:15-15:00 Behandling av akutte korsryggsmerter Professor Tarjei Rygnestad, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital 15:00-15:45 Behandling av kroniske ryggsmerter Professor Tarjei Rygnestad, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital 15:45-16:00 Pause 16:00-16:30 Glukosamin og kondroitin Cand. pharm. Pål-Didrik Hoff Roland, RELIS Midt-Norge, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital 16:30-17:15 NSAIDs Professor Lars Slørdal, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital/RELIS Midt-Norge 17:15-17:30 Pause 17:30-18:00 Fastlegen og NSAIDs: til nytte eller besvær? Allmennpraktiker Pål Kristensen, Ranheim legesenter 18:00-18:15 Diskusjon og avslutning 19:30 Middag Tirsdag 9.11. Klokken Program (Møteleder: Lars Slørdal) Tema: Muskel- og skjelettplager: Utredning og behandling 09:00-10:00 Fibromyalgi Konstituert overlege Eldri Kveine Strand, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 10:00-10:30 Pause og utsjekking 10:30-11:15 Kronisk utmattelsessyndrom en diagnostisk og terapeutisk utfordring Overlege Harald Steinum, Infeksjonsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 11:15-11:30 Musikalsk innslag 11:30-12:30 Lunsj 12:30-13:15 Effekter av ikke-medikamentelle behandlingsformer ved muskel- og skjelettplager Professor Jan Magnus Bjordal, Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen 6

13:15-14:00 Steroidinjeksjoner et tveegget sverd ved behandling av muskel- og skjelettplager Professor Jan Magnus Bjordal, Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen 14:00-14:15 Pause 14:15-15:00 Senter for svangerskap og revmatisk sykdom et tilbud fra St. Olavs Hospital Fagutviklingssykepleier Hege Svean Koksvik, Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 15:00-15:15 Pause 15:15-15:45 Interaksjoner med legemidler brukt ved muskel- og skjelettplager Overlege Olav Spigset, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital/RELIS Midt-Norge 15:45-16:00 Diskusjon og avslutning Velkommen til spennende fagdager med RELIS Midt-Norge! Avdeling for medisinsk biokjemi Proteinelektroforese bruk og misbruk Overlege Arne Åsberg De siste 50 år har elektroforese av serumproteiner vært brukt til diagnostikk av en rekke tilstander, som akutt og kronisk betennelse, leversykdom, nyresykdom, immunglobulinmangel og alfa1-antitrypsinmangel. Den viktigste bruk av analysen har likevel vært påvisning av monoklonale komponenter (M-komponenter) ved tilstander som myelomatose og Waldenstrøms sykdom. I vårt laboratorium anerkjenner vi heller ikke annen bruk, og laboratorielegene bedømmer resultatene ut fra den forutsetning at rekvirenten har bestilt analysen i søk etter M-komponenter. Har du bestilt analysen for å se etter betennelse eller leversykdom, får du høyst sannsynlig svaret «Ingen monoklonal komponent påvist». Det er lite meningsfylt for deg og bortkastet tid for oss. Betennelse og leversykdom bør diagnostiseres på bedre måter. Tradisjonelt har elektroforese av serumproteiner vært utført i en tynn gelplate, der proteinene skilles fra hverandre ved hjelp av et elektrisk felt. Ulike proteiner har ulik ladning ved en gitt ph-verdi, og vil derfor vandre med ulik hastighet gjennom gelen i det elektriske feltet. Ulik størrelse spiller også en viss rolle. Fra november 2009 gikk vi over til å bruke kapillærelektroforese, der elektroforesen skjer i et tynt glassrør i stedet for agarosegel. Mengden protein som kommer ut i enden av glassrøret avleses spektrofotometrisk, og vi får opptegnet en kurve som likner kurvene fra skannede gelplater: 7

Til venstre ser vi elektroforesekurven fra en normal prøve, mens bildet til høyre viser resultatet fra en unormal prøve med en liten M-komponent i gammasonen, rett til høyre for beta2-båndet (illustrasjonene er fra Uddin Z, 2009). Med kapillærelektroforese kan vi oppdage M-komponenter i en konsentrasjon på 0,5 g/l hvis de ligger atskilt fra de normalt forekommende båndene, noe de ikke alltid gjør. Spesielt M-komponenter av type IgA og IgM kan ligge skjult bak normale bånd og være vanskelige å oppdage når de forekommer i lav konsentrasjon. De fleste M-komponenter av intakt immunglobulin kan likevel kvantiteres pålitelig etter kapillærelektroforese. M-komponenter bestående av bare frie lette kjeder (kappa eller lambda) sees som eneste M-komponent hos 20% av myelomatosepasientene («lettkjede-myelomatose»). Slike M-komponenter har lav molekylvekt og går nesten uhindret gjennom filteret i nyrenes glomeruli. Konsentrasjonen i serum er derfor lav, og selv om nyrene nedbryter mesteparten, er konsentrasjonen høyere i urinen. Disse M-komponentene må påvises med kvantitering av frie lette kappa- og lambdakjeder i serum eller ved proteinelektroforese av urin. Når de forekommer i urinen, kalles slike M-komponenter for Bence Jones proteiner. De påvises ikke med proteinfeltet på urinstrimmeltester, som i praksis er følsomme kun for albumin. Typebestemmelse av M-komponenter gjør vi nå på to måter, enten (som før) ved hjelp av immunfiksering eller ved immunsubtraksjon (også kalt «immuntyping»). Ved immunfiksering blir proteinene i prøven atskilt med elektroforese i agarosegel, og deretter gjøres immunglobulinene synlige etter utfelling («fiksering») med spesifikke antistoffer. Immunsubtraksjon utføres med kapillærelektroforese. Da analyseres prøven i parallelle delprøver med hver sin tilsetting av antistoff mot ulike immunglobulinkjeder. M-komponenten felles ut og forsvinner fra elektroforesekurven hvis delprøven har vært tilsatt antistoff mot en av de aktuelle kjedetypene. En M-komponent av type IgM kappa er ikke lenger å se i delprøver tilsatt antistoff mot my tunge kjeder eller kappa lette kjeder. 8

Immunfiksering er den mest følsomme av de to metodene, og er faktisk den mest følsomme metode til påvisning av M-komponenter av intakt immunglobulin mer følsom enn kapillærelektroforese. Til vanlig utføres ikke immunfiksering etter direkte bestilling fra rekvirent. Det er en ressurskrevende analyse, og behovet blir overprøvd av laboratorielege. Stundom er det behov for å lete etter M-komponenter med spesielt følsom metode, som ved diagnostikk av restsykdom hos pasienter som er behandlet for myelomatose. I slike tilfeller er det ekstra viktig at laboratoriet får beskjed om indikasjon for analysen, for da blir immunfiksering gjort selv om vi ikke ser noen M-komponent med kapillærelektroforese. Kontakt vakthavende lege på telefon 72573181 hvis du er i tvil om korrekt bruk av proteinelektroforese hos den enkelte pasient. Nytt referanseområde for SHBG i serum/plasma Overlege Gustav Mikkelsen Fra 1. oktober 2010 justeres referanseområdet for seksualhormonbindende globulin (SHBG) i serum/plasma. Det nye referanseområdet er basert på undersøkelse av 190 blodgivere med alder 20-69 år, hvorav 69 er kvinner og 121 menn. Kvinner Menn Gamle grenser 20-122 nmol/l 11-52 nmol/l Nye grenser 24-168 nmol/l 15-83 nmol/l Analysen er for øvrig uendret. Høyere verdier kan forventes hos kvinner som bruker p-piller. Bestilling av prøvetakingsutstyr Fagansvarlig bioingeniør Berit Rønning Nytt faksnummer til Logistikk og forsyning Mange har i det siste hatt problemer med å fakse bestilling av prøvetakningsutstyr til Logistikk og forsyning. Grunnen til dette er at Logistikk og forsyning har endret faksnummer. Nytt faksnummer er: 72581680. EDTA-rør med gel Det er nå mulig å bestille EDTA-rør med gel hos Logistikk og forsyning. Disse er velegnet til analyser som krever EDTA-plasma, og for primærhelsetjenesten gjelder dette spesielt homocystein. Det er da tilstrekkelig å sende det sentrifugerte gelrøret til Avdeling for medisinsk biokjemi og EDTA-plasma vil bli avpipettert av personalet på Felles prøve mottak. 9

EDTA-rør med gel har hvit kork med gul ring, tar 5 ml blod og har artikkelnummer 150278 på bestillingslista til Logistikk og forsyning. Man trenger ikke å bestille en hel eske, for man betaler per rør. Oppdatert bestillingsliste finnes på våre nettsider www.stolav.no, velg «Fagfolk» og deretter Avdeling for medisinsk biokjemi og fanen kalt «Rekvisisjoner og prøvetakningsutstyr». Kurs for medarbeidere i primærhelsetjenesten Fagansvarlig bioingeniør Berit Rønning Våren 2010 arrangerte Avdeling for medisinsk biokjemi og Avdeling for Medisinsk mikrobiologi i samarbeid et kurs for medarbeidere som jobber på legekontor tilknyttet vår hente-bringe-tjeneste. Kurset ble avholdt på laboratoriesenteret og besto av omvisning ved de to avdelingene og til slutt en faglig del med blant annet gjennomgang av våre nettsider, brukerhåndbøker og innsending av urinprøver til Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Det var maksimalt 15 deltakere per kurs og dette førte til at vi fikk en god dialog og tid til å ta opp ulike problemstillinger og dele erfaringer. Tilbakemeldingene etter kurset var gode og vi som arrangerte lærte også mye! Vi fortsetter derfor i september med legekontor som ikke er med i vår hente-bringetjeneste og håper dere har meldt dere på. Hvis det er interesse, vil vi ta en ny runde til våren med nye tema. Dersom dere har forslag til tema dere ønsker å ta opp eller lignende ta kontakt med Fagansvarlig bioingeniør for primærhelsetjenesten Berit Rønning. Send e-post til berit.ronning@stolav.no eller ta kontakt på telefon 72574435. Avdeling for medisinsk mikrobiologi Urinveisinfeksjon (UVI) anbefalinger om prøvetaking og transport for allmennpraksis og sykehjem Assistentlege Anne Grete Wågø Urin er det prøvematerialet mikrobiologiske laboratorier mottar hyppigst. Vi får ofte spørsmål om praktiske rutiner for prøvetaking og gir derfor her en oppdatert oversikt. Urin er et av få prøvematerialer hvor dyrkningsresultatet rutinemessig angis kvantitativt. Dette stiller spesielle krav til både prøvetaking, transport og utsåing. Grenseverdien for hva som regnes som signifikant bakteriuri ble i 2007 endret fra å være 10 000 bakterier pr. ml urin til 1000 bakterier pr. ml urin for de vanligste bakterieartene. Endringen gjelder midtstrømsprøve eller prøve tatt ved engangskateterisering av kvinner, barn og menn med symptomer på urinveisinfeksjon. Korrekt prøvetaking og 10

håndtering av urinprøver er derfor enda viktigere nå enn tidligere på grunn av den lavere grenseverdien for signifikant bakteriuri. Generelle anbefalinger Benytt midtstrømsurin. Urinen skal helst ha stått minst fire timer i blæren før prøvetaking. Hovedregelen er at pasienten skal ha symptomer på urinveisinfeksjon. NB! Asymptomatisk bakteriuri (ABU). Definisjon: >100 000 bakterier/ml urin med samme mikrobe og resistensmønster i to påfølgende prøver hos en person uten symptomer fra urinveiene. Asymptomatisk bakteriuri har konsekvenser for gravide og hos barn under 4 år med kjent vesikoureteral refluks. Ubehandlet ABU under graviditet medfører forhøyet risiko for pyelonefritt og dermed også økt risiko for tidlig fødsel. Urinundersøkelse uten symptomer kan også være indisert ved kontroll etter gjennomgått/behandlet infeksjon og i forbindelse med kirurgiske inngrep i urinveiene. Asymptomatisk bakteriuri kan, spesielt hos eldre, representere en koloniseringstilstand og gir derfor alene, med få unntak, ingen grunn til antibakteriell behandling. Slik behandling kan bane vei for kolonisering med stadig mer resistente mikrober. Urindyrkning vil også være aktuelt ved infeksjonstegn uten klart fokus, spesielt hos eldre og ved sepsismistanke. Vond lukt, positiv stix eller grumsete urin er ikke alene indikasjon for å ta urinprøve med henblikk på urinveisinfeksjon. Engangskateterisering gjøres ofte hos eldre pasienter der det er vanskelig å få midtstrømsurin og det er relativt liten risiko for kontaminasjon. Inneliggende/permanent kateter: Alle pasienter med inneliggende kateter vil i løpet av relativt kort tid utvikle bakteriuri. Det er ikke mulig å skille nedre urinveisinfeksjon fra asymptomatisk bakteriuri hos pasienter med inneliggende kateter, verken klinisk eller bakteriologisk. Funn av bakterier i urinen hos denne pasientgruppen har derfor ingen sikker relasjon til behandlingstrengende urinveisinfeksjon. Asymptomatisk bakteri uri skal vanligvis ikke behandles. Indikasjoner for prøvetaking hos pasienter med inneliggende kateter er hovedsakelig ved klinisk pyelonefritt og/eller urosepsis samt før planlagte urologiske prosedyrer. Transport Transporten av urinprøver må skje slik at mikrobene ikke formerer seg eller dør underveis til laboratoriet. Laboratoriet sår ut en bestemt mengde urin på agarskåler og teller antall kolonier som vokser opp (kvantitativ vurdering). Resultatet angis som antall bakterier pr. ml urin, CFU/ml (CFU = Colony Forming Units). 11

St. Olavs hospital anbefaler ikke lenger bruk av urindyppekultur (uricult) som rutinemetode. Vi anbefaler at alle urinprøver oppbevares i kjøleskap fra prøven tas til den sendes laboratoriet. Pasienten skal også oppbevare prøven kaldt før prøven leveres legekontoret. Urinprøver kan sendes på Vacuette transportrør. Urinprøven overføres fra urinprøveglass/ bekken til transportør med eller uten borsyre, dette avhengig av transporttiden. Urin uten tilsetting er holdbar i 2 timer i romtemperatur og 24 timer i kjøleskap. Dagfersk urin er å foretrekke for analyse. Ved transporttider* mindre en 4 timer til mikrobiologisk laboratorium og der prøven oppbevares kaldt, anbefales uringlass uten borsyre. Gjelder f.eks. rekvirenter i Trondheim som bruker hente-bringetjenesten. Ved transporttider* 4 48 timer og der det ikke er mulig å oppbevare urinen kaldt og/ eller kjøle-/kjøletransport kan ordnes, anbefales uringlass med borsyre. Oppbevaring lengre enn 48 timer på uringlass med borsyre anbefales ikke. For å minske tiden for eksponering overfor borsyre skal prøven, der dette er mulig, oppbevares i kjøleskap og overføres på uringlass med borsyre straks før prøven hentes for transport til laboratoriet. Det er viktig at glasset fylles helt opp. Man får da riktig konsentrasjon av borsyre. For lite urin i glasset kan føre til at bakteriene dør pga for lav ph og man får en falsk negativ prøve, evt. for lavt bakterietall. Ved transporttider* over 48 timer anbefales bruk av urindyppekultur. Urinprøver som har stått lenge i kjøleskap før transport bør ristes for homogenisering av prøven før den fylles på f.eks. Vacuette transportrør. Rekvisisjon For korrekt håndtering av urinprøven i laboratoriet er vi avhengige av gode kliniske opplysninger. Vi ønsker opplysninger om: Materiale Metode for prøvetaking Tidspunkt prøven ble tatt på Antibiotika før og etter prøvetaking Kort om symptomer og sykehistorie Opplysninger om graviditet og termin Telefonnummer og navn på rekvirent Utfyllende kommentarer vedrørende urindyppekultur Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St.Olavs Hospital, anbefaler, som nevnt over, ikke bruk av dyppekultur ved mistanke om urinveisinfeksjon. 12

Dagens kriterier for signifikant bakteriuri er endret fra 100 000 bakterier/ml til 1000 bakterier/ml for primær- og sekundærpatogene arter hos pasienter med symptomgivende urinveisinfeksjon. Dette er en så lav grense at den er vanskelig å detektere ved bruk av urindyppekultur. Ved blanding av flere bakteriearter på dyppekultur er det vanskelig å vurdere mengdeforholdet mellom artene, samt at overvekst av en art kan hindre identifikasjon av en annen patogen art. Ved laboratoriet mottar vi nå svært få dyppekulturer og får derfor flere urinprøver på glass. Dette fører til en mer standardisert utsåing og vurdering av alle urinprøver. I Tidskrift for den Norske Legeforening nr.5, 2010;130:483-6, ble bruk av urindyppekultur vurdert. Der konkluderte man med følgende: Kan brukes ved undersøkelse for asymptomatisk bakteriuri hos gravide siden grenseverdien for signifikant bakteriuri er 100 000 bakterier/ml. Kan brukes ved kompliserte urinveisinfeksjoner, særlig øvre UVI, som ledd i diagnostikk og behandling. Ved allmennsymptomer må urin på prøveglass sendes. Ved transporttid over 2 døgn(for eksempel innsendning før helg) anbefales urindyppekultur som transportmedium. Bruk av dyppekultur krever tilstrekkelig kompetanse. Tabeller Modifisert fra Jørgen Lassen, Per Sandven et al; Strategimøte nr.21,2007, Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner 1. Vurdering av bakteriemengde i urin hos kvinner, menn og barn 13

2. Bakteriers sykdomsfremkallende evne og forekomst av bakterier i midtstrømsurin Referanser: Strategimøte nr.21, 2007: Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner. Folkehelseinstituttet. Urinprøver til bakteriologisk dyrkning, utsåing. EQS-prosedyre, St.Olavs Hospital HF Retningslinjer. Urinprøver: Vurdering og tolkning. Sykehuset Asker og Bærum HF. Seksjons overlege Pål A. Jenum. Indikasjoner for urinprøve til arts- og resistensbestemmelse. Labnytt nr. 1, 2009. Overlege Tor Monsen. Thue G, Bærheim A, Bjelkarøy W I, Digranes A. Urindyppekultur i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 483-6 * Effektiv transporttid fra prøven sendes fra rekvirent (fra prøven tas ut fra kjøleskap) til prøven ankommer mikrobiologisk laboratorium. 14

Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Analyseoversikt for Medisinsk genetisk laboratorium Seksjonsleder Wenche Sjursen Analyser som utføres ved Medisinsk genetisk laboratorium er lagt inn i Brukerhåndboka for Laboratoriemedisinsk klinikk. Under Analysesøk kan det søkes etter både genetiske sykdommer, aktuelle sykdomsgener og genetiske analyser som utføres ved seksjonen. Nasjonal analyseportal for medisinsk genetiske analyser blir offentlig tilgjengelig i høst. 15

Avsender: Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital Kontakt labnytt: post.lab@stolav.no 16