SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR 1. Innledning Den norske fiskeflåten består av rundt 5.000 fartøy, og mer enn 10.000 personer har sin hovedinntekt fra fiske i Norge, av disse arbeider over 4.000 i havfiskeflåten. Havfiskeflåten består av rundt 240 fartøy, og de viktigste gruppene er ringnotfartøy, sei- og torsketrålere, garnog linefartøy, reketrålere og pelagiske trålere. Havfiskeflåten står for vel 60-65% av førstehåndsverdien av fangster som norske fiskefartøy bringer på land. Gjennom sin mobilitet og fangstevne skaffet havfiskeflåten råstoffverdier til Norge for over 10 milliarder kroner i 2011, og la grunnlaget for økt verdiskapning gjennom foredling og eksport. Fiskebåt er opptatt av at rammebetingelsene ligger til rette for at flåten skal utvikle seg videre og være den meste lønnsomme og miljøvennlige flåten i verden. I dette notatet omtaler vi noe av det Fiskebåt har fokus på for tiden: Fiskerinæringens omdømme Fornying i fiskeflåten FoU i fiskeflåten Samspillet mellom fiskeflåten og landindustrien Utfordringene for konvensjonell havfiskeflåte Situasjonen i reketrålnæringen Makrellstriden 1. Fiskerinæringens omdømme Fiskebåt mener at myndighetene og næringen i fellesskap har et ansvar for sjømatnæringens omdømme. Sjømatnæringen i Norge leverer hver dag 38 millioner måltid med sunn og næringsrik mat, høstet på en forsvarlig og bærekraftig måte. Næringen er Norges nest største eksportnæring og gir mange arbeidsplasser både direkte og indirekte, gjennom omfattende ringvirkninger i en rekke lokalsamfunn. Det er også regelen at overskudd fra fiskerivirksomhet pløyes tilbake i næringen eller investeres i annen næringsvirksomhet langs kysten. Statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet uttalte i FISKEBÅTmagasinet i desember 2011 at sjømatnæringen fortjener mer ros. Den tidligere svenske statsministeren Gøran Persson har sagt at norske politikere for sjelden omtaler fortrinnene ved norsk sjømat og verdiskapingen i næringen. Fiskebåt mener også at sjømatnæringen fortjener mer og bedre omtale. Til tider overskygger negative enkeltsaker for dette. Overtredelser av lover og regler skal tas alvorlig, men det er også viktig at enkeltsaker ikke resulterer i generalisering og stigmatisering av en hel næring. Fiskebåt er blant annet opptatt av at myndighetene har et ansvar for å unngå forhåndsdømming i saker som er under etterforskning, og for at sanksjonene ved brudd på lover og regler står i et rimelig forhold til bruddet. Norge er en ledende nasjon med hensyn til forvaltningen av fiskeressursene i Nord- Atlanteren. Forvaltningen er bygget opp gjennom et nært samarbeid mellom forvaltningen, forskerne og fiskerinæringen for øvrig. Fiskebåtredernes Forbund er opptatt av en rasjonell 1
og effektiv kontroll med fiskeriene. Effektiv kontroll er en viktig pilar i fiskeriforvaltningen, og indirekte for omdømmebyggingen. Aktører som forsettlig bryter regelverket bør straffes med en reaksjon som virker preventivt og som er legitim i forhold til lovbruddet. Risikoen for å bli tatt for overtredelsen bør være stor. Fiskebåtredernes Forbund er samtidig kritisk til bruk av tilbakekall av ervervstillatelser som del av straffereaksjonene mot aktører som ikke har blitt dømt for brudd på regelverket. Selv om myndighetene ikke definerer "inndragelse av ervervstillatelse" som straff i rettslig forstand, har det bare akademisk interesse. Midlertidig inndragelse av ervervstillatelser er i realiteten en svært streng straffereaksjon mot rederi og mannskap. En straff som ikke er sikret gjennom behandling i domstolsapparatet, en straff som kan ramme rederiene på objektivt grunnlag, og en straff som i praksis rammer uskyldig tredjepart. Næringen må på sin side bygge omdømmet gjennom ansvarlig utøvelse av fisket, og gjennom et bredt anlagt informasjons- og opplysningsarbeid. Alle i næringen bidrar gjennom sitt arbeid og sin omtale til omdømmet, og det er derfor sentralt at den enkelte er bevisst på rollen han eller hun kan spille for omdømmet, både i sitt nærmiljø og i en større sammenheng. Næringens omdømme bygges ikke en gang for alle. Omdømmearbeidet må pågå kontinuerlig på en rekke ulike arenaer. Omdømme bygges centimeter for centimeter, men kan rives ned meter for meter. Fiskebåt tok initiativ til å samle hele den norske sjømatnæringen i et felles omdømmeprosjekt/kommunikasjonsnettverk i 2011. Utspillet ble godt mottatt og arbeidet fortsetter i 2012. 2. Fornying i fiskeflåten Gjennomsnittsalderen for fartøy i den norske havfiskeflåten nærmer seg 20 år, og for å unngå en ytterligere økning i gjennomsnittsalderen bør det bygges minst ti nye fartøy i året de neste årene. I løpet av det siste året har det skjedd en positiv utvikling, og mange nybygg har blitt kontrahert. Det er viktig å få på plass gode rammebetingelser for rederiene slik at enda flere får finansiell styrke til å kontrahere. Til tross for den positive utviklingen trengs enda flere nybygg dersom gjennomsnittsalderen på flåten ikke skal stige. En stor andel av fartøyene som er kontrahert skal bygges på utenlandske verft, men i stor grad med leveranser fra norsk maritim industri, som kan tilby betydelig lavere byggekostnader enn norske verft. Fiskebåtredernes Forbunds visjon inkluderer en målsetning om at den norske havfiskeflåten skal være en miljøvennlig fiskeflåte. Fornying av fiskeflåten er nødvendig for å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi. En lønnsom fiskeflåte er en forutsetning for å nå visjonen. Den norske havfiskeflåten er blant verdens ypperste innen fiskeriteknologi og fartøyutforming. Denne utviklingen har skjedd i nært samarbeid mellom rederiene, skipskonsulentene, utstyrsleverandørene og verftsindustrien. I kraft av sin rolle som krevende kunde har havfiskerederen medvirket til å bringe den norske maritime industrien opp i eliteserien. Uten en videre fornying og utvikling av den norske havfiskeflåten, vil norsk maritim industri miste et av sine viktigste konkurransefortrinn. Regjeringen besluttet i 2011 å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi som skal ha som formål å sikre et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk industri. Fiskebåt har bedt Regjeringen om at fiskebåtrederiene skal få benytte seg av de samme offentlige låneordningene som offshoreflåten benytter seg av ved bygging av nye fartøyer. Bygging av nye fiskefartøy bør omfattes av den nye eksportfinansieringsordningen. Fiskeflåten har vært utelukket fra tilsvarende ordninger under Eksportfinans og Garantiinstituttet for eksport- 2
kreditt. Fiskebåt mener at det ikke er forskjeller av betydning mellom fartøygruppene når det gjelder valutainntjening. CIRR-lån (Commercial Interest Reference Rate) er offentlig støttede lån som tilbys med fast rente fastsatt av OECD (CIRR-rente), og tilbys som finansiering av kontrakter om eksport av norske kapitalvarer og -tjenester. Renten er lik statsobligasjonsrenten i den aktuelle valutaen pluss et prosentpoeng, og tilbys fast fra tilbudsdato med en akseptfrist på 120 dager. I og med at rentesatsen fastsettes før en begynner å trekke på lånet, gir ordningen innehaveren av tilsagnet gratis rente- og valutaopsjon. Ordningen er særlig attraktiv i perioder der markedsrenten stiger før lånet kommer til utbetaling. For skipslån er lengste tillatte løpetid under ordningen 12 år. Ved å tilby gunstige rentebetingelser også til fiskeflåten vil det stimulere til både økt nybygging, og til at fiskebåtrederiene velger å bygge ved norske verft. Etter initiativ fra Fiskebåt ble reglene for kvoteutnyttelse endret i fjor. Endringen åpnet opp for at et rederi kan søke Fiskeridirektoratet om unntak fra kvoteutnyttelsesreglene ved midlertidig anskaffelse av et fartøy, dersom rederiet har inngått bindende kontrakt om nybygg for levering innen to år. I praksis innebærer det at fartøyeier, mens han venter på den nybygde båten, kan søke om å overføre kvotene til et annet fartøy uten at de strenge avkortningsreglene skal gjelde. Det er imidlertid en forutsetning at fartøyeier midlertidig overtar eierskapet til det andre fartøyet, og at han driver det for egen regning og risiko. Fiskebåt er på vegne av fiskeflåten glad for at Fiskeridepartementet fulgte Fiskebåts råd om å stimulere til utskiftning til nybygg gjennom ordningen med å kunne benytte erstatningsfartøy. Imidlertid burde departementet fulgt Fiskebåts råd også med hensyn til å tillate leieordning i stedet for å kreve reelle kjøp og salg som kan gi både skattemessige og regnskapsmessige utfordringer. 3. FoU i fiskeflåten Fiskebåt er opptatt av at fiskeflåtens FoU-behov skal bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte, og at flåten skal bli en bedre arbeidsplass og mer miljøvennlig og lønnsom gjennom nyvinninger. I løpet av det siste året har Fiskebåt tatt initiativ til en rekke arbeidsmøter med representanter fra de ulike flåtegruppene for å kartlegge flåtens FoU-behov. Resultatene fra disse møtene har blitt kommunisert inn til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningfond (FHF), slik at de kommer inn i FHF sin handlingsplan for 2012 2014. Målet er at FoU prosjekter i regi av FHF skal ha bred forankring i flåten, og være målrettede både med hensyn til innhold og gjennomføring. I tillegg skal arbeidet sikre at prosjektene blir prioritert i henhold til næringens ønsker. Behovene til de enkelte flåtegruppene vil også bli oversendt til HAV21. HAV21 er etablert med Fiskeri- og kystdepartementet som oppdragsgiver. Hensikten med HAV21 er å utarbeide en samlet FoU-strategi for all marin forskning de kommende årene, til støtte for både forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. 4. Samspillet mellom fiskeflåten og landindustrien I en pressemelding i desember 2011 kunngjorde Regjeringen følgende: Vi tar grep for å sørge for en jevnere leveranse av fisk til kysten. Nå forventer jeg at både fiskeflåten og industrien leverer løsninger som sikrer arbeidsplasser og bedre lønnsomhet i anleggene, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i forbindelse med nye tiltak for hvitfisknæringen. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen lanserte i dag en rekke tiltak for å sikre fiskeindustrien langs kysten. Det viktigste tiltaket er en kraftig styrking av den såkalte bifangstordninga, som bidrar til jevnere leveranser til fiskeindustrien hele året. Ordninga økes fra 6500 til 3
over 14 000 tonn i 2012, en økning på 120 %. I tillegg skal det etableres en ordning for ekstrakvoter ved leveranser av fersk fisk, også for den største flåten. - De sterke bestandene i nord gir oss et fantastisk utgangspunkt for å drive en konkurransedyktig sjømatnæring. Til neste år blir det rekordhøye kvoter av både torsk og hyse, og god ressursforvaltning er det viktigste tiltaket for å sikre en konkurransedyktig sjømatnæring, sier Berg-Hansen. I tillegg settes det i gang forsknings- og utredningsprosjekter som skal vurdere hvordan økt lønnsomhet i industrien kan oppnås. Fiskeri- og kystministeren vil også møte sentrale aktører i Nord-Norge for å diskutere hvilke felles virkemidler som kan utvikles for å møte industriens langsiktige utfordringer. -Jeg er opptatt av arbeidsplasser og verdiskaping i nord. Denne næringen står i en knalltøff internasjonal konkurranse." Fiskebåt mener at fryst råstoff er en viktig sysselsettingsfaktor i den landbaserte fiskeindustrien her i Norge, og minst like viktig som leveranser av fersk fisk. Det blir derfor feil når departementet vil prioritere ferskt råstoff framfor fryst. Lignende tiltak har vært prøvd tidligere med nedslående resultat. Fiskebåt er likevel positiv til å drøfte tiltak for å oppnå økt bearbeiding i Norge av både ferskt og fryst råstoff. Arbeidsplasser her i landet som har utspring i fryst råstoff er like verdfulle som de med grunnlag i ferskt råstoff. 5. Utfordringene for konvensjonell havfiskeflåte De siste tiårene har Fiskebåt i nært samarbeid med fiskerimyndighetene vært med på å etablere effektive strukturordninger i fiskeflåten. Fiskebåt mener at strukturordningene har vært viktige og nødvendige for at fiskeflåten i dag er lønnsom og kan tilby attraktive arbeidsplasser. Fiskebåt har aldri lagt skjul på at strukturordningene også har noen negative sider. Det er kostbart å redusere kapasiteten i flåten, og det er i første rekke er de som går ut av næringen som på kort sikt fremstår som vinnerne. Strukturordningene har også bidratt til at fiskerimiljøer er blitt redusert, og til større forskjeller mellom enkeltfartøyer. Fiskebåt er likevel av den oppfatning at gevinsten av strukturordningene har vært langt større enn ulempene. Uten strukturordninger hadde ikke fiskeflåten hatt mulighet til fornying og rekruttering av kvalifiserte fiskere. Fiskebåt mener dessuten at de miljømessige gevinstene av strukturordningene har vært svært viktige, og er en viktig årsak til at utslippene av miljøskadelige gasser fra fiskeflåten er redusert de siste årene. Redusert kapasitet i fiskeflåten har også vært positivt med hensyn til å redusere beskatningen av en del frie fiskerier som tidligere har vært for hardt beskattet. Innen havfiskeflåten er det fartøygrupper som har et særlig behov for justeringer i strukturkvoteordningen, bl.a. den konvensjonelle havfiskeflåten. Rammebetingelsene for denne flåtegruppen har endret seg betydelig i løpet av de siste årene og slik situasjonen er i dag har ikke denne fartøygruppen tilstrekkelig inntjening til å forsvare et nybygg. Likeså utreder Fiskebåt behovet i den pelagiske trålflåten. Lineflåten nyter godt av høye hyse- og torskekvoter i Barentshavet, men samtidig er mulighetene til å drive et lønnsomt fiske etter lange og brosme sterkt svekket. Stengte felt i EUsonen og manglende fiskeriavtale med Færøyane har redusert driftsmulighetene. I tillegg fører økt innsats i fisket etter lange og brosme i norske farvann til reduserte fangstrater, og press på bestandene. Svak prisutvikling for lange og brosme sammenlignet med andre fiskeslag, og en kraftig økning i agnprisene, svekker også resultatet. Det er et stort fornyingsbehov i den konvensjonelle havfiskeflåten, og det gir grunn til bekymring når rederiene i en situasjon med høye kvoter av torsk og hyse ikke evner å fornye flåten. Mens en fjerdedel av torsketrålerne (rederiene) kontraherte nye fartøyer i 2011, ble det ikke 4
kontrahert ett eneste konvensjonelt havfiskefartøy dette året. Fiskebåt mener det er nødvendig med økt driftstid i fisket etter torsk og hyse i Barentshavet, og økte fangstrater i fisket etter lange og brosme, dersom konvensjonelle havfiskefartøyer skal gjenvinne sin fornyingsevne, og sikre rekrutteringen til flåten. Flåten har også stor betydning som råstoffleverandør til den konvensjonelle fiskeindustrien. Fiskebåt har foreslått to konkrete strakstiltak som kan løse utfordringene. Fiskebåt mener at frigjort hyse- og torskekvote som følge av manglende fiskeriavtale med Færøyane må fordeles mellom de konvensjonelle havfiskefartøyene. Det er konvensjonelle havfiskefartøyer som har mistet sine fangstrettigheter ved Færøyane som følge av makrellstriden, og det er urimelig at denne fartøygruppen må bære belastningen av den internasjonale striden om makrellforvaltningen. Et enstemmig landsstyre i Norges Fiskarlag har sluttet seg til dette forslaget. Fiskebåt mener dessuten at det er nødvendig å justere kvotetaket i strukturkvoteordningen for konvensjonelle havfiskefartøyer, slik at fartøyene kan drifte relativt lenger tid i Barentshavet. Fiskebåt mener at kvotetaket for fiske med ett fartøy bør økes fra 3 til 5 kvotefaktorer av torsk og hyse, inkludert fartøyets egen kvote. En økning av kvotetaket i strukturkvoteordningen, og en reduksjon i antall fartøy, vil være positivt og nødvendig i forhold til bestandsutviklingen for lange og brosme langs norskekysten, og kunne gi økte fangstrater i dette fisket. En økning av kvotetaket vil også gi reduserte utslipp av skadelige miljøgasser. Og viktigst av alt, en økning av kvotetaket vil gi fartøygruppen ny tro og satsing på fremtiden, og en videreføring av en viktig og miljøvennlig del av norsk fiskeflåte. 6. Situasjonen i reketrålnæringen Fiskebåt er positiv til Regjeringens nordområdesatsing, men mener at fiskerinæringen har fått for liten plass i nordområdestrategien. Fiskerinæringen, inklusive fangstnæringene, har historisk vært den viktigste næringsaktøren i nordområdene, og fiskeriene har størst potensial i fremtiden. I et slikt perspektiv bør fiskerinæringen ha høy prioritet i nordområdesatsingen. Nordområdene fra norsk perspektiv. Begrepet omfatter som regel også Nordpolen, som ikke er med på denne kartillustrasjonen. (Illustrasjon: Utenriksdepartementet) Både fangst- og fiskerivirksomheten har en lang historie i nordområdene. Allerede fra 1820 drev norske fartøy selfangst i Østisen, det vil si på feltene fra Svalbard og østover til Novaja Semlja. Fra 1866 hadde norske ekspedisjoner årlig fangstet hvitfisk ved Svalbard. Like etter første verdenskrig utviklet det seg et viktig fangstfelt for sel i Kvitsjøen, og i samband med 5
den norsk-sovjetiske handelsavtalen av 1925 ble det også sluttet en avtale mellom Sovjetunionen og Aalesunds Rederiforenings Selfangergruppe om selfangsten i Kvitsjøen. I midten av 20-åra deltok rundt 85 skuter i selfangsten i Kvitsjøen, i tillegg til et nesten like stort antall i Vestisen. Lengst nord i Barentshavet, rundt Svalbard, er det rekefisket som har vært dominerende på norsk side. På grunn av svak lønnsomhet, og stadig strengere miljø- og fiskerireguleringer, har fisket etter reker blitt kraftig redusert de siste årene. Mens Norge for 15 år siden hadde 20 rene reketrålere og rundt 50 kombinerte torske- og reketrålere, er antallet redusert til tre rene reketrålere og rundt 25 kombinerte torske-/reketrålere. Så sent som i år 2000 ble det fisket over 70.000 tonn reker ved Svalbard, mens dette ble redusert til knapt 15.000 tonn i 2010. Dette har skjedd til tross for at bestanden av reker er i svært god forfatning. Når rekefisket var på det største, innebar det en årlig førstehåndsverdi på godt over 800 millioner kroner, og rekefisket i dette området utgjorde over 10% av førstehåndsverdien til norske fiskere. I dag er verdien av det norske rekefisket i området redusert til knapt 2% av førstehåndsverdien. Fiskebåt mener at det er viktig å snu den negative trenden som rekefisket er inne i. Rekefisket har de siste 30 til 40 årene vært den største næringsvirksomheten i Svalbardområdet, sammen med kulldriften, og kan fortsatt bli svært viktig. I en nordområdesatsing er det også viktig å videreføre og styrke eksisterende virksomhet lengst mot nord, men dette har fått liten fokus så langt. Nordområdesatsingen har så langt heller skapt problemer enn løsninger for reketrålerflåten. Fiskebåt mener at det haster med å få til endringer som kan bedre rammevilkårene for rekeflåten. Dersom arbeidsplasser på land og på sjøen skal opprettholdes må det gjøres betydelige endringer i forvaltningen av fiskeriet. Fiskebåt mener at det fortsatt er stort behov for å se på utfordringene reketrålflåten står overfor i forhold til yngelproblematikk og stengte rekefelt, og har både i brev og møter bedt Fiskeri- og kystdepartementet til å følge opp saken. Overvåkningstjenesten for fiskefelt hadde i fjor tilgjengelig 25 døgn med innleid fartøy. Selv om Overvåkningstjenesten uttaler at de vil overføre flere døgn til røkting av rekefelt i år, vil tjenesten fortsatt være for rigid i forhold til åpning og stengning av felt. Det virker dessuten unødvendig å stenge felt der det ikke er reker, og som derfor heller ikke er aktuell for fiske. Det er også uakseptabelt for rekeflåten at det går svært lang tid mellom stengning og nye undersøkelser på feltet. Kystvakten er tilstede på rekefeltene store deler av året, men det er likevel ingen selvfølge at en kan benytte inspektører fra kystvakta for å gå inn på stengte felt. Det er eventuelt Overvåkningstjenesten som må godkjenne dette før en kan benytte annen inspektør. Resultatet av ovennevnte er at rekefelt holdes stengt betydelig lengre enn nødvendig, og i tilfelle med Kvitøya kan det se ut som om stengningen er permanent. Fiskebåt viser til situasjonen med mye torske- og hyseyngel i hele Barentshavet, og i tillegg er det mye ueryngel og blåkveiteyngel. 0-gruppen av torsk er den største som er registrert, og også 0-gruppen av hyse er tallrik. Den naturlige dødeligheten er normalt mye større for fiskeyngel når det er store årsklasser, og dermed store konsentrasjoner av yngel, i forhold til svakere årsklasser. Matmangel er normalt en viktig dødsårsak for yngel. Yngelinnblandingskriteriet for uer er det kriteriet som har vært mest begrensende for reketrålflåten de siste årene. Rekenæringen samlet taper flere titalls millioner i året på måten rekefeltene røktes på, samt det strenge kriteriet for innblanding av ueryngel. En bør må være åpne for å vurdere ulike modeller for tidsbegrenset stengning, permanent åpne og stengte felt, graderte innblandingskriterier ut fra område, og på generelt grunnlag vurdere om det finnes bedre måter å organisere yngelvernet på. I tillegg må yngelinnblandingskriteriene vurderes. 6
I januar hadde styreleder i Fiskebåt, Tore Roaldsnes, sammen med flere representanter fra næringen et møte med fiskeri- og kystministeren om situasjonen for rekenæringen, både på sjø og land. Det er planlagt et oppfølgingsmøte i løpet av februar. 7. Makrell Makrellbestanden er nå rekordstor og dette har sammen med temperaturendringer ført til at deler av bestanden har vandret lengre vestover og inn i islandske farvann. Dette er bakgrunnen for at Island og Færøyene på egen hånd har bevilget seg store makrellkvoter de siste årene. Disse to landene har på hensynsløst og uansvarlig vis økt sin andel av anbefalt totalkvote fra 6% i 2006 til 45% i 2011. Framgangsmåten er i strid med den bærekraftige forvaltningen av bestanden som Norge og EU praktiserer og et brudd på internasjonale retningslinjer for forvaltning av vandrende bestander. Island og Færøyene er ikke i sin fulle rett til i praksis å fastsette reguleringer som betyr et fritt makrellfiske. Myndigheter og næring i Norge og EU har stått skulder ved skulder i å avvise urealistiske kvotekrav fra Island og Færøyene. På norsk side har både LO, FHL og Norges Fiskarlag engasjert seg sammen med Fiskebåt, og en samlet norsk fiskerinæring har hatt et tett og konstruktivt samarbeid med næringen i EU. Ut fra historisk sonetilhørighet og dagens situasjon mener fiskerinæringen i Norge at Island har krav på maksimalt 4% av den totale makrellkvoten og Færøyene maks 7%. Fiskebåt har samtidig etterlyst et bredt internasjonalt forskningsarbeid for å få kartlagt makrellens tilhørighet i de ulike lands soner. Fiskebåt mener at det er behov for en bedre kartlegging av makrell-forekomstene i Norskehavet, EU-farvann og islandske og færøyske farvann. Bakgrunnen for ønsket er striden om forvaltning av makrellbestanden og kartleggingstoktene som ble gjennomført i år i norske, færøyske og islandske farvann var mangelfulle. Fiskebåt mener toktene ga nyttig informasjon og erfaringer knyttet til kartleggingsmetodikk, men at bildet av makrellutbredelsen ble ufullstendig. Norske kystsamfunn er like avhengige av fiskeriene som Island og Færøyene. Fiskerinæringen på Island ble ikke påvirket negativt av finanskrisen, snarere tvert imot. Dessuten sitter fartøyeierne på Island og Færøyene på langt større kvoterettigheter enn norske fiskere. Lønnsomheten er bedre, fartøyene nyere og større. Det er ikke synd på dem. Island har tidligere lykkes med å true til seg kvoteandeler det ikke var grunnlag for. Det må ikke skje denne gangen, verken for Færøyenes eller Islands del. Det vil ikke bli forstått i noen del av fiskerinæringen om Norge og EU skulle gi etter for urimelige kvotekrav. For hver prosent de to landene skulle få uberettiget fra Norge betyr det et årlig tap på 130 millioner kroner for den norske flåten, og enda mer for den totale verdiskapingen. Makrellstriden handler likevel om langt mer enn kroner og øre. Den dreier seg om tilliten til den internasjonale fiskeriforvaltningen som er bygget opp, sten for sten de siste tiårene. Norge og EU kan ikke premiere det hensynsløse råkjøret til Island og Færøyene. Det vil være et knefall for en strategi som går ut på fiske seg til store kvoteandeler under mottoet Vi gir blaffen, andre tar ansvaret. Norsk fiskerinæring må sette sin lit til at de politiske myndighetene i Norge og EU ikke gir etter for press fra land som har tatt seg til rette på en måte som på sikt vil true makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren. 7