Høgskolen i Buskerud Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie
FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at rapporten skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 14. april 2005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Tromsø, Odense, Elverum, Oslo 30. august 2005 Kaare Skagen Professor, Dr. polit. Universitetet i Tromsø Komiteens leder Sevald Høye Førstelektor, Cand.san. Dr. gradsstipendiat Høgskolen i Hedmark Helle Ploug Hansen Lektor og studieleder Ph.D., Mag.scient., sykepleier Syddansk Universitet Odense Trine Lise Nilsen Hovedfagsstudent i sykepleievitenskap Universitetet i Oslo 2
Innholdsfortegnelse FORORD... 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen... 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen... 5 1.4. Organiseringen av rapporten... 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET... 8 2.1. Studietilbudets profil... 8 2.1.1. Beskrivelse... 8 2.1.2. Vurdering... 8 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet... 9 2.2.1. Beskrivelse... 9 2.2.2. Vurdering... 9 2.2.3. Konklusjon og anbefalinger... 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT... 10 3.1. Studieplanen... 10 3.1.1. Beskrivelse... 10 3.1.2. Vurdering... 10 3.1.3. Konklusjon og anbefaling... 11 3.2. Faglig personale og fagmiljø... 12 3.2.1. Beskrivelse... 12 3.2.2. Vurdering... 12 3.2.3. Konklusjon og anbefaling... 12 3.3. Infrastruktur... 13 3.3.1. Beskrivelse... 13 3.3.2. Konklusjon og anbefaling... 13 3.4. Kvalitetssikring... 14 3.4.1. Beskrivelse... 14 3.4.2. Vurdering... 14 3.4.3. Konklusjon og anbefaling... 14 3.5. Bachelorgradsreglement... 15 3.5.1. Konklusjon og anbefaling... 15 4. INTERNASJONALISERING... 16 4.1. Beskrivelse... 16 4.2. Vurdering... 16 4.3. Konklusjon og anbefaling... 16 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN... 17 5.1. Beskrivelse... 17 5.2. Vurdering... 17 5.3. Konklusjon og anbefaling... 17 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET... 18 6.1. Kandidatenes tilfredshet... 18 6.1.1. Konklusjon og anbefaling... 18 3
6.2. Studentenes tilfredshet... 19 6.2.1. Beskrivelse... 19 6.2.2. Vurdering... 19 6.2.3. Konklusjon og anbefaling... 19 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet... 20 6.3.1. Beskrivelse... 20 6.3.2. Vurdering... 20 6.3.3. Konklusjon og anbefaling... 20 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer... 21 6.4.1. Beskrivelse... 21 6.4.2. Vurdering... 21 6.4.3. Konklusjon og anbefaling... 21 7. HELHETLIG VURDERING... 22 8. KONKLUSJON... 23 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING... 24 10. VEDLEGG... 26 10.1. Komiteens mandat... 26 10.2. Program for institusjonsbesøket... 27 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen... 27 4
1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Bachelorstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud, Institutt for helsefag, er lokalisert i Drammen. Det var til sammen 367 studenter ved institusjonen i 2004, og institusjonen tar opp 140 studenter til sykepleierutdanning heltid hvert år. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var instituttets egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt instituttet i forkant av komiteens besøk. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Instituttet ble besøkt av den sakkyndige komiteen 14.april 2005. Til sammen møtte komiteen 31 personer under besøket. Besøket inkluderte møter med prorektor ved Høgskolen i Buskerud, leder for instituttet hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5
faglig og vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved sykepleieutdanningen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for komiteens besøk finnes i kapittel 10.2. For å forberede besøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 22.desember 2004. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på dette, og den ferdige rapporten er justert etter institusjonens tilbakemelding. 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra instituttets selvevaluering samt informasjon fremkommet under besøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper av studenter under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. 6
Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7
2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse Ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Buskerud vektlegger man å presentere studentene for ulike tankesett, teorier og begreper. Innholdsmessig har studiet som mål å utvikle en tydelig profil mot eldre og kronisk syke. Utdannelsen legger vekt på å synliggjøre sykepleiens funksjon og sykepleierens oppgaver i arbeid med syke og pleietrengende. Det faglige og vitenskapelige personalet er organisert i faggrupper. Faggruppene gjenspeiler temaer knyttet til pasienters og pleietrengendes grunnleggende behov. Faggruppene har ansvar for både undervisning og forskning. Pedagogisk sett tilstrebes det forskjellige metoder og arbeidsformer, og varierte eksamens- og vurderingsformer. Det stilles krav til studentene om innsats under hele studiet. Instituttet har gitt studentene muligheter til å ta deler av utdanningen i utlandet. Institusjonen har innført obligatorisk test på studentenes praktiske ferdigheter. Ingen studenter får begynne på sine praksisperioder i helsevesenet før de har bestått testen. Studietilbudet fremhever sykepleierens oppgaver og funksjon som utdanningens kjerne. Den nye forskningskompetansen som bygges opp er innenfor sykepleiefaglige temaer og problemstillinger. Instituttet vil bygge inn tverrkulturelle problemstillinger i undervisningen. Det er likevel det sykepleiefaglige som skal være hovedsatsningen. 2.1.2. Vurdering Det er komiteens oppfatning at instituttet har lyktes med å forbedre studentenes praktiske ferdigheter gjennom en obligatorisk test på egen øvingsavdeling. Det faglige innholdet i den forskningskompetansen som nå bygges opp, bekrefter at den sykepleiefaglige profilen vil være sentral i fagmiljøet. Den kombinerte satsningen på praktiske ferdigheter i studiet og relevant forskningskompetanse hos det vitenskapelige personalet, er lovende for fremtidig kvalitet på kandidatene fra denne institusjonen. 8
2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Institutt for helsefag har fastlagt fire overordnede mål for perioden 2004-07. Instituttet skal ha 1) frontposisjon i evidensbasert undervisning, fagutvikling og forskning, 2) internasjonal anerkjennelse og ledende nasjonal posisjon, 3) høy studiekvalitet mht. praksisrelatering, studentfokusering, kvalifikasjoner hos lærerne, studentdeltagelse i forskning, studentinnflytelse og internasjonalisering og 4) utvikling av en faglig rådgivningsfunksjon hos institusjonen. Institusjonens ambisjoner er å virkeliggjøre de overordnede målene nevnt ovenfor. Instituttet formulerer sine hovedutfordringer slik: - studentene skal oppleve en sterk sykepleiefaglig identitet - studentenes selvstendighet som yrkesutøvende sykepleiere skal styrkes - studentene skal ha realistiske vurderinger av egen kompetanse - bedre løsninger for de kliniske studiene - tett oppfølging og tilbakemeldinger til studentene - stille krav til studentene 2.2.2. Vurdering Komiteens vurdering er at instituttet har formulert sentrale faglige og pedagogiske utfordringer for sykepleiestudiet. De overordnede målene er svært ambisiøse, ikke minst i forhold til de endringene i negativ retning i studentgruppen som institusjonen nevner: økende fravær og høyere strykeprosent. Det er indikasjoner på at dialogen mellom studenter og ledelse må forbedres. 2.2.3. Konklusjon og anbefalinger Komiteen anbefaler institusjonen å: Klargjøre hva det legger i uttrykket evidensbasert sykepleie. Prioritere realistiske mål i den daglige virksomheten Finne et leie og tempo for virksomheten som er stabilt nok til å være grunnlag for selvevaluering, refleksjon og videreutvikling 9
3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Revidert fagplan for bachelorstudiet i sykepleie fra høsten 2005 inneholder opptakskrav. Studiets mål er å utdanne sykepleiere med kvalifikasjoner på flere områder. Det fremgår hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium. Studiets omfang innhold og organisering er innenfor de rammene som Rammeplan- og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av KUF 7. januar 2000, trekker opp. Eksamens- og vurderingsordningene har både flergradert skala (A-F) og bestått / ikke bestått. Det går ikke alltid frem av fagplanen om eksamen er individuell eller gruppeeksamen. Det ser ut til å være god variasjon mellom forskjellige eksamenstyper. Instituttet bruker også mappeeksamen, og har hatt blandede erfaringer med det. Lærestoffet er spesifisert på emner, forfatter, utgivelsesår m.v. Studieplanen inneholder et eget avsnitt der fag og emner er oppgitt. Det går frem av studieplanen at studiet kvalifiserer til yrkesutøvelse som sykepleier. Pensumlistene inneholder svært lite internasjonal litteratur. Studiet beskrives som forskningsbasert. Beskrivelsen av arbeidsformer og læringssyn gir inntrykk av variasjon mellom individuelle og gruppeorienterte metoder. Det kan se ut som instituttet har prioritert gruppeaktiviteter. 3.1.2. Vurdering Det er komiteens oppfatning at instituttet har vist høy aktivitet når det gjelder å drøfte, utvikle og prøve ut forskjellige aktivitets- og vurderingsformer. Samtidig er det nedlagt et betydelig arbeid for å finne frem til det faglig sett beste innholdet. Selvevalueringen demonstrerer en forbilledlig åpenhet om de problemstillinger som instituttet arbeider med på dette området. I forhold til hvilke pedagogiske aktivitetsformer som er de beste, vil komiteen understreke det som instituttet også er inne på, nemlig at studentenes læring fortsatt skjer i deres egne hjerner, og at studentenes egne anstrengelser og innsats i siste hånd avgjør læringsresultatet. Det er ikke helt klart for komiteen om instituttet har funnet frem til en robust kvalitetssikring slik at gode valg kan begrunnes og gjøres. Et kriterium på et godt valg er at instituttet blir sikret nødvendig stabilitet til å gi konsentrasjon om de grunnleggende faglige oppgavene: refleksjon, undervisning, veiledning og produksjon av faglig kunnskap. Det går ikke frem av studieplanen hvilke krav som stilles til karakteren bestått. Komiteen anser at organiseringen av lærerne i faggrupper er tjenlig for å fremme forskningsbasert undervisning. 10
3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at fagplanen oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift. Komiteen anbefaler institusjonen å: Innføre noe mer internasjonal faglitteratur på pensumlistene Vurdere balansen mellom individuelle og gruppearbeidsformer Formulere hvilke krav som stilles til karakteren bestått i hvert emne. Kravene bør relateres til den graderte karakterskalaen 11
3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse Instituttet har ansatt 1 professor i sykepleie og 1 professor II innen eldreomsorg, og 1 førsteamanuensis innenfor psykisk helse og 2 førstelektorer. 4 doktorgradsstipendiater avslutter studiene i 2005. Instituttet planlegger at sosiologiundervisningen skal overtas av fast ansatte lærere. Instituttet har hatt en reduksjon i den delen av undervisningen som er gitt av eksterne lærere. FoU-arbeid ved instituttet er organisert i grupper som har ansvar for bestemte temaer både i FoU-sammenheng og undervisning. FoU-prosjektene blir presentert i undervisningen. 3.2.2. Vurdering Instituttet har i øyeblikket ikke det omfanget på den vitenskapelige kompetansen som kreves til akkreditering ifølge NOKUTs forskrift 3, 2d, men har etter planen 4 doktorgrader ferdige i 2005. Prosenten for årsverk med førstestillingskompetanse i undervisning og veiledning er i dag 2,3 %. Det virker som om instituttet vektlegger at personalet med førstekompetanse skal bidra sterkt inn i undervisning og veiledning i grunnutdanningen. Organiseringen i fagbaserte grupper legger godt til rette for forskningsbasert undervisning. Forskningskompetansen er relevant for instituttets satsning på sykepleiefaglige problemstillinger. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at undervisningspersonalets kvalifikasjoner pr. dd ikke tilfredsstiller gjeldende krav til undervisning og veiledning, men antar at kravene vil kunne innfris i løpet av 2005 som følge av de planlagte doktorgradene. Komiteen anbefaler institusjonen å: Fortsette med å styrke den vitenskapelige kompetansen i undervisning og veiledning blant de fast ansatte med flere førsteamanuenser med doktorgrad og førstelektorer. Styrke den naturvitenskapelige og medisinske kompetansen blant fast ansatte og timelærere med kompetanse på doktorgradsnivå. Prioritere en kompetanseutviklingsplan som bygger på disse anbefalingene. 12
3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Instituttet har generelt for lite lokaler. Øvingsavdelingen mangler garderobe for studentene, og er for liten med hensyn til antall øvingsplasser. IKT-tilbudet er for lite i forhold til studenttallet. Biblioteket vil måtte øke kapasiteten etter hvert som institusjonen bygger ut forskningsvirksomheten og forskningsbasert undervisning. Også studentene vil få stadig økende behov for bibliotektjenester når det stilles økte krav til litteraturdokumentasjon i oppgavene. 3.3.2. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at lokalene er utilfredsstillende på de punktene som er nevnt ovenfor Komiteen anbefaler institusjonen å: Sikre sykepleierutdanningen tilstrekkelige lokaler gjennom planlagt nybygg snarest mulig 13
3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Instituttet har et prosjekt for å utvikle et kvalitetssikringssystem. Instituttet gjennomfører tiltak for å sikre studentmedvirkning gjennom referansegrupper og samarbeidsmøter mellom faglig ledelse og studentrådet. Det gjennomføres formelle studentevalueringer, men deltagelsen er lav fordi skjemaene skal besvares elektronisk. Det er høy strykprosent i noen naturvitenskapelige fag. I 2003 har strykprosenten i legemiddelregning og anatomi/fysiologi variert mellom 15 og 40 %. Det er gjennomført forandringer i undervisningen som har ført til bedre resultater. En viktig årsak til den høye strykprosenten er at studentene ikke arbeider nok med fag som krever tilegnelse av eksakt kunnskap og regneferdigheter. Instituttet vil fortsatt opprettholde de faglige kravene som anses nødvendige for god sykepleiekompetanse, også i disse fagene. Instituttet har omorganisert praksisavviklingen for å frigjøre mer faglig tid til studentene. Det arbeides med å finne nye modeller for veiledning, og instituttet deltar i et europeisk prosjekt for å utvikle den kliniske veiledningen bedre. 3.4.2. Vurdering Det er komiteens inntrykk at instituttet arbeider systematisk for å forbedre kvaliteten på undervisning og veiledning i alle studiets deler. 3.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler institusjonen å: Sluttføre arbeidet med å få på plass et oversiktlig og fungerende kvalitetssikringssystem. Finne et realistisk nivå for studentmedvirkning i studiet. 14
3.5. Bachelorgradsreglement Det foreligger en forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Buskerud. Forskriften er fastsatt av høgskolens styre 15.10.2002. 3.5.1. Konklusjon og anbefaling Komiteen finner at forskriften er tilfredsstillende. 15
4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Institutt for helsefag samarbeider med høgskolens sentraladministrasjon om en stilling som internasjonal koordinator. Ansatte og studenter får administrativ og økonomisk støtte til utenlandsopphold. Det er tett koordinering mellom egen og utenlandsk institusjon, og tett oppfølging av studentene. Flere ansatte har hatt studie- og utvekslingsopphold ved utenlandske institusjoner. Instituttet samarbeider med utenlandske institusjoner om planlegging av et mastergradstilbud i klinisk helsearbeid. 4.2. Vurdering Komiteen vurderer opplegget for internasjonalisering som tilfredsstillende. 4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler instituttet å: Videreføre opplegget for internasjonalisering. 16
5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Instituttet satser på såkalte studentaktive læringsformer og studentenes evne til å reflektere over faglige tema og egen yrkesutøvelse for å oppfylle rammeplanens mål om selvstendige og ansvarsbevisste yrkesutøvere. Studentene har en tilstedeværelsesplikt på minst 30 t pr. uke i praksisstudiene. I obligatoriske teorikurs er det en tilstedeværelsesplikt på ca 24 t pr. uke. Instituttet planlegger et samarbeid om den felles innholdsdelen med høgskolens andre helsefagutdanning, radiografutdanningen som ble etablert i 2003. 5.2. Vurdering Komiteen konstaterer at evalueringsformene bare unntaksvis er nevnt blant instituttet tiltak for å oppfylle rammeplanen. Det er et vesentlig moment i et studium at eksamen og vurderingsformer er vel tilpasset til undervisning og læring. Vurderingsformene skal sikre høy grad av måloppfyllelse ved at målene faktisk blir evaluert til eksamen. Relasjonen mellom undervisningsformene, og mellom faglig innhold og eksamensform er betydningsfull for retningen av studentenes læring. 5.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at instituttets studieopplegg, inkludert praksistilbudet, er tilfredsstillende. Komiteen anbefaler institusjonen å: Vurdere hvilke undervisnings-, vurderings- og eksamensformer som er mest tjenlige for å oppnå hensikt og mål med hvert studieemne. Framskynde samarbeidet med radiografutdanningen i samsvar med kravene i utdanningenes rammeplan. 17
6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet I SINTEF Helses rapport går det frem at nyutdannede sykepleiere fra HiBu gir vurderinger av studietilbudet som på de fleste områder ikke avviker vesentlig fra landsgjennomsnittet. De nyutdannede ønsker noe mer plass for medisinske og naturvitenskapelige emner i utdanningen. De ønsker også noe mindre plass til sykepleieteori. De nyutdannede ønsker også et bedre samsvar mellom teori og praksis. 6.1.1. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at nyutdannede sykepleiere fra instituttet i det store og hele uttrykker tilfredshet med utdanningen. Komiteen anbefaler institusjonen å: Styrke medisinske og naturvitenskapelige emner i undervisningen. 18
6.2. Studentenes tilfredshet Komiteen har gjennomført et intervju med 6 studenter. Hvert årstrinn i studiet var representert med 2 studenter. Studentene var trukket blindt ut fra adresselister. 6.2.1. Beskrivelse Studentene var jevnt over kritiske til flere områder i studiet. Forandringer skjedde for raskt. Informasjon kom i siste liten, og i noen tilfeller mangler informasjon helt. Studentene hadde en følelse av usikkerhet i forhold til egen situasjon. Organiseringen av øvingsavdelingen var ikke tilfredsstillende: det var for mye venting og mangel på redskaper. I noen tilfeller var det for lang tid mellom undervisning og eksamen i emnet. Arbeidsmengden var ujevn. Frafallet av studenter i utdanningen ble opplevd som stort. Studentene syntes det var for mange oppgaver som måtte skrives mens de var i praksis. Instituttet ble opplevd som lite smidig i å ta hensyn til forhold i studentenes privatliv som innvirket på deres studieinnsats. Dialogen med ledelsen ble ikke opplevd som god nok. 6.2.2. Vurdering Komiteen merket seg at kritikken var sterkest fra studentene på 2. og 3. årstrinn. Instituttet har allerede gjort en del tiltak for å imøtekomme noen av studentenes ankepunkter. Dette gjelder antallet oppgaver i praksis, og tidspunkter for eksamen slik at eksamen kommer ikke så lenge etter at undervisningen er avsluttet i samme emne. 6.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at dialogen med studentene kan forbedres. Komiteen anbefaler institusjonen å: Registrere ønsker og kritikk fra studentene, og vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk. 19
6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Det ble under besøket på institusjonen gjennomført intervjuer med 3 representanter for helsevesenet i Buskerud. Komiteen gjennomførte også et intervju med 5 praksisveiledere ved praksisinstitusjonene. 6.3.1. Beskrivelse Det ble registrert god kommunikasjon mellom instituttet og arbeidsgiverne. Instituttet innhentet jevnlig vurderinger fra arbeidsgiversiden, og disse rådene ble fulgt opp. Satsningen på praktiske ferdigheter var et resultat av denne kontakten. Arbeidsgiverne fremhevet en positiv forandring som var merkbar på studentene. Tidligere var skolen for teoretisk, nå var studentene bedre forberedt på det praktiske området. Dette hadde ført til at studentene nå var mer selvstendige, og gledet seg tydeligere til å begynne i yrket. Praksisveilederne meldte om god kontakt med høgskolen. Studiets satsning på og organisering rundt sentrale sykepleiefaglige problemstillinger var kjent, og ble støttet av praksisveilederne. Det var god oppfølging av studentene i praksis. Det ble påpekt at øvingspraksis er viktig, men at det ikke måtte få slagside slik at holdninger, kommunikasjon og etikk forsvant ut av utdanningen Det ble påpekt at det er viktig med jevnlige veilederkurs. Det ble påpekt at studentene manglet kunnskaper i psykiatri. 6.3.2. Vurdering Komiteen anser at instituttet har fått i stand et fruktbart samarbeid med arbeidsgiversiden til beste for begge parter. 6.3.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Buskerud er relevant i forhold til de krav arbeidsgiverne setter. Komiteen anbefaler institusjonen å: Vedlikeholde og styrke det gode samarbeidet med arbeidsgiverne med henblikk på å opprettholde solid yrkesrelevans i sykepleiestudiet. Avholde veilederkurs jevnlig. Vurdere om studentene må tilegne seg bedre kunnskaper i psykiatri. 20
6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 6.4.1. Beskrivelse Tallmaterialet viser at av 2000-kullet fullførte 64 av 125 studenter sykepleiestudiet på normert tid. 17 studenter fullførte 1-2 semester over normert tid. 3 studenter fullførte 3 semester over normert tid. Av 2001-kullet fullførte 75 av 119 studenter studiet på normert tid, mens 9 studenter fullførte 1-2 semester over normert tid. 6.4.2. Vurdering Komiteen vil peke på at instituttet har et betydelig frafall av studenter. 6.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at gjennomstrømningen ikke er helt tilfredsstillende Komiteen anbefaler institusjonen å: Vurdere tiltak med sikte på å få til bedre gjennomstrømning Vurdere tiltak for å sikre inntakskvaliteten 21
7. HELHETLIG VURDERING Instituttet er inne i en periode med betydelige endringer i virksomheten. En hovedutfordring er også å balansere tempoet i forandringene slik at instituttet får den nødvendige stabiliteten for å få kvalitet og forankring på forandringene. Det faglige tyngdepunktet fastholdes på sykepleiefaglig grunn. Også den forskningskvalifiseringen som skjer, skaper kompetanse på det sykepleiefaglige området. På sikt er det forskningskompetansen som vil bestemme den faglige retningen i studiet. Det er derfor betryggende at tyngdepunktet er sykepleiefaglig. Instituttet har i øyeblikket ikke det omfanget på den vitenskapelige kompetansen som kreves til akkreditering, men har etter planen 4 doktorgrader ferdige i 2005. Det virker som instituttet vektlegger at personalet med førstekompetanse skal bidra sterkt inn i undervisning og veiledning i grunnutdanningen. Organiseringen i fagbaserte grupper legger godt til rette for forskningsbasert undervisning. Instituttet er i gang med å utarbeide en pedagogisk profil der sammenhengen mellom målsettinger, fagemner, metode og eksamensformer vil bestemme valgene. Et viktig punkt her må bli å få etablert varierte vurderingsformer som er tilpasset hensikt og faginnhold i de enkelte emnene. Satsningen på forskning har så langt ikke skjedd på bekostning av oppmerksomhet på den yrkesrelevante kompetansen som studentene skal ha. De lærerne som arbeider med praksis opplever ledelsens fulle støtte i sitt arbeid. Arbeidsgiverne får gehør for sine forslag til forandringer i studiet. Instituttet trenger nye lokaler for sin virksomhet, og disse er planlagt. Byggingen bør iverksettes så raskt som mulig. Instituttet har en av sine hovedutfordringer i forhold til å styrke dialogen med studentene. Gjennomstrømningen kan antagelig også forbedres. 22
8. KONKLUSJON Komiteen finner at Høgskolen i Buskerud, bachelorstudiet i sykepleie tilfredsstiller kravene til revideringen. 23
9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Komiteens råd og anbefalinger for videre utvikling av bachelorstudiet ved Høgskolen i Buskerud er markert med hva institusjonen 1) bør gjøre for å bedre kvaliteten og 2) kan gjøre for å bedre kvaliteten. Profil og visjon: 2) Klargjøre hva det legger i uttrykket evidensbasert sykepleie. 2) Prioritere realistiske mål i den daglige virksomheten. 2) Finne et leie og tempo for virksomheten som er stabilt nok til å være grunnlag for selvevaluering, refleksjon og videreutvikling. Studieplanen: 1) Innføre noe mer internasjonal faglitteratur på pensumlistene. 2) Vurdere balansen mellom individuelle og gruppearbeidsformer. 1) Formulere hvilke krav som stilles til karakteren bestått i hvert emne. Kravene bør relateres til den graderte karakterskalaen. Faglig personale: 1) Fortsette med å styrke den vitenskapelige kompetansen i undervisning og veiledning blant de fast ansatte med flere førsteamanuenser med doktorgrad og førstelektorer. 1) Styrke den naturvitenskapelige og medisinske kompetansen blant fast ansatte og timelærere med kompetanse på doktorgradsnivå. 1) Prioritere en kompetanseutviklingsplan som bygger på disse anbefalingene. Infrastruktur 2) Sikre sykepleierutdanningen tilstrekkelige lokaler gjennom planlagt nybygg snarest mulig Kvalitetssikring 1) Sluttføre arbeidet med å få på plass et oversiktlig og fungerende kvalitetssikringssystem. 2) Finne et realistisk nivå for studentmedvirkning i studiet. Internasjonalisering 2) Videreføre opplegget for internasjonalisering. 24
Studietilbud og rammeplan 1) Vurdere hvilke undervisnings-, vurderings- og eksamensformer som er mest tjenlige for å oppnå hensikt og mål med hvert studieemne. 2) Framskynde samarbeidet med radiografutdanningen i samsvar med kravene i utdanningenes rammeplan. Kandidatenes tilfredshet 1) Styrke medisinske og naturvitenskapelige emner undervisningen. Studenters tilfredshet 1) Registrere ønsker og kritikk fra studentene, og vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk. Arbeidsgiveres tilfredshet 2) Vedlikeholde og styrke det gode samarbeidet med arbeidsgiverne med henblikk på å opprettholde solid yrkesrelevans i sykepleiestudiet 2) Avholde veilederkurs jevnlig 2) Vurdere om studentene må tilegne seg bedre kunnskaper i psykiatri. Gjennomstrømning og eksamenskarakterer 1) Vurdere tiltak med sikte på å få til bedre gjennomstrømning 1) Vurdere tiltak for å sikre inntakskvaliteten 25
10. VEDLEGG 10.1. Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden www.nokut.no/sykepleie ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Rapportene skal foreligge innen 27. juni 2005. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 26
10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høgskolen i Buskerud Dato: 15. april 2005 Tid Tema 0830-0915 Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt 0915-0930 Pause 0930-1015 Møte med studenter 1015-1030 Pause 1030-1115 Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig 1115-1215 Lunsj 1215-1300 Møte med faglig / vitenskaplig personale 1300-1345 Omvisning på studiestedet 1345-1430 Møte med høgskolens praksisveilerere 1430-1445 Pause 1445-1530 Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner 1530-1545 Pause 1545-1630 Møte med arbeidsgivere 1630-1700 Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen Øvrig relevant dokumentasjon som har blitt overlevert komiteen. Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar 2005. 27