OVERORDNET BEVARINGSPLAN MED SAMHANDLINGSPLAN FOR PRIVATARKIVER I FINNMARK

OVERORDNET BEVARINGSPLAN MED SAMHANDLINGSPLAN FOR PRIVATARKIVER I FINNMARK Foto: Sonja Siltala, Finmarksbiblioteket Finnmark fylkeskommune FINNMARK FYLKESBIBLIOTEK/ FINNMÁRKKU FYLKKAGIRJERÁJUS

2

Innholdsfortegnelse OVERORDNET BEVARINGSPLAN... 5 1. Inndeling... 5 1.1. Overordnede rammer... 5 1.2. Museene i privatarkivarbeidet... 7 1.3. Formålet for planarbeidet... 8 1.4. Presentasjon av bevaringsinstitusjoner for privatarkiv i Finnmark... 10 1.4.1. Statsarkivet i Tromsø (SaTø)... 10 1.4.2. Samisk arkiv... 11 1.4.3. IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark)... 11 1.4.4. Finnmark fylkesbibliotek... 12 1.4.5. Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS... 13 1.4.6. Varanger Museum IKS... 13 1.4.7. Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS... 14 1.4.8. RiddoDuottarMuseat... 14 1.4.9. Deanu og Vàrjjat Museasidda Vuođđudus /Stiftelsen Tana og Varanger Museumssiida... 15 1.4.10. Ulike kommuner, bibliotek og historielag... 16 2. Statusbeskrivelse i privatarkivarbeidet i Finnmark... 17 2.1. Arkivkartlegging 2005 og oppdateringer 2009... 17 2.2. Antall privatarkiv fra Finnmark... 17 2.3. Antall privatarkiv i kategoriene... 18 2.4. Tidsperiode for arkivbestanden... 21 2.5. Kategori-inndeling og geografisk tilknytning i arkivbestanden... 22 2.6. Etniske grupper i privatarkivbestanden... 24 2.7. Ønsker for komplettering av privatarkivmateriale... 25 2.8. Ordnings- og registreringsgrad... 26 2.9. Magasin- og oppbevaringsforholdene... 28 3. Detaljert forslag over bevaringsverdige privatarkiver i Finnmark... 31 3.1. En funksjonsbasert bevaringsvurdering... 31 3.2. Loppa... 32 3.3. Hasvik... 35 3. 4. Kvalsund... 37 3.5. Hammerfest... 39 3.6. Måsøy... 44 3.7. Alta... 46 3.8. Nordkapp... 50 3.9. Kautokeino... 54 3.10. Karasjok... 56 3.11. Porsanger... 58 3.12. Lebesby... 61 3.13. Gamvik... 62 3.14. Berlevåg... 65 3.15. Båtsfjord... 67 3.16. Tana... 69 3.17. Nesseby... 72 3.18. Sør-Varanger... 73 3.19. Vadsø... 77 3.20. Vardø... 82 3

4. Forslag til tiltak... 86 4.1. Utarbeide målrettete planer for privatarkivarbeidet lokalt og regionalt... 86 4.2. Styrke ressurser... 86 4.2.1. Ordne, katalogisere, registrere og digitalisere privatarkiv for bruk... 86 4.2.2. Personalressurser med arkivfaglig kompetanse... 87 4.2.3. Magasinressurser... 88 4.2.4. Innsamling og bevaring... 88 Vedlegg... 90 SAMHANDLINGSPLAN... 90 1. Innledning... 90 1.1. Bakgrunn og målsetning... 90 1.2. Rammeverk for det nasjonale og regionale privatarkivarbeidet... 91 1.3. Privatarkivarbeidet i Finnmark... 91 2. Innsamling av privatarkiv... 93 2.1. Koordinering av privatarkivarbeidet... 93 2.2. Innsamlingsområde... 93 2.3. Innsamlingsområde for institusjonene... 94 2.4. Samarbeidsformer i innsamlingsarbeidet... 97 3. Oppbevaring av arkivmateriale/ depotspørsmål i Finnmark... 97 4. Ressurser... 98 5. Faglige prinsipper for privatarkivarbeidet... 99 5.1. Mottak av arkiver... 99 5.2. Ordning og arkivbeskrivelse... 99 5.3. Oppbevaring og sikring... 100 6. Faglig nettverk for privatarkivarbeidet... 100 4

OVERORDNET BEVARINGSPLAN 1. Inndeling Dette plandokumentet som nå legges frem består av tre deler: Bevaringsplan med detaljplan kommunevis, samhandlingsplan (se vedlegg) og forslag til tiltak. Bevaringsplanen er et resultat av arbeidet som ble påbegynt av Finnmark fylkesbibliotek høsten 2009. Arbeidet startet som et fem måneders prosjekt med sikte på å utarbeide en oversikt over privatarkivmaterialet som skal prioriteres i innsamlingsplaner av de ulike bevaringsinstitusjoner fremover. På denne måten ønskes det å sikre innsamling og bevaring av et representativt utvalg av historisk bevaringsverdige nærings-, organisasjons-, institusjonsog personarkiver i Finnmark. Siden bevaring også betyr å ha en god faglig kvalitet på privatarkivarbeidet ble prosjektet utvidet til særlig å omfatte det privatarkivarbeidet som utføres i museene i Finnmark. Med hjelp av støtte fra ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) ble det samtidig med bevaringsplanarbeidet gjennomført et prosjekt Privatarkiv i museer som vil bidra til at de bevarte privatarkivene blir ivaretatt på en forsvarlig måte: At de blir ordnet, katalogisert, tilgjengeliggjort og oppbevart etter arkivfaglige prinsipper og nasjonale forskrifter. Samhandlingsplanen (vedlegg) er et resultat av dette arbeidet som har som målsetning å samordne arbeidet med innsamling, ordning, katalogisering og tilgjengeliggjøring av privatarkiv i arkivinstitusjoner og museer i Finnmark. Som et ledd i samhandlingsplanen ble det opprettet et nettverk av institusjonene som deltar i dette samarbeidet. Vi håper at både bevaringsplanen og samhandlingsplanen fungerer som et sentralt verktøy på alle områder i privatarkivarbeidet i fylket: i bevaring, innsamling, ordning, katalogisering, tilgjengeliggjøring av arkiver, formidling og i arbeidsfordeling mellom de ulike bevaringsinstitusjonene. Vi håper også at bevarings- og samhandlingsplanen, særlig tilstandsrapportdelen bidrar til at staten og andre offentlige instanser som fylkeskommune og kommunene ser viktigheten og nødvendigheten av å bevilge midler til det arbeidet som gjøres på privatarkivfronten i de ulike institusjonene. Det organisatoriske og faglige rammeverket som for eksempel Riksarkivarens retningslinjer legger opp til har ikke blitt fulgt opp med økonomiske tiltak De sentrale bevaringsinstitusjonene som oppbevarer privatarkivmateriale fra Finnmark (Samisk arkiv, IKAF, Statsarkivet i Tromsø, Finnmark fylkesbibliotek og de fem konsoliderte museene) har bidratt i bevaringsplanprosessen og utkast for bevaringsplanen har blitt forankret hos disse. Historielagene i Finnmark, Stiftelsen Foldal i Kjøllefjord og andre institusjoner som eier mindre privatarkivsamlinger er ikke inkludert i dette samarbeidet denne gangen, men kan eventuelt komme inn senere. 1.1. Overordnede rammer Riksarkivaren har med hjemmel i arkivloven 14 1 utarbeidet retningslinjer for arbeidet med privatarkiver med virkning fra 10.04.2002. 2 Disse retningslinjene er gjort gjeldene for 1 http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html 5

offentlige organer som arbeider med å ta vare på privatarkiv og for private institusjoner som mottar offentlig tilskott til sin virksomhet. I retningslinjene blir det lagt føringer for et nasjonalt og regionalt samarbeid om innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver. Samarbeide skal bygge på arbeidsdeling mellom institusjonene. Institusjoner som arbeider innefor samme geografiske område eller samfunnssektor bør inngå avtaler som avgrenser partene sine områder for innsamling av privatarkiver. Disse områdene kan defineres geografisk, tematisk eller som en kombinasjon av disse kriteriene. Hver av institusjonene bør på dette grunnlaget formulere en innsamlingspolitikk ( bevaringspolitikk ) som identifiserer hva slags arkivmateriale en tar sikte på å samle inn. Innsamlingspolitikken kan videre konkretisere en bevaringsplan som identifiserer de arkivene som en institusjon tar sikte på å samle inn, ordne og tilgjengeliggjøre. Retningslinjene anbefaler at det blir utarbeidet overordnede bevaringsplaner på nasjonalt og regionalt nivå. På regionalt skal dette samordnes av egne koordinerende ledd. Riksarkivaren og ABM-utvikling har i fellesskap bygd opp et landsdekkende nettverk av koordinerende institusjoner i privatarkivarbeidet. Disse skal fungere som regionale kompetansesentre som bidra til å koordinere arkivarbeidet i sine fylker. Det er derfor etablert en infrastruktur for nasjonal og regional samhandling i privatarkivarbeidet. Finnmark fylkesbibliotek fikk en slik funksjon av Riksarkivaren. 3 Retningslinjene understreker nødvendigheten av å sikre privatarkivene i depotinstitusjonene. Det bevarte arkivmaterialet skal sikres mot vann og fuktighet, mot brann og skadelig varme, mot skadelig påvirkning fra klima og miljø og mor skadeverk, innbrudd og ulovlig adgang. Så langt det er råd skal depotinstitusjonen følge forskrift om offentlige arkiver. Videre sier retningslinjene at depotinstitusjonene må ta ansvar for det oppbevarte arkivmaterialet ikke utsettes for unødig slitasje, og for å iverksette nødvendige tiltak for unngå eller rette opp skader. 4 Riksarkivarens retningslinjer for arbeidet med privatarkiv etablerer et faglig og organisatorisk rammeverk for privatarkivarbeidet nasjonalt og regionalt. Organisatorisk legger retningslinjene opp til en struktur der Riksarkivaren koordinerer arbeidet nasjonalt, mens de regionale koordinerende organene samordner privatarkivarbeidet i fylket. I tillegg forutsetter retningslinjene at de institusjoner som tar imot privatarkiv skal legge arkivfaglige prinsipper til grunn for dette arbeidet. I fylkeskommunens kulturstrategier for Finnmark 2008-2014 er arbeidet med styrking av det regionale ABM-samarbeidet og arbeidet for privatarkivene ansett som et viktig satsingsområde. 5 Med bakgrunn i Finnmark fylkesutvalgs vedtak i desember 2008 6 ble det bestemt å igangsette planarbeidet for bevaring av privatarkiver i Finnmark fylkesbibliotek i fellesskap med andre sentrale privatarkivaktører i fylket: IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark), Samisk arkiv, Statsarkivet i Tromsø og museene i Finnmark. Samiske museene er 2 http://www.arkivverket.no/arkivverket/privatarkiver/bevaring-av-privatarkiver/lover-ogretningslinjer/retningslinjer med kommentarer http://www.arkivverket.no/arkivverket/privatarkiver/bevaringav-privatarkiver/lover-og-retningslinjer/retningslinjer/kommentarer 3 Brev fra Riksarkivaren, datert 29.11.2004 4 Retningslinjene, punkt 3.5.1. og 3.5.2. henviser til Arkivforskriften: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19981211-1193.html 5 Regionale kulturstrategier for Finnmark 2008-2014. 6 Finnmark fylkesutvalgets vedtak 08/54. 6

inkludert i dette planarbeidet som følge av en samarbeidsavtale 7 mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune hvor partene er enige om at privatarkiv i Finnmark er et viktig grunnlag for å dokumentere og formidle Finnmarks historie, og vil bidra til å styrke arbeidet med privat arkiv. 1.2. Museene i privatarkivarbeidet Museumsmeldingen 8 gir viktige føringer for privatarkivarbeidet i museene. Det er nettopp museene som forvalter sentrale deler av kildegrunnlaget til kunnskap om privat samfunnssektor (personer, organisasjoner og bedrifter), avhengig av i hvilken grad det er etablert egne arkivfaglige institusjoner i de enkelte fylkene. Forskning, kunnskapsutvikling og formidling i museene og generelt baserer seg på det materielle og immaterielle kildegrunnlaget som museumssamlingene representerer. Derfor skal samlingene, inkl. privatarkivene, være et sentralt utgangspunkt for forskning, formidling og undervisning, og museenes innsamling skal være relatert til disse formålene. Dette betinger at samlingene forvaltes på en god og gjennomtenkt måte med planer for utvikling og oversikt over tilstand, omfang og kvalitet. Samlingene kvalitet og representativitet blir derfor av stor viktighet. Ny kunnskap om materielle og immateriell kulturarv forutsetter tilgang på primærkilder og pålitelig dokumentasjon. Arkiv etter private virksomheter kan inneholde informasjon av stor verdi for enkeltpersoner, lokalsamfunn og samfunnet generelt. Tilgang til arkiver fra privat samfunnssektor er også viktig som dokumentasjon av kulturelle, rettslige og personlige interesser til enkeltpersoner og grupper av mennesker. Private og offentlige arkiv blir ofte skapt i en samhandling mellom offentlige og private samfunnsaktører og utgjør integrerte deler av et felles samfunnsminne. Konsekvensene og resultatene av disse samhandlingene finner vi for en stor del dokumentert i offentlige arkiver, og der finner vi selvsagt også de politiske vedtakene. Men kildene til kunnskap om hvordan private organer har utviklet seg og til dels vært premissleverandører for politiske beslutninger, ligger primært i deres egne arkiver. Private organisasjons- og institusjonsarkiver vært benyttet til blant annet å dokumenter kulturelle minoritetenes historie. I Finnmark bærer de fleste kommuner preg av både norsk, samisk og kvensk / finsk kultur. Samene er anerkjent som urbefolkning og kvenene har fått status som en nasjonal minoritet. Det er også vært en del nyinnvandring fra Finland fra 1960-tallet. Dessuten er det også kommet innvandrere fra Russland til Finnmark slik at Finnmark er det fylket hvor det lever flest russiske innvandrere i Norge, sett i forhold til folketallet. Det er også bosatt mange med flyktning- eller asylsøkerbakgrunn i fylket. Det er gjennom egne organisasjoner, lag og foreninger at etniske grupper har synliggjort seg og disse arkivene er svært viktige kilder for å dokumentere deres historie. Et viktig tiltak i samlingsforvaltning som er nevnt i Museumsmeldingen er at museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Museene har en viktig rolle i utviklingen av privatarkivarbeidet og det er sterkt behov for samordning, fellesløsninger og faglig standardisering. Det er nødvendig med samordning og gode fellesløsninger for oppbevaring, tilgjengeliggjøring og publikumservice. Tilfredsstillende oversikt over privatarkivmateriale og tiltrekkelig tilgjengeliggjøring av dem gjennom ordning, registrering og digitalisering 7 Samarbeidsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget 2007, artikkel 8: Arkiv, bibliotek, museum. 8 St.meld.nr.48 (2008-2009). Fremtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying (Museumsmeldingen). 7

medbringer at relevant og interessant arkivmateriale blir skikkelig utnyttet i forskning og formidling. En av de største utfordringene i forvaltningen av samlingene ligger på digital samlingsforvaltning. Museenes arkiver bør derfor registerets i Asta og gjøres tilgjengelige i Arkivportalen. Fordi at foto- og privatarkivarbeidet har mange felles utfordringer, vil samordning av det regionale fotobevarings- og privatarkivarbeidet kunne styrke arkivkompetansen i museene og fotobevaringskompetansen i arkivinstitusjonene og gi både fagmiljøer og publikum et økt oversikt og tilgang. ABM-utvikling og Riksarkivaren har i felleskap igangsatt prosjektet Privatarkiv i museer som tar sikte på kvalitetsheving, standardisering og effektiv samhandling. Prosjektets hovedmål er å bidra at privatarkiv i de konsoliderte museene skal være godt bevart, ordnet og tilgjengelige for bruk. Det blir viktig å videreføre denne innsatsen. Målsetningen innebærer videre at museene i sine samlingsforvaltningsplaner også formulerer retningslinjer for oppbevaring, ordning, katalogisering og tilgjengeliggjøring av arkiv som samsvarer med arkivfaglig metode og praksis. Dette er videre en forutsetning for at privatarkiver i museene skal kunne legges til rette i en landsdekkende infrastruktur for arkivinformasjon, slik at brukere kan få god tilgang til kildematerialet, både gjennom kataloger på nett og ved direkte tilgang til digitaliserte kilder. Det er viktig at det støttes opp under dette arbeidet, også i museer som forvalter verdifulle arkiver. Det overordnede målet er at de store kulturelle verdier som arkiver og annet kildemateriale representerer, blir tatt vare på og gjøres enklere tilgjengelig for befolkningen. 9 1.3. Formålet for planarbeidet I Riksarkivarens retningslinjer for arbeid med privatarkiv defineres bevaringsplanen som en oversikt over de arkivene en eller flere depotinstitusjoner tar sikte på å bevare. Et formål med planarbeidet er å utarbeide en slik plan for det fremtidige bevaringsarbeidet knyttet til privatarkiver i Finnmark. Denne overordnede planen omfatter alle typer arkivmateriale, som i Riksarkivarens retningslinjer defineres som privatarkivmateriale: Dokumenter og registre på papir, elektronisk materiale i databaser, kart, tegninger, fotografier, film, lydopptak, video, dvd, disketter og CD-plater skapt av private arkivskapere. En del privatarkivmateriale er allerede bevart i ulike bevaringsinstitusjoner, men det finnes også store mengder bevaringsverdige privatarkiv hos eksisterende eller nedlagte bedrifter/organisasjoner som må sikres bevart for ettertiden. Hovedmålet med bevaringsplan er: Å være et forslag om hvilke samfunnssektorer og hvilke typer privatarkiver som bør prioriteres i innsamling og bevaring slik at man sikrer at en mest mulig helhetlig dokumentasjon av samfunnsutviklingen i Finnmark blir bevart. En planlagt innsamling og prioritering av arkiver er nødvendig for at viktige arkiv ikke skal gå tapt. I tillegg utgjør elektroniske arkiver en stor utfordring i bevaringsarbeidet. Å være et viktig redskap for alle bevaringsinstitusjoner i Finnmark i utarbeidelse av egne bevaringsplaner og i planlegging av arkivarbeid både ressursmessig og arealmessig. 9 St.meld.nr.48 (2008-2009). Fremtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying (Museumsmeldingen). 8

Å være et sentralt verktøy i rolle- og oppgavefordeling for privatarkivarbeidet i Finnmark, og på denne måten danner den grunnlag for det fremtidige samarbeidet i fylket knyttet til privatarkiv slik at de ulike arkivaktørene bidrar på best mulig måte i innsamling, bevaring, ordning, katalogisering og tilrettelegging av privatarkiver i fylket. Følgende konkrete problemstillinger belyses i dette plandokumentet: 1. Kartlegging. Hvilke typer privatarkiver og samlinger finnes allerede bevart i ulike depotinstitusjoner? Hvor og under hvilke forhold er de bevart (er de ordnet, tilrettelagt for bruk, hvordan er magasinenes tilstand)? Hvilke samfunnssektorer, geografiske områder og tidsepoker dokumenterer materialet? 2. Bevaring og innsamling. Hvilke typer privatarkiver prioriteres bevart i innsamlingsstrategier og hvorfor nettopp disse? Hvilke samfunnssektorer er svakt eller ikke representert med arkivmateriale i bevaringsinstitusjonene og hva er viktig å prioritere i fremtiden? 3. Samarbeid. Hvordan skal arbeidsfordeling i innsamlingen foretas mellom de ulike arkivaktørene og hvordan skal samarbeidet med privatarkiver samordnes fremover i forhold til innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv? 4. Finansiering. Hvordan skal bevaring av privatarkiv gjennomføres? Hvem antas å dekke kostnadene ved privatarkivarbeid? Finnmark fylkesbibliotekets fotoarkiv. Fotograf: Sonja Siltala 9

1.4. Presentasjon av bevaringsinstitusjoner for privatarkiv i Finnmark Finnmark er arealmessig det største fylket i Norge. Det er også et fylke hvor det har vært få institusjoner som har hatt som oppgave å samle inn privatarkiv. Det har to egne arkivfaglige institusjoner i Finnmark: Samisk arkiv i Kautokeino og Interkommunalt arkiv i Finnmark i Lakselv. I tillegg har Statsarkivet i Tromsø stått for en viktig innsats. Finnmark fylkesbibliotek og museene har hatt en viktig rolle overfor private arkiver og samlet forvalter de ca. halv parten av det som er bevart av privatarkiver i Finnmark (se Tabell 1.). I de kommuner som står uten bevaringsinstitusjon som Loppa, Hasvik, Lebesby og Båtsfjord har kommunearkiver hatt en rolle mottaker av privatarkiver. Tabell 1. Antall privatarkiv og fotomateriale med opphav i Finnmark i ulike bevaringsinstitusjoner. Basert på arkivkartleggingen 2005 med oppdateringer 2009. 1.4.1. Statsarkivet i Tromsø (SaTø) Statsarkivet i Tromsø (SaTø) sitt ansvarsområde er Troms, Finnmark og Svalbard. Statsarkivet skal ta imot, bevare og gjøre tilgjengelig arkivmateriale fra lokal og regional statlig forvaltning. SaTø har tilsyns- og veiledningsoppgaver også overfor kommuner og fylkeskommuner i ovennevnte distrikt. SaTø har også tatt vare på et bredt spekter av private arkiv hvorav det er 10

en del privatarkiv fra Finnmark. Arbeiderbevegelsens regionale arkiver fra Nordland, Troms og Finnmark er i dag samlet i Statsarkivet i Tromsø. I et styremøte avholdt av Arbeiderbevegelsens Arkiv for Nord-Norge (ABANN) 2.12.1997 ble eiendomsretten til alle arkivene som per da var plassert i Statsarkivet i Tromsø enstemmig overført til Statsarkivet. Statsarkivet i Tromsø har også annet privatarkivmateriale fra Finnmark som hovedsakelig har hatt tilknytning til statlig embete eller institusjon i Finnmark. SaTø sin oppgave er å bevare arkiv og gjøre dem tilgjengelig gjennom registrering og katalogisering. Slik er arbeidet uløselig knyttet til kulturvernet. Primærkildene er nært tilgjengelig for forskningsmiljøet på universitetet. Samtidig er Statsarkivet i Tromsø en serviceinstitusjon for den del av publikum som skal ha dokumentert sine rettigheter og for SaTøs største brukergruppe som er slektsforskere. SaTø er både et forvaltningsorgan og en vitenskapelig kulturverninstitusjon. 1.4.2. Samisk arkiv Samisk arkiv i Kautokeino er en arkivinstitusjon med privatarkiv som spesiale. Samisk arkiv ble etablert som en stiftelse i 1995. I 2005 ble Samisk arkiv overført til Arkivverket, og ble der organisert som en egen avdeling direkte underlagt Riksarkivaren. Samisk arkiv har hele landet som sitt arbeidsområde. Arkivet har et ansvar for offentlige arkiver av betydning for samisk samfunn, historie og kultur men også et ansvar for samiske privatarkiver. Arkivet skal ta imot, bevare og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra det samiske samfunn. Formålet med dette er blant annet å sikre skriftlig historisk kildemateriale som kan belyse samisk historie, og å gjøre dette tilgjengelig for publikum. Dette vil videre være et viktig grunnlag for arbeidet med samisk språk, historie og kultur. Samisk arkivarbeid består altså på den ene siden av oppsporing og tilgjengeliggjøring av eldre arkiver. På den andre siden må også nyere tids arkiver sikres for ettertiden. Et eksempel på nyere tids materiale som må sikres er de samiske organisasjoners arkiver, som vil være et viktig grunnlagsmateriale når nyere samisk historie skal skrives. Samisk arkiv har til nå hatt et fokus på arbeidet med de samiske landsdekkende organisasjoners arkiver (NSR/NRL), med lokallag- og foreninger, men også personarkiver til foregangspersoner innen samisk kultur- og samfunnsliv. Samisk arkiv har også arbeidet med reindriftsarkiver (driftsenhet/siida andel), institusjonsarkiver og bedriftsarkiver. 1.4.3. IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark) Interkommunalt Arkiv Finnmark (IKAF) er en selvstendig samarbeidsordning - hjemlet i kommuneloven 27 - mellom kommuner i Finnmark. Statsarkivet i Tromsø har tilsyn og faglig veiledning. IKAF er arkivdepot for medlemmenes papirbaserte og elektroniske arkiv. IKAF skal bistå sine medlemmer med ulike tjenester for å sikre dokumentasjon av saksbehandlingen i kommunene. IKAF gi blant annet råd om arkivdanning, arkivrutiner og arkivplaner gjennom opplæring og veiledning. Alle kommuner og fylkeskommunen i Finnmark har medlemsrett i IKAF. Ordningen med avlevering av privatarkiv er et tjenestetilbud som inngår i kommunenes kontingent til IKAF. IKAF ordner og katalogiser kommunenes eldre arkiver og personregistre. 11

1.4.4. Finnmark fylkesbibliotek Finnmark fylkesbibliotek er oppnevnt av Riksarkivaren som koordinerende instans for privatarkivarbeidet i Finnmark. Dette innebærer flere oppgaver: å bidra til samordning av privatarkivarbeidet, å være faglig veileder og rådgiver til de som ønsker det og å utarbeide overordnet bevaringsplan for privatarkivarbeidet i fylket. Fylkesbiblioteket har også vært et bindeledd til Riksarkivaren og ABM- utvikling sentralt. I tillegg er Finnmark fylkesbibliotek ansvarsinstitusjon for fotomateriale i fylket. Det oppbevares også en stor mengde privatarkivmateriale (50-60 ulike arkivskapere) ved Finnmark fylkesbibliotek, inkludert en unik boksamling knyttet til privatarkivmaterialet. Finnmark fylkesbiblioteket har fått levert bildemateriale de har kjøpt av Foto Edvardsen, i Kirkenes. Bilde viser fra venstre: Odd Hansen, Einar Niemi, Sissel Jakola og Åsmund Warelius. Året er 1981. Foto: Foto Edvardsen, Arkiv: Finmarksbiblioteket. 12

1.4.5. Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark IKS (Kystmuseene) eies av kommunene Hammerfest, Nordkapp, Måsøy, Berlevåg og Gamvik. Museet har fem avdelinger med hovedkontor i Honningsvåg. Den konsoliderte enheten har til sammen 20 ansatte. Selskapet har under utvikling mest mulig felles planer for innsamling og en felles forvaltningsplan for samlingene. Dette innebærer målsetting, arbeidsdeling og en felles profil for selskapet som helhet, samtidig som man tar hensyn til at den enkelte avdeling også skal fungere som lokalmuseum for sin kommune. Måsøy museum ligger i kommunesenteret Havøysund i Måsøy kommune. Måsøy museum er etablert i en bygning som opprinnelig ble bygd som prestebolig. Kystkulturen er avdelingens tema. Museets samlinger reflekterer utvikling av fiskeredskap og fiskeriteknologi, og dokumenterer hvordan fiskeflåten har utviklet seg i området. Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms befinner seg i Hammerfest. Avdelingen skal være et dokumentasjonssenter for krig og gjenreisning i Finnmark og Nord-Troms. Museet er også lokalmuseum for Hammerfest og Sørøysund. Nordkappmuseet ligger i kommunesenteret Honningsvåg i Nordkapp kommune. Museet presenterer kystkultur og fiskerihistorie gjennom flere årtusen med fokus på endringene i kystsamfunnene og kystkulturen langs Finnmarkskysten. I tillegg er utviklingen av turismen til Nordkapp og Finnmark et viktig tema i museets ansvarsområde. Museet har en gammel slipp fra 1950-årene som er under restaurering og et provisorisk E-kraftverk fra 1951 med generator fra det tyske slagskipet Tirpitz. Gamvik museum ligger i fiskeværet Gamvik i Gamvik kommune. Museet er etablert i det gamle fiskebruket Brodtkorbbruket. En veldig viktig del av museets oppgaver er knyttet til å samle dokumentasjon om museumsbyggets tidligere funksjon og historie. I tillegg ivaretar Gamvik museum kulturhistorien spesielt på Nordkynhalvøya og dokumenterer lokal historie fra eldre steinalder til nyere tid, særlig hvalfangstsperioden og Mehamn-opprøret. Gamvik museum er deltaker i Kystverkets etatsmuseum og har ansvaret for utstilling på Slettnes fyr som er den nordligste fyrstasjonen i verden. Berlevåg Havnemuseum ligger i kommunesenteret Berlevåg i Berlevåg kommune. Museets hovedbygning er en restaurert lagerbygning tidligere eid av Statens Havnevesen som også bygde moloene i Berlevåg. Museet er ansvarsmuseum for lokalhistorie i Berlevåg- Kongsfjord-området med særlig blikk på de ulike fasene av den omfattende havneutbyggingen på stedet som har foregått i nesten 100 år. Museet dokumenterer også temaer innenfor sjøfart og fiskeri. 1.4.6. Varanger Museum IKS Varanger Museum IKS eies av kommunene Vadsø, Vardø og Sør-Varanger. Museet har tre avdelinger med hovedkontor i Vadsø. Som hovedsatsingsområde er museenes ansvarsområde å være lokalmuseum for de respektive kommuner. Vadsø Museum - Ruija kvenmuseum ble fra 1998 ansvarsmuseum for kvenhistorie og -kultur i Norge. Museet jobber også med temaer knyttet til Vadsøs historie med spesielt blikk på Vadsøs rolle som fiskevær, jordbruksområde og handels- og administrasjonsby. Museets 13

administrasjon ligger i den eldre handelsgården Esbensengården i Ytrebyen. Museet forvalter også kvengården Tuomainengården i Ytrebyen, Bietilæanlegget i Indrebyen og Kjeldsenbruket på Ekkerøy 15 km øst for Vadsø. Til museet hører Vadsøya kulturpark og utstillingen "Luftskip og båter" som ligger på hurtigrutekaia. I tillegg eier museet fiskebåten Kjartan. Vardø museum er Finnmarks eldste museum stiftet i 1894 som et naturhistorisk museum. Museet ble fra 1995 ansvarsmuseum for Pomorhistorie. I tillegg har museet en avdeling for byhistorie og en for partisanvirksomheten under krigen. Hovedoppgaven for museet er å samle, bevare, dokumentere, forske og formidle Pomorhistoriens kultur men også lokal og regional historie. Museet er ansvarsmuseum for formidling av Vardø bys historie, Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, samt trolldomsforfølgelsene og også natur geologi i området. I tillegg kommer et faglig samarbeid mellom museene i Kirkenes, Vadsø og Vardø, som handler om den norske emigrasjonen til Kolahalvøya i Russland fra midten av 1800-tallet. Ved Varanger museums avdeling i Vardø eies bygg, samlinger med mer av Vardøhus Museumsforening, som administrasjonsbygget Lushaugen som også huser museets grunnutstillinger, Brodtkorbsjåene med Pomormuseet, fiskebåten Einar 2 samt alle magasinerte samlinger for øvrig. Videre disponerer museet skolebygningen i Kiberg som huser Partisanmuseet. Sør-Varanger museum er ansvarsmuseum for grenselandhistorie. Dette innebærer blant annet historie i fellesområdet som Sør-Varanger var en del av før grensa mot Russland kom i 1826, og frem til i dag. Museets første anlegg var Bjørklund gård, en nedlagt døleinnvandrergård fra 1800-tallet som ble kjøpt inn 1967. I dag har museet 16 ulike anlegg. Disse ligger spredt rundt i kommunen og representerer et tverrsnitt av byggeskikk og historie knyttet til viktige linjer i kommunens eldre historie. Frem til 1997 var Strand internat i Pasvik museets hovedbygning. Men da Grenselandmuseet i Kirkenes sto ferdig samme år, ble administrasjonen flyttet og nye faste utstillinger lagt dit. 1.4.7. Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS Alta museum har fra 1.1.2007 vært et interkommunalt selskap som eies av Alta kommune og Finnmark fylkeskommune med 50 % ansvarsandel hver. Selskapet skal arbeide med bevaring, dokumentasjon og formidling av bergkunst i Finnmark. Museets samlinger representerer bergkunsten i Alta og skal dokumenteres og samles i et bergkunstarkiv. Museets samlinger representerer også Altas nyere historie og det som skal tilstrebes størst mulig grad av kulturelt mangfold i samlingene (herunder kjønnsmessig, etnisk og sosialt). 1.4.8. RiddoDuottarMuseat RiddoDuottarMuseat er en konsolidert driftstiftelse som består av fire nordsamiske konsoliderte museer i Vest-Finnmark: Jáhkovuona Mearrasámi musea/kokelv sjøsamiske museum, Porsáŋggu musea/porsankin museo/porsanger museum, Guovdageainnu gilišillju/kautokeino bygdetun og Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger i Karasjok. RiddoDuottarMuseats hovedadministrasjon er ved Sámiid Vuorká-Dávvirat i Karasjok. Museet presenterer stor bredde innenfor samisk kultur, historie, samtid og kunst, også den trekulturelle kulturhistorien i Finnmark og Sápmi. RDM formidler samisk innlandskultur, reindrift, sjøsamisk kultur og møtet mellom samisk, kvensk og norsk kultur gjennom gjenstander, foto og immaterielle kulturminner. I tillegg forvalter RDM en stor samisk samtidskunstsamling. 14