2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

Like dokumenter
2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

10. EKSAMENSDAGER 1997/98

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 91

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 71

2.5 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

Biologi - bachelorstudium BBI år

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

1. GENERELT 1.1 KILDER TIL INFORMASJON

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

1. GENERELT 1.1 KILDER TIL INFORMASJON

1. GENERELT 1.1 KILDER TIL INFORMASJON

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

2.4 ZOOLOGI CAND.SCIENT.-STUDIET

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014

INNHOLD 1.10 NYTT SYSTEM FOR EMNEKODER VED NTNU KOMPETANSE - UNDERVISNING I SKOLEN 18

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Veiledning til søknad om opptak til Ph.D.-studiet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

MATEMATIKK (revidert )

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

2.4 ZOOLOGI CAND.SCIENT.-STUDIET

2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

2.3 BOTANIKK CAND.SCIENT.-STUDIET

2.3 BOTANIKK CAND.SCIENT.-STUDIET

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL)

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Søknad om nye studieplasser i PPU fra våren 2016, fra NMBU

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG

FØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/ /B-BIOL

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

Transkript:

SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem i vårt samfunn, både lokalt og globalt. Dette har medført et stort behov for bl.a. forskning om nivåer av miljøgifter i naturen, og omkring de biologiske effekter disse miljøgiftene kan ha. Innen forvaltningen er det også et stadig økende behov for kompetanse på effekter av forurensinger på naturmiljøet. Fordi forurensingsproblematikken er svært kompleks, kreves det ofte en flerfaglig/tverrfaglig kompetanse innen såvel forskning som forvaltning. Behovet for tverrfaglig kompetanse innen forurensing er derfor stort, og vil i de neste år være voksende innen forskning og forvaltning. Kandidater med kompetanse innen forurensning vil kunne fylle et behov i forskningsinstitusjoner både innen offentlig og privat sektor, i konsulentfirmaer, innen forvaltning både på kommunalt, fylkes- og nasjonalt plan. Fordi forurensning er et internasjonalt problemområde, er det også behov for kompetanse i internasjonal forvaltning. Også kandidater som planlegger en framtid innen skole- og undervisningssektoren vil ha stor nytte av kompetanse innen denne typen miljøproblematikk. For å fylle det framtidige behovet for kompetanse innen forurensningskunnskap gis det ved NTNU tilbud om programmerte studier i forurensningsfag på to nivå. Grunnstudiet fører fram til en cand.mag.-grad, og gir grunnlag for et hovedfagsstudium fram til en cand.scient.-grad i forurensningsfag. Studiet legger stor vekt på en flerfaglig/tverrfaglig forståelse for forurensningsproblematikken, og inneholder derfor en rekke emner i både kjemi og biologi. 2.8.1 STUDIEGRUNNLAG Studiet i forurensningsfag bygger på kunnskaper i matematikk tilsvarende VK II fra allmennfaglig studieretning i videregående skole (3MN/3MX) og kunnskaper i biologi og kjemi tilsvarende VK I fra videregående skole (2BI, 2KJ).

SIDE 112 2.8.2 GRUNNSTUDIET Grunnstudiet har et omfang på minimum 72 vekttall. Dette gir samtidig en cand.mag.-grad og danner basis for en evt. videre spesialisering i hovedfagsstudiet. Følgende emner er obligatoriske i grunnstudiet (gjelder alle studieretninger): K 100 Generell kjemi 5 vt. K 120 Organisk kjemi 5 vt. K 130 Uorganisk kjemi 5 vt. K 140 Fysikalsk kjemi 5 vt. (K 140 kreves kun som grunnlag for kjemisk rettede hovedfag.) K 260 Biokjemi grunnkurs 3 vt. K 261 Biokjemi laboratoriekurs 2 vt. K 270 Naturmiljøkjemi 5 vt. BI 110 Cellebiologi med genetikk 4 vt. BI 120 Fysiologi 5 vt. BI 130 Økologi med evolusjon 3 vt. BI 210 Cellebiologi med immunologi 4 vt. BI 270 Miljøforstyrrelser i biologiske systemer 5 vt. ZO 220 Zoofysiologi eller BO 220 Plantefysiologi 4 vt. F001 Brukerkurs i fysikk 4 vt. Innføringsemne/Examen philosophicum ---. Totalt, felles obligatoriske vekttall: 54, pluss ex.phil./innføringsemne. ZO 220 er obligatorisk for studenter som skriver oppgaver med hovedvekt på zoologiske problemstillinger. BO 220 er obligatorisk for studenter som har oppgaver med hovedvekt på botaniske problemstillinger. Øvrige studenter velger fritt mellom disse to emnene. Et grunnleggende matematikkemne på minst 5 vekttall, f.eks. MA 001 er obligatorisk for hovedfag som tas på Kjemisk institutt for studenter som tar sitt første kjemiemne høsten 1996 eller senere. Studentene må ha minst èn emnegruppe, enten i kjemi eller i biologi. Emnegruppen i kjemi oppnås gjennom grunnstudiet. Emnegruppen i biologi fås ved i tillegg å ta ZO 140 Etologi I (2 vt.) og enten BO 100 Botanisk artslære (3 vt.) eller ZO 100 Faunistikk I (3 vt.) i tillegg til de 61 felles obligatoriske vekttallene. Det totale antall obligatoriske vekttall i grunnstudiet blir da 66 vt.,

SIDE 113 og en vil derfor ha 6 valgfrie vekttall innenfor rammen av cand.mag.-graden. Ett eller flere av følgende emner anbefales innenfor de frie vekttall: (MA 100 er obligatorisk for hovedfag på Kjemisk institutt, se ovenfor): K 250 Kvantitativ analyse 3 vt. MA 100 Grunnkurs i analyse 5 vt. eller MA 001 Brukerkurs i matematikk 5 vt. S 101 Sannsynlighet og statistikk I 5 vt. eller S 001 Biostatistikk 5 vt. Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at utdanningen inneholder emnegruppene både i biologi og i kjemi, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU er sammensatt av et følgestudium på 10 vt. som kan inngå i cand.mag.-graden, og et påbygningsstudium på 10 vt. som tas i tillegg til cand.mag.-graden. De aktuelle emnene i følgestudiet for de som følger grunnstudiet i forurensningsfag er: K 299 Kjemi fagdidaktikk (3 vt), BI 290 Biologi fagdidaktikk (3 vt) og PT 1 Pedagogisk teori (4 vt). I tilknytning til hvert av de fagdidaktiske emnene er det en praksisuke. I praksisuken er undervisningen lagt opp slik at studentene får lite tid til å følge annen undervisning. Av denne grunn bør de som planlegger å bruke utdanningen som lærerutdanning, planlegge slik at de ikke tar mer enn ett fagdidaktisk emne i ett og samme semester. Nærmere informasjon om PPU finnes i kapittel 6 og i brosjyrer utgitt av ALS. 2.8.3 CAND.SCIENT.-STUDIET Innholdet i hovedfagsstudiet Hovedfagsstudiet består av: A: en skriftlig sammenfatning av en forskningsoppgave (hovedoppgave) til svarende en arbeidsmengde på ett år, og B: avanserte emner og/eller spesialpensa tilsvarende minst 10 vekttall. Det legges sterk vekt på at hovedfagsoppgaven skal ha en tverrfaglig karakter, dvs. at oppgaven bør ha elementer av både biologi og kjemi. Det oppmuntres

SIDE 114 til samarbeidsprosjekter mellom hovedfagsstudenter fra de tre ulike hovedfagsstudieretningene. Forslag til sammensetning av det avanserte pensumet på 10 vekttall utarbeides av student og veileder i samarbeid. Forslaget må godkjennes av instituttet. I to av studieretningene (se kapittel 2.8.4) inngår det et obligatorisk hovedfagsemne. I tillegg må det velges emner og evt. særpensum som sammen med det obligatoriske pensum utgjør minst 10 vekttall. Emnene velges fra oversikten nedenfor. Andre emner, fortrinnsvis på 300 - eller 400- nivå, kan velges etter at instituttet har godkjent valget. Hovedfagspensum må planlegges slik at det gjenstår å eksaminere i et emne eller særpensum ved den avsluttende cand. scient.-eksamen. De frie vekttall i hovedfagsstudiet bør velges blant følgende emner: BI 370 Miljøtoksikologi 4 vt. BI 371 Forurensningsøkologi 2 vt. K 251 Analytiske metoder I 2 vt. K 252 Analytiske metoder II 2 vt. K 353 Videregående kromatografi 2 vt. K 370 Videregående akvatisk kjemi 5 vt. K 372 Miljøteknikk 3 vt. ZO 321 Miljøfysiologi 4 vt. 67160 Innemiljø 2 vt. 75551 Statistisk forsøksplanlegging 3 vt. Opptak til hovedfagsstudiet De generelle kravene for opptak til hovedfagsstudiet er beskrevet i kapittel 1.5.3 og forutsettes kjent. For å kunne bli tatt opp til cand.scient.-studiet i forurensningsfag, kreves det at studenten innenfor rammen av de 50 vt. som forutsettes har oppnådd en emnegruppe i kjemi eller i biologi (avhengig av om man velger biologisk eller kjemisk retning), og ytterligere minst 10 vt. obligatoriske emner fra grunnstudiet (S-blokken). For kjemisk rettede hovedfag må K 140 være blant de 10 vekttallene. NB! Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9).

SIDE 115 Hovedfagseksamen Vilkårene for oppmelding til avsluttende hovedfagseksamen er beskrevet i kapittel 1.7.6 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. For å få adgang til avsluttende hovedfagseksamen må hovedoppgaven være innlevert. Eksamen består av: a) en bedømmelse av hovedoppgaven b) en muntlig prøve som omfatter eksaminasjon i de avanserte emner/spesialpensa som ikke tidligere har blitt evaluert (minst 1 vekttall), samt en diskusjon av hovedoppgaven. Det gis karakter for hvert av emnene/spesialpensa som inngår i eksaminasjonen. For hovedoppgaven gis det en karakter hvor det skal tas hensyn til diskusjonen under pkt. b). 2.8.4 STUDIERETNINGER Miljøtoksikologi (ved Botanisk institutt): Obligatorisk hovedfagsemne: BI 370 Miljøtoksikologi (4 vt.) Forurensningsøkologi og økotoksikologi (ved Zoologisk institutt): Obligatorisk hovedfagsemne: ZO 321 f Miljøfysiologi (4 vt.) eller BI 371 Forurensningsøkologi I (2 vt.) Forurensningskjemi (ved Kjemisk institutt): Obligatorisk hovedfagsemne: Ingen.

SIDE 116