Bakgrunn for vedtak. Nye 132 kv kabler over Furnesfjorden. Ringsaker kommune i Hedmark fylke

Bakgrunn for vedtak Nye 132 kv kabler over Furnesfjorden Ringsaker kommune i Hedmark fylke

Tiltakshaver Eidsiva Nett AS Referanse 201704254-17 Dato 12.06.2018 Notatnummer Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Solveig Willgohs Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Eidsiva Nett AS tillatelse til å bygge og drive to nye ca. 2,4 km lange 132 kv sjøkabler over Furnesfjorden. Kablene ligger i Ringsaker kommune i Hedmark fylke og er en del av kraftledningsnettet som forbinder øst- og vestsiden av Mjøsa. De to kablene vil erstatte dagens kabler som har nådd teknisk levetid, og må fornyes. NVE mener det er fornuftig å koordinere anleggsarbeidene med kablene over Furnesfjorden og mellom Nes og Gjøvik (kalt Mjøskablene) slik Eidsiva har planlagt, da dette vil gi reduserte rigg og anleggskostnader ved legging av kablene. NVE mener at de nye kablene vil ha tilfredsstillende overføringsevne for å sikre forsyningssikkerhet og tilknytning av ny kraftproduksjon. Innhold Sammendrag... 1 Innhold... 1 1 Søknaden etter energiloven... 2 2 NVEs behandling av søknaden... 3 Høring av konsesjonssøknad... 3 Innkomne merknader... 3 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven... 4 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold... 4 Visuelle virkninger og friluftsliv... 8 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø... 8 Vurdering av naturmangfold... 8 Forurensing... 9 4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven... 9 NVEs vedtak... 10 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 11 Vedlegg A: Oversikt over lovverk

Side 2 1 Søknaden etter energiloven Eidsiva Nett AS søkte den 26. juni 2017 i medhold av energiloven 3-1 om å skifte ut dagens to, ca. 2,4 km lange 132 kv kabler over Furnesfjorden mellom Jessnes og Snekkersveen på Neslandet i Ringsaker kommune i Hedmark fylke (Kart 1). Kablene er en del av det som kalles Mjøsringen og den totalt 18,3 km lange 132 kv-ledningen fra Furnes transformatorstasjon i Hamar kommune til muffehus i Heggenhaugen i Ringsaker kommune. Det søkes kun om å skifte ut sjøkablene på ledningen. Eidsiva Nett skriver i søknaden at dagens kabler over Furnesfjorden begynner å bli gamle, og at det rundt 2010 var planer om å skifte ut kablene i et 10-årsperspektiv. Dagens kabler er fylt med olje, og ble lagt i 1963 og 1967. Nye kabler vil bli lagt i tilnærmet samme trasé over fjorden som dagens kabler med ilandføring på Jessnes og Snekkersveen (Kart 1). Den nye kabelen vil kobles til eksisterende endemaster i ilandføringspunktene. Kart 1: Oversiktskart over kablene over Furnesfjorden som en del av ledningen mellom Furnes til Nes transformatorstasjoner. Kilde: Konsesjonssøknad Søknad om utskifting av 132 kv kabler over Furnesfjorden, Eidsiva Nett AS 2107. Kabelforbindelsen over Furnesfjorden er en del av REN sjøkabelberedskap. Det innebærer at valg av tverrsnitt og kabeltype må være i henhold til beredskapsavtalen. Eidsiva Nett søkte den 9. oktober 2017 om endret tverrsnitt på kablene fra TKZA 7x1x400 mm 2 KQ, til 7x1x400 mm 2 XLPE. NVE har behandlet denne søknaden samtidig med en endringssøknaden for tidligere konsesjonsgitte kabler over Mjøsa (Mjøskablene). NVE har gjort en samlet teknisk/økonomisk vurdering av kabelfornyelsene da de er en del av samme regionalnett som forbinder øst og vestsiden av Mjøsa gjennom den såkalte Mjøsringen.

Side 3 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. Høring av konsesjonssøknad Konsesjonssøknaden for ny 132 kv sjøkabel av 27. juni 2017 ble sendt på høring den 17. august 2017. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 18. september 2017. Ringsaker kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. På grunn av søknadens begrensede omfang, sendte NVE søknaden på høring kun til følgende høringsinstanser: Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Miljødirektoratet, Ringsaker kommune, Statnett SF. Statnett fikk utsatt høringsfrist til 29. september 2017. Eidsiva Nett ble bedt om å sende informasjon om høringen til berørte grunneiere og rettighetshavere. Innkomne merknader NVE mottok totalt fire høringsuttalelser til søknad om ny 132 kv ledning. Uttalelsene er sammenfattet under. Eidsiva Nett kommenterte uttalelsene i e-post av 4. oktober 2017, og Statnett sin uttalelse i e- post av 27. oktober 2017. Ringsaker kommune skriver i brev av 11. september 2017 at de slutter seg til konsesjonssøknaden. Kommunen ber samtidig om at utskiftingen av kablene på Jessnes, sees i sammenheng med ønske om at ledningene til ny omformerstasjon på Jessnes legges i kabel ved med etablering av ny omformerstasjon på Jessnes. Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at det på et senere tidspunkt kan være aktuelt å vurdere kabling av ledningsstrekningen. Hedmark fylkeskommune skriver i brev av 14. september 2017 at slik tiltaket er beskrevet vil ikke gjennomføringen medføre særlige negative konsekvenser for fisk eller andre ferskvannsorganismer. Dette forutsetter at man unngår utslipp av olje ved sanering av gamle kabler. Ved de to ilandføringspunktene skal sjøbunn og strandkant reetableres til den tilstand den var forut for inngrepet. Så fremt dette blir overhold, ser ikke fylkeskommunene at tiltaket trenger noen ytterligere avklaringer etter laks- og innlandsfiskeloven. Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner ved de to ilandføringspunktene, og det anses derfor som svært lite sannsynlig at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminner på land, og det anses ikke som nødvendig å foreta arkeologisk befaring i saken. Dersom det likevel blir oppdaget automatisk fredete kulturminner skal alt arbeid stanses og melding om funn skal straks sendes Samferdsel, miljø og plan ved kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd. Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at det vil bli gjort nødvendige tiltak for å unngå oljesøl/utslipp så langt det er mulig når de gamle kablene tas ut av drift. Det vurderes to alternativer; å heve kablene hele eller å tappe olje fra kablene, tette kablene og la de ligge slik de er i dag. Eidsiva Nett vil ha

Side 4 dialog med forurensingsmyndighetene ved fylkesmennene i Hedmark og Oppland, og vil velge løsning som godkjennes av fylkesmennene. Ved ilandføring for de nye kablene vil sjøbunn og strandkant reetableres til opprinnelig tilstand. Oppdages det ukjente kulturminner vil arbeidet stanses og fylkeskommunen bli kontaktet. Norsk Maritimt Museum (NMM) skriver i e-post av 13. september 2017 at eksisterende trasé skal benyttes og at ettersom den aldri har vært undersøkt tidligere med tanke på kulturminner under vann, ønsker NMM å gjennomføre en registrering. NMM ber NVE ta kontakt med NMM for nærmere avtale om undersøkelsene. Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at ved registrering av eventuelle kulturminner under, går de ut i fra at de blir kontaktet i den grad de involveres i prosessen. Statnett skriver i sin uttale av 23. oktober 2017 at de forventer høyere flyt i 132 kv nettet i lettlast grunnet økt innmating av både vann- og vindkraft. De viser til Statnetts Nettutviklingsplan og Kraftsystemutredning for 2017. De legger til grunn at det i Eidsiva sine vurderinger og at omsøkte tiltak har tatt hensyn til disse forholdene, slik at overføringskapasiteten blir god nok og at eventuell endring i ladeytelsen kan håndteres. Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at de har planlagt de nye kablene ut fra forventet fremtidig lastflyt og en endring i ladeytelsen vil bli ivaretatt. 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av det omsøkte anlegget og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene, videre vil vi vurdere anleggets påvirkning på landskap og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og risiko for forurensing. Vurdering av tekniske og økonomiske forhold NVE mener at den omsøkte sjøkabelen må ses i sammenheng med de omsøkte 132 kv Mjøskablene, NVE ref. 201204418-103, da de to ledningsstrekningene begge er deler av det som omtales som Mjøsringen, og arbeidene er planlagt gjort samtidig for å redusere transport- og anleggskostnader. Behov og teknisk løsning Dagens ledninger er fra 1963 og 1967 og har nådd teknisk levetid, og er moden for reinvestering. Eidsiva Nett søker nå om å skifte ut de to eksisterende 132 kv sjøkablene over Furnesfjorden med to nye sjøkabler med tverrsnitt 7x1x400 mm 2 XLPE, og en reservekabel. Sjøkablene er en del av det som blir kalt Mjøsringen, som er en betegnelse på Eidsiva Nett sitt sammenhengende 132 kv-nett rundt den sørlige delen av Mjøsa. Mjøsringen fungerer som en gjensidig reserve for last og produksjon mellom transmisjonsnettspunktene Vang, Minne og Vardal, som Eidsiva Nett påpeker er viktig systemdriftsmessig både for fleksibilitet og kapasitet. Mjøsringen sørger også for en forbindelse mellom Valdresnettet og nettet på Hedmarken, og er en forutsetning for å håndtere stor produksjon i Valdresnettet.

Side 5 Det er konsesjonsgitt flere vindkraftverk i Hedmark: Songkjølen, Engerfjellet og Kjølberget, som til sammen utgjør i overkant 200 MW ny produksjon. NVE vurderer at både Furnes og Mjøskablene er viktige for å tilknytte ny vindkraft. I følge Kraftsystemutredningen 2016 (KSU), er nye Mjøsstranda transformatorstasjon planlagt ferdigstilt i 2019. Sjøkablene over Furnesfjorden vil da være en del av tosidig forsyning til Mjøsstranda og Gjøvik transformatorstasjon. Dersom kablene ikke skiftes ut, vil det ifølge Eidsiva Nett være økt risiko for at tosidig forsyning av Gjøvik ikke kan opprettholdes. NVE mener at kablene over Furnesfjorden ikke er kritiske for forsyningen av Gjøvik, da Eidsiva Nett opplyser at det er tilnærmet full reserve i distribusjonsnettet under Gjøvik. Forbruket under nye Mjøsstranda transformatorstasjon kan da forsynes via distribusjonsnettet fra Gjøvik ved feil i Mjøsstranda transformatorstasjon. Statnett har planer om å erstatte dagens to 300 kv-ledninger med en ny, og en ny transformatorstasjon i Vardal. Dette vil sannsynligvis redusere behovet for nye sjøkabler, da Mjøsringen ikke vil være like viktig for å håndtere stor produksjon i Valdresnettet. Tidsperspektivet for Statnett sine tiltak ligger imidlertid et godt stykke fram i tid, rundt 2030. Statnett skriver i sin uttalelse til søknaden at det er forventet høyere last i 132 kv-nettet i lettlast på grunn av økt produksjon fra både vind- og vannkraft i området, og at de legger til grunn at Eidsiva Nett tar hensyn til dette med hensyn til tilstrekkelig overføringskapasitet, og at ladeytelse håndteres. Eidsiva Nett skriver i sitt svar til Statnett at overføringskapasiteten er planlagt ut i fra forventet framtidig lastflyt og at endring i ladeytelse vil bli håndtert. Lastflytanalysene i KSUen viser at belastningen i lettlast i 2016 er ca. 100 MVA, og vil øke til ca. 107 MVA i 2021. I tunglast er belastningen lavere, og i 2036 er forventet belastning i tunglast omtrent 40 MVA. NVE fastslår derfor at det ikke er forventet en stor økning i belastning av sjøkablene i fremtiden. Nåværende kabler har en kapasitet på ca. 200 MVA, og de nye kablene vil ha en kapasitet på ca. 250 MVA, i tillegg til en reservekabel. Det betyr at Eidsiva Nett vil kunne opprettholde full kapasitet selv ved feil på en av fasene, og halv kapasitet ved feil på opptil fire faser. Hovedforskjellen er at det nå søkes om syv faser, mot tidligere tre. Eidsiva Nett har vurdert en av REN sjøkabelberedskaps standardkabler, men fant ut at dette ville gi en merkostnad på 30 70 MNOK for Mjøskablene og Furneskablene samlet. Av hensyn til kostnadene har Eidsiva Nett søkt om en annen kabeltype en standardkablene i denne søknaden og i en endringssøknad for de tidligere konsesjonsgitte Mjøskablene, NVE ref. 201704254-18. For å kunne bruke kablene på beredskapslageret, krever dette at Eidsiva Nett må ha passende overgangsskjøter tilgjengelig, både med hensyn til ledermateriale og kabeltverrsnitt. Eidsiva Nett oppgir at transportmuligheter inn til anleggene har satt begrensninger for kabeltverrsnitt. Det er utfordrende å få fraktet kabelen frem til utlegging og å få på plass et stort nok fartøy for utlegging i en innsjø, og dette er årsaken til at det søkes om et annet kabeltverrsnitt enn RENs standardtverrsnitt, og reservekabel. NVE er enig i Eidsiva Nett sin vurdering i at det er hensiktsmessig å velge et annet kabeltverrsnitt og å legge to kabelsett og en reservekabel. Da oppnår man tilstrekkelig kapasitet, og vil unngå langvarig redusert kapasitet og høye kostnader ved reparasjon dersom det blir utfall uten tilstrekkelig reserve tilgjengelig umiddelbart. NVE har bedt Eidsiva Nett vurdere en alternativ løsning for fornyelse av Mjøsringen med luftledning i stedet for å fornye Furnes- og Mjøskablene. En slik løsning på land ville erstattet de to sjøkabelstrekningene, og kan ha høyere overføringskapasitet og gi mindre tap i nettet. Eidsiva har vurdert å krysse Mjøsa via en ny kabel i Mjøsbrua i et slikt alternativ. Det er planlagt en ny Mjøsbro, som det knyttet stor usikkerhet til. Broen er planlagt i tre, og Eidsiva Nett har fått opplyst fra Statens

Side 6 Vegvesen at det ikke er ønskelig/plass til en kabel på den nye broen. Eidsiva Nett mener derfor at de ikke kan regne med å få lagt en ny kabel over Mjøsa i bro, og derfor fremdeles vil være avhengig av sjøkabel som i dag. En utvidet Mjøsring med luftledning ligger også lenger fram i tid, enn det som er tidsperspektivet for behovet for å oppgradere Mjøs- og Furneskablene på grunn av teknisk tilstand. Dette gjør at en luftledning lenger nord ikke blir ansett som et bedre alternativ enn omsøkt løsning for å fornye og oppgradere Mjøsringen. NVE mener at det er behov for å bytte ut kablene over Mjøsa nå på grunn av teknisk tilstand på kablene og behovet for å øke kapasiteten i nettet for å kunne ta imot mer produksjon. NVE mener at det omsøkte tverrsnittet er tilstrekkelig med tanke på tilknytting av ny produksjon i området. NVE mener det er fornuftig ut i fra hensynet til forsyningssikkerheten at det legges to kabler og en reservekabel, da det vil være krevende å utføre reparasjoner på kablene på grunn av Mjøsas beliggenhet og tilgjengelig fartøy og riggutstyr. Vurdering av kostnadene Eidsiva Nett planlegger å skifte ut Mjøskablene og Furneskablene samtidig for å redusere anlegg og transportkostnader. Eidsiva Nett oppgir kostnadene for Furneskablene til å være ca. 70 MNOK. Dette er uten kostnaden for rigg, da de forutsetter at kablene kan legges samtidig med Mjøskablene, og at kostnadene derfor kan reduseres. De beregner at kostnadene for Furneskablene, inkludert rigg, vil være ca. 93,5 MNOK. Kostnadene for Mjøskablene er oppgitt til å være ca. 108 MNOK. NVE har vurdert ulike scenarier: 0- alternativet: Konsesjonssøkt tiltak. Alternativ 1: Utsettelse av konsesjonssøkt tiltak i 5 år. Dette alternativet er tatt med for å vurdere effekten av å ikke koordinere anleggsarbeidet for Furnes- og Mjøskablene. Alternativ 2: Alternativ løsning med en utvidet Mjøsring. En utsettelse av konsesjonssøkt tiltak vil bety at reinvesteringen ikke koordineres med utskifting av Mjøskablene. Eidsiva Nett oppgir i søknaden at det er betydelige besparelser ved å koordinere utskiftingen av kablene. Dersom ikke kablene reinvesteres samtidig, vil anleggskostnadene per prosjekt øke. Det er stor usikkerhet knyttet til investeringskostnadene for alternativ 2, utvidet Mjøsring. Første halvdel består av en oppgradering av nettet mellom Gjøvik og Nes, og investeringskostnadene er estimert til ca. 180 MNOK. NVEs egne beregninger tilsier ca. 165 MNOK, men det forutsetter at man kan legge kabel i Mjøsbrua, noe det er knyttet stor usikkerhet til. NVE har derfor brukt Eidsiva Nett sitt anslag på 180 MNOK videre i våre vurderinger. Andre halvdel av en utvidet Mjøsring, fra Bruvoll/Rudshøgda til Furnes, er ikke utredet i samme grad, men Eidsiva Nett har grovt estimert at investeringskostnadene vil være ca. 200 300 MNOK. Dette ligger langt over våre beregninger som tilsier 130 MNOK. Det er igjen knyttet stor usikkerhet til begge kostnadsanslagene, da Eidsiva Nett i liten grad har utredet hva denne delen av en utvidet Mjøsring innebærer. Vi har likevel valgt å bruke 130 MNOK videre, selv om dette mest sannsynlig er et lavt estimat. Det konsesjonssøkte tiltaket vil ikke påvirke andre planlagte reinvesteringer, men en utvidet Mjøsring vil kunne gi forskuttering av reinvesteringer i 66 kv-nettet i området, noe NVE mener er det viktigste argumentet for å vurdere en utvidet Mjøsring. Eidsiva Nett opplyser at nettet i området har varierende alder, men at det ikke er planlagt noen reinvesteringer de neste 15 årene, og påpeker at forskuttering av reinvesteringer er avhengig av hva som legges i en utvidet Mjøsring. Dersom det blir en ren 132

Side 7 kv-forbindelse uten tilknytning til transformatorstasjonene, vil alternativet ikke gi reduserte reinvesteringer i området. En utsetting av tiltaket, vil drifts- og vedlikeholdskostnadene bli tilnærmet like som for konsesjonssøkt tiltak. En utvidet Mjøsring kan gi økte drift- og vedlikeholdskostnader som følge av nytt 132 kv nett, men sanering av gammelt 66 kv nett kan redusere kostnadene. NVE antar at drifts- og vedlikeholdskostnadene vil være uendret for de ulike løsningene. Tapskostnadene vil være det samme ved en utsettelse av tiltaket som ved konsesjonssøkt tiltak. En utvidet Mjøsring og spenningsoppgradering fra 66 kv vil kunne gi reduserte tapskostnader, men NVE har ikke tallfestet dette. Med hensyn til avbrudds- og spesialreguleringskostnader har Eidsiva Nett beregnet dette til 9 48 MNOK ved utskifting av Mjøskablene. Vi antar at dette vil være omtrent det samme ved utskifting av Furneskablene, med tilsvarende fare for spesialregulering som på Mjøskablene ved feil på Furneskablene. For første halvdel av en utvidet Mjøsring, er avbruddskostnadene beregnet til 15 90 MNOK. NVE har ikke gjort egne beregninger for dette, men vi mener at Eidsiva Nett sine beregninger er sannsynlige. Tabellen under viser de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene av de ulike alternativene. Konsesjonssøkt tiltak (koordinert med Mjøskablene) Konsesjonssøkt tiltak utsatt i 5 år (ikke koordinert med Mjøskablene) Alternativt tiltak: Utvidet Mjøsring Nåverdi investeringskostnad 202 MNOK 199 MNOK 310 MNOK ++ Forskuttering av reinvesteringer Drifts- og vedlikeholdskostnader +/- +/- + +/- +/- +/- Reduserte tapskostnader +/- +/- + Avbrudd- og spesialreguleringskostnader + - - Gjennomføringstid + +/- - Sum prissatte og ikkeprissatte konsekvenser 200 MNOK (+) 200 MNOK (-) 310 MNOK ++ (+/-) Den omsøkte utskiftingen av kabler over Mjøsa (både Furnes- og Mjøskablene) er beregnet til å ha en investeringskostnad på 200 MNOK og kommer best ut i den forenklede samfunnsøkonomiske analysen når vi vurderer både de prissatte og ikke-prissatte virkningene. Kostnadene knyttet til en utvidet Mjøsring er betydelig høyere, og det er stor usikkerhet knyttet til prosjektet, kostnadene kan derfor bli betydelig høyere. Miljø- og arealvirkninger er ikke med i disse vurderingene, men det er sannsynlig at en vurdering av dette vil styrke denne konklusjonen.

Side 8 Oppsummering NVE mener at omsøkt tiltak totalt sett kommer bedre ut enn vurderte alternativer med hensyn til kostnader. Visuelle virkninger og friluftsliv Eidsiva Nett opplyser at ilandføringspunktet for kabelen på Jessneset er beskrevet som en del av «statlig sikret friluftsområde». Dette er tomten som dagens 132 kv-endemast og muffehus for kablene går ut i Mjøsa ligger, og er etter Eidsiva Netts vurdering i utgangspunktet lite egnet for friluftsliv. NVE har ikke mottatt innspill fra kommunen, fylket eller Miljødirektoratet med hensyn til dette temaet. Det nye anlegget legges som sjøkabel og føres i land i eksisterende landtak på Jessnes og Snekkersveen på Nes. Det vil graves en kabelgrøft fra vannkanten til eksisterende endemaster for 132 kv-ledningen, og dagens muffehus vil demonteres og fjernes. NVE vurderer derfor tiltaket til å redusere de visuelle virkninger for allmennheten og virkningene for det statlig sikrede friluftslivsområdet, sammenlignet med i dag. Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Det er ikke kommet innspill som omhandler kjente automatisk fredete kulturminner. Norsk Maritimt Museum påpeker at traseen ikke har vært undersøkt for kulturminner før. Eidsiva Nett skriver i sin kommentar at de regner med de blir kontaktet hvis de involveres i prosessen. NVE har informert Eidsiva Nett at det er de som er ansvarlig for at traseen blir undersøkt for kulturminner ved å kontakte kulturmyndighetene, og dermed er ansvarlig for prosessen, ikke NVE. NVE har gjort søk i Riksantikvarens database Askeladden, og ikke funnet at tiltaket berører kjente automatisk fredete kulturminner. NVE minner også om at alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før en eventuell bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt. NVE vil sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan, og ved en godkjenning av denne må 9-undersøkelser etter kulturminneloven være gjennomført der dette kreves. Vurdering av naturmangfold NVE har ikke mottatt informasjon som tilsier at tiltaket berører rødlistede arter eller arter av særlig forvaltningsinteresse. NVE har gjort søk i Miljødirektoratets database Naturbase, og funnet at tiltaket ikke direkte berører rødlistede arter eller arter av særlig forvaltningsinteresse. NVE fastslår at ingen kjente rødlistearter, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper direkte berøres av anlegget. NVE mener tiltaket ikke vil ha betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5, og NVE gjør derfor ingen nærmere vurdering av naturmangfoldloven 8-12.

Side 9 Forurensing Eidsiva Nett skriver i søknaden at de vil sanere de eksisterende oljekablene i fjorden, på samme måte som Mjøskablene. I forbindelse med tidligere konsesjonsprosess for Mjøskablene, har Eidsiva Nett i samråd med Fylkesmannen i Hedmark kommet fram til to mulige løsninger for heving av kablene: Å heve kablene hele. Å tappe kablene for mest mulig olje, kappe og forsegle dem slik at gjenværende olje ikke siver ut. Fylkesmannen mener at heving av kablene hele medfører størst sannsynlighet for et akutt utslipp, og anbefaler at kablene tappes for olje, for så å bli kappet og forseglet. Fylkesmannen anbefaler også at Eidsiva Nett oppretter en beredskapsavtale med brannvesenet, sivilforsvaret eller annen virksomhet som har beredskap til å håndtere eventuelle oljeutslipp. NVE fastslår at Eidsiva Nett sin prosess rundt heving av Mjøskablene er i tråd med de vilkårene som ble satt i konsesjonen som ble gitt til å fornye de gamle kablene. Det ble der satt vilkår om at Eidsiva Nett i samarbeid med forurensningsmyndighetene, her fylkesmannen, skulle finne en metode å fjerne kablene på. Eidsiva Nett har funnet to mulige metoder i samarbeid med fylkesmannen, og NVE mener at disse metodene vil være aktuelle for Furneskablene også. NVE forutsetter at metodene blir fremlagt i en miljø-, transport- og anleggsplan for godkjenning og endelig avgjørelse av NVE. 4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Dagens kabler over Furnesfjorden har nådd sin tekniske levetid, og er moden for utskifting for å unngå tilsvarende feil som på Mjøskablene. NVE mener at tiltaket er nødvendig for å opprettholde god forsyningssikkerhet. Ved å skifte Furneskablene ut samtidig som Mjøskablene, vil Eidsiva Nett oppnå reduserte riggkostnader ved at man kan bruke samme leggefartøy. På grunn av Mjøsas beliggenhet som innlandssjø, er kostnadene ved transport av kabel og å få et stort nok fartøy til legging, høye og krevende, og en koordinering fremstår etter NVEs mening som fornuftig både med hensyn til kostnader og tid. NVE mener at det valgte tverrsnittet vil gi nok overføringskapasitet, også ved fremtidig økning i produksjon. NVE har vurdert hvorvidt Eidsiva Nett burde utrede og omsøke en utvidet Mjøsring i stedet for, eller som en del av det omsøkte tiltaket. Ut i fra informasjonen Eidsiva Nett har gitt, og NVEs egne vurderinger, fremstår løsningen for en utvidet Mjøsring usikker, kostnadskrevende og ligger lenger fram i tid enn det som er behovet for den nå omsøkte fornyelsen. NVE mener derfor at det fornuftig at det omsøkte tiltaket får konsesjon, da hovedbegrunnelsen for søknaden er kablenes alder og at de derfor må fornyes nå, samt at det er nødvendig for tilknytning av ny kraftproduksjon. NVE mener at tiltaket ikke vil gi særlig endrete forhold for allmennheten og naturmangfoldet sammenlignet med i dag. Muffehusene på hver side av fjorden vil bli fjernet og kablene graves i stedet ned, noe som kan anses som en forbedring sammenlignet med dagens situasjon.

Side 10 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Ringsaker kommune i Hedmark fylke, ref. NVE 201704254-23: To ca. 2,4 km lange sjøkabler mellom Neslandet og Jessnes, med nominell spenning 132 kv og minimum overføringsevne tilsvarende 7x1x400 mm 2 og en reservekabel. Nødvendige høyspenningsanlegg. Når de ovenstående anleggene er satt i drift, får Eidsiva Nett også tillatelse til å fjerne: To ca. 2,4 km lange sjøkabler mellom Neslandet og Jessnes, med nominell spenning 132 kv og minimum overføringsevne tilsvarende 3x1x240 mm 2. Muffehus ved ilandføringspunkt på Neslandet og Jessnes. Eidsiva Nett skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Utover det som står i veilederen skal planene spesielt beskrive og drøfte, inkludert vilkår videreført fra tidligere tillatelse: Eidsiva Nett skal utrede alternativer for å fjerne eksisterende kabler over Furnesfjorden. I utredningen skal risiko for miljøskade knyttet til at kablene er fylt med olje vurderes og Eidsiva Nett skal anbefale valg av alternativ. Eidsiva Nett skal ved oppstart av utredningsarbeidet be om innspill fra relevante miljømyndigheter som Fylkesmannen i Hedmark og Miljødirektoratet, og forelegge de samme myndigheter den endelige utredningen for kommentar. Valg av alternativ for fjerning skal avgjøres av NVE.

Side 11 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de

Side 12 elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Eidsiva Nett søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.