DEN INTERNAS JONALE SITUAS JON

DEN INTERNAS JONALE SITUAS JON Hvilken i~ztfbtelse kan tidens hendelsrr- tenkes d /la pi Gud.~ likes stilling ute og lzje??z?ne? Er de~te egenttig et enlne som angir oss? Er det ikke en avsporing 0111 vi blir opptatt av tidens hendelser og. deres tenkcli~e og utenkelige virl;ninger, i stedet for i fordype oss i det son1 evig og ufora~lderlig er det sainme: Gud, Guds fiende, og ~nenneskelljertet soln cle kje~irpcs on1 -? TJtvilsonlt cr der en Sal-e. Ale11 Sarcr lurcr ogs3 ps motsatt kant. Kampen lnello~n de t:refter soin ikke er kjott og blotl, utkjempes allticl i kjfltt og l~lod. Uerfor gjelcler [let 5 kjenne tiden og kjenne dens begiven- I~ewforlop, for \red 01-dets lljelp :Lgjennomskt~e tiden. Rare den soln lever n~ed 3pne gyner og vjkne sanser, er i stand ti1 % kartlesgc krigsoperasjonene slik de utsliller seg iclag, ti1 i gjenkjenne ~naktenc og tnynclighctene i deres aktuelle forkledninger. Det ;~vsl@rcnde 1y.s ko~nmer i'ra G11ds Orcl - nlen det er dag-ens verden og dagens Begivenheter dct skal lalle over. Ellel. rettere sagt: dct er ass i dagens verdet~. I>et karakteristiske for vcrclenssit~~asjol~e~~ idag er ikke riiinst dette at den er ve,-den.rsitnasjon pi en mite som ingen sitr~asjon ticlligere liar v:ert [let..-ildri llar verclen vxrt en - p? godt og ondt - son1 den er (let idag, alclri lrar avstanden vrert s% kort l'ra clen ene plelte~r tit tlcn a~~drc, alt11.i har det soln skjer i det fjcrt~cs~e Sjcrne, 11att muligheter for % virke s% hurtig- og voldso~nt inn 113 v:lr livssituasjon i fredelige lille Norge. Og dernest: alclri I)rnnc ;r~.tikkel er idcl!lisb lncd det foredrag Iorfatteren haldt pi arets Geilo- ~~iolc..\v I c det avsnitt som lrattdlet 0111 l'ellesmarkedet, otclatt. l'.a.a. deii ;tkntcllc ~ltvihlin:: har delte emue ikke den samme intercssc solrr det li?ilile i jdnuar; ~lessulcn h;~r ncttopp delune del av foredragct vzrt trykt pi kiiri>ikkpla-; i llagclr. l'tcli~telsrn er skjedd i salnrad med farfatteren. - Red..? - Xor,l. 'rids,krill for liisjo~>, - 11

har utviklingen l@pt med et tempo som idag, aldri har kulturen vart under omforming, under hurtigere og hurtigere omforming, som den er det idag. Vir generasjon har opplevet st#rre forandringer enn 50 generasjoner gjorde det f@r ass. Tekniske forandringer som har revolusjonert vir levemite, politiske forandringer som har endret hele verdens ansikt, indelige forandrin, mer so~n har snudd opp ned pi knltur- og kirkesituasjonen over store deler av verden. Vi lever altsi i en verden hvor likheten @ker mellom land og land og ulikheten #ker mellom dag og dag. Reisen fra verdensdel ti1 verdensdel blir kortere og kortere, reisen fra Sr ti1 ir blir lengre og lengre. Hele grunnlaget for vir tradisjonelle livsf#lelse er borte. Der kreves en mental omstilling av ass. Makter vi den, er menneskets tilpasningsevne stor nok ti1 i holde tritt med teknikkens utvikling, eller finnes der en grense? Det t#r vzre umulig i gi et fyldestgj@rende svar nt fra dagens forutsetninger. Ett mi vi i hvert fall innstille oss pi: det noenlunde faste, statiske bilde som vi noen hver har hatt av vir verden i ungdommens ir, det mi vi for alltid oppgi. Verden er i oppbrudd, og vi #yner ingen mulighet for at den innen overskuelig fremtid skal falle ti1 ro i faste folder. Vi mi vrere iilnstillet pi stadig i revidere virt bilde av det sorn skjer. En kartskisse fr-a et irskifte vil i stort monn vare pass6 ved det neste. Men selv om dette har seg slik, kan et overblikk over de krefter som driver utviklingen, ha interesse - ogsi ut over Byeblikket. Det er nemlig meget lettere idag i fastsli krefter og utviklingstendenser enn i avlese eksakte resultater. Det er enklere % registrere sp@rsmil, muligheter, potensielle fremtidssituasjoner enn i konstatere eksakt hvor lailgt vi er kommet - ennsi da i hestemme posisjonen vi vil befinne oss i imorgen. Det er pi denne bakgrunn jeg drister meg ti1 i ta imot den litfordring jeg har fitt. Jeg er ikke i stand ti1 % presentere et eksakt foto av verden pr. 10. januar 1963, bare ti1 3 beskrive noen av cle krefter som synes i vzre i bevegelse, nten fullt nt i kunne avveie deres innbyrdes styrkeforhold engang.

Ilet f@lger av det som allerede er sagt, at verdens mangehincle problemer ikke kan rives 10s fra hverandre og presenteres som isolerte, sluttede komplekser. Alt henger sammen. Men for oversiktens skyld kan det iblant vzre n@dvendig i adskille det som historien har sammenf@yet. Det er n@dvendig, og det er s% ufarlig som et indens foretagende kan bli det i denne verden, bare vi hele tiden er oppmerksom pi at vi adskiller og adskiller kunstig. Det kan da vzre hensiktsmessig @st i si noe om teknikken, som jo pi en forunderlig mite danner bakgrunnen for alt det vi kan kalle verdenssituasjon i vir tid. Ni har det jo vzrt god tone i vide kretser i rakke ned pi teknikken og gj@re den ti1 enslags syndehukk for nzr sagt all elendighet. Teknikken har l@pt fra oss, vi har ikke maktet i f0lge med son1 mennesker, heter det - hvoretter foredragsholderen under megen bifall haster ned i sin nye bil og suser hjem for 5 nyte kjyrleskapets og fjernsynets gleder! Selvsagt ville de mellomfolkelige forviklinger ha vzrt enklere dersom ikke teknikken hadde fylt vire hender med moderne @deleggelsesmidler. Med teknikken er menneskets mnligheter @ket - kvantitativt. Muligheten for 5 gripe regulerende inn i naturens gang har fitt et omfang selv en Jules Verne ikke hadde dr@mt om. Det er teknikken som har skrudd opp tempoet i begivenhetene ogsi pi det politiske, det @konomiske og det kulturelle plan. Men midt i vir opptatthet av teknikkens landevinninger, som vi skiftevis besynger og beklager, mi vi ikke overse de problemer som knytter seg ikke ti1 teknikkens enkeltfrembringelser, men ti1 selve det forhold at menneskets verden automatiseres, at selve den medmenneskelige kontaktflate skrumper inn samtidig som spesialisering og autornatisering innebzrer at stadig flere blir avhengige av stadig flere. Szrlig nir denne prosess bryter britt inn over et folk, mi den virke radikalt oppl@sende pi livs- og sammenhengsf@lelsen. Men kanhende er langsiktige skadevirkninger heller ikke ti1 i unng5 der prosessen forlgper noenlunde harmonisk - kan det unngis 67

at vi omsider havrler i l~ver sin celle indelig talt ined et utall knapper og kontrollamper foran oss og omkring oss? 0g blir sittende der - fullkomment isolert? Dersom mennesket under denne prosess mer eller mindre transformeres ti1 robot, hvilke virkninger vil dette fi for en kristen forkynnelse? Skal vi resonnere ut fra en superluthersk posisjon og hevde at menneskets natur si allikevel ikke fremhyr tilknytningsmuligheter for niden, si underet usenkrecht von obenn like godt kan skje i en verden av roboter som i en rerden av levende individualiteter... eller skal vi tross alt medgi at der ligger en sannhet i det grnndtvigske: Menneske f@rst og kristen si?! Kort sagt: er det en genuin oppgave for kirken 5 gj@re front mot mekaniseringens virkninger pi menneskesjelen? Det skulle vel ikke vzre tvil om at svaret pi det siste er et avgjort ja. Bekjenner vi oss ti1 den f#rste artikkel, da har vi ogsi et ansvar for det naturlige menneskeliv, og vi mi medgi at vi aksepterer nye og ikke uvesentlige hindringer for evangeliets forkynnelse dersom vi uten i protestere avfinner oss med at menneskets muligheter for i vzre menneske, for i leve i stadig og umiddelbar kontakt med sin neste, innskrenkes. Nettopp tilknytningen ti1 den levende neste, er det som gir materiale for menneskets opplevelse av Du-et, ogsh av det guddommelige Du, og dermed av ansvar, av skyld, av oppreisning, av kjzrlighet. Mennesket isolert blant maskiner, blant d@de ting som kanvzre aldrid fullkomne og aldri si form%lstjenlige ti1 sitt bruk, utvikler en d@vhet overfor levende stemmer. Og dermed overfor Guds stemme. Dette er, ti1 syvende og sist, et problem som i det lange l@p kan vise seg i bli vel si skjebnesvangert som atombombens. De ipenlyse og i#ynefallende farene er alltid de enkleste % verge seg imot og - pi sett og vis - enklere jo mer alment de blir akseptert som uhyrlige. Anderledes med dem som lister seg over oss stille og ubemerket. Heller ikke tror jeg den Gagarinske naivitet: jubelen over i underlegge seg nniverset uten i ha fitt @ye pi3 Gud, vil ha stor gjennomslagskraft pi lengre sikt. Jo mer mennesket makter, jo mer klemmende vil det kjenne vekten av det det ikke makter. Men i en overgangssituasjon kan ogsi pro- 68

bar USA fra gaminelt av en vesentlig fordel i sitt h@ye folketall, sine store naturlige ressurser og sin tidlige start i teknikkens race. Sovjet kom senere i gang og hadde en uhyre omstillingsprosess i I@pe igjennoin, men har ikke mindre vesentlige fordeler % spille pi: Inklusive satelittstatene kan det oppvise enda stpirre markedsmuligheter, og med sin statsdirigerte Gkonomi kan det basere seg pi en planlegging soin i hele sitt omfang er innrettet mot politiske mil; f. eks. kan alt som heter utenrikshandel, gj@res ti1 virksoint instrument for en omfattende inaktkonsolidering. I teknikkens tidsalder er spesialisering l@senet, vi beveger oss lenger og lenger bort fra naturalhusholdningen. Det er lenge siden den enkelte familie levde i selvbergings@konomien, for hvert ir som gir blir 115 den enkelte nasjon mer og mer avhengig av andre. Hver for seg m% nasjonene konsentrere seg om et begenset antall produksjonsomrider, det gjelder i frembringe fzme produkter for i levere ti1 desto flere; alt det andre ini importeres; dermed oppstir et internasjonalt avhengighetsforhold, og avhengigheten merkes selvsagt sterkere av de smi enn av de store. I en slik verden byr det seg frem nye metoder for politisk maktekspansjon. Dette er npidvendig i holde in inente bide nir en skal vurdere frontstillingen @st-vest i dagens verden, og nir en skal se bestrebelsene pi stpirre markedsdannelser i deres fulle perspektiv. Likes2 nir en vil forsti knivingen om cle nye afrikanske og asiatiske nasjoners gunst, og de muligheter for balansekunstes og utpressingsforspik som situasjonen har ipnet for disse. Men disse enkeltfasetter fir vi komme tilbake ti1 i tur og orden. Etter det soin ni er sagt om teknikkens innflytelse pi politikken, t@r det vzre pi sin plass i peke pi dens kulturelle virkninger. Hurtige omstillinger i samfunnslivet i det hele, vil selvsagt alltid ha en tilbakevirkning pi det vi kaller det indelige gkliman. Situasjonen blir mer labil. De llevdvundne verdier er utsatt for piket slitasje. I ethvert samfunn bunnfeller der seg ti1 enhver tid besteinte livsm@nstre avstemt etter en lang rekke faktorer; der etablerer seg enslags likevektstilstand hvor menneskets forhold

ti1 seg selv, sin familie, sitt arbeid, sine forskjellige sett omgivelser, flyter sammen ti1 en helhet. Nir enkelte av de relasjoner et menneske h#rer hjemme i, kommer pi gli, vil pikjenningen @ke ogsi for de #vrige. Oppbrudd pi ett felt disponerer for oppbrudd ogsi pi andre felter. Pi denne bakgrunn er det klart at tidssituasjonen idag disponerer for forandring. Den innellolder muligheter, pi godt og pi ondt. Muligheter for forskjertsing og muligheter for fornyelse. Bare ikke rotasjonen i verdens store heksegryte blir si hektisk at ingenting f2r anledning ti1 i ta form eller bunnfelle seg i det hele tatt. Bare ikke oppbruddet blir s i globalt og si permanent at det ikke lenger er tale 0111 oppbrudd, men om kaos! Det som presser pi i retning av forandring pi kulturens otnride, er ikke bare den omstilling som teknikk og produksjonsforhold trenger inn pi oss, det er like meget det behov for verdensfellesskap soin tvinger seg frem. Vi er alle kommet alle si nzr inn pi livet, selve menneskeslektens elementzre selvoppholdelsesdrift har tvunget oss ti1 ny forstielse og ny respekt for andre rasers og. nasjoners egenart, vi tvinges ti1 i tale med hverandre. Derined er det ogsi gitt at vi mi laere av hverandre, ta etter hverandre, finne frem ti1 felles uttrykkslnidler og felles uttrykksmiter. Og i det store og Rele blir det de teknisk, #kenomisk og politisk underlegne som <tar etter,,. Der finnes forresten ogsi en motsatt tendens: de sikalte uutvikleden knlturer s#ker legemidler mot sin egen uspleena i den ekthet og primitivitet som de mener i finne 110s ilaturfolkene - kfr. jazz-musikkens gigantiske seierstog. Hvorom all ting er: den homogeniserende tendens, tendensen ti1 otvikling av kulturelle standardformer allverden over, er meget pitagelig, selv om den nok forel#big hemmes noe av splittelsen i to store maktblokker. Der ligger i denne tendens selvsagt en fare for forarming op forflatning: det szrinerkte, det autentiske, det rotekte feies bort fra daloin (eller reduseres ti1 folklore og oinsettes i turistisk fremmed-valuta) - det standardiserte, det kosmopolitiske, det iinporterte brer seg i stedet. Men saken har ogsi en anile11 side: et nytt og radikalt m@te med den store verden kan friske opp og

tvinge ti1 ettertanke, det kan bli tvetterens lut som skiller ekte fra uekte i arv og tradisjoner, det kan skylle bort falske gjerder og tvinge oss ti1 i tenke gjennom fra grunnen av hva vi stir for. Og et gjerde mindre betyr ikke bare at naboens tanker velter inn over min be, det betyr like meget at mine tanker finuer veien ut og ~ferer kraft ti1 andrex - dersom de da har noen kraft % fere. Deter ikke uten grunn at jeg i lcngste laget har neyet meg med i tegne problemene generelt. Det er nemlig viktig i innse at de problem-manifestasjoner vi ti1 daglig diskuterer, motsetningen @st-vest, fellesmarkedet, den nye fargede nasjonalisme osv., ikke henger i luften. De er ikke frittstiende enkeltproblemer, de er heller ikke frittvirkende irsaker i den utstrekning som den populare bevissthet forutsetter. Det er for sammenhengens skyld jeg har sett meg n@dt ti1 pi denne miten 5 trekke opp enslags: problematikken bak manifestasjonene. Vi er n% kommet ti1 det punkt at vi kan se nzrmere pi manifestasjonene enkeltvis. Det er da rimelig i starte mecl @st-vest-konflikten og de muligheter den stiller kirke og kristendom foran. Nir det gjelder denne konflikt er det selvsagt av grunnleggende betydning % holde fast ved dens ideologiske dimensjon. Selv om den samtidig ytrer seg som et kappl@p om politisk innflytelse og altsi om militar og ekonomisk overmakt, mi vi ikke glemme at kommunismen i realiteten er et religionssurrogat og at den selv betrakter sin verdensekspansjon som et korstog. Med de muligheter for hjernevask som moderne psykologi og teknikk har stillet ti1 ridighet, er dens muligheter for % tilrive seg og i ensrette sjelene uhyggelig, slik ikke minst utviklingen i China bzrer vidnesbyrd om. Det chinesiske eksperiment er dobbelt uhyggelig fordi det viser oss den slagkraft ideologien oppnir der den kombineres med nasjonalisme og sikalt anti-imperialisme. Nir vi tenker pi den hektiske virksomhet som drives for i skaffe kommunismen fotfeste i de nye nasjoner, gir dette stoff ti1 ettertanke. Stremmen av studenter fra utviklingslandene ti1 universiteter og hey-

skoler bak jernteppet er et tidens tegn som burde bekymre oss - den suksess ko~nmunistene synes i ha mecl sin infiltrasjon blant fargede studenter i Vestens land og riker ikke mindre. Allikevel mi vi idag si at det ikke mangler lyse trekk i det politiske bilde. Cuba-konflikten har lzrt oss at fasthet kombinert tned sindighet kan utrette meget. Kommunistenes utpresning-spolitikk gir nt pi i bl@ffe og true seg frem; der den gjennomskues er den maktesl@s. - Det var utvilsomt fortjenstfullt av Moralsk Opprustning i sin tid % gj@e oss oppmerksomme pi hva som skjuler seg bak slagordet dredelig sameksistens>>: hensynsl@s erobringpolitikk med infiltrasjon og @konomisk utklassering som vipen. Men den salnme bevegelse har utvilsomt gjordt seg skyld i en alvorlig overvurdering av kommunismens styrke, ikke lninst da av dens icleologiske enhet og fasthet. Konflikten mellom Sovjet og China liar ti1 overmil gjort dette klart. Det er neppe tvil om at det politiske t@vzr i Sovjet-unionen er en realitet. Som blaff-manplvre med sikte pi i lure verden ville den vzre altfor risikabel. Tegn tyder pi at den ortodokse marxisme-leninisme virkelig er utsatt for adskillig slitasje under pigangen av cle pralctiske tarv. Samticlig som den liersker med usvekket strenghet i China og Albania og langt pi vei ogsi i @st-tyskland, der situasjonen er for spent ti1 at Krusjtsjov ti1 dags clato har kunnet risikere noen utrensing, t@r det vzre grunn ti1 i betrakte utviklingen innen land som Polen og Sovjet ikke helt uten forhipninger. Ogsi spenningen Peking-Moskva kan i sin tur komme ti1 i presse Krusjtsjov vestover. Men kan ikke China ti1 gjengjeld i sin tur ble en enda farligere trusel for vir verden en Sovjet noensinne bar vzrt det? Her mi vi forelebig bli stiende ved sp5rsmilstegnet. Hva si med kirkens plasering i @st-vest-konflikten? Den er ikke partner i det politiske spill - det er klart. Det er ikke dens sak i engasjere seg i en drakamp om politisk makt og innflytelse. Men samtidig er det dens sak % tolke Guds lov, i pipeke nir og hvor denne brytes, og holde samvittighetene vikne si de ikke aksepterer urett. Samtidig som den skal mane ti1 fredsvilje og forstielse, er det viktig at den ikke lar seg bondefange og 73

bruke ti1 brikke i deres spill som bruker ireclsappeller og fredsbevegelser ti1 clekke for andre hensikter. A'ir clet gjelder kirkene bak jernteppet, ser det idag ut ti1 i =re teinlnelig ulike k%r de lever under. \'erst er forholdene, soln kjent, i Maos China, der kirkene med vold og inakt er ensrettet og - man in2 vel kunne si - tvunget bort ira evangeliet. 1 andre lancl er i hvert fall toppskiktet ensrettet og fylt med menn soln har minimal tillit i menighetene. I @st-tyskland har clirekte overtagelse av det kirkelige apparat ikke vzrt mnlig; her konsentrerer politikken seg ti1 gjengjeld med clobbelt intensitet om i presse folket bort fra kirken. Borgerlig navngivning, konfirmasjon og vigsel er blitt effektive brikker i dette spill. I Sovjetunionen selv arter kirkens forl~old ti1 den politiske makt se, noc iner gitefullt, staten synes pi en gang % gj@e bruk av kirken som ~iasjoilalt enhetsinstrument, og bevisst % undertninere dens stilling pi lengere sikt; men %pne konflikter har der ikke vzrt de siste 20 ir. - Stort sett synes dog komnlunistenes kirkepolitikk i la seg sammenfatte pi fellesnevner: det kommunistiske samfunn vil i f@rste omgang sikre seg at kirken fratas enliver lyst ti1 og enhver mulighet for i gripe inn i statens disposisjoner nir det gjelcler sa~nfunllsutformingen og ganske sxrskilt ungdomsoppdragelsen - og her m% alle midler settes sk%nselsl@st inn i den utstrekning de ikke skaper nye og alvorlige forviklinger for staten, - dernest kommer den langsiktige prosess, som under bibelioldelse av sikalt areligionsfriheta tar sikte pi % la kirken utdg mest inulig smertefritt. Her kan man, i tillit ti1 vitenskapens og gudsl@shetspropagandaens suksessive gjennomslagskraft, tillate seg i ta tiden ti1 hjelp. Hvilke mnligheter har s% kristendonlmen pi lengre sikt i de kommunistiske land? Det lar seg ikke nekte at kommunistene @ sine stecler og ti1 sine tider har llatt adskillig hell med seg. I det store og hele har det vzrt tilbakegang, ti1 dels meget pitagelig tilbakegang, i det religi#se liv i lanclene bak jernteppet. Men der finnes unntagelser. Ikke ininst i Sovjet-unionen selv er der ting sotn tyder p% adskillig av kristen fornyelse, bide i ortodoks og baptistisk regi. Nir det gjelder gudl@shetspropagaudaens virk-

ninger, liar teoretikerne pi forhind overvurdert dem. Selv ikke 40 irs systematisk indoktrinering av folkene i Sovjet-unionen har tilintetgjort evangeliets ekspansjonsmuligheter. Vil vi kunne konstatere det samme i China etter 40 irs Mao-regime? For kirkene i den frie verden mi det vaere en oppgave i leve mcd i @st-kirkenes n@d. A s@ke orientering om den, 3 pr@ve i forsti det dilemma vire medkristne si ofte stilles i: hvor gir grensen mellom Cuds og Czsars? - innenha, i leve med i det i berm. Derved skapes der ogsi hos oss et indelig beredskap. Kirken skal aldri fortvile. Kirken kan leve og virke under ethvert verdslig styre, kirken kan eksistere ogsi i martyriet. Derfor er det aldri en livsbetingelse for kirken i holde pi ett politisk system og i awerge et annet, og det ville vzre kjetteri 3 gj@re det ti1 det. Men ikke desto mindre liorer det med ti1 kirkens ansvar i preke Guds lov, slik at mennesker stilsettes ti1 motstad mot tyranni og undertrykkelse. I nazismens tid si og sa de fleste teologiske retninger dette klart. I kommunisinens tidsalder er herrene Bart11 og Niemoller med et ikke ubetydelig folge trillet av lasset, et forhold som bl, a. har tjent ti1 i noen grad % forvirre Kirkenes Verdensrid i denne sak. At Verdensridet prover i opprettholde kontakt si langt det er mulig rned kirkene bak jernteppet, er etter min mening rett og rimelig. At det iblant har gitt seg av ined politiske resolusjoner og erklzringer som ikke klart og 0111- sv@pshitt slir i alle retninger, er derimot i beklage. Dette vzre altsi denne gang. sagt av en som ellers er en varm tilhenger av Verdensridet og den bevegelse det st5r for! Ti1 syvende og sist har kirkene, sivel pi denne side av jernteppet som pi den annen, ett og knn ett 5 liipe pi, nemlig Ham som sa at dodsrikets porter aldri skulle fi makt over den. Det er imidlertid ogsi en vemodig sannhet i ordet om lysestaken som kan bli flyttet. Det totalitaere regime er for kirken @st og fremst en provelsens smeltedigel; ser vi det slik, da blir virt viktigste kall ikke i unngi - den, men ti1 enhver tid i vaere slik rustet at vi kan besti prpen.

Det 1113, f@r vi gj@r oss ferdige med den sxkalte kristne verden og de ekulncniske aspekter ved den politiske utvikling, vzre riktig i kaste et blikk ogsi px ekumenikken i dens egen, genuint kirkelige sammenheng. Hvilke muligheter har ekumenikken i irene remover? Vi liar gjennom mer enn hundre ir kunnet f@lge en prosess, fra f@rst av famlende og langsom, etter I~vcrt sterkere og lner inilbevisst, i retning av organisasjonsmessig enhet mellom de kristne kirker. Xlt tycler pi at clenne prosess vil fortsette ~necl i skyte fart, og at der parallelt rned den politiske utvikling frem mot <En verdena, vil l@pe en ekrimenisk utvikling i retning av <-On kirkea. Det er forel@big vanskelig % gyne denne utviklirigs forlpp pi lengre sikt. Like ti1 det siste har det sett ut ti1 at Koma ville bli isolert, og [let har vrrrt mer eiln vanskelig 5 anta at pavekirken sknlle gj@re innrpmmelser som ville ipne vei for ny samtale mellorn den og de @vrige kirkeavdelinger. Det siste Xrs begivenheter t@r varsle om at vi ikke for hurtig skal ta dette for gitt. Pi tross av de nye signaler er avstailden inellom kirkeavdelingene hemdeles betydelig, og det gagner ingen i pr@ve X bagatellisere den. Men det er allikevel ikke ti1 X overse at Romerkirken pi en rekke ikke uvesentlige punkter, er i ferd med i endre signaler for X komnie den @vrige kristenhet i m@te. Og der er ingen grunn ti1 i tro at det dreier seg om rent taktiske man@vrer. I den ekumeniske bevegelse har det for en stor del falt i de lutherske kirkes lodd X mane ti1 varsomhet og i understreke at dm primrere enhet cr enheten i tro, og at denne aldri rnx overskygges eller kompenseres gjennom enhetsmanifestasjoner pi et organisasjonsmessig plan. Pi den annen side har ogsi vire kirker mer og mer oppdaget at kirkens egentlige og usynlige enhet i Kristus, alltid streber etter % manifestere seg synlig som vidnesbyrd overfor verden. Den kristnes usynlige rettferdighet i Kristus ins, hvor der ikke er noe galt fatt, ipenbare seg i synlig retteerdighet overfor verden. N@yaktig pi samlne mite er det med kirkens rettferdigl~et - det vil hl. a. si: med kirkens enhet. Det er idag uinulig X si hvor langt sameningsprosessen melloln kirkene vil komme ti1 X gi. Men at den mer og mer blir en

maktfaktor vi m2 regne med, det er ipenlyst. Og vi mi innrette oss deretter. - De praktiske virkninger av prosessen her i vir clel av verden, er inuligens vanskeligere i forutse enn resultatene ute i cle unge kirker. For kirkene rundt omkring i den hedenske verden er samlet opptreden og praktisk fellesskap en livsbetingelse som vi pi uir tradisjonsbakgrunn har vanskelig for!i forestille oss. Det er ikke tilfeldig at eku~nenikken i det 20. irlrondre er vokset frem nled misjonen som sin mor. Og den moderne sekularisering er i hvert fall ikke faren, selv om han er en nabo son1 pi enkelte miter kan ha fors@kt 2 virke inn pi oppdragelsen. Men la oss vokte oss at vi ikke ined vire kritiske bemerkninger skygger for hovedsaken: drivkraften bak all ekte bestrebelse henimot realisert kristen enhet, er Den Hellige And. De nye nasjoner og deres hektiske pubertetsmodning gir jo for $wig stoff ti1 adskillig l~odepine for den 9vrige verden, og noe av dette stoff mi det vzre n@dvendig?i komme inn pi ogsi i vir sammenheng. Nir jeg ved denne anledning velger i se helt bort fra den sikalte U-lands-problematikk, er det ikke fordi jeg vi redusere dens betydning. Snarere fordi den er si overveldende og fordi virt folk er si engasjert i den, at jeg ikke f@ler meg i stand ti1 i gi noe bidrag ti1 overveielsene uten helt 2 sprenge rammene for mitt foredrag. Emnet Misjon og U-landshjelp f, eks. er idag si rnektig og si pltrengende at det ikke pi forsvarlig mite kan innarbeides som undertelna i et enkelt foredrag. Jeg mi derfor n@ye meg med % bery)re noen andre fasetter ved problemet: den afro-asiatiske verden og vi. Vi m@ter f. eks. vjre problemer i forhold ti1 de unge kirker. Nir disse jevnt over synes svzrt si oppsatt pi i rive seg l@s fra vestlig formynderskap, er det n@dvendig at vi forstir dem. Men det er ogsi nqklvendig at vi, nir det trenges, kan gjere dem opp- ~nerkso~n~ne pi at cleres nytendte nasjonalbegeistring iblant skjuler lnegen falsk selvrettferdighet, l<olonialismen og imperialismens svarte skygger tegnes grirverdig ensidig, kommnnistene puster freidig ti1 ilden; resultatet er at de ]lye nasjonene stir i fare for i ta men for alle sine Eremskritt selv og i slenge ansvaret for

alle sine miszrer pi Vesten. I dette noe umodulerte kor liar cle innfedte kirkeledere ikke alltid vzrt de mest lavmaelte. - Under disse forhold oppstir der unektelig visse farer for de unge kirkene. Ikke bare faren for 9 s@ke popularitet gjennom i gj@e seg ti1 talsmann for den nyviknede nasjonalfariseistne, men ogsi faren for % iniste rerb$digheten for kirkens arv og % tro seg istand ti1 % lage nye szr-ahikanske eller szr-asiatiske kristendomsvarianter. Og bakom speker selvsagt religionsblanderiets fare. Med den nye nasjonale selvbevissthet er ogsi en rekke av de gamle religioner viknet ti1 ny kraft. Riktignok innebrerer industrialisering, mekanisering av jordbruket osv. en voldsom pakjenning for tradisjonell religion, szrlig da natnrreligionene. Gjennom kontakten med vesterlandsk sekularisering og @stlig marxisnie, ipnes lederskiktene for ateisme og videnskapsmagi. Men sivel Islam som Bstens store, mystikk-pregede religioner, synes vzpnet ti1 i mete en slik utfordring. Bide Islams fatalisme og Bstens trans-materialistiske virkeliglietsf@lelse rominer eletnenter som pi mange miter kan fremstille seg som svar p& den moderne ting-kulturs dilemma. Og clet ser ut ti1 at kristendommen m% forberede seg pi eket motstand fra disse religionenes side, f@rst og freinst Ute pi misjonsmarkene, men i sin tur: ogsi her hjemine. Vil vi kunne hindre at buddhisme og muhammedanisme i lepet av et hundreir slir faste retter ogsi i den gamle kristne verden? Skjent lnuligetis vil vi vzre mindre utsatt for clisse religioner i deres rene form, en11 for religiylse blandingsbevegelser som sufi og bahai? At sp@rsrnilet oin en religionenes sameksistens i en eller annen form vil bli aktuelt, synes ikke minst Arnold Toynbees analyser 9 gi et klart inntrykk av. For Toynbee og for et stigende antall kulturelt orienterte, kirkelig ikke-engasjerte synes den tanke 5 vme nzrinest innlysende, at alle religioner jo egentlig g?ir nt p% det samme, og at jo fer de nir frem ti1 innbyrdes forstielse jo bedre. Selve den verdens.enhet som tvinger seg frem, skyver kravet om toleranse og samfpllelse i forgrunnen: det gjelder % fremheve det som forener menneskene, alt som setter gjerder er av det

onde. Vil kriste~ldoluinen virkelig stille seg imot deilile alminnelige sambr@dringsprosess? I deilne situasjon er det viktig i gjennomtenke virt kall, viktig i finne formuleringer som bide overfor oss selv og overfor verden gir klar beskjed om vir stilling. Det er pi tide at kirken - om mnlig - gjgr seg ferdig med den pendling som i tidenes l@p har preget dens forbold ti1 de ikke-kristne religioner, pendlingen mellom et nei som gjgr alt virt ti1 lys og alt de andres ti1 m@rke, og et ja soln gj@r alle ti1 alener av samme stykket, bare at vir alen nir alt koinmer ti1 alt er den st@rste. Vi mi fi hem at alt hva menneske heter, barer pi det salnlne gudsbilde og de samlne lengsler og anelser, og pi salnme tid: er delaktige i clet samme fall og den samlne ufrakommelige hjelpel@shet. Dermed er det sagt at vi som kristne ikke har noe 3 rose oss av fremfor de @vrige s i langt det gjelder virt eget, v%re kirkelige og kristelige bragder inklusive. Men samtidig er det sagt at vir eneste redning er lian som steg ned Era hiinmelen ti1 jorden, og at vi derfor ikke kan vare med pi en relativering av den hilsen han har gitt oss i bzre videre. Nettopp \red i st5 fast ved dette sitt budskap bar kristendommen ogsi det egeiltligste bidrag i gi ti1 forstielsen og fellesskapet i verden. Nettopp ved i gj@re den samme skapelse, det samme fall og den salnme frelse gjeldende for alle, peker kirken langt ut over dell enllet som mitte resultere av at bra mennesker av alle religioner mgtes og stifter en interi~asjonal fagforening av indelig viderekoinne. Men clet gjelder at kirken besinner seg alvorlig pi dette sitt kall, og det jo f@r jo heller. Ropet pi et religionenes verdensparlament eller endog p9 en sal~lordnet verdensrelig-ion, er allerede i ferd med i IGfte seg. Og det vil tilta i styrke. Det er n@dvendig at kirkene ruster seg ti1 i svare. - Selvsagt skal vi ikke nekte % samtale med representanter for andre religioner. Heller ikke skal vi sli det fast en gang for alle at cler ikke kan oppsti situasjoner hvor samarbeid om praktiske oppgaver kan vzre Gnskelig. Ettersom tiden gir, tror jeg at slike oppgaver kan melde seg pi det humanitiere og det

almenkulturelle plan: mot en sekularisert, ~naterialistisk kulticr kan det under bestemte forhold bli pikrevet med allianser mello111 kristne og religi@se l~umanister med forankring i andre religioner eller endog uten bestemt forankring i noen enkelt religion. Men sotn kristne kan vi bare innlate oss i samarbeid av denne art nir vi selv har full klarhet over grenselinjen mello~n de to regimenter. Xoe salnarbeid om eller noen resignasjon overfor sjelevinneroppgaven kan vi ikke tenke oss, for vi kan ikke redusere Kristus ti1 religionsstifter pi linje med andre bra religionsstiftere. Han, og han alene, er verdens frelser. Nir det gjelder verdensbegivenhetene pi det storpolitiske plan, er det mer enn vanskelig % spi. En kommu~listisk verdenserobring under Moskvas lederskap fortoner seg lite sannsynlig, men er av de muligheter vi ikke uten videre kan se bort fra, og som vi plikter i advare mot. Men meget kan tyde pi at klaften mellorn hvit og farget kan bli like avgjylrende for verdensbegivenhetene under den siste tredjedel av det 20. irhondre, som kl#ften rnello~n komrilunis~ne og akapitalisme>>. Det skal i og for seg ikke undres om Moskva og Washington i sin tur kan bli tvunget i armene p< hverandre, for i dem~ne opp mot ekspansjonen fra det egentlige 8s~. Faren for en vzpnet storkonflikt synes i @yeblikket ikke % vzre oveweldende, men situasjonen kan i ]@pet av ganske kort tid endre seg radikalt. Og for hvert ir so~n gir, #ker menneskehetens samlede @deleggelsesevne. Noe som rednserer sivel sjansene for en storkrig som sjansene for i overleve en storkrig. Sa~ntidig soln en virkelig verdenskultur for f@rste gang i historien er under fremvekst, er kristendommens innflytelsesmuliglleter alvorlig begreilset av dens plasering i Asias og Afrikas bevissthet: den er Vestens religion, den hvite inanns religion, i~nperalistenes og utbytteriles religion, den har spilt fallitt nir det gjelder i l#se verdens problemer, ja, fallitt ti1 og med n%r det gjaldt i skape fred og indre fordragelighet i den lille krok av verden soln har kalt seg xkristenu. - Samtidig er det selvsagt et lysglimt, og et avgj@rende sidant, at kristendolnmen nidcle i

Ei foten innenfor, og sli rot, i en lang rekke av de nye stater fer storinvreret kom, slik at der idag stir en nasjonal kirke som - hvis den er tro mot sitt kall - kan kolnme ti1 i formidle en virkelig omplanting av kristendommen ti1 den nye jordbunn. Men nir det gjelder fremtiden mi vi stort sett n@ye oss med i peke pi mulighetene, muligheter ti1 godt og muligheter ti1 ondt. At kristendommen i de ikke-kristne verdensdeler ikke lengre kan seile frem med Vestens politiske hegemoni og psykologiske prestisje i ryggen, men at den tvert imot har fitt gammel medvind i retur som motvind, kan ogsi f@re ti1 at tilslutningen vokser - i ekthet om ikke i kvantnm, og at misjonen blir misjon i enda renere forstand. Men her, son1 over alt ellers, m2 vi neye oss med i registrere det valg kirken er stillet pi. I-Ivorledes den si kommer ti1 i velge - det blir tross alt det utslaggivende. Velger den troskapens vei, har den starre grunn ti1 3 fryde seg over sjansene enn ti1 5 skjelve for farene. Slik er det Ute i den store vei-den, og slik er det her hjemme. Over alt meter vi det sainme bilde av oppbrudd og bevegelse, over alt m0ter vi det samine inntrykk av at sjansespillet @ker, at kampen blir mer hektisk, at hrytningen blir mer voldsom, at det uunngielig brerer inot en avgj@relse av en eller annen art. Men hvilken? Og hvorledes? Er ikke dette - mi vi sp#rre - den apokalyptiske tidsalder, stir vi ikke i historiens siste fase, kan ikke Bihelen selv gi klar beskjed om hvor vi stir og hvor vi er pi vei hen? Ja - og nei. La oss vokte oss vel at vi ikke overser det profetiske ord, la oss vokte oss vel at vi ikke overanstrenger det for B skaffe oss selv en oversikt som tilh@rer Gud og ham alenel Bibelens ord om de siste tider lar seg vanskelig presse sammen ti1 et enkelt og entydig bilde. Vi finner hide de mest fortr@stningsfulle utsagn om at Evangeliet skal ni ti1 jordens ender, og de kraftigste advarsler om den motstand og det frafall som skal komme. Om vi idag har en uke igjen ti1 i virke eller et par nye tusenir, kan ingen med Skriften i hind fortelle oss. Men at enhver dag i dette tidsl@p er like alvorlig og like avgj@rende som

den siste, det vidner Skriften klart. Derfor lzrer den oss overhodet intet om atiden. i betyclningen av den spesielle tid, det 20. irhundre f. eks., men den sier oss alt om Tiden mecl stort T, Tiden som ti1 enhver tid er seg selv, Gucls rikes tid og Satans rikes. Og den forteller oss at den strid som f@res, unng%elig kvesses til. Her gjelder det troskap, troskap for enhver pris. Ti1 troskapen er livets krone og seierei~s trofeer lovet, ti1 trol$sheten evig undergang og skam. Men det er ingen lnisforstielse fra kirkens side om den nettopp i tider cla den skakes i sammenfgiyningene og tvinges ti1 % ta nye og store avgjylrelser, finner seg slynget inn i Johannes' Xpenbaring og m@ter seg selv der. Ikke slik at den kan hente ut derfra informasjoner som skulle redde den utenom troens bestandig nye vigestykke, inen slik at den piny skyves solid inn i det. Her er ingen kalender i finne for 1963 og f@lgende ir, men vel en hustavle hvis gyldighet skal bekrefte seg i m@tet ogsi mecl dette irs begivenheter. Dette Ord er det lys som tyder v%r egen plasering i tiden for oss, som gir begivenhetene en mening for vire @yne og styrker oss ti1 i vzre denne mening tro. A tale om aden innflytelse som tidens hendinger kan tenkes i ha pi Guds rikes stilling ute og hjemmen har derfor bare en kristelig legitiin mening nir vi samtidig taler om det sotn har den avgj@rende innflytelse. Og det er ikke tidens hendinger, men tidens lierres gjerninger. Men disse gjerninger, de skjer gjennoln ass. Det er ufattelig, det er stort, og det er forpliktende. Ansikt ti1 ansikt mecl de nesten nbegrensede mnligheter som morgendagens ene verden, morgendagens oppbruddspregede verden, morgendagens famlende og sp@rrende verden tegner ass for $yet, er det si det kan sviinle for oss. Dette er en verden hvor alt kan skje, og det kaix skje hnrtig. I denne verden er det bare det som skjer hurtig som har muligheter for i skje i det hele tatt. Si aksentnerer selve tidsbegivenhetene for oss det som vi alltid har sagt at vi visste: Kongens zrend har hast!