ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING!

Transkript

1 140 ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! Mens det i den nye bibeloversettelse brukes ordet Engel, på den som nå taler til Johannes, så er det i den gamle oversettelse brukt ordet Han. Dette har gjort at noen tolkere har ment det var Kristus som talte, og dette kunne også godt forsvares rent tekstmessig, men det forutsatte at det underlige forholdet som da oppsto mellom vers 5 og 6 ble oversett. Likeså forutsatte denne tolkningen at kun engelen var synlig til stede, ettersom Johannes jo i vers 8 og 9 beretter at han ville tilbe engelen. Andre tolket likevel ordet Han, til å bety engel. Ikke han som nevnes i 21.9 men derimot den engelen som har ført Johannes gjennom alle synsrekkene. Denne tolkningen forsterkes da også av at ordene i vers 6, direkte peker tilbake på kap.1.1. Det som der sies, er jo nettopp at hele denne åpenbaringen, av Gud ble gitt til Kristus for at han skulle vise sine tjenere hva som skal skje i hast. Og han, Jesus, sendte bud ved sin engel og i bilder ga det tilkjenne for Johannes. Disse bildene er det vi, via Johannes, nå er gjort kjente med, og engelen bekrefter at hvert ord er troverdig og sant.: Han som sendte Ånden til profetene, han har også sendt sin engel til sine tjenere for å vise dem hva som skal skje i hast. 22.7f Denne bekreftelsen gjelder altså hele Åpenbaringsboken, og engelen understreker at de som holder fast ved disse ordene, er salige. De samme ordene ble talt før synene ble vist (kap.1.3), og Johannes hørte dem uttrykt i oppmuntringen til menigheten i Filadelfia (kap.3.11). Men nå er det som engelens ord fullstendig overvelder ham. Det er som det i hans bekreftelse anes både glede og fortvilelse over dette, og han derfor i ren rådvillhet kaster seg ned for å tilbe engelen - enda han før har fått samme advarsel som nå.: Gjør det ikke ---! Om Johannes har vært i tvil om hvor viktig det er, det han har fått se, så får han i alle fall nå klar beskjed om at Denne bokens profetiske ord ikke skal gjemmes under segl. Det vil si, at alt hva han så og hørte, uten omsvøp skal bringes videre. I første omgang til De sju menighetene f Og det haster, sier engelen. Det haster slik at Johannes ikke skal bry seg med de som gjør urett eller lever urent, de som øver rettferdighet eller de som lever hellig. La dem passe sitt, for jeg kommer snart, og da har jeg min lønn med meg. Sier engelen. De urettferdige og urene får selv ta ansvaret for sine gjerninger, nå når sannheten er forkynt. Nettopp fordi det er engelen, og ikke Kristus, som her taler til Johannes, så er det som om noe er uklart. Hertil er å si at det nok ikke er over teksten tåken har senket seg, det er snarere leseren som på forhånd har bestemt seg for at dette må være uklart.

2 Ettersom hele Åpenbaringen er vist til Johannes, så vil det nærmest være en logisk forventning at ordet tjener blir brukt i entall. Men så ser vi, både i kap. 1.1 og 22.6 at ordet er brukt i flertall, tjenere. Dette er nødvendigvis ingen feil, tvert om. Heri ligger det nemlig en dobbel- en videre betydning. Med ordet tjenere, menes i første rekke englene for De sju menighetene som Johannes skriver dette til. Deretter også alle de menigheter som siden er spredt over hele jorden, - helt til vår tid. I alle disse har Kristus sine tjenere som skal få se bokens profeti og bringe den videre før deres tid er omme. I kap. 2 og 3 så vi jo hvordan De sju menighetene er prototyper på menigheter også i vår tid. Bebreidelse advarsel formaning ros og løfte er det samme, den gang som nå. Slik vil det fortsette til tidens slutt. Således er det forståelig når engelen sier: Se, jeg kommer snart og jeg har min lønn med meg for å gjengjelde enhver etter hans gjerning! Før vi går videre, så skal vi her være klar over at noen tolkere mener det er Kristus som sier disse ordene i vers 12 til Johannes. Verset sees da i forbindelse med vers 13. Riktignok sier Jesus de samme ordene i Mat , men i Mat ser vi også at han taler om engler han skal sende for å samle sine. Selv om disse ordene, rent tekstmessig, peker mot endetiden, så er de likevel aktuelle for oss av i dag. Men engler hører liksom ikke hjemme i voksne menneskers rasjonelle tankegang, de er i beste fall en nostalgisk rest fra barndommens naive tro - en tradisjon som plukkes fram fra esken med juletrepynt en gang om året. Den som imidlertid tar seg tid til å lese sin Bibel vil se, at ordet Engel Herrens Engel og Guds Engel, i GT er brukt over 70 gange. I NT over 85 gange pluss over 50 gange bare i Åpenbaringsboken. Det er liten grunn for å tvile på at det er engelen som taler til Johannes - ja kanskje er det den overengel Paulus omtaler i 1.Tes At engler er de som i himmelen bor, det er noe de fleste vet. Likevel er det få som for alvor tror på englenes virksomme virkelighet.

3 142 Lønnen! Kan en engel gi oss lønn, - og hvilken? Når vi taler om lønn, så er det vanligvis i forhold til innsats, men er det slik Jesus framlegger det? (Mat.5.12; 6.1; 6.16 og 10.42). Legg merke til at engelen her i vers 12, ikke sier lønn i forhold til men lønn ettersom hans gjerning er. Best forklares dette av Jesus selv i lignelsen om arbeiderne i vingården, (Mat ). Gjerningens volum er forskjellig, men lønnen er den samme. Det er ikke spørsmål om antall timer det er arbeidet, men rett og slett i hvilken kjærlighet og ånd arbeidet er utført i. Lønnen, den er det evige livet, - adgangen til Livets tre i Det nye Jerusalem. Adgangstegnet, den betalte billetten, det er lønnen engelen har med seg hverken mer eller mindre Men det stadige spørsmålet er om vi, - du og jeg, er reiseklar! Alfa og Omega Etter engelens bekreftelse på bokens troverdighet og sannhet, og Johannes på sin side har bekreftet at det er han som har sett og hørt det alt sammen, så taler nå han som står bak det hele. Han som begynte og som fullfører. Han lar Johannes få høre sin røst, men i sitt ord taler han til oss. Jeg er Alfa og Omega sier han, Den første og den siste, begynnelsen og enden! Ordene gir oss nesten en følelse av at det er Gud selv som taler, men denne presentasjonen peker på samme forholdet som vi så i vers 1 og 3. Det er Enheten som begynte og det er den som fullfører Det er mellom disse to ytterpunkter, selve frelsesgjerningen finner sted, og som et konsentrat, - et sammendrag av denne gjerningen, er det vi kan se ordene i vers 14. Til sjuende og sist dreier det seg nemlig kun om en ting; Stadig å la seg rense i Lammets blod (kap.7.14), - eller å la det være (14-15) Det er som den der har muliggjort dette for oss, at Jesus nå bekrefter at det er ham som har sendt engelen til Johannes med alle bildene av dette som skal skje ved fullendelsen, - og det er bilder som skal vises, også i våre menigheter.

4 Når Jesus sier: Jeg er Davids rotskudd og ætt, så viser det linjen og helheten helt tilbake til Biliams profeti om dette rotskuddet (4.Mos.24.17), og til Jesaias som taler om Kvisten av Isaj stubb, (Jes ). Derimot synes det uklart hva Jesus mener når han sier han er den strålende Morgenstjerne. Biliam taler nok om en stjerne som oppgår fra Jakob, men om det er den det siktes til, og kanskje dermed peke på stjernen som vismennene så over Betlehem, det er usikkert. Dertil sies det jo til menigheten i Tyatira (kap.2.18), --- og jeg vil gi ham morgenstjernen! Og Peter sier i sitt andre brev (kap.1.19), -- inntil dagen gryr og morgenstjernen opprinner i deres hjerter! Ånden og Bruden Etter sin bekreftelse av bokens innhold og hensikt, fortsetter Jesus med å fortelle at Ånden og Bruden sier; Kom! Det er som vi merker en sår følsomhet i denne korte setningen, et inderlig ønske om at vi gir akt på dette ordet, - og kommer. Vi undres kanskje over at han forteller det er Ånden og Bruden, og ikke ham selv, som sier dette - kom! Men heri ligger vel nettopp det Jesus sa til sine disipler, Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann som vil være hos dere til evig tid. (Johs.14.16ff.) Jesu frelsesgjerning på jorden var fullbrakt på korset, og når han kommer igjen, da er det for å samle de som hørte Åndens og Brudens kom! Dette er eneste gangen det sies at også Bruden sier kom. Samtidig som dette kom, peker tilbake til og jeg har min lønn med meg, legger vi merke til samstemmigheten som kommer til uttrykk mellom Ånden og Bruden ved at ordet kom, lyder som fra en røst. På en måte understreker dette det vi berørte i Kap. 21. Bruden, ikke egoistisk passiv, men den aktive frukten av vårt Ja til det Kom som ennå lyder. Ja for det kommer en dag hvor dette ordet ikke mer lyder for menneskeheten, men heri ligger også at et menneske kan overhøre ordet så ofte, at det til slutt ikke kan høre det mer - og da merkes heller ikke tørsten etter Livets vann. Bokens uforanderlighet Gjennom Åpenbaringsbokens profeti er vi, ved ord og bilder, gjort kjente med hva som skal skje i himmelen og på jorden. Vi er på en unik måte informerte om hva som venter oss, enten vi velger fortapelsen eller frelsen. Vi har fått bekreftelse på sannferdigheten i hele profetien. Ingen skal behøve å tvile på noe som helst av dette - ja om vi enn ikke forstår, men dog leser boken og holder fast ved dens ord, - så er vi salige (vers 7). 143

5 22.19 Men! Om noen opphøyer seg selv til å endre på bokens innhold, enten ved å legge til eller ved å trekke fra, da er lønnen absolutt ikke det samme som salighet. Ingen andre steder i Bibelen finner vi så sterk en advarsel mot dette, som her. Jesus bruker uten tvil så kraftige ord fordi han vet, at slik som Satan engang klarte å lure Eva og Adam så de måtte forlate Edens hage, så vil han også gjøre alt for å hindre oss i å komme hjem igjen. Og han lurer oss nettopp ved å få oss til å tilpasse profetiens ord, så de passer både oss selv og ham bedre. Det forunderlige er, at dess mer vi leser Åpenbaringsboken, dess mer oppdager vi at hele Bibelen blir mer levende og talende. Nettopp fordi svarene på alle spørsmål, hele tiden må søkes der. Derfor må vi ikke overse det faktum, at trekker vi noe fra, eller legger noe til i profetiens ord, så gjør vi indirekte det samme i Bibelen for øvrig. Den som på denne måten leser, og blir fortrolig med denne siste profetiske boken som er gitt oss, vil også merke den forventningens ånd som hviler over den. Ikke slik å forstå at den er mer verdifull enn skriftene i Bibelen ellers - og allikevel. Dens tilblivelse er ikke, som Det gamle testamentes skrifter, blitt til etter hendelsesforløpet. Heller ikke som Det nye testamentes evangelier og breve. Åpenbaringsboken er som en, på forhånd gitt, fasit av et regnestykke under utvikling. Den er gitt oss av Jesus Kristus, etter at han led døden for oss, og derved muliggjorde vår andel i Livets tre. Den er gitt oss etter at disiplene så ham bli løftet bort, og en sky skjulte ham; Og hvoretter det lød: Denne Jesus er opptatt fra dere til himmelen, og han skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare bort Og nå avslutter Jesus denne boken med også å bekrefte de ordene som den gang lød, ved å si: Ja, jeg kommer snart! Om det er Jesus, eller Johannes, som føyer til et Amen, det er egentlig underordnet. For i ordets betydning, Det står fast, må vi også si vårt Amen, og samtidig som Åndens og Brudens Kom lyder til oss, så må vi som Johannes si: Kom Herre Jesus Og om saligprisningen, i begynnelsen av boken, lød over de som oppleser, hører og holder fast ved profetiens ord, så avsluttes boken med at Johannes ber Herren Jesu nåde være med alle! 144