Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015
Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013 Ny HP 2014-2016 Foto. Øyvind Solem, NINA
Kjente introduksjoner og spredning 4 kjente introduksjoner fra Sverige: 1. Akvaforsk Sunndalsøra 2. Skibotnelva 3. Langstein-anlegget 4. Tyrifjorden Ingen spredning til nye regioner siden Lærdalselva i 1997.
Styringssignaler St.prp 32 (2006-2007): «Regjeringens mål er å utrydde parasitten i infiserte vassdrag hvor dette vurderes som realistisk.» St.prp 1S (2014-2015): «..Også lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan handterast, men her må innsatsen for å nedkjempe parasitten førast vidare». Tildelingsbrev fra KLD 2015: Miljødirektoratets ansvarsområder og langsiktige oppgaver på de enkelte resultat- og virkemiddelområdene: «.. regulere fisket, drive genbankvirksomheten, forebygge og bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris.» «..I arbeidet med å bekjempe Gyrodactylus salaris skal, i tillegg til arbeidet med laksesperre i Driva, førstegangs behandling i Skibotnvassdraget og oppfølging av gyrosituasjonen i Ranavassdraget prioriteres.».
Ansvarsfordeling Overvåkning Smittebegrensende tiltak Mattilsynet Miljødirektoratet
Organisering
Elementer i Miljødirektoratet ansvar
Virkemidler Rotenon vil fortsatt være det viktigste virkemiddel for bekjempelse av G. salaris. Kombinasjonsmetoden (surt aluminium i kombinasjon med rotenon) vil bli vurdert etter en eventuell friskmelding av Lærdalselvi. Bruk av langtidssperrer og korttidssperrer vil bli vurdert ved ethvert nytt utryddelses-prosjekt.
Bedre behandlinger etter 90-tallet Tilstrekkelig høy konsentrasjon av rotenon Bedre kartlegging og planlegging, inkl simulert behandling Økt fokus på oppkommer/habitatbruk Behandlingstidspunkt i forhold til vanntemperatur og vannføring Dobbeltbehandlinger (to påfølgende år) Erfaring fra store systemer (Rana-, Vefsna- og Raumaregionen) Internasjonalt samarbeid har økt kompetansen Økt fokus på bevaringsarbeid, særlig knyttet til sjøaure.
HP 2008-2013 Ranaregionen behandlet 2003-2004, friskmeldt 2009 Steinkjerregionen behandlet 2008-2009, Reetablering av fiskestammer. Vefsnaregionen behandlet 2011-2012 Lærdalregionen FoU AlS, behandlet med AlS 2008 og 2009, utryddingstiltak kombinasjonsmetoden 2011-2012. Raumaregionen behandlet 2013
Steinkjerregionen Behandlet i 2008 og 2009. Har vært behandlet flere ganger før med både rotenon og AlS. Behandlingene i 08 og 09 ble gjennomført i tråd med ekspertgruppas anbefalinger Friskmeldt oktober 2014.
Antall parasitter Kombinasjonsmetoden Lærdal Ny strategi: Årlige dobbeltbehandlinger (2 uker hver gang) i to år: 14 dager med terapeutisk dose AlS 14 dager uten tilsetning av AlS 14 dager med terapeutisk dose AlS 140 120 100 80 60 40 Hauge Båthølen i Ljøsne Nivla 20 0 0 5 10 15
Vefsnaregionen - rotenonbehandling Volum (m3) Areal km2 Største dyp Snittdyp (M) Fustvatnet 221 541 343 10,6 68 20,8 Mjåvatnet 13 035 337 2,6 12 5 Ømmervatnet 146 511 497 5,35 66 27,2 381 088 177 19 Hovedbehandling av elvene i august 2011. Forberedelser innsjøbehandling. Gjennomføre andre del av elvebehandlingene i august 2012. Behandle innsjøene i oktober 2012. Bevaring og reetablering av fiskebestander - Bjerka, Leirfjord kultiveringsanlegg, Krutåga.
Raumaregionen Fem vassdrag behandlet i august/september 2013 og 2014. Tidligere behandlet i 1993. Mislykket - G. s. gjenfunnet i Rauma i 1996. Reinfiserte hele regionen på nytt, Måna siste i 2011.
HP 2014-2016 Vefsnaregionen Beredskap og reetablering Steinkjerregionen Friskmelding Beredskap og reetablering Lærdalsregionen Beredskap og reetablering Skibotnregionen Kartlegging og planlegging Kjemisk behandling Raumaregionen Kjemisk behandling Beredskap og reetablering Drivaregionen Drammenregionen Etablering av fiskesperre Utredning 2013 2014 2015 2016
Reetablering av fiskestammer 2014-2016 «Det skal legges til rette for at fiskebestandene tilbakeføres slik de var før vassdraget ble infisert av parasitten» Ogna og Figga i Steinkjerrregionen Vefsna, Fusta, Halsan og Hestdal i Vefsnaregionen Rauma, Innfjord og Måna i Raumaregionen Fiskeforsterking i Lærdalselva
De infiserte vassdragene 2014-2015 Sperrebygging 2015-2017 Utredning om muligheten for utryddelse
Fiskesperre i Driva Ca 25 km fra munningen Ristsperre Overløp 80 m bredt på kote 117 (5 m heving) Flomstigning 1539 m 3 4,8 m. 8 m lang rist med 50 mm lysåpning og 10 mm staver.
www.miljødirektoratet.no
www.miljødirektoratet.no
antall fisk Fangster fordelt på «smoltårsklasser» 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Elvefangst av smoltårsklasser 2006-11 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Gaula Orkla Nidelva Numedalslågen Driva Namsen
Ungfisktettheter i Driva