Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets merknader Hovedfunn fra undersøkelsen Mars 2011
Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus Kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Forord Selv om ikke retten til sykehjemsplass er lovfestet, er kommunene lovpålagt å tilby sine innbyggere nødvendig helsehjelp når de trenger det. Kommunehelsetjenesteloven hjemler sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie som en deltjeneste kommunen skal sørge for når de yter pleie og omsorg. Sykehjemsplass tildeles etter søknad som mottas av tildelingstjenesten i kommunen eller bydelen. Tildeling eller bortfall av sykehjemsplass skal følge forvaltningslovens prinsipper om blant annet habilitet, veiledningsplikt, saksbehandlingstid, begrunnelse og klageadgang når det fattes et enkeltvedtak. Det foregår en satsning på utbygging av sykehjemsplasser og andre boliger med heldøgns pleie og omsorg. Samtidig legges det opp til at folk skal kunne bo lengst mulig i eget hjem og klare seg lengst mulig med tjenester fra et lavere omsorgsnivå enn institusjon. Terskelen for tildeling av sykehjemsplass vil derfor endre seg i takt med både de økonomiske og helsepolitiske vilkår som råder. Hvilke vurderinger og prosedyrer følger tildelingstjenesten når de tildeler eller avslår en søknad om sykehjemsplass? Hvilke forhold er med på å styre om terskelen for å få tildelt sykehjemsplass blir høy eller lav og hvordan oppfatter tildelingstjenesten selv tilgangen på sykehjemsplasser i forhold til befolkningens etterspørsel etter slike plasser? Og hva skjer når bydelen/kommunen ikke har flere plasser å tilby? Helsetilsynet skal føre tilsyn med at kommunen gir sine innbyggere nødvendig helsehjelp gjennom en hensiktsmessig prioritering, organisering og planlegging. Denne rapporten basert på en spørreskjemaundersøkelse til alle bydeler i Oslo og samtlige kommuner i Akershus høsten 2010, belyser hvordan sentrale prosedyrer ved tildeling av sykehjemsplasser fungerer. Fylkeslegen vil rette en stor takk til alle tildelingstjenester i bydeler og kommuner som har tatt seg tid til å besvare spørreskjemaet og dermed bidratt med viktig informasjon. Oslo 15. mars 2011 Petter Schou, fylkeslege i Oslo og Akershus Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 2
Innledning Helsetilsynet i Oslo og Akershus har mottatt flere bekymringsmeldinger fra kommunale tildelingskontor om at saksbehandlingen ikke alltid oppfyller forvaltningslovens krav. Tidligere kartleggingsundersøkelser, for eksempel Helsetilsynet /Romøren 2006 basert på indikasjoner på svikt i sykehjemmene, viste at man gjennom en slik metodikk evnet å avdekke avvik. Helsetilsynet ønsket derfor å utarbeide, utprøve og beskrive en lignende kartleggingsmetode for å innhente opplysninger om kvaliteten på selve søknadsprosessen ved tildeling av kommunale sykehjemsplasser. Målet var å avdekke mulige svake prosesser som kunne øke risikoen for avvik og svikt i tildelingstjenestenes rutiner, noe som i neste omgang kan svekke brukernes rettsikkerhet. I tilfeller av svikt var målet å kartlegge omfanget, og å se hvilke alternative løsninger kommunene/bydelene praktiserer når det for eksempel er mangel på ledige sykehjemsplasser. Senter for omsorgsforskning, Østlandet, har bistått med databearbeiding og rapportskriving. Rapportens innledende del gjengir Helsetilsynets vurdering av de viktigste hovedfunnene i kartleggingen. Terskel-undersøkelsen viser at tildelingstjenesten behandler søknad om sykehjemsplass på grunnlag av informasjon basert på bl.a. følgende faktagrunnlag: Selve søknaden Skriftlige retningslinjer for tildeling av pleie- og omsorgstjenester Vurderingsbesøk IPLOS-registreringer Opplysninger fra hjemmesykepleien Opplysninger fra pårørende Skriftlige kriterier for tildeling av sykehjemsplass Vurderingsopphold/korttidsopphold ved sykehjem Vurdering av samtykkekompetanse og kognitiv svikt Skriftlige kriterier for tildeling av plass i skjermet enhet Gjennom undersøkelsen var det et mål å kartlegge hvorvidt de ulike trinnene i saksbehandlingsprosessen er tilstrekkelig kvalitetssikret. Videre var hensikten å undersøke hva som skjer når søkeren er kvalifisert for sykehjemsplass og likevel ikke får det er det da andre forhold som spiller inn? Undersøkelsen avdekker noen slike forhold som vil kunne påvirke terskelen for å få tildelt sykehjemsplass: Organisering av tildelingstjenesten Saksbehandlernes kompetanse og beslutningsmyndighet Knapphet på sykehjemsplass i bydelen/kommunen i forhold til antall søkere Tilgangen på alternative omsorgstjenester i bydelen/kommunen Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 3
HELSETILSYNETS MERKNADER Helsetilsynet antar at forhold knyttet både til primære og sekundære sider ved behandlingsprosessen påvirker hverandre og medvirker til utfallet av det endelige vedtaket. Av de hovedfunn som fremkommer i Terskel-undersøkelsen vil Helsetilsynet spesielt fremheve følgende forhold som risikofaktorer for rettssikkerheten til søkeren: 1. Det bør være større samsvar mellom tildelingstjenestens og helsetjenestens vurdering av funksjonssvikt og behov for tjenester/sykehjemsplass. I undersøkelsen svarer bare 60 prosent fra tildelingstjenestene at det er stor grad av samsvar mellom hjemmesykepleiens vurdering og tildelingstjenestens vurdering om behov for sykehjemsplass. Likeledes er det bare 55 prosent som svarer at pasientens funksjonssvikt og behov for tjenester i stor grad blir likt beskrevet og vurdert av hjemmesykepleien og tildelingskontoret. Videre svarer bare 25 prosent fra tildelingstjenesten i Oslo og 14 prosent i Akershus at det er stor grad av enighet mellom pasient/pårørendes vurdering av behovet for sykehjemsplass og de som tildeler sin vurdering. Likevel svarer 57 prosent at de mener pasient/pårørende i liten grad burde få mer innflytelse. Helsetilsynet mener at felles skriftelige retningslinjer og kriterier for tildeling av tjenester i kommunen/bydelen, samt IPLOS-registreringer og de ansattes faglig kompetanse burde sikre like vurderinger av søkerens funksjonssvikt og reelle tjenestebehov. For stor avstand i vurderingene skaper misstillit i befolkningen og svekker rettssikkerheten ved tildeling av nødvendig helsehjelp. 2. Bruken av ventelister og utsatte vedtak, samt at vurderingsbesøk i flere tilfeller ikke foretas innen 3 uker, bidrar til å svekke rett til vedtak om helsehjelp uten ugrunnet opphold. 37 prosent av respondentene i Oslo svarer at de utsetter å fatte vedtak om bydelens kvote er nådd. I Akershus svarer 27 prosent at pasienter i slike tilfeller settes på venteliste. Ni av femten bydeler i Oslo oppgir at det går tre uker eller mer før vurderingsbesøk blir gjennomført. At vedtaksprosessen i flere tilfeller skjer på bekostning av også saksbehandlernes rettsoppfatning fremkommer ved at 38 prosent av respondentene fra tildelingstjenester i Oslo mener terskelen for å få sykehjemsplass er for høy. Videre svarer 29 prosent av respondentene i Akershus at de i liten grad tror det trekkes konklusjoner uavhengig av kommunens ressurser. Helsetilsynet vil bemerke at et vedtak om heldøgns pleie og omsorg skal være forsvarlig og fattes på et individuelt og faglig grunnlag, og at søkere skal ha nødvendig helsehjelp når de trenger det og ikke settes på venteliste. Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 4
3. Helsetilsynet stiller seg kritisk til at en så stor andel personer med demens som faglig sett oppfyller kriteriene om plass i skjermet enhet, allikevel får vedtak om vanlig sykehjemsplass. I Akershus svarer 72 prosent av tildelingstjenestene at pasienter som oppfyller kriteriene noen ganger får tildelt plass i vanlig sykehjemsavdeling. Videre er det i Akershus 58 prosent som svarer at pasienter med demensdiagnose også bare får vedtak om vanlig sykehjemsplass. Det praktiseres også til en viss grad blandede vedtak, og det kan se ut som det i flere tilfeller ikke fattes eget vedtak om plass i demensavdeling. Helsetilsynet vil fremheve viktigheten av å sikre rettighetene til personer med demens hvor manglende samtykkekompetanse gjør denne gruppen ekstra utsatt. Det vil også i mange tilfeller være uheldig å flytte personer med demens fra avdeling til avdeling, slik det lett kan skje når de i første omgang får tildelt plass i vanlig sykehjemsavdeling. 4. Helsetilsynet mener Terskel-undersøkelsen gir indikasjoner på at viktige rettprinsipper er truet ved tildeling og bortfall av sykehjemsplass, slik dette i dag praktiseres ved deler av tildelingstjenestene. Noen eksempler som fremkommer i undersøkelsen er at bare 6 prosent får avslag på søknad om langtidsplass når det i første omgang tildeles et korttidsopphold, mens 88 prosent får vedtak om kortidsopphold. Når det prøves ut andre tiltak som å øke hjemmesykepleien, dagsenter eller rullerende korttidsopphold før avgjørelse om langtidsplass, er det bare 32 prosent som får avslag om langtidsplass, mens 75 prosent får vedtak om andre tiltak (prosentene gjelder Oslo og Akershus sett under ett). Hvis pasienten flyttes fra vanlig avdeling til demensavdeling, er det 65 prosent fra Akershus som svarer at det ikke fattes nytt vedtak. Tildeling eller bortfall av sykehjemsplass er et enkeltvedtak og skal følge forvaltningslovens regler for saksbehandling. Helsetilsynet minner om forvaltningslovens prinsipper om klagerett i forbindelse med at det fattes enkeltvedtak, og at denne rettigheten svekkes når ikke vanlige saksbehandlingsregler følges. Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 5
RESULTATER - HOVEDFUNN Saksbehandlingsgangen ved tildeling av sykehjemsplass Alle 15 bydeler i Oslo og 14 av 22 kommuner i Akershus svarer at tildelingstjenesten er organisert etter en bestiller-utfører-modell. Grunnideen i den såkalte bestiller-utfører-modellen er at det er uheldig at byråkratiet med ansvaret for produksjon av én type tjenester f.eks. pleieog omsorgstjenester spiller to eller flere roller i offentlig administrasjon. Bestiller-utfører-modellen skiller mellom myndighetsutøving og tjenesteproduksjon. Disse ansvarsområdene blir lagt til to ulike enheter i organisasjonen, henholdsvis bestiller- og utførerenheten. Avgjørelsen om den enkeltes hjelpetilbud ligger altså ikke lenger hos utførerne som brukerne har mest kontakt med. En hovedbegrunnelse for oppretting av bestiller-utførermodellen er styrking av rettssikkerheten. Hvorvidt dette faktisk skjer, vil i stor grad avhenge av hvordan modellen praktiseres, og saksbehandlernes kompetanse ved de enkelte bestillerkontorene. Flere Akershus-kommuner som per i dag ikke benytter bestiller-utfører-modellen, planlegger å etablere en slik modell. I to kommuner svares det at det i dag er institusjonsledelsen som behandler søknaden, to har utredningskontor hvor lederne av utførertjenesten tar beslutningen, og enkelte kommuner opererer med inntaksmøter/-team noe ulikt sammensatt med representanter fra både tjeneste- og forvaltingsenheter i kommunen. 90 prosent av respondentene svarer at tildelingstjenesten har skriftlige retningslinjer for tildeling av pleie- og omsorgstjenester. 6 prosent svarer at de ikke har slike retningslinjer. 87 prosent av alle respondentene svarer at søknader blir registrert innen 3 dager fra de er mottatt. Alle tildelingsenheter benytter sykepleier under vurderingsbesøk hos søkeren. 8 bydeler i Oslo og 4 kommuner i Akershus benytter i tillegg ergo- og/eller fysioterapeut. 9 av 15 bydeler i Oslo oppgir at det går tre uker eller mer før vurderingsbesøk blir gjennomført. I fem bydeler oppgir alle respondenter at vurderingsbesøk skjer innen 2 uker. Det var kun én eneste bydel der alle respondenter oppga at vurderingsbesøk skjer innen én uke. I Akershus foretas vurderingsbesøket i 60 prosent av tilfellene innen to uker. 70 prosent i Akershus og 82 prosent i Oslo sier de bruker sjekklister når opplysninger innhentes. Med andre ord er det 27 prosent i Akershus og 10 prosent i Oslo som ikke bruker slik sjekkliste. På spørsmål om IPLOS-registreringen har betydning som grunnlag for tildeling av tjenester, svarer 66 prosent i noen grad. 7 prosent sier at IPLOS-registreringer ikke har noen betydning, og 27 prosent sier at IPLOS har stor betydning ved tildeling av tjenester. Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 6
43 prosent av respondentene svarer at de alltid oppfordrer pårørende til å delta ved vurderingsbesøket, og 54 prosent svarer at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I de tilfeller hvor pasienten har en kognitiv svikt, og hvor det skal avklares om søkeren har samtykkekompetanse, svarer Oslo og Akershus under ett at dette i 80 prosent av tilfellene vurderes av fastlege. 37 prosent av bydelene har også svart at de benytter spesialist for å avklare dette. I Akershus nevnes det oftere at pasienten henvises til sykehus, mens det i Oslo oftere henvises til geriatrisk poliklinikk og lignende. To kommuner i Akershus benytter demensteam for å avklare spørsmålet om samtykkekompetanse. 9 små (under 20 000 innbyggere) kommuner i Akershus svarer også at pårørende kontaktes for avklaring av samtykkekompetanse. 27 prosent av kommunene i Akershus og 20 prosent av bydelene i Oslo svarer at hjemmetjenestene er med på å avklare dette spørsmålet. I enkeltstående tilfeller gis følgende svar på hvordan samtykkekompetansen avklares: Av de som kjenner pasienten godt, av to helsepersonell eller lege, har ikke gode nok rutiner", noen ganger tas MMS i hjemmet, avklares med pasient + pårørende, skjønn. 65 prosent av respondentene fra Akershus svarer nei på spørsmålet om det alltid dokumenteres hvorvidt pasienten har samtykkekompetanse eller ikke. 58 prosent av Oslorespondentene svarer ja på dette spørsmålet. Alle tildelingsenheter bortsett fra 4 i Oslo og 2 i Akershus svarer at hjemmesykepleien blir kontaktet for ytterligere opplysninger hvis pasienten mottar eller nylig har mottatt hjemmesykepleie. 45 prosent svarer at pasientens funksjonssvikt og behov for tjenester i noen grad blir likt beskrevet/vurdert av hjemmesykepleien og tildelingskontoret, og 55 prosent svarer i stor grad. Det er felles skriftlige kriterier for tildeling av sykehjemsplass i Oslo kommune, likevel svarer 15 prosent at de ikke finnes. I Akershus-kommunene er det ifølge svarene seks kommuner (21 prosent) som ikke har skriftlige kriterier for tildeling av sykehjemsplass. Én av fire har ikke svart på spørsmålet om hvorvidt disse er til hjelp for avgjørelsen, 39 prosent har svart i noen grad og 34 prosent i stor grad. I 58 prosent av tilfellene er det saksbehandleren selv som konkluderer om behov for tjenester etter gjennomført vurderingsbesøk. I Akershus skjer dette i 28 prosent av tilfellene i samråd med hjemmetjenesten, i Oslo ingen ganger. I Oslo er det i 17 prosent av tilfellene lederen for tildelingstjenesten som foretar den endelige konklusjonen. Spørsmål som gjelder søknad om langtidsplass i vanlig sykehjemsavdeling I Akershus får 80 prosent av alle søkere kortidsopphold/vurderingsopphold i sykehjem før det fattes vedtak om langtidsplass. Dette gjelder for 66 prosent av Oslosvarene. Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 7
I om lag 70 prosent av tilfellene brukes kortidsopphold som én av flere forhold det legges vekt på ved tildeling av sykehjemsplass. I 33 prosent av svarene fra Akershus betegnes vurderingen etter kortidsoppholdet som avgjørende. Ved tildeling av korttidssopphold før avgjørelse om langtidsplass, svarer 50 prosent at det gis muntlig beskjed om dette til søkeren, 14 prosent får skriftlig beskjed, 88 prosent får vedtak om korttidsopphold, 6 prosent får avslag på søknad om langtidsplass. Hvis det skal prøves ut andre tiltak før avgjørelse om langtidsplass, gis det i 55 prosent av tilfellene muntlig beskjed om dette til søkeren, 15 prosent får skriftlig beskjed, 75 prosent får vedtak om andre tiltak, og 32 prosent får avslag om langtidsplass. Når bydelen i Oslo mener en pasient har behov for langtidsplass i sykehjem, men bydelens kvote (dekningsgrad) er nådd, fatter 76 prosent vedtak og gir pasienten plass, 3 prosent svarer at de blir satt på venteliste, og 37 prosent svarer at de utsetter å fatte vedtak. I Akershus er det 29 prosent som fatter vedtak og gir pasienten plass, 27 prosent som setter pasient på venteliste og 15 prosent som utsetter å fatte vedtak. 29 prosent i Akershus svarer i liten grad på spørsmålet om de mener at de som vurderer pasientens behov, trekker konklusjon om behov for sykehjemsplass uavhengig av bydelens/kommunens ressurser til å utføre tjenesten. 29 prosent i Akershus og 24 prosent i Oslo svarer at de mener det bare i noen grad blir trukket konklusjoner uavhengig av bydelens/kommunens ressurser. 73 prosent i Oslo svarer derimot at de mener konklusjoner i stor grad er uavhengig av ressurser. 60 prosent svarer i stor grad og 40 prosent i noen grad på spørsmålet om det er enighet mellom hjemmesykepleiens vurdering av behov for sykehjemsplass og tildelingskontoret/saksbehandlernes vurdering. 79 prosent mener det i noen grad er enighet mellom pasientens/pårørendes vurdering av behov for sykehjemsplass og de som tildeler plass; 25 prosent i Oslo og 14 prosent i Akershus mener det er stor grad av enighet. I 37 prosent av tilfellene blir uenigheten alltid dokumentert, i 60 prosent av tilfellene svares det at uenigheten noen ganger blir dokumentert. 57 prosent svarer at de i liten grad mener pasienter/pårørende burde få større innflytelse på om pasienten skal få sykehjemsplass. 41 prosent svarer at de i noen grad burde få større innflytelse, mens 4 prosent mener at de i stor grad burde få større innflytelse. 38 prosent i Oslo svarer at terskelen for å få sykehjemsplass er for høy; 82 prosent i Akershus svarer at den er passe. Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 8
Spørsmål som gjelder plass i skjermet enhet/avdeling 82 prosent svarer JA på spørsmålet om kommunen har kriterier for tildeling av plass i skjermet enhet. Om lag 80 prosent svarer at kriteriene i stor grad er egnet til å tildele plass i skjermet enhet til de pasientene som har størst nytte av det. 23 prosent i Oslo og 14 prosent i Akershus mener de i noen grad er egnet. 72 prosent i Akershus svarer at pasienter som oppfyller kriteriene noen ganger får tildelt plass i vanlig sykehjemsavdeling. 50 prosent i Oslo svarer at dette sjelden skjer. Mellom 60 og 70 prosent av alle svarer at pasienter som får plass i skjermet enhet alltid er utredet for en demenssykdom og har fått en diagnose. 37 prosent i Akershus svarer at de vanligvis har fått dette. 58 prosent av alle i Akershus svarer at pasienter med demensdiagnose får vedtak om vanlig sykehjemsplass. Dette gjelder 30 prosent av svarene fra Oslo, hvor 50 prosent får vedtak om plass i skjermet enhet. De resterende prosentene fra Oslo og Akershus får et blandet vedtak. Hvis pasienten flyttes fra vanlig avdeling til demensavdeling, blir det blant 75 prosent av tildelerne i Oslo fatter nytt vedtak, mens 65 prosent fra Akershus svarer at de ikke fatter nytt vedtak. Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 9
Vedlegg Spørreskjemaet besvares av leder og ansatte i den enheten som behandler og/eller tar avgjørelser vedr. søknad om langtidsplass i sykehjem (I spørreskjemaet bruker vi begrepet tildelingskontor som samlebegrep på bestillerenhet, utredningskontor, tildelingskontor etc.) Vi er interessert i behandling av to typer saker/søknader: a) langtidsplass i vanlig sykehjemsavdeling b) langtidsplass i skjermet enhet Først noen generelle spørsmål 1) Kommune/bydel.. 2) Hvordan er saksbehandlingen organisert? Bestiller-utførermodell Utredningskontor, men lederne av utførertjenesten tar beslutningen Søknadene blir behandlet av institusjonslederne Annet, og det er 3) Finnes det skriftlige retningslinjer for tildeling av pleie- og omsorgstjenester? Ja Nei 4) Når blir søknadene registrert? Innen 3 dager Innen 1 uke Innen 14 dager Lengre 5) Hvem gjennomfører vurderingsbesøk hos pasienten (stilling/profesjon)? 6) Hvor snart etter at søknaden er registrert blir vurderingsbesøket gjennomført? Innen 1 uke Innen 2 uker 3 uker eller mer 7) Brukes det sjekkliste når opplysninger innhentes og skrives ned? Ja Nei 8) Har IPLOS-registreringen betydning som grunnlag for tildeling av tjenester? Har stor betydning Noen betydning Ingen betydning Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 10
9) Blir pårørende oppfordret til å delta ved vurderingsbesøket? Ja Nei Vurderes i hvert enkelt tilfelle Hvis pasienten har kognitiv svikt, hvordan avklares det om pasienten har samtykkekompetanse? 10) Blir det alltid dokumentert om pasienten har samtykkekompetanse eller ikke? Ja Nei 11) Blir hjemmesykepleien kontaktet for ytterligere opplysninger hvis pasienten mottar, eller nylig har mottatt hjemmesykepleie? Ja Nei Noen ganger 12) Blir pasientens funksjonssvikt og behov for tjenester likt beskrevet/vurdert av hjemmesykepleien og tildelingskontoret? I liten grad I noen grad I stor grad Hvis det er ulikt beskrevet hva går forskjellen vanligvis ut på?... 13) Finnes det skriftlige kriterier for tildelig av sykehjemsplass i kommunen/bydelen? Ja Nei 14) I hvilken grad er disse til hjelp for avgjørelsen? I liten grad I noen grad I stor grad 15) Hvem konkluderer om behov for tjenester etter gjennomført vurderingsbesøk? Saksbehandler Leder av tildelingskontoret Det skjer i møte med hjemmesykepleien Annet, og det er...... Spørsmål som gjelder søknad om langtidsplass i vanlig sykehjemsavdeling 16) Får pasienter korttidsopphold/vurderingsopphold i sykehjem før det fattes vedtak om langtidsopphold? Alle Noen Ingen Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 11
17) Hvis dette ikke er vanlig prosedyre hvilke pasienter får vurderingsopphold?............ 18) Hva er begrunnelsen for at pasienten skal observeres under et vurderingsopphold før det fattes vedtak om sykehjemsplass?... 19) Hvordan brukes vurderingen og konklusjonen fra vurderingssoppholdet? Vi legger avgjørende vekt på denne vurderingen Tar denne vurderingen med som én blant flere forhold vi tillegger vekt 20) Hvilken informasjon får pasienten hvis han/hun skal ha korttids- /vurderingsopphold før avgjørelse om langtidsplass tas? Muntlig beskjed Skriftlig beskjed for eksempel i form av referat fra møte, telefon etc. Vedtak om korttids/vurderingsopphold Avslag på søknad om langtidsopphold Annet som kan være:... 21) Hvilken informasjon får pasienten hvis det skal prøves ut andre tiltak før avgjørelse om langtidsplass tas? (for eksempel øke hjemmesykepleien, dagsenter, rullerende korttidsopphold)? Muntlig beskjed Skriftlig beskjed f.eks i form av referat fra møte, telefon, Vedtak om andre tiltak/tjenester Avslag på søknad om langtidsopphold Annet som kan være: Dette spørsmålet besvares bare av bydeler i Oslo kommune Vi har opplysninger om at bydelene i Oslo har politisk vedtatt dekningsgrad for sykehjemsplass til eldre 80+ (for eksempel 18%, 13%) 22) Når bydelen mener en pasient har behov for langtidsplass i sykehjem, men bydelens kvote (dekningsgrad) er nådd, hva gjør tildelingskontoret da? Fatter vedtak og gir pasienten plass Setter pasienten på venteliste Utsetter å fatte vedtak Annet som kan være:. Dette spørsmålet besvares bare av kommunene i Akershus Kommunene har egne sykehjem. Enkelte kommuner har politisk vedtak på IKKE å kjøpe sykehjemsplasser fra andre kommuner. Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 12
23) Når kommunen mener en pasient har behov for langtidsplass i sykehjem, men kommunens sykehjem har ikke ledig plass, hva gjør tildelingskontoret da? Fatter vedtak og kjøper plass Fatter vedtak og setter pasienten på venteliste Utsetter å fatte vedtak Annet, som kan være: 4) Slik du ser det: I hvilken grad mener du at de som vurdere pasientens behov, trekker konklusjon om behov for sykehjemsplass uavhengig av bydelens/kommunens ressurser til å utføre tjenesten? I liten grad I noen grad I stor grad 25) Slik du ser det: I hvilken grad er det enighet mellom hjemmesykepleiens vurdering av behov for sykehjemsplass og tildelingskontoret/saksbehandlernes vurdering? I liten grad I noen grad I stor grad Hvis det er uenighet hva går det oftest på?... 26) Slik du ser det: I hvilken grad er det enighet mellom pasientens/pårørendes vurdering av behov for sykehjemsplass og de som tildeler plass? I liten grad I noen grad I stor grad Hvis det er uenighet hva går det oftest på?... 27) Blir uenighet med hjemmesykepleien og/eller pårørende evt. dokumentert? Alltid Noen ganger Aldri 28) Hvis hjemmesykepleien vurderer at en dårlig pasient med kognitiv svikt og som ikke har pårørende, burde vært på sykehjem, hvordan håndteres dette av tildelingskontoret? Skriv svaret ditt her 29) I hvilken grad mener du at pasienter/pårørende burde få større innflytelse på om pasienten får sykehjemsplass? I liten grad I noen grad I stor grad 30) Hva er din faglige vurdering av terskelen for å få sykehjemsplass i bydelen/kommunen? For lav Passe For høy Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 13
Spørsmål som gjelder plass i skjermet enhet/avdeling 31) Har kommunen kriterier for tildeling av plass i skjermet enhet? Ja Nei 32) I hvilken grad mener du disse kriteriene er egnet til å tildele plass i skjermet enhet til de pasientene som har størst nytte av det? I liten grad I noen grad I stor grad 33) Får pasienter som oppfyller kriteriene tildelt plass i vanlig sykehjemsavdeling Sjelden Noen ganger Ofte 34) I hvilken grad er pasienter som får plass i skjermet enhet utredet for en demenssykdom og har fått en diagnose? Alltid Vanligvis Sjelden 35) Får pasienten vedtak om plass i demensenhet eller vedtak om plass i sykehjem Vedtak om plass i demensavdeling Vedtak om plass i sykehjem 36) Hvis pasienten flyttes fra vanlig avdeling til demensavdeling, blir det da fattet nytt vedtak? Ja Nei Vi ønsker også noen opplysninger om deg som har fylt ut skjemaet 37) Din nåværende stilling/funksjon: Leder Sykepleier Hjelpepleier Fysioterapeut Ergoterapeut Sosionom Annet, og det er.. 38) I hvilket land tok du din grunnutdanning?... 39) Hvilket år tok du eksamen?... 40) Din alder: år Kvinne Mann 41) Antall år du har arbeidet i din nåværende funksjon:.år Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 14
Statistikk fra kommunen/bydelen (fylles ut av leder) 42) Antall søkere om langtidsplass i 2009 medregnet B-skjema fra sykehus: 43) Hvor mange av disse fikk vedtak om langtidsplass innen: 1 måned 2 måneder 4 måneder 6 måneder 1 år Har ikke fått Du må gjerne gi kommentarer 44) Hvor mange av disse fikk langtidsplass innen: 1 måned 2 måneder 4 måneder 6 måneder 1 år Har ikke fått Du må gjerne gi kommentarer 45) Hvor mange fikk avslag innen 1 måned? 46) Hvor mange klager er behandlet av de som søkte i 2009? 47) Hva er kommunens/bydelens dekningsgrad for sykehjemsplasser for eldre 80+? 48) Hvor mange langtidsplasser har kommunen? 49) Har kommunen politisk vedtak om ikke å kjøpe sykehjemsplasser fra andre kommuner/private? Gjelder bare Akershus: 50) Hvor mange plasser kjøpte kommunen fra andre kommuner/private i 2009 TAKK FOR AT DU TOK DEG TID TIL DETTE! Terskelen for tildeling av sykehjemsplass Høsten 2010 Side 15