FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn i fjæra er det ofte best å transportere materialet i bøtter eller spann med lokk. Noe av materialet som samles inn kan konserveres ved tørking, men de fleste dyr bør konserveres i sprit. Som etterarbeid kan det innsamlete materialet studeres med stereoluper eller mikroskop, bearbeides, systematiseres og presenteres for andre ved hjelp av orienteringer, foredrag, rapporter, plakater etc. Ette å ha studert innsamlet materiale bør vi helst tømme det tilbake i sjøen der vi fant det hvis det da ikke skal konserveres.. Aktivitet nr. 1 Kart og sonering i fjæra Lag en stor kartskisse av fjæra. Tegn inn følgende på kartskissen: a) Bløtbunnsområder, dvs. der bunnen i hovedsak består av sand, leire eller mudder. b) Hardbunnsområder, dvs. der bunnen i hovedsak består av stein eller fjell c) Sjørokkssonen d) Bølgeslagssonen (se figur 1, side 3) e) Strandsonen (fjæra) f) Der det vokser mest alger g) Der det vokser minst alger Aktivitet nr. 2 Lav a) Se etter den orange-gule messinglaven. Den kan vokse i sjørokkssonen (se figur 1, side 3) i store mengder slik at den danner et belte. Eller den kan mangle helt. Hvis dere finner messinglav kan dere samle inn noen fine eksemplarer. b) I bølgeslagssonen (se figur 1) vokser ofte den svarte skorpelaven Marebek. Den kan danne et markert belte like over høyvannslinjen. Marebek tåler ikke sterk uttørking og vokser derfor helst på nord- og østvendte berg. På sør- og vestvendte berg vokser ofte en blågrønnalge som heter Calothrix. Den er svartgrønn og litt mer slimete enn marebek. Marebek og calothrix kan imidlertid vokse på samme sted, men da vil som regel calothrix vokse ovenfor marebek. Se etter marebek og calothrix. Hvis dere finner begge kan dere fukte hendene og kjenne forskjellen på dem - og dere kan undersøke både fuktige og tørre eksemplarer av disse lavene med lupe. Både marebek og calothrix sitter fast i underlaget (fjellet). Dere kan samle inn eksemplarer av disse lavene ved å slå løs noen biter av berget som de er festet til. Aktivitet nr. 3 Alger Bruk figur 2, side 4; planter i fjæra. a) Samle et eksemplar av hver brunalge (tang og tare) som holder til i fjæra. Noter hvor i fjæra dere finner dem. Bestem navn på dem og undersøk om dette stemmer -- Side 10 --
Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet med den rekkefølge, fra øverst til nederst, som er vist i figur 2. Bedre tegninger og beskrivelser av disse algene finner dere fra side 34 og utover i dette heftet. b) Prøv å finne grønnalgene tarmgrønske. Sjøsalat, grønndusk og pollpryd. Samle et eksemplar av hver. c) Grisetangdokke er en rødalge som holder til på grisetang. Samle et eksemplar av grisetangdokke. d) Krusflik og fjærehinne er rødalger som holder til nederst i fjæra eller på grunt vann. Prøv å finne dem og ta vare på et eksemplar av hver. e) Fagerving og søl er to rødalger som vanligvis vokser for dypt til at vi kan nå dem, men ofte vil de rives løs og drive i land. Leit etter dem i fjæra og ta vare på et eksemplar av hver hvis dere finner. f) Fjæreblod er en rødalge som danner et rødfiolett belegg på stein og skjell. Den er ofte å finne i fjæra. Samle inn en liten stein eller skjell med fjæreblod. g) Rugl og krasing er forkalkete rødalger som ofte driver i land i fjæra. Prøv om dere kan finne dem. I tilfelle, ta vare på et eksemplar av hver. h) Fjæreblod, rugl og krasing kan tørkes. De andre algene kan presses med rikelig papir, som må skiftes ofte. Aktivitet nr. 4 Dyr på alger Bruk figur 3, side 5; dyr på alger. a) Snegler som er festet på tang skulle være forholdsvis lett å oppdage. Øverst i strandsonen, på f.eks. sauetang og kaurtang, lever steinsneglen. Midt i strandsonen, på f.eks. blæretang og grisetang, lever tangsneglen. Nederst i strandsonen holder strandsneglen til på f.eks. sagtang. Her kan vi også finne kjeglesnegl, men de kan like gjerne holde til på forskjellige tarearter som står under lavvannslinjen. Se beskrivelser side 20/21. Samle noen eksemplarer av hver art. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem, gjerne med lupe. Leit etter tomme (døde) sneglehus av de ulike artene for et eventuelt etterarbeid. b) Ved lavvannslinjen kan vi finne trekantmark og posthornmark på f.eks. sagtang og fingertare (se side 25 & 35). De er lett å oppdage hvis dere leiter spesielt etter dem. Skjær av noen greiner av tang eller tare der disse markene holder til. Ha noen av greinene i en plastbakke med sjøvann og studer dyrene, gjerne med lupe. Behold noen greiner med disse dyrene for evt. etterarbeid. c) På tang i strandsonen kan vi oppdage forskjellige utvekster. De kan være duskformet eller greinet, som belegg eller overtrekk eller som svampete klumper. De duskformete eller greinete utvekstene kan være alger (f.eks. grisetangdokke, se fig. 2 og side 38), men kan like gjerne være polyppdyr som siksakhår, blomsterpolypp eller andre polypper (se side 17). Belegg eller overtrekk på tangen kan være mosdyr eller brødsvamp. Mosdyrene danner imidlertid et tydelig mønster (bruk gjerne lupe), mens brødsvampen har en rekke tydelige åpninger (se side 17 & 19). Hvis dere finner svampete klumper med tydelige åpninger er dette sannsynligvis brødsvamp. Leit etter brødsvamp, mosdyr, sisakhår, blomsterpolypper eller andre polypper i strandsonen. Skjær av noen tangkvaster der disse dyrene holder til og gjør for øvrig det som er nevnt under punkt b) over. d) På tang eller tare nederst i strandsonen eller under lavvannslinjen kan vi finne sekkedyr (se side 31). Leit etter slike dyr. Skjær av noen stilker der disse dyrene holder til og gjør som i punkt b) -- Side 11 --
Aktivitet nr. 5 Dyr på skjell Bruk figur 4, side 6; dyr på skjell. a) I strandsonen kan vi noen ganger finne skjell som er gjennomboret av en rekke små hull. Disse hullene kan være laget av boremark eller boresvamp og det kan kanskje være vanskelig å finne ut hvem av dem som har gjort det. Studerer vi hullene nærmere kan vi muligens finne det ut. Hvis hullene er U-formet med to avlange åpninger er det sannsynligvis boremark. Er derimot åpningene runde og hullene står enkeltvise er det trolig boresvamp. Hvis vi i tillegg kan observere noe gult eller gulbrunt belegg nede i hullene kan vi være temmelig sikker på at det er boresvamp vi har for oss. Lar vi et gjennomboret skjell ligge en tid i ro i en plastbakke med sjøvann kan vi være så heldig å observere at boremarken stikker følehornene ut av hullet (se side 17 & 26). Leit etter boremark og boresvamp i fjæra. Boremark holder i hovedsak til over lavvannslinja, mens boresvampen foretrekker å leve nedenfor den. Hvis dere finner skjell der disse dyrene har holdt til kan dere ta vare på noen av dem. b) Nederst i strandsonen kan vi finne vorterur, trekantmark, skall-lus, blomsterpolypper eller andre polypper på skjell og lignende. Se side 17, 19, 25 & 27. Vorterur skiller seg fra fra de andre rurene ved å ha fire skallplater og er mye mindre. Leit etter disse dyrene og ha dem i en plastbakke med sjøvann. Studer dem, gjerne med lupe. Vorterur og skall-lus kan legges på sprit. For øvrig kan alle tørkes for videre oppbevaring. c) Nederst i fjæra og mot litt dypere vann kan vi finne skjell med belegg eller overtrekk. Dette overtrekket kan være svamp eller mosdyr. Mosdyrene danner et tydelig mønster (bruk gjerne lupe), mens svamp (f.eks. brødsvamp) har tydelige åpninger. Se side 17 & 19. Mosdyrene kan også se ut som geléaktige og svampete busker eller de kan være bladlignende. Uansett form, så har mosdyrene tydelig mønster. Dødningehånd, som er et koralldyr og består av mange polypper som danner en koloni, kan også ha form som geléaktige, svampete busker. De har imidlertid ikke tydelig mønster og kan minne om en forkrøplet hånd (side 18). Ofte kan skjell med mosdyr eller dødningehånd drive opp i fjæra. Leit etter disse dyrene og ha dem i en plastbakke med sjøvann. Studer dem, gjerne med lupe. Disse dyrene kan konserveres ved tørking. Aktivitet nr. 6 Dyr på stein og fjell Bruk figur 5, side 7; dyr på stein og fjell. Figuren viser en mengde dyr som holder til på stein og fjell og det kan være vanskelig å finne alle. Men hvis dere er nøye med å følge punktene under er sjansene store for at dere finner de fleste. a) Ved høyvannslinjen sitter fjærerur. Den skulle være lett å kjenne. Finner vi rur lenger nede i strandsonen, f.eks. midt i fjæra, kan dette være skipsrur. Den er imidlertid større, høyere og smalere enn fjærerur (se side 26/27). Like under høyvannslinjen finner vi albusnegl. Den har en typisk hatt eller kjegleform (se også side 20). Bruk en kniv og prøv å bikke løs disse dyrene. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Prøv å samle inn døde og tomme skall av disse dyrene. -- Side 12 --
Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet b) Steinsnegl, purpursnegl og strandsnegl har vanlig, vridd sneglehus. Steinsneglen holder til ved eller over høyvannslinjen, mens strandsneglen holder til ved lavvannslinjen. Purpursneglen holder til i store deler av strandsonen, men skiller seg fra de to andre ved å ha lyse, breie lepper rundt åpningen. Leppene har også en tydelig kanal (se side 20/21). Finn disse dyrene. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Samle gjerne inn tomme skall av disse dyrene. c) Brødsvamp og mosdyr kan danne belegg eller overtrekk på stein og fjell. Brødsvampen har tydelige åpninger, mens mosdyrene danner et tydelig mønster. Mosdyrene kan imidlertid også se ut som geléaktige, svampete busker eller de kan være bladlignende (se side 17 & 19). Leit etter brødsvamp og mosdyr på stein og fjell nederst i fjæra. Ta noen eksemplarer i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Disse dyrene kan konserveres ved tørking. d) Blomsterpolypper, hesteaktinie og trekantmark kan vi leite etter nederst i strandsonen. Bruk kniv og bikk dem løs fra underlaget. Legg dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem, gjerne med lupe. Trekantmark og blomsterpolypper kan konserveres ved tørking. Hesteaktinie bør legges på sprit (se side 17, 18 & 25). e) Blåskjell og O-skjell ligner hverandre. O-skjellet er imidlertid større, mindre blålig og holder til på dypere vann enn blåskjellet (se side 22). Leit etter levende eksemplarer av disse skjellene. Bruk en kniv og bikk skallene fra hverandre. Studer innmaten, dvs. den levende delen av skjellene. Ta også noen levende eksemplarer av skjellene i en plastbakke med sjøvann og studer dem over litt tid. Finn eksemplarer av tomme (døde) skjell for eventuelt etterarbeid. f) Vi kan også finne snegler uten sneglehus. Her kan vi skille mellom frynsesnegl, som er tett belagt med frynser eller hudfolder på ryggen, og nakensnegl som kan ha gjellene i ens stor knippe bak på kroppen eller i mindre knipper langs hele kroppen (se side 21/22). Leit etter slike snegler, fortrinnsvis under lavvannslinjen. Ha noen eksemplarer i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Disse dyrene kan konserveres på sprit. g) Like under lavvannslinja kan dere leite etter sjøpølser. Brunpølse er den største av dem. Den har pigger og er, som navnet sier, brun. Skjellpølsen er gulbrun. Den har ikke pigger, men er tett belagt med skjell (se side 31). Hvis dere finner disse dyrene bør dere legge noen eksemplarer i en plastbakke med sjøvann og studere dem. Også disse dyrene kan konserveres på sprit. h) Skall-lus bør dere leite etter under lavvannslinjen. Dere må kanskje bruke kniv for å bikke dem løs (se side..). Gjør for øvrig som i punkt g) over. i) Sjønellik og fjæresjørose står forholdsvis dypt. Finn en plass der dere kan kikke et stykke nedover i dypet og prøv å få øye på disse dyrene. Se side 18/19. j) Leit etter slangestjerne, korstroll og sjøpiggsvin, fortrinnsvis nedenfor lavvannslinja. Legg eksemplarer av disse i en plastbakke med sjøvann og studer dem (se side 29/30). Disse dyrene kan konserveres på sprit. Bruk da små eksemplarer. -- Side 13 --
Aktivitet nr. 7 Frittlevende dyr Bruk figur 6, side 8; frittlevende dyr. Figuren viser en rekke dyr som beveger seg mer eller mindre fritt i fjæra. Mange av dem kan fanges med håv. a) Gråsugg er egentlig et landdyr, men kan forekomme nær høyvannslinja. Her lever den på fuktige og skyggefulle steder, f.eks. under steiner (se side 28). b) Leit mellom alger og under steiner etter tanglus og tanglopper. Tanglusen er flattrykt ovenfra, mens tangloppen er flattrykt fra siden. Samle noen eksemplarer av hver og ha dem i en plastbakke med sjøvann. Studer dem, gjerne med lupe. Se side 27/28. Små eksemplarer av disse dyrene kan konserveres på sprit. c) Spøkelseskrepsen er så spesiell at den er lett å skille fra andre dyr. Den er imidlertid liten og dere må derfor leite grundig mellom tang, mosdyr og hydroider (se side 17, 19 & 27). i strandsonen. Samle inn noen eksemplarer og ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Dyrene kan konserveres ved tørking. d) Leit etter slangestjerner, strandkrabber og tangsprell under og mellom steiner og tang i fjæra (se side 28, 29 & 32). Det kan også være nødvendig å kikke etter dem under lavvannslinja. Samle noen eksemplarer av hver og gjør som i punkt b). e) Havedderkoppene er også så spesielle at de er lett å kjenne igjen. Leit etter de to typene som er tatt med i figur 6. Den ene typen har kraftig kropp og korte, kraftige bein (se side 26). Den andre typen har lange tynne bein og en ørliten kropp. Begge er meget små dyr som dere må leite grundig etter, ved og like nedenfor lavvannslinja. Vær iherdig og prøv å samle inn noen eksemplarer av hver. Gjør videre som i punkt c). f) Glassmanet og brennmanet skylles ofte opp i fjæra. De kan også drive i vannet like opp i fjæresteinene. Hvis dere finner eksemplarer som er drevet i land kan dere trykt ta i dem med hendene (de svir ikke) Maneter som driver i sjøen bør dere ta forsiktig med håv. Samle noen eksemplarer og ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem over litt tid. Se side 18. g) Snegler uten sneglehus kan forekomme nederst i fjæra og under lavvannslinja. Vi skiller da mellom frynsesnegl, som er tett besatt med frynser eller hudfolder langs etter ryggen, og nakensnegl som kan ha gjellene i et stort knippe bak på kroppen eller i mindre knipper langs hele kroppen (se side 21/22). Prøv å samle inn noen eksemplarer av slike snegler. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Disse dyrene kan konserveres på sprit. h) Pyntekrabbe og eremittkreps skulle være lett å kjenne igjen (se side 28/29). De holder til under lavvannslinjen. Prøv å finne slike. Ha dem i en plastbakke med sjøvann for nærmere studier. Små eksemplarer kan konserveres på sprit. i) Hvis dere oppdager korstroll og kråkeboller bør dere samle inn slike i en plastbakke med sjøvann for nærmere studier. (se side 29/30). Små eksemplarer av slike kan konserveres på sprit. Leit etter tomme skall av strandkrabbe, pyntekrabbe og kråkebolle for eventuelt etterarbeid. j) Reker og småfisk kan holde til helt oppe i fjæresteinene. Hvis dere lister dere stille ned til vannkanten, uten å kaste skygge på vannet, kan dere være heldig å fange noen. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem nærmere. Prøv å finne hva de heter. Se side 28 & 32/33. Ulken kan ligge helt stille på bunnen. -- Side 14 --
Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Den har kamuflasjefarge og kan være vanskelig å få øye på. Små eksemplarer kan konserveres på sprit. Aktivitet nr. 8 Dyr på sandbunn Bruk figur 7, side 9; dyr på sandbunn. Dyr som lever på sand, leire eller mudderbunn kan være vanskelig å finne fordi mange lever nedgravd. Men ofte vil tomme (døde) skall skylles på land. a) Leit i fjæra etter tomme skall av de snegler og skjell som er tatt med i figur 7. Ta vare på noen eksemplarer for eventuelt etterarbeid. Se side 20 24. b) Bruk spade og grav hull i rett linje fra høyvannslinja til nedenfor lavvannslinja. La hullene være 20 30 cm dyp og med ca. ½ meters avstand. Leit etter levende skjell og snegler. Prøv å bestemme navnet på dem dere finner. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Små eksemplarer kan konserveres på sprit. c) På jakt etter sandskjell. For å finne sandskjell må dere leite etter ånderøret (se side 24). Røret har to kanaler og ligner et 8-tall. Av og til kan det komme en tynn vannstråle opp av røret når vi tråkker ved siden av det. Derfor bør dere gå fram og tilbake nederst i fjæra på skarp utsikt etter slike vannstråler. Når dere oppdager vannstråler bør dere leite etter 8-talls-åpningen til ånderøret. Grav så til dere finner sandskjellet. Ta det med til plastbakken med sjøvann og studer det nærmere. d) På jakt etter fjæremark. Nederst i strandsonen, ved lavvannslinja, kan vi ofte se mer eller mindre oppkveilete sandhauger. Dette er ekskrementene til fjæremarken som da holder til nede i sanden under disse haugene. Hvis vi ser nøye etter kan vi oppdage et lite hull eller en liten grop i nærheten av ekskrementhaugen. Mellom den og gropen (eller hullet) holder fjæremarken til. Med noen raske, dype spadetak kan vi kanskje være heldig å få opp en fjæremark. Prøv til dere finner noen eksemplarer som kan studeres nærmere i plastbakken med sjøvann. Små eksemplarer kan konserveres på sprit. Se side 26. e) På jakt etter rørbyggende børstemark. Dette er en vanskelig jakt. Dere må gå uhyre forsiktig fram for ikke å tråkke dem i stykker. Gå med en liten spade i hånden så langt ut i vannet som mulig. Ta bare et skritt om gangen og studer nøye det området du beveger deg over. Se ette små følehorn eller fangarmer som stikker opp av sanden. Oppdager du slike må du ta et forsiktig spadetak et stykke fra dem, men på en slik måte at du får dem med deg når du bøyer spaden opp. Ha sanden på spaden mens du forsiktig vasker den bort. Hvis du er heldig kan du finne røret som marken har bygd. Dette kan også gjøres med en sil. Rørbyggende børstemark står også på side 25. Når du har funnet rørbyggende børstemark legger du dem i plastbakken med sjøvann for nærmere studier. Små eksemplarer kan konserveres på sprit, men røret vil ikke holde seg. f) Hvis du har øynene med deg når du går eller spar i fjæra kan du også finne mangebørstemark som ikke bygger rør. Ta dem med til plastbakken med sjøvann og studer dem nærmere (se side 24). Små eksemplarer kan konserveres på sprit. g) Sjømus graver seg ofte ned i sanden på så store dyp at vi ikke får tak i dem. Men er vi heldige å slumpe på en må vi ta godt vare på den. Ha den i -- Side 15 --
plastbakken med sjøvann og studer dem nærmere (se side 30). Ofte driver tomme skall av sjømus på land, spesielt dvergsjømus. Ta vare på slike hvis du finner, for eventuelt etterarbeid på skolen. h) Ofte kan vi oppdage småfisk og reker i strandkanten. Hvis du er forsiktig kan du fange slike med håv. Ta til plastbakken med sjøvann og prøv å bestemme navnet på dem. Se side 28 & 32/33. Aktivitet nr. 9 Planktonprøver En primitiv planktonhåv kan lages av en avklippet nylonstrømpe som vist i figuren til venstre. Bruk en lang kjepp slik at dere kommer et stykke ut fra land. Før planktonhåven fram og tilbake i vannskorpen noen minutter. Løft den forsiktig opp av vannet og ta vare på det som dere har samlet. Ved å holde glasset med planktonprøven opp mot lyset kan dere se de største dyreplankton. Prøv å finne ut hva de heter. Se figuren til venstre. Figur: Figuren viser en enkel planktonhåv og ulike dyreplankton som kan fanges med den Ta flere prøver. Oppbevar dem på dramsglass for nærmere studier med stereolupe eller mikroskop. Aktivitet nr. 10 Bunnprøver Ta prøver fra det øverste laget av sand-, mudder- eller leirbunn. Ha dem i et glass og hold dem opp mot lyset. Ser dere liv? Ta flere slike prøver. Noter hvilken bunntype og hvor i strandsonen de ble tatt. Oppbevar dem på glass med sjøvann for nærmere studier med stereolupe eller mikroskop. -- Side 16 --