DETALJREGULERINGSPLAN Naustområde Flatevika 117/31 m.fl. Plan-ID: 201704 BØMLO KOMMUNE FØRESEGNER Desember 2018 Side 1
1.0 GENERELT 1.1 Det regulerte området er synt med grenseliner på plan datert 30.10.2018 revidert 14.12.2018. 1.2 Planområdet skal nyttast til følgjande formål: PBL 12-5. Arealføremål i reguleringsplan 1. Bygningar og anlegg Småbåtanlegg i sjø og vassdrag (1587) Uthus/naust/badehus (1589) 2. Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur Køyreveg (2011) Annan veggrunn grøntareal (2019) Parkeringsplassar (2082) 3. Grøntstruktur Turveg (3031) Friområde (3040) 4. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone (6720) 5. PBL 12-6. Omsynssoner Frisikt (140) 2.0 FELLES FØRESEGNER I samband med utarbeiding av byggeplanar, kvalitets-/hms-planar skal det gjennomførast ei meir detaljert risikovurdering i forkant av anleggsarbeid for å unngå eventuell fare for grunnbrot, utgliding av lausmassar, skade på leidningsnett og sikringstiltak for gåande/køyrande gjennom anleggsområdet. Dokumentasjon på at dette er fullført skal leggjast ved byggemeldingar i samband med søknad om tiltak innanfor planområdet. 2.1 Terrenghandsaming Alle terrenginngrep skal skje mest mogeleg skånsamt. Utbygging skal i størst mogleg grad vere tilpassa til terreng og ikkje motsett. Større tre og annan verdifull vegetasjon skal så langt det let seg gjere takast vare på. 2.2 Tiltak i sjø Tiltak i sjø som fell inn under hamne- og farvasslova skal godkjennast av hamnemynde. Tiltak som kaiar, flytebrygger, utfyllingar, sjøleidningar m.m. krev løyve frå hamnemynde i tillegg til handsaming etter plan- og bygningslova, jfr. Hamne- og farvasslova 27. Tiltakshavar pliktar å gje melding til Bergens Sjøfartsmuseum dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve områda. Eventuelle brot på desse vilkåra vil vere i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne. Side 2
2.3 Strandsona Strandsona skal vere ålmenn tilgjengeleg. Det skal ikkje setjast opp gjerde, skiljeveggar eller andre stengsel i strandsona og på kai som kan vere til hinder for ålmenta si ferdsle i desse områda. 2.4 Tekniske anlegg Pumpestasjonar, transformatorkioskar, kabelskap o.l. kan oppførast i området i samsvar med teknisk plan. 2.5 Kulturminne Dersom automatisk freda kulturminne som gjenstandsfunn, bergkunst, flekkar med trekol eller konstruksjonar blir avdekt under gjennomføring av tiltaket, må dette straks meldast til Fylkeskonservatoren i Hordaland fylkeskommune, og alt arbeid stansast til rette forvaltningsstyresmakt har vurdert funnet, jf. kml. 8, 2. ledd. Slik gransking vil bli utført mindre enn tre dagar etter at vi har fått melding om moglege funn. Meldeplikta gjeld også dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne, jf. kml. 14, 3. ledd. Funn av marine kulturminne meldast til Bergen Sjøfartsmuseum. 2.6 Byggjegrense Byggjegrense for bygningar i naustområde er vist i plankartet. Kaiar kan førast opp i føremålsgrensa mot sjø. Der ikkje anna er vist, går byggjegrensa i føremålsgrensa. Innanfor naustføremål og BSB kan framtidige tomtar delast frå heilt til føremålsgrensa eller kystkonturen. På eigedommen der det er bruksrett, kan ein frådele i forhold til bruksretten. Dette kan inkluderer grøntområde til bruksretten. 2.7 Urbant jordskifte Jf. PBL 12-7 pkt. 13. Det stilles krav til fordeling av planskapt netto verdiauke ved ulike felles tiltak innanfor planområdet ihht. jordskiftelova 3-30. 3.0 BYGNINGAR OG ANLEGG 3.1 Småbåtanlegg, BSB1-BSB4 3.1.1 Området kan nyttast som småbåtanlegg for småbåtar. Småbåtanlegga kan nyttast av andre etter eigen avtale med grunneigar. Småbåtanlegga skal ikkje vere til hinder for fri ferdsle i sjø. 3.1.2 Totalt er det tillate 7 stk. flytebrygger og 18 stk. båtplassar innanfor planområde. Her under inngår ei eksisterande flytebrygge i BSB3 som har 2 stk. båtplassar. BSB1: Det kan etablerast 1 stk. flytebrygge med maks. storleik på 15m² og ei maks. breidd på 2,5m. Flytebrygga kan ha 2 stk. båtplassar. I tillegg kan det etablerast 1 stk. felles flytebrygge med ein maks. storleik på 30m² og ei maks. breidd på 2,5 m. Felles flytebrygge kan ha 4 stk. båtplassar. Felles flytebrygge kan nyttast av grunneigar og alle bruksrettshavarar i naustområde på eigedomen. BSB2: Det kan etablerast 2 stk. flytebrygger med maks. storleik på 15m² og ei maks. breidd på 2,5m. Kvar av flytebryggene kan ha 2 stk. båtplassar. Side 3
BSB3: Det kan etablerast 1. stk. flytebrygge med maks. storleik på 15m² og ei maks. breidd på 2,5m. Flytebrygga kan ha 2 stk. båtplassar. BSB4: Det kan etablerast 1 stk. felles flytebrygge for gnr. 117, bnr. 31 og 32 med maks storleik på 15m² og ei maks. breidd på 2,5m. Flytebrygga kan utformast med ein utliggar på kvar langside, og kan totalt ha 4 stk. båtplassar. Eksisterande flytebrygge til gnr. 117, bnr. 27 kan bevarast slik den ligg i dag, med maks. storleik på 15m 2 og ei maks. breidd på 2,5m. 3.1.3 Der det vert fylling i sjø skal denne ordnast på ein tiltalande måte. 3.2 Naust, BUN1-BUN5 3.2.1 Innanfor området kan det førast opp naust eller sjøbu, anten som frittliggjande bygningar eller i rekkje. I tillegg til det eksisterande naustet som er oppført i området i dag, kan det etablerast 8 stk. nye naust innanfor desse områda. Talet på naust innanfor kvart delområde er som fylgjande: BUN1-1 stk. eksisterande naust BUN2-2 stk. nye naust BUN3-1 stk. nytt naust BUN4-4 stk. nye naust BUN5-1 stk. nytt naust 3.2.2 Maks. bruksareal per nausteining er BRA = 40m 2. Maks. mønehøgd er 5,0 m målt frå ferdig golv. 3.2.3 Naust skal plasserast med overkant golv i 1 etg. på min. kote + 2,0. 3.2.4 Nausta skal utformast med saltak, og ha takvinkel på 40-45 grader. Nausta skal ha eit maritimt preg og vere best mogleg tilpassa tradisjonelle sjøhus og naust i Bømlo kommune. 3.2.5 Naust skal ha tilgang til minst 1 parkeringsplass på eiga tomt eller på areal i nærleiken. Parkeringsplassar skal dokumenterast i samband med byggjemeldinga. 3.2.6 Plassering og utforming av bygningar og andre konstruksjonar på den einskilde tomt og bruksrett skal vera så einsarta som råd er, og godkjennast av kommunen. 3.2.7 Innanfor BUN1-BUN4 kan det etablerast kaianlegg og båtfeste for småbåtar. Endeleg plassering og utforming vert fastsett av kommunen i samband med byggjemelding av tiltak. 3.2.8 I BUN1 er det 1 stk. eksisterande naust som er SEFRAK-registrert. For søknad om tiltak innanfor planområde som vil kunne få konsekvensar for kulturmiljø og antikvariske verdiar skal kommunen innhente uttale frå kulturminnemyndigheitene. Side 4
4.0 SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Køyreveg, SKV1-SKV3 4.1.1 Køyrevegar skal utformast som vist på tekniske planar godkjent av kommunen. 4.1.2 Veg SKV1-SKV3 skal sikre tilkomst for alle innanfor planområdet. 4.1.3 Veg SKV1 er ein eksisterande Riksveg (Rv541, Sakseidvegen). Veg SKV2 er ein eksisterande privat veg (PV1223, Sakseidvegen) Vegen kan nyttast etter avtale med grunneigar. Veg SKV3 skal opparbeidast som privat køyreveg med ei regulert breidd på ca. 4,0m. Vegen skal gje tilkomst til planlagt parkeringsplass. Vegen kan nyttast av alle innanfor planområdet etter avtale med grunneigar. 4.1.4 Mindre endringar i vegføringar kan tillatast om detaljplanlegging gjer det naudsynt. 4.2 Annan veggrunn grøntareal, SVG1-SVG6 4.2.1 SVG1-SVG3 er kommunal veggrunn. SVG4-SVG7 er privat veggrunn. 4.2.2 Areal for anna veggrunn skal nyttast som grøntareal for vegane i planområdet. Areala kan nyttast til vegutviding, avkøyrsler, grøfter, skråningar og skjeringar. 4.2.3 I området SVG5 kan i tillegg brukast til midlertidig lagring av bygningsmateriale, tømmer/ved, anleggsmaskinar og liknande. 4.3 Parkeringsplass, SPP Det er satt av eitt område til felles parkering. Parkeringsplassen har totalt 16 stk. biloppstillingsplassar. Parkeringsplassen skal vera felles for alle naust innanfor planområdet og kan nyttast etter nærmare avtale med grunneigar. 5.0 GRØNTSTRUKTUR 5.1 Turveg, GT1-GT2 5.1.1 Turveg GT1-GT2 er eksisterande stiar innanfor planområdet. Turvegane er regulert til 2m breidd og kan grusast, ryddast og jordslåast. Turvegane skal opparbeidast med minimal inngrepssone, og skal sikre kanalisering av gangtrafikk gjennom planområdet. Området skal vere ope for ålmenn ferdsle. 5.2 Friområde, GF1 5.2.1 I området kan det ikkje førast opp bygg eller konstruksjonar som er til hinder for å nytta området som friområde. Område skal vere ålment tilgjengeleg. Det kan godkjennast enkle trapper i friområda dersom dette er naudsynt for å gje tilkomst til naust. Trappene skal vere reversible tiltak. 5.2.2 Så langt råd er skal eksisterande terrengform og vegetasjon ivaretakast. Side 5
5.2.3 Strandområdet i GF1 som grensar til VFS3 skal kunne nyttast som felles badeområde for ålmenta. Det er tillate å rydde og reinske strandsona. 6.0 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 6.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone, VFS1-VFS4 6.1.1 Området kan nyttast til sjø- og vassdragsaktivitetar og skal vere fritt tilgjengeleg for ålmenta 7.0 OMSYNSSONER 7.1 Frisikt H140 7.1.1 Områda H140 er regulert for frisikt. Arealet vil i planen vere kombinert med andre føremål. Innanfor siktsona skal det ikkje vere sikthindringar som stikk høgare enn 0,5 m over vegbanen på tilstøytande veg. Enkeltståande trer, stolpar og liknande kan stå i sikttrekanten, men krav til sikkerheitssoner i hb. N101 "Rekkverk" må vere tilfredsstilt. Areal som ligg høgare skal planerast ned til 0,5 m over veg. Dato: 14.12.2018 Side 6