Den norske legeforening Underlagsinformasjon for Landsstyremøtet

Den norske legeforening Underlagsinformasjon for Landsstyremøtet Mai 2019 19100078

Innhold 1 Oppsummering 4 2 Resultater 11 3 Appendiks 18 2

Fakta om undersøkselsen Metode: Web-intervju, utvalget er trukket fra GallupPanelet, og undersøkelsen er gjennomført som del av Panelbuss. Målgruppe: Befolkningen over 15 år. Antall respondenter: 1038 personer har besvart undersøkelsen. Estimert feilmargin: +/- 3,1%-poeng for utvalget totalt sett. Vekting: Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi. Feltperiode: 24. - 29. april 2019. Oppdragsgiver: Den norske legeforening ved Gorm Hoel/Vemund Vikjord Ansvarlig i Kantar: Eva Fosby Livgard Kantar 13. mai 2019 19100078 Kantar 3

1 Oppsummering 4

Hovedfunn Antibiotikaresistens og nye sykdommer antas å få størst betydning for norsk helsetjeneste i årene fremover, men nye medisiner og behandlingsmetoder oppfattes også som viktig. Det er stor enighet om at rekruttering av fastleger bør økes, det gjelder på tvers av befolkningsgrupper. Majoriteten av befolkningen er uenige i at regjeringen gjør nok for å løse problemene med å rekruttere nok fastleger. Partipolitisk tilhørighet er utslagsgivende for folks holdninger. Nesten halvparten av befolkningen mener at vi i 2030 har et helsevesen der vi betaler en høyere andel av helsetjenesten selv, sammenlignet med hva vi gjør i dag. Det er stor enighet om at det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen, det er uverdig og går ut over den fortrolige samtalen mellom helsepersonell og pasient. Personer bosatt i Helse Nord og Helse Sørøst slutter i sterkere grad opp om dette. Generelt sett fremstår kvinner som mer tydelige i sine holdninger enn menn i de spørsmålene som er stilt. Dette kan skyldes at kvinner ofte viser seg å være mer opptatt av å ivareta egen helse, påtar seg i større grad omsorgsrollen i familien, og er mer engasjert i helsepolitiske spørsmål, enn hva menn er. De yngre aldersgruppene utpeker seg ved å ha en høyere andel som svarer «vet ikke». Dette kan tolkes som at engasjementet i helsepolitiske spørsmål øker med alder og behovet for helsetjenester øker. 5

Oppsummering Antibiotikaresistens og nye sykdommer antas å få størst betydning for norsk helsetjeneste i årene fremover, men nye medisiner og behandlingsmetoder oppfattes også som viktig. På spørsmål om hvilke internasjonale forhold man tror kommer til å få størst betydning for norsk helsetjeneste i årene fremover svarer 36% antibiotikaresistens og nye sykdommer. 28% mener det er nye medisiner og behandlingsmetoder. Svært få tror at pandemier og svekket vaksinasjonsgrad (7%), internasjonal politisk og økonomisk uro (5%), urbanisering og sentralisering (4%), klimaendringer (4%), globale reise- og flyttemønstre (4%), eller oljeprisen (2%) vil ha avgjørende betydning. Selv om det er stor enighet på tvers av befolkningsgrupper om hva som vil være mest avgjørende for norsk helsetjeneste i årene framover, er det allikevel interessant å fastslå at de som er bosatt i Helse Nord slutter i sterkere grad (50%) opp enn resten av befolkningen om at antibiotikaresistens og nye sykdommer vil være det viktigste. Motsatt er det når det gjelder holdningen til hvilken betydning man mener nye medisiner og behandlingsmetoder vil ha for helsetjenesten i tiden framover. Da er det bare 17% i Helse Nord som tror dette vil få størst betydning. Til sammenligning ligger andelen på ca. 30% i resten av landet. Kontrollert for alder går det et skille ved 45 år, der de eldre har mer tro (33%) på at nye medisiner og behandlingsmetoder vil være avgjørende, sammenlignet med de yngre (ca. 20%). Når det gjelder antibiotikaresistens og nye sykdommer er det ikke et tilsvarende aldersskille i folks holdninger. 6

Oppsummering Det er stor enighet om at rekruttering av fastleger bør økes, det gjelder på tvers av geografi og befolkningsgrupper. 71% av befolkningen mener rekrutteringen av fastleger bør økes. Det er ikke mer enn 16% som mener rekrutteringen bør være som i dag, mens 1% mener den bør reduseres. 12% avstår fra å besvare spørsmålet ved å si at dette vet de ikke. Blant de som ikke kan svare er det en overrepresentasjon av personer under 30 år (16%). Kvinner slutter i større grad (75%) enn menn (67%) opp om at rekruttering av fastleger bør øke. Det samme gjelder velgerne til Senterpartiet (85%) i forhold til de øvrige velgergruppene. Distriktspolitikk kan være en forklaring på hvorfor velgerne til Senterpartiet er mer enn andre opptatt av at rekrutteringen av fastleger bør øke. Interessant nok er personer med høy inntekt mer tilbøyelige til å mene (21%) at rekrutteringen bør være som i dag, sammenlignet med de med middels (15%) eller lav inntekt (16%). En mulig forklaring kan være at personer med høy inntekt benytter i større grad private helsetjenester, og er dermed mindre berørt av problemstillinger knyttet til fastlegetilbudet. Tilsvarende gjelder blant de med høy utdanning sammenlignet med de med lav utdanning. Siden utdanning gjerne følger inntekt er det antagelig mange av de samme personene i gruppene med høy inntekt og høy utdanning. Helsepolitisk barometer 2018 viste at andelen med medlemskap i privat medisinsk senter øker med inntekt og grad av utdanning. 7

Oppsummering Majoriteten av befolkningen er uenige i at regjeringen gjør nok for å løse problemene med å rekruttere nok fastleger 1 av 3 kommuner har utfordringer med å rekruttere fastleger, og om lag 50 kommuner melder om krise i rekrutteringssituasjonen. 54% av befolkningen sier seg delvis eller helt uenige i påstanden om regjeringen gjør nok for å løse denne situasjonen. Det er ikke mer enn % som mener regjeringens innsats er tilfredsstillende. 17% unnlater å besvare spørsmålet, og blant disse er det mange under 45 år (ca. 22%). I tillegg er det 15% som sier at de er verken enige eller uenige i at regjeringen gjør nok for å løse rekrutteringssituasjonen av fastleger. Dette kan på den ene siden tolkes som at de ikke har tilstrekkelig innsikt til å besvare spørsmålet, men også at de ønsker verken å «belønne» eller «straffe» sittende regjering i sin tilbakemelding. Det som skiller mest mellom folks oppfatning av regjeringens innsats er partipolitisk tilhørighet med en tydelig venstrehøyreakse. Velgerne til MDG (83%), Rødt (83%) og SV (70%) er mer tilbøyelige til å være uenige i at regjeringen gjør nok for å løse problemene med å rekruttere nok fastleger, sammenlignet med velgerne til Høyre (39%), Venstre (48%) og FrP (49%). Velgerne til Høyre utpeker seg ved å være mer forsiktige i sin vurdering av egen regjerings innsats. En relativt høy andel av Høyre-velgerne (27%) sier seg verken enige eller uenig i at regjeringen gjør nok for å løse rekrutteringssituasjonen av fastleger. Velgerne på venstresiden legger dermed vesentlig større press på regjeringen enn høyresiden. 8

Oppsummering Nesten halvparten av befolkningen mener at vi i 2030 har et helsevesen der vi betaler en høyere andel av helsetjenesten selv, sammenlignet med hva vi gjør i dag 46% er delvis eller helt enige i at vi i 2030 har vi et helsevesen hvor pasientene betaler en høyere andel av helsetjenesten, sammenlignet med i dag. 26% er delvis eller helt uenige, % svarer med midtkategorien «verken enig eller uenig», og like mange (%) svarer at dette vet de ikke. Også på dette spørsmålet er det aldersgruppen under 45 år som dominerer blant de som ikke kan svare. Folks holdning er stort sett den samme på tvers av befolkningsgrupper, men velgerne til Høyre (54%) og Krf (53%) utpeker seg ved å være mer tilbøyelige enn de øvrige velgergruppene til å mene at egenandelen vil øke. 9

Oppsummering Det er stor enighet om at det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen, det uverdig og går ut over den fortrolige samtalen mellom helsepersonell og pasient 68% mener det er uakseptabelt med «korridorpasienter». Det er ikke mer enn 23% av befolkningen som mener det er greit at pasienter legges på gangen hvis helsetilstanden er slik at det ikke er til skade for pasienten. Svært få (4%) mener det er greit at pasienter legges på gangen for å øke kapasiteten slik at flere kan komme til behandling. Det som skiller mest mellom folks holdninger er kjønn, alder og hvilken helseregion respondenten tilhører. At det er uakseptabelt med korridorpasienter gjelder for alle respondentgrupper, men kvinner slutter i sterkere grad (72%) opp om dette enn menn (64%). Holdningen forsterker seg med økende alder, fra 61% blant de under 30 år, til 70% blant de over 45 år. Dette kan ha sammenheng med at behovet for privatliv øker med alder, men også at sannsynligheten for sykehusinnleggelser øker med alder, og at de eldre i større grad enn de yngre har vært innlagt eller har tenkt igjennom situasjonen omkring en sykehusinnleggelse. Andelen som svarer «vet ikke» på spørsmålet er høyere blant de under 30 år (5%) enn i de øvrige aldersgruppene (ca. 1%). Kontrollert for geografi er det to helseregioner som utpeker; de som er bosatt i Helse Nord slutter i sterkere grad (81%) opp om at korridorpasienter er uakseptabelt. Det samme gjør respondenter tilhørende Helse Sørøst. Tall fra Helsedirektoratet viser at disse to regionene topper statistikken når det gjelder antall korridorpasienter på sykehus*. *Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/statistikk/kvalitetsindikatorer/sykehusopphold/korridorpasienter 10

2 Resultater 11

Antibiotikaresistens og nye sykdommer antas å få størst betydning for norsk helsetjeneste i årene fremover, men nye medisiner og behandlingsmetoder oppfattes også som viktig Hvilke av følgende internasjonale forhold tror du kommer til å få størst betydning for norsk helsetjeneste i årene fremover? (n=1038) Prosent Antibiotikaresistens og nye sykdommer Nye medisiner og behandlingsmetoder Antibiotikaresistens og nye sykdommer Nye medisiner og behandlingsmetoder Vet ikke 10 28 36 Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Høy innt 40 30 34 38 50 Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Høy innt 17 27 31 28 31 Pandemier og svekket vaksinasjonsgrad Internasjonal politisk og økonomisk uro Urbanisering og sentralisering Klimaendringer Globale reise- og flyttemønstre Oljeprisen 7 5 4 4 4 2 Middels innt Lav innt Høy utd Lav utd 60+ år 45-59 år 30-44 år Under 30 år Kvinne Mann Totalt 35 33 38 33 34 35 40 34 37 35 36 Middels innt Lav innt Høy utd Lav utd 60+ år 45-59 år 30-44 år Under 30 år Kvinne Mann Totalt 30 25 29 25 33 33 20 22 26 29 28 12

Det er stor enighet (71%) om at rekruttering av fastleger bør økes - det gjelder på tvers av geografi og befolkningsgrupper Hva er ditt inntrykk av behovet for fastleger, bør rekruttering av fastleger økes, reduseres eller være som i dag? (n=1038) Prosent. Være som i dag 16 % Reduseres 1 % Vet ikke 12 % Økes 71 % Høy innt Middels innt Lav innt Høy utd Lav utd 60+ år 45-59 år 30-44 år Under 30 år Kvinne Mann Totalt 68 72 70 70 72 73 70 70 71 75 67 71 21 15 16 19 13 17 19 16 12 15 18 16 10 11 13 10 13 9 10 13 16 10 12 MDG Venstre SV Sp Rødt Krf Høyre FrP Ap Helse Nord Helse Midt- Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt 74 68 78 85 71 63 68 69 70 68 75 72 70 71 12 11 10 22 12 9 11 3 19 10 28 9 21 9 18 12 16 13 18 12 10 17 10 16 13 16 12 Økes Reduseres Være som i dag Vet ikke Økes Reduseres Være som i dag Vet ikke 13

Majoriteten av befolkningen (54%) er uenige i at regjeringen gjør nok for å løse problemene med å rekruttere nok fastleger 1 av 3 kommuner har utfordringer med å rekruttere fastleger, og om lag 50 kommuner melder om krise i rekrutteringssituasjonen. Hvor enig eller uenig er du i at regjeringen gjør nok for å løse denne situasjonen? (n=1038) Prosent. Andel uenig vs. enig Andel uenig vs. enig Vet ikke Helt enig 7 17 % Høy innt Middels innt Lav innt Høy utd -57-54 -53-54 9 15 16 13 MDG Venstre SV Senterpartiet Rødt -83-48 -70-66 -83 9 13 2 Delvis enig 6 Avrunding av desimaler Lav utd 60+ år -53-60 15 17 Krf Høyre -62-39 9 19 Verken enig eller uenig Delvis uenig 15 27 54% 45-59 år 30-44 år Under 30 år Kvinne -53-47 -55-54 15 8 Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest -49-59 -65-63 -52 17 12 16 11 13 Helt uenig 27 Mann -54 Helse Sør-Øst -50 15 Totalt -54 Totalt -54 Uenig Enig Uenig Enig

46% mener at vi i 2030 vil betale en høyere andel av helsetjenesten selv, enn hva vi gjør i dag Hvor enig eller uenig er du i at i 2030 har vi et helsevesen hvor pasientene betaler en høyere andel av helsetjenesten, sammenlignet med i dag? (n=1038) Prosent. Andel uenig vs. enig Andel uenig vs. enig Vet ikke Helt enig Delvis enig 16 30 46% Avrunding av desimaler Høy innt Middels innt Lav innt Høy utd Lav utd 60+ år -29-25 -29-25 -27-29 48 47 45 49 41 45 MDG Venstre SV Senterpartiet Rødt Krf Høyre -46-13 -38-28 -29-19 -21 37 50 42 49 43 53 54 Verken enig eller uenig Delvis uenig 11 26% 45-59 år 30-44 år Under 30 år Kvinne -28-23 -25-25 51 43 44 44 Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest -26-30 -20-25 -30 44 43 52 49 43 Helt uenig 16 Mann -27 47 Helse Sør-Øst -26 45 Totalt -26 46 Totalt -26 46 Uenig Enig Uenig Enig 15

Det er stor enighet (68%) om at det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen, det er uverdig og går ut over den fortrolige samtalen mellom helsepersonell og pasient Ved flere norske sykehus legges pasienter på gangen på grunn av plassmangel. Hvilken av følgende påstander stemmer best med din oppfatning av denne situasjonen? (n=1038) Prosent. Det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen. Det er uverdig og går ut over den fortrolige samtalen mellom helsepersonell og pasient 68 Det er greit at pasienter legges på gangen hvis helsetilstanden er slik at det ikke er til skade for pasienten Det er greit at pasienter legges på gangen. Det gjør at flere kan komme til behandling. 4 23 Det er ikke mer enn 23% som mener det er greit at pasienter legges på gangen hvis helsetilstanden er slik at det ikke er til skade for pasienten. Ingen av disse 3 Vet ikke/ubesvart 3 16

De som mener det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen: Kjønn Alder Helseregion 100 100 100 80 60 64 72 80 60 61 67 70 71 80 60 70 62 59 81 40 40 40 20 20 20 0 Mann Kvinne 0 < 30 år 30-44 år 45-59 år > 60 år 0 Helse Helse Sør- Helse Helse Vest Helse Helse Helse Nord Sørøst Øst Vest Midt-Norge Nord 17

3 Appendiks 18

Beskrivelse av utvalget (n=1038) Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Høy utdanning Lav utdanning Høy inntekt Middels inntekt Lav inntekt 60+ 45-59 30-44 Under 30 Kvinne Mann 10 13 20 24 25 30 29 28 26 25 40 50 50 54 60 19

Vi som har jobbet med prosjektet Ann Karina Lauritzen Jeg er Anka og er prosjektkoordinator for dette prosjektet. Det er jeg som har definert framdriftsplan, fulgt opp arbeidet under veis, og passet på at alle aktiviteter er gjennomført i henhold til avtale. Lars Petter Horsgaard Jeg er Lars Petter og har hatt ansvar for å programmere spørreskjemaet etter at dere som kunde godkjente spørsmålene, jeg har utarbeidet testlink og sørget for at spørreskjemaet har fungert teknisk sett. I løpet av feltperioden har jeg fulgt opp de som ikke har svart, og sørget for at de som har hatt spørsmål til undersøkelsen har fått svar. Sverre Gaarder Jeg er Sverre og ITansvarlig for denne undersøkelsen. Etter at intervjuene var gjennomført har jeg hatt ansvar for å bearbeide data, lage datafiler og tabeller. Carl-Henrik Krey Jeg er Carl-Henrik og har hatt ansvar for kvalitetssikring av rapporten. Etter at rapporten var ferdig har jeg gått igjennom grafikk, tekst og tall, og sjekket at alt stemmer med datagrunnlaget. Eva Fosby Livgard Jeg er Eva og er ansvarlig konsulent på dette prosjektet. Det er meg dere har hatt kontakt med under veis, og som dere kan spørre hvis det er noe dere trenger svar på i forbindelse med arbeidet vi har utført for dere. Jeg har også stått for utarbeidelse av rapporten. 20