ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

Like dokumenter
Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

Hva er internasjonal økonomi?

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Internasjonal økonomi

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Økning i enten L eller K.

Internasjonal økonomi

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Internasjonal økonomi

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

Teorien om komparative fortrinn

Internasjonal økonomi

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

Ricardos modell (1817)

Hva er internasjonal økonomi?

Internasjonal økonomi

ECON 2915 forelesning 2. Kapital som innsatsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Fredag 30.august, 2013

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

og flernasjonale selskap

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap

Internasjonal økonomi

Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel

Mandag 10.september, 2012

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Forelesning 2, ECON 1310:

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mandag 20.august, 2012

Fredag 13.september, 2013

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

ECON 2915 forelesning 2 (av 13) Kapital som produksjonsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Mandag 27.august, 2012

ECON1410 Obligatorisk Oppgave

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering det er nå det begynner!

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

Norske selskapers etableringer i Afrika

Næringsstruktur 4. Innledning. Komparative fortrinn og faktorrikelighet. ECON2915 Høsten Vi skal svare på følgende spørsmål

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

Globalisering og arbeidsmarkedet

Økonomi. mandag 29. april 13

Forelesning 1. Fredag 23.august, ECON 2915 Vekst og næringsstruktur. Forelesning 1. Innledning til økonomisk vekst. Et rammeverk for analysen.

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

Utsatt eksamen ECON2915

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

ECON Nasjonalregnskapet

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Semesteroppgave for mellomfag, V-02. Skjermede vs. konkurranseutsatte næringer

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Og en repetisjon av bl.a. Solow-modellen.

BNP per innbygger 1960

Handel, produksjon, konsum og velferd

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen,

Høst Foreleser Finn R Førsund. Oppsummering ECON 2915

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Produksjon og etterspørsel

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON Produksjon og tilbud

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 konferansetid: torsd eller etter avtale (send e-post)

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

Transkript:

ECON 2915 Fredag 18. oktober

Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer

Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere enn arbeidere Verdens største kapitaleksportører (2010): Kina ($196 milliarder), Japan ($196 milliarder) og Tyskland ($188 milliarder) Verdens største kapitalimportør (2010): USA ($471 milliarder)

BNP vs BNI BNP er summen av all inntekt som tilfaller innsatsfaktorene som befinner seg i et land BNI er summen av all inntekt som tilfaller innsatsfaktorene som er eid av innbyggerne i et land

Figure 11.1: Growth of world trade, 1870-2010

Globalisering Nasjonale grenser får stadig mindre betydning Lavere transportkostnader Friere flyt av informasjon Lavere handelsbarrierer

Figur 1.2 (Norman): Internasjonalisering

Figure 11.2: Relationship between economic openness and GDP per capita

Figure 11.3: Growth in closed economies

Figure 11.4: Growth in open economies

Grader av åpenhet Åpenhet måles ofte som eksport relativt til BNP. Problematisk: 1) Eksport måles brutto, inklusive (importert) vareinnsats. Eksempel: 9/10 jobber i skjermet sektor, verdiskapning 9 milliarder 1/10 jobber i transitthavn, importerer for 99 milliarder, selger videre for 100 milliarder. kun 10 % av sysselsetting og verdiskapning er i virksomhet med internasjonal handel. Eksport/BNP= 100/10=1000 % 2) Et land kan være fullstendig åpent uten at det fører til handel, hvis autarkiprisene er lik internasjonale priser.

Skjermet og konkurranseutsatt sektor Åpenhet kan måles som verdiskapning i konkurranseutsatt sektor relativt til BNP Konkurranseutsatt sektor: virksomheter som står overfor utenlandsk konkurranse Skjermet sektor: virksomheter som ikke står overfor utenlandsk konkurranse

Åpenhet og produktivitet Fører åpenhet til høyere produktivitet? 1) Teknologioverføringer 2) Utnyttelse av komparative fortrinn 3) Effektivitetsforbedringer

1) Teknologioverføringer Økonomisk åpenhet bidrar til teknologioverføringer Direkte investeringer i utlandet (FDI) bringer med seg teknologi Import av innsatsvarer Interaksjon flyt av ideer

2) Komparative fortrinn Utnyttelse av komparative fortrinn gir gevinster ved handel Kilder til komparative fortrinn: Naturlige fortrinn Eksempel: Olje i Norge, mango i Pakistan Teknologi (Ricardo, 1817) Innsatsfaktorer (Heckscher Ohlin, 1933): Et land vil eksportere varer som intensivt bruker de innsatsfaktorene som landet er relativt rikelig utstyrt med

3) Effektivitet Økonomisk åpenhet fører til høyere effektivitet Mer konkurranse Utnyttelse av stordriftsfordeler (ny handelsteori, Krugman)

En liten åpen økonomi I økonomiske modeller sier vi at en økonomi er liten hvis den ikke kan påvirke verdenspriser. Kjennetegn ved små åpne økonomier: 1) Ensidig ressursgrunnlag 2) Små markeder 3) Gitte internasjonale rammevilkår

1) Ensidig ressursgrunnlag Eksempel: Norge er godt utstyrt med olje, vannkraft, fisk og arealer egnet for skogbruk, men mangler en rekke viktige mineraler, dårlige forhold for jordbruk. Store land som USA og Russland har et bredere spekter av naturressurser. I autarki: ensidig ressursgrunnlag ensidig konsum Små land har mye å vinne på internasjonal handel

2) Små markeder I autarki: Dårlig utnyttelse av stordriftsfordeler, høye enhetskostnader Ufullkommen konkurranse Internasjonal handel representerer en utvidelse av markedet.

3) Gitte internasjonale rammevilkår Et lite land vil ha en samlet produksjon som er forsvinnende liten ift verdensproduksjonen Så liten virkning på internasjonale priser at den kan neglisjeres Et lite land kan tenkes å påvirke priser på de varene landet har en høy markedsandel på kort sikt. På lang sikt vil prisøkninger føre til at flere etablerer seg i markedet.

Åpenhet og faktorakkumulasjon Utvidelse av Solow-modellen: Fri flyt av fysisk kapital Vi ser på et lite land: tar prisen på kapital som gitt Abstraherer fra humankapital

Solow med perfekt kapitalmobilitet Produksjonsfunksjonen (intensivform) gitt ved Marginalproduktet til kapital er Profittmaksimering gir y = Ak α MPK = αak α 1 r = MPK = αak α 1 Prisen på kapital er gitt på verdensmarkedet (r = r w ) r w = αak α 1 ( αa k = r w ) 1 1 α

Solow med perfekt kapitalmobilitet Produksjon per arbeider blir: y = Ak α = A ( (αa r w ) 1 ) α 1 α ( ) α = A 1 1 α α 1 α r w Sammenlikne med stasjonærtilstanden i en lukket økonomi: ( ) α y ss = A 1 1 α γ 1 α n + δ

Figure 11.5: Saving and investment rates of industrialized countries, 1960-1974

Handelsmotstand Handel gir gevinster for et land som helhet Men gir vinnere og tapere Krever et godt system for omfordeling Sterke grupper kan få igjennom handelsrestriksjoner som gagner dem på bekostning av flertallet

Vinnere og tapere Produsenter og konsumenter Bedrifter som produserer varer utlandet har et KF i taper Bedrifter som produserer varer vi har et KF i vinner Konsumenter av varer som kan produseres billigere i utlandet vinner Eiere av innsatsfaktorer Eiere av innsatsfaktorer som brukes intensivt i eksportproduksjon vinner Eiere av innsatsfaktorer som brukes intensivt i importkonkurrerende produksjon taper