Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015
DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i strid med åndsverkloven, eller uten særskilt avtale med Dreyers Forlag Oslo eller med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Innhold 1. Jeg er Kaia, 15 år 2. eg går ut på badet 3. Klinikken er en rød, gammel mursteinsbygning 4. Etter at vi kom hjem fra klinikken 5. Marte og jeg er venner igjen 6. I dag kom Andreas bort 7. Jeg står foran speilet i gangen hjemme 8. Jeg tar av meg hatten 9. Mamma vekker meg 10. Vi sitter i bilen 11. Henning står innafor døra og venter 12. Døra glir igjen bak oss med et lavt sukk 13. Mamma sitter i bilen med motoren på 14. Jeg nekter å flytte 15. I dag skal Marte og Daniel og jeg 16. Vi skal drikke 17. Andreas åpner døra 18. Vi sitter inntil hverandre 19. «Er du og Andreas sammen?» sier Marte 20. Mamma står i døra 21. Etter en stund banker hun på 22. Andreas står på gårdsplassen 23. Jeg kommer ikke inn 24. Pappa står foran stuevinduet
25. Jeg sitter ved kjøkkebordet 26. Mamma dundrer på døra 27. Jeg skrur på lampa over senga 28. Mamma vekker meg 29. Vi løper inn gjennom glassdørene 30. Pappa ligger i senga med åpne øyne 31. Jeg vil gå 32. Før gleda jeg meg 33. Pappa har kommet hjem
1. Jeg er Kaia, 15 år. Jeg står foran peisen i stua vår med den gamle dagboka mi i hånda. Den dagboka jeg fikk til bursdagen da jeg blei elleve år. Dagboka er rød og polstra, og myk som ei pute. Låsen er av messing, med en liten nøkkel til. Ingen kan åpne dagboka uten den nøkkelen. Jeg husker følelsen av å være elleve år og få sin egen bok. Ei bok uten skrift, med tomme ark. Ei bok som venta på å bli skrivd i. Ei bok der det var plass til MEG, og LIVET MITT. Ei bok jeg skulle skrive sjøl. Jeg husker lyden av låsen som smekka sammen, første gangen jeg dytta de to delene inn i hverandre. Nøkkelen la jeg på et sted der ingen kunne finne den og
låse opp og lese det som sto i boka: Min egen fortelling om meg sjøl. I går åpna jeg skuffen i skrivebordet og så at dagboka ikke lå sånn som jeg hadde lagt den. Noen hadde lest i dagboka. I hvert fall tror jeg det, men jeg er ikke sikker. Jeg er ikke sikker på noe. Jeg står her i stua foran peisen med dagboka i hånda. Noen har lest dagboka mi, jeg tror jeg vet hvem det er: Mamma. Jeg åpner låsen, slår opp boka og begynner å rive ut ark etter ark. Jeg kaster arka inn i peisen, til boka er tom. Jeg åpner spjellet i peisen og
skrur opp korken på whiskyflaska som jeg fant bak bøkene i arbeidsrommet til pappa. Pappa skal dra fra oss. Han skal på en klinikk for folk som ruser seg. Han skal være der i mange uker. Mens han er på klinikken, skal han lære å slutte å drikke. Når han kommer hjem, kan han aldri drikke mer. Hvis han drikker da, så dør han. Jeg dynker arka i whisky. Tenner på. Det er fortida mi som brenner. Arka krøller seg i ilden, gråner og blir til aske. Jeg vet det er feil. Det som brenner, er meg, alt jeg har tenkt om hvem jeg er. Men jeg bryr meg ikke.
Det må være sånn. Ingen skal få lese det jeg har skrivd om meg sjøl. Ingen skal få vite hvem jeg er og hva jeg tenker. Særlig ikke du, mamma. Jeg henter støvsugeren. Suger opp asken fra peisen. Livet mitt. Nå er det borte. Men jeg bryr meg ikke. Jeg fryser.
2. Jeg går ut på badet. Jeg plugger i korken i badekaret, skrur på det varme vannet, kler av meg og legger det store, myke håndkleet på gulvet foran vasken. Jeg står ved badekaret og ser på vannet som fosser ut av krana. Jeg klarer ikke å slutte å se på vannet. Blikket mitt henger fast i vannstrålen. Jeg lar vannet stå på helt til badekaret er så fullt at det nesten renner over. Jeg skrur av krana og stikker armen sakte ned i vannet. Det er så varmt at det brenner i huden. Jeg trekker opp armen. Vannet drypper fra hånda. Dråpene treffer vannet i badekaret. Vannet er grønt og stille. Jeg går opp i badekaret, langsomt, med en fot av gangen. Jeg setter meg ned. Vannet brenner.