Digital representasjon Om biter og bytes, tekst og tall Litt mer XHTML 30.08.2004 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO I dag Tallsystemer Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i datamaskinen Flere tagger Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 2
Biter og Bytes En bit (engelsk= bit) er en eller en 0 Datamaskiner arbeider ofte med grupper på 8 biter. En slik gruppe på 8 biter kalles en byte. (Engelsk: bite = munnfull) Innholdet i en byte skrives enklest ned i form av to heksadesimale siffer. Eksempel: 0000 = A6 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 3 Men først: Tallsystemer Titallsystemet Totallsystemet Oktale og heksadesimale tall Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 4 2
Posisjonstallsystemer 0-talls-systemet er et posisjonssystem: 34567 = 30000 + 4000 + 500 + 60 + 7 eller: 34567 = (3 x 04) + (4 x 03) + (5 x 02) + (6 x 0) + (7 x 00) Potenser av 0 0 0 = 0 =0 0 2 =0x0=00 0 3 =0x0x0=000 0 4 =0x0x0x0=0000 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 5 Titallsystemet Vi leser tall fra høyre mot venstre, i motsetning til når vi leser tekst. I titallsystemet leser vi "egentlig" slik: Tallet 25 (etthundreogtjuefem) finner vi ved å legge sammen 5 enere + 2 tiere + hundrer. For hver ny posisjon fra høyre mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien med ti. Posisjon: 000-ere 00-ere 0-ere -ere Verdi 2 5 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 6 3
Totallsystemet Titall I det binære tallsystemet har vi bare to ulike sifre, 0 og. Hver gang man flytter et siffer en posisjon mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien derfor med to. Tallet 00: 64 32 6 8 4 2 Posisjons nummer Verdi 7 6 Dette binære tallet 00 leser vi slik: 5 0 4 3 2 0 ener + 0 toere + firer + åtter + 0 seksten-er + trettito-er, tilsammen 45 (i titallsystemet). Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 7 Konvertering fra desimal til binær Eksempel: Konverter tallet 53 til et binærtall: 53 : 2 = 26 rest 26 : 2 = 3 rest 0 3 : 2 = 6 rest 6 : 2 = 3 rest 0 3 : 2 = rest : 2 = 0 rest Svar: 53 = 00 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 8 4
Konvertering forts. 53, største 2er-potens er 32 = 2 5, altså et bit i 5. posisjon 53 32 = 2 2, største 2er-potens er 6 = 2 4, altså et bit i 4. posisjon 2 6 = 5 5, største 2er-potens er 4 = 2 2, altså et bit i 2. posisjon 5 4 =, største 2er-potens er = 2 0, altså et bit i 0. posisjon altså: 53 (0) = 00(2) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 9 Konvertering fra binære til desimale tall 0 0 (x2^5) + (x2^4) + (0x2^3) +(x2^2) + (0x2^) +(x2^0) 32 + 6 + 0 + 4 + 0 + 00(2) = 53(0) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 0 5
Oktale og hexadesimale tall Det er tungvint og lett å gjøre feil når vi skriver en bitsekvens ved hjelp av 0 og. To mye brukte alternativer : gruppere sammen bitene tre og tre og skrive ned de tilsvarende oktale verdiene. (Grunntall 8). gruppere sammen bitene fire og fire, og skrive ned de tilsvarende heksadesimale verdiene. (Grunntall 6). Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Fra binær til oktal Eksempel: 000000000000000 = 05245047 Oktale tall begynner ofte med 0 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 2 6
Fra binær til heksadesimal Eksempel: 000000000000000 = 0x34A94F Heksadesimale tall skrives ofte med en ledende 0x Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 3 Hva bruker vi dette til? Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 4 7
Litt om Internett igjen: Addresser Hver eneste datamaskin og hver eneste ruter på Internett har en IP adresse som er 32 biter lang (IP versjon 4). Feks:: 92.3.65.5 Hver eneste datamaskin har en unik MAC adresse dvs en fysisk adresse som er brent inn på nettverkskortet. Adressen består av hexadesimale tall. For eksempel: 8:0:2b:e4:b:2 den lesbare utgaven av nettverksadressen 0000000 00000000 0000 0000000 00000000 0000 (En binær adresse er ikke lesbar for oss mennesker, derfor brukes det hexadesimale tallet.) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 5 Litt mer om adresser IP adresser kan ikke brukes til å sende datapakker maskinvaren forstår ikke Internettadresser. Address Resolution Protocol (ARP) (ARP) konverterer IP adresser til en MAC- adresse (maskinadresse) Denne mappingen lagres i en tabell. Man finner ut av MAC adressen og den tilsvarende IP adressen med kommandoen arp -a Internet addresse:28.39.89. Fysisk addresse: 00-00-0c-5a-cd-90 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 6 8
Kommandoen arp -a arp -a Viser gjeldende ARP-adresser ved å kontrollere gjeldende protokolldata. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 7 Eksempel C:\Documents and Settings\kirsten ribu>arp -a Grensesnitt: 92.68.2.52 --- 0x0003 Internett-adresse Fysisk adresse 92.68.2. 00-c0-02-ef-d3-8a Type dynamisk Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 8 9
IP adresser På en Windows maskin: Kommanoen ipconfig gir Ip-adressen til maskinen du sitter ved, nettverksmasken og gatewayadressen = ruteren ut fra nettverket. IP-adresse............. : 28.39.89.89 Nettverksmaske.......... : 255.255.255.0 Standard gateway........ : 28.39.89. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 9 Datamaskiner forstår bare - ere og nuller: Konverter IP- adressen 28.39.89.89 til et binært tall: 28. 39. 89. 89 0000000 0000 0000 0000 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 20 0
Hvordan? IP adresser består av 32 biter, eller 4 ganger 8 biter. 89 = 89:2 = 44, rest 44:2 = 22, rest 0 22:2 =, rest 0 :2 = 5, rest 5:2 = 2, rest 2:2 =, rest 0 :2= 0, rest Dvs: 0x2^7 + x2^6 + 0x2^5 + 0x2^4 + x2^3 + x2^2 + 0x2^ + x2^0 28 64 32 6 8 4 2 0 0 0 0 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 2 Oppgave Gjør om hele IP adresser til binære tall: 28.39.89.89 =? 98.43.36.24=? 92.68.2. =? Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 22
Sending av data fra maskin til maskin på Internett Vi sender egentlig en strøm av biter,...00000... Det er opp til programvaren hos mottakeren å sette bitene sammen til forståelige meldinger. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 23 Tekst TEGNSETT ASCII kode -Unicode Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 24 2
Tegnsett Tegnsett er ikke det samme som alfabet Datamaskinen kan egentlig bare tall Men vi bruker tall til å representere tegn og bokstaver Tegnsett er slik en tabell over et slikt sett av tegn og bokstaver og hvilke tall som representerer hvert tegn eller bokstav Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 25 Tegnsett-standarder Moderne representasjoner bruker et fast antall bit for hvert tegn Vanlig brukte antall biter: 7 biter, 2 7 = 28 mulige kombinasjoner ASCII, ISO 646 8 biter, 2 8 = 256 mulige kombinasjoner ASCII 8bit, ISO 8859 6 biter, 2 6 = 65536 mulige kombinasjoner Unicode 32 biter, 2 32 = 4 294 967 296 mulige kombinasjoner Unicode, ISO 0646 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 26 3
Representasjon av tegn Kode = Noe som representerer noe annet. Eksempel: ASCII-koden 0x4 = 000000 representerer tegnet A Kodetabell: En ordnet liste av koder og hva de representerer Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 27 Et tegn kan vises på flere måter Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 28 4
ASCII ASCII = American Standard Code for Information Interchange Opprinnelig: 7-biters koding Ble en standard i 963 Kunne dengang bare kode det amerikanske alfabetet Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 29 Kodepunkt Et tegns numeriske verdi Eksempel: 0x4 er kodepunktet for A i ASCII Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 30 5
ASCII kodetabell ASCII-koden 0x4 = 000000 representerer tegnet A Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 3 Norsk ASCII Det var et problem med norske/nordiske tegn Dermed kom det en ny standard: ISO 646-60 som inkluderer ÆØÅ - æøå Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 32 6
ISO 646-60 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 33 Utvidet ASCII Ny standard - ISO 8859 8-bits koding Gir 28 nye muligheter for tegn Det finnes flere varianter ISO 8859- mest brukt (Latin ) Latin inkluderer vesteuropeiske tegn Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 34 7
ISO 8859 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 35 I dag Unicode = ISO 0646 Får med alle tegn i samme tegnsett Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 36 8
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 37 Litt flere tagger Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 38 9
Generelt om lister Det finnes ulike typer lister: Uordnete lister. Det er lister der hvert strekpunkt starter med et standard tegn eller egendefinert ikon. Ordnete lister. Hvert strekpunkt er nummerert med med vanlige tall, romertall eller store eller små bokstaver. I tillegg kan alle listetyper blandes. Du kan ha uordnete eller ordnete lister som som igjen har underlister av ulik type. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 39 Uordnete lister En uordnet liste starter med <ul> og må avsluttes med </ul>. Mellom disse taggene starter og avslutter du strekpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt strekpunkt uansett. I XHTML må den være med. Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. Punkt. Punkt 2. Koden for denne delen kan du se her: <ul> <li>her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. <ul> <li>punkt.</li> <li>punkt 2.</li> </ul> </li> </ul> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 40 20
Ordnete lister En ordnet liste starter med <ol> og må avsluttes med </ol>. Mellom disse taggene starter og avslutter du underpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt underpunktpunkt uansett. I XHTML må den være med. Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. Punkt. Punkt 2. Koden for denne delen kan du se på neste foil -> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 4 Eksempel: <ol> <li>her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. <ol> <li>punkt.</li> <li>punkt 2.</li> </ol> </li> </ol> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 42 2
Tagger for fet, og kursiv skrift Tegntaggene for fet og kursiv skrift er <b> og <i>. Disse taggene må avsluttes med sluttaggene </b> og </i> der du vil gå tilbake til normal skrift igjen. Du kan få både fet og kursiv skrift med sekvensen <b><i>, men da må rekkefølgen for sluttagene være </i></b>. NB! Den som ble åpnet sist må lukkes først! Koden for fet, kursiv og fet og kursiv skrift kan du se her: Koden for <b>fet</b>, <i>kursiv</i> og <b><i>fet og kursiv</i></b> skrift kan de se her. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 43 Hevet og senket skrift Taggene <sub> og <sup> gir hhv. senket og hevet skrift. Disse må avsluttes for å gå tilbake til normal skrift. Et eksempel kan være H 2 O og y = x 3 + 2x 2, og koden kan du se her: H<sub>2</sub>O og y = <sup>3</sup> + 2x<sup>2</sup> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 44 22
Pekere Taggen for pekere er <a href="http://www.vg.no"> Parameteret href forteller hvilket dokument som skal vises (avisen VG). Det som befinner seg mellom starttaggen og sluttaggen </a> blir klikkbart og bringer deg til det nye dokumentet. Det blir mer om denne taggen senere. <a href="http://www.vg.no"> VG</a> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 45 Ukeoppgaver (gjøres i løpet av denne uka) Lag en ny webside for denne delen av kurset. Kall den for eksempel. webpulisering.html. Lag en peker (lenke) fra index siden din til webpulisering.html. Publiser svarene på oppgavene på websiden webpublisering.htnl, og bruk de taggene du har lært hittil. Skriv kort om historien til Internett. Søk på nettet etter informasjon. Oppgi kilden(e) og lag peker (lenke) til websiden(e) du har hentet stoff fra. Skriv ligningen 2x 3 + 5x 2 +6x = y. Bruk hevet skrift Skriv formelen H 2 SO 4 (svovelsyre). Bruk senket skrift. Gjør følgende binærtall om til titall: 000, 00,, 00000, 0000 Gjør følgende IP adresser om til binærtall: 93.3.65.7, 98.42.23.36, 80.23.32.0, 48.72.248.9 Valgfri oppgave: Finn ut IP adressen på maskinen din, på skolen eller hjemme eller begge deler. Finn den fysiske adressen til datamaskinen du sitter ved. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 46 23
Neste gang Flere tagger: Pekere (lenker). Innledende om stilark. Litt mer om tegn. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO 47 24