VEILEDER KARTLEGGING AV TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Versjon pr 07. april 2010 Statens kartverk Utarbeidet av Lars Inge Arnevik og Arvid Lillethun
2 av 33
Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn for utvikling av veilederen... 4 1.2 Del av prosjektet geografisk informasjonssystem for universell utforming... 4 2 Kartleggingsområder... 6 2.1 Utvalg av hvilke område som skal kartlegges... 6 2.2 Ulike kategorier friluftsområder langtur, nærtur, badeplass mv... 7 3 Kartleggingsmetode... 8 3.1 Hva skal kartlegges?... 8 3.2 Mer om begreper og definisjoner... 9 Rullestolbrukere... 10 Svaksynte... 10 Overordnet klassifisering av tilgjengelighet... 10 3.3 Hvordan kartlegge - gjennomføring av feltarbeid... 11 Kart og kartplott til feltarbeid... 11 Hvordan tegne inn i kartet?... 11 Hvordan angir en ID på hvert kartleggingsobjekt?... 13 Hvordan fylle ut skjema?... 13 Hvordan lagre data og legge inn informasjon i kartløsning... 13 3.4 Utstyr... 14 4 Kartlegging de ulike elementene som kartlegges... 15 4.1 Friluftsområder... 15 Krav... 15 4.2 Parkering... 17 Krav... 17 Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål... 17 4.3 Turvei... 19 Krav... 19 Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål... 19 4.4 Toalett og omkledningsrom... 22 Krav... 22 Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål... 22 4.5 Servering/kiosk... 25 Krav... 25 Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål... 25 4.6 Gapahuk/hytte... 26 Krav... 26 Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål... 26 4.7 Grill-/bålplass og sittegruppe/hvilebenk... 27 Krav... 27 Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål... 27 4.8 Fiskeplass... 29 Krav... 29 Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål... 29 4.9 Baderampe... 31 Krav... 31 Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål... 31 4.10 Fotoobjekter... 32 Kilder/ lenker, litteraturliste... 32 Vedlegg: registreringsskjema... 32 3 av 33
1 Innledning 1.1 Bakgrunn for utvikling av veilederen Dette er en veileder for kartlegging av tilgjengelighet i friluftsområder, så som utfartsområder, nærturområder mv. Det legges særlig vekt på kartlegging av tilgjengelighet for bevegelseshemmede, men det legges også opp til kategorisering med hensyn til tilgjengelighet for synshemmede. Veilederen med tilhørende registreringsskjema er utarbeidet av Statens kartverk, og er en videreutvikling av veileder etablert av Norges Handikapforbund Trøndelag og Friluftsrådenes Landsforbund i 2007. Den gang ble det, som et ledd i oppfølging av Direktoratet for naturforvaltnings utredning Friluftsliv for funksjonshemmede, 2003-4 utarbeidet veilederen Veileder - kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder. Veilederen er omarbeidet med tanke på en geografisk registrering slik at en bedre kan visualisere kvalitetene ved ulike friluftsområder på et kart. Målet med å etablere en nasjonal veileder og en nasjonal metode er å oppnå enhetlig registrering av områder over hele landet. Materialet vil kunne vise hvordan områder er tilrettelagt for ulike grupper funksjonshemmede, med detaljert informasjon innen ulike former for friluftsområder og turområder. Kartmaterialet med tilhørende informasjon vil kunne nyttes i geografiske informasjonssystemer i arealplanverktøy i kommuner, utarbeiding av tiltaksplaner for universell utforming, ved statistikkproduksjon om utvikling av tilstand over tid eller som informasjon til publikum..resultater fra kartlegging vil også kunne benyttes som kildemateriale for å kunne ved kommunal KOSTRA-rapportering, der kommunene skal besvare spørsmålet: Hvor mange rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar er tilrettelagt etter prinsippene om universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området? Plan og bygningsloven er den sentrale loven for dette området. I denne ligger både lovhjemlene for byggesaksbehandling, reguleringsplansaker og kommuneplaner. 1.2 Del av prosjektet geografisk informasjonssystem for universell utforming Kartlegging av friluftsområder og turveier er en del av prosjektet Geografisk informasjonssystem for innhenting og presentasjon av data om universell utforming. Prosjektet er et prosjekt definert som del av Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009 2013. Det er mange ulike tiltak knyttet inn i denne Se handlingsplanen http://www.vaf.no/2417.link. Prosjektet støttes med midler Barne- og likestillingsdepartementet/ Miljøverndepartementet. Statens kartverk har fått midler fra handlingsprogrammet for universell utforming 2009-2013 til ulike tiltak for å etablere en geografisk 4 av 33
infrastruktur for universell utforming. Dette inkluderer utvikling av standarder, tegneregler, metoder og utvikling av veileder, pilotkartlegging og utvikling av en portal. MD ønsker at det utvikles en geografisk infrastruktur for informasjon om universell utforming. Se skisse under. Figur: Kommuner, fylkesetater, nasjonale etater og frivillige organisasjoner og allmennhet kan alle være brukere og leverandører av informasjon om universell utforming. Gjennom etablering av et geografisk informasjonssystem kan kommuner og andre etater tilby relevante data på standardiserte formater inn på internett (kildene markert inder streken) mens brukerne kan kombinere data fra mange ulike kilder. Bakgrunnen er at staten ser at det på bakgrunn av statlige initiativ, lover og forskrifter og gjennom prosjekttiltak etableres ulike former for geografisk informasjon, gjøres ulike former for registreringer og analyser og også at det etableres ulike former for informasjonssystemer som ikke er knyttet sammen. Data og flytløsninger er ikke bygget opp enhetlig vi får da ikke-kompatible løsninger og heller ikke mulighet for sammenstilling av data og informasjon på tvers av administrative enheter eller sektorer. Utvikling av et geografisk informasjonssystem for universell utforming vil bedre mulighetene for sammenstilling og gi utvidet informasjonstilfang om universell utforming. 5 av 33
2 Kartleggingsområder 2.1 Utvalg av hvilke område som skal kartlegges Ved kartlegging av tilgjengelighet til friluftsområder er det to kategorier områder som kan være aktuelle sikrede friluftsområder: Med sikra friluftsområder menes de områdene der staten har bidratt økonomisk i ervervet eller i servituttavtalen som er inngått (evigvarende bruksavtale for et område). Ved å gå inn på naturbasen (via www.naturbase.no ) kan man få frem fylkesvise oversikter over alle de sikra områdene. Det må velges avansert søk, deretter det aktuelle fylket og friluftsliv. Alternativet er å se på de samme data i tilgjengelighetsportalen www.kart.statkart.no/tilgjengelighet kommunale/ andre friluftsområder: Disse vil ofte ikke være sikret men fungere som friluftsområder. Det er svært mange områder som kan klassifiseres som friluftsområder, ofte store deler av arealet til en kommune. Ved kartlegging av tilgjengelighet bør en derfor prioritere hvilke områder som kartlegges mye bruke områder steder en vet at det er tilrettelagte fasiliteter med hensyn til universell utforming. områder klassifisert som viktige eller svært viktige I Håndbok 25-2004 (Utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning) finner en metoder for å klassifisere ulike friluftsområder. Vi tenker at områder klassifisert som viktige og svært viktige friluftsområder bør kartlegges med tanke på tilgjengelighet. Figuren viser avgrensing og verdsetting av et utfartsområde. Til venstre selve utbredelsen av hele utfartsområde, til høyre en verdsetting i tre kategorier slik DN's håndbok legger opp til. Dette er i stor grad en skjønnsmessig vurdering. I forbindelse med kartlegging av tilgjengelighet er det særlig de svært viktige friluftsområdene som bør kartlegges. 6 av 33
2.2 Ulike kategorier friluftsområder langtur, nærtur, badeplass mv Det finnes mange ulike typer friluftsområder. Det legges ikke bare opp til at det gjennomføres kartlegging i de klassiske utfartsområdene, men i en serie typer der kategoriene strent tatt overlapper hverandre eller områder med flere funksjoner; utfartsområder nærturområder marka strandsoner, badestrand mv fiskeplasser kulturlandskap grønnstrukturer leke- og rekreasjonsområder Figur: fra DN veileder (2004) Nærturområder og kulturlandskap nær opp til tettsteder vil ofte kunne fungere som friluftsområder. Det er sterkt ønskelig at det kartlegges tilretteleggingstiltak i slike områder nært opp til boligområder, eldresentre mv, fordi nærhet kan gi stor bruk av områdene. Også lekeområder og andre rekreasjonsområder inne i byer eller tettsteder er svært viktige for mosjon, frisk luft, opplevelse og sosialt liv. Ofte har slike lekeområder større grad av tilrettelegging. I den foreliggende Når det gjelder leke- og rekreasjonsområder innen et tettsted, er ikke veilederen fullt ut dekkende. En kan gjerne kartlegge ved hjelp av metoden, men ikke alle typer opplysninger lar seg naturlig registrere. Statens kartverk utviklet et eget opplegg knyttet til kartlegging av tilgjengelighet i byer og tettsteder. Det foreligger en veileder på www.statkart.no/tilgjengelighet, men denne vil revideres betydelig og en ny utgave vil foreligge tidlig i 2010. Figur: fra DN veileder (2004) 7 av 33
3 Kartleggingsmetode 3.1 Hva skal kartlegges? I kartleggingsfaget benytter vi ofte begrepet geografiske objekter. Dette er konkrete elementer som kan stedfestes til en lokalitet med geografiske koordinater, så som en sti, et hus, en kai, en parkeringsplass, en badeplass eller et friluftsområde. Vi skiller mellom punktobjekter som registreres som et punkt i kartet, f.eks. lokalisering av en kiosk (senterpunktet for bygget) linjeobjekter som utgjør en linje i kartet, f.eks. en sti flateobjekter dvs arealer eller områder Figur: Kartet viser friluftsområde med parkeringsplass, informasjonsskilt, belyst turløype (lysløype), tilgjengelig turløype og utilgjengelig turløype, samt tilgjengelig fiskebrygge. I kartet tegnes de ulike områdene og fasilitetene inn som punkt, linjer og flater. Friluftsområder og parkeringsplasser tegnes som flater, men fasiliteter som serveringssteder og grill/bålplass tegnes inn som punkt. Adkomsveger tegnes inn som linjer som binder de ulike fasilitetene sammen. Også turløyper kan markeres som linjer. De ulike objektene som skal kartlegges ligger i hovedsak innen yttergrensen til 8 av 33
det vi kan definere som et friluftsområde, men f.eks. P-plass kan ligge utenfor. De ulike objektene som skal registreres blir nærmere presentert i kapittel 4. Kartleggingsobjekter Punktobjek ter Linjeobjekter Flater Toalett/ omkledningsrom Servering/kiosk Adkomstveg Friluftsområde Brygge/flytebrygge Gapahuk/hytte Turløype Parkeringsplass Baderampe Grill/bålplass Sittegruppe/ hvilebenk Fotoobjekt 3.2 Mer om begreper og definisjoner I arbeidet med kartlegging av tilgjengelighet er det en utfordring å finne riktig detaljeringsnivå. En kommune har ressurser til å utføre en detaljert kartlegging, mens en annen kommune eller organisasjon har mindre ressurser og vil kjøre en mindre detaljert kartlegging. Statens kartverk har i denne veilederen lagt seg på et midlere nivå. Kartlegger en alle elementer i skjemaene vil kartleggingen gi mye informasjon. En kartlegger kan velge ikke å måle opp og fylle inn detaljert informasjon for alle opplysningsfeltene knyttet til hvert objekt, men det er å anbefale at så mye som mulig av de foreslåtte elementene kartlegges. Større detaljering vil gi økt arbeidsmengde- og også en større byrde når kartlegging skal repeteres og databasene skal vedlikeholdes over tid. Lik gjennomføring vil gi større grad av sammenligningsmuligheter mellom friluftsområder eller mellom registreringer gjort i ulike kommuner. Ettersom materialet også skal nyttes i statistikkproduksjon for utviklingstrekk når det gjelder tilrettelegging, er det viktig at metoden følges så godt som rå er. 9 av 33
Rullestolbrukere Vi vil presisere at hvis et område skal betegnes som tilrettelagt for rullestolbruker uten medhjelper, må kravene være oppfylt for de aktuelle tiltakene. For områder tilrettelagt for rullestolbrukere med medhjelper er det rom for noe mer skjønnsmessige vurderinger, men vi vil også her presisere at det ikke tolereres avvik som gjør det vanskelig eller umulig for rullestolbruker og medhjelper å ta seg fram og bruke aktuelle tiltak. I enkelte tilfeller kan det være slik at et element som kartlegges totalt sett fungerer brukbart selv om ikke alle sjekkpunktene er 100 % i orden. Når man til slutt skal vurdere om et område skal godkjennes for en bestemt brukergruppe, er det en mulighet å godkjenne området, men samtidig foreslå forbedringer. Dersom et område godkjennes for rullestolbruker uten ledsager uten at alle sjekkpunktene er fullt ut i orden, må man være sikker på at tiltaket fungerer for en rullestolbruker uten ledsager. Forslag til forbedringer må fremgå under punktet, Totalinntrykk/forslag til forbedringer, i kartleggingsskjemaet. Når det gjelder turveier er det helt nødvendig at alle kravene for rullestolbrukere uten ledsager overholdes på hele strekningen. Det hjelper ikke om det aller meste av traseen tilfredsstiller kravene hvis en liten strekning er for bratt eller har løst underlag. Det kan være katastrofalt om en rullestolbruker lokkes til et friluftsområde og så alene blir sittende fast. Det er mange kategorier av rullestol. Her er det valgt samme inndeling som er brukt i arbeidet med Norsk standard Krav til merkeordning for tilgjengelighet til reiselivsmål. Ved å få kartlagt om et område er tilgjengelig for rullestol med eller uten ledsager, mener vi den enkelte vil kunne vurdere om området er tilgjengelig for den brukergruppen de representerer. I kartleggingen registreres også tallverdier på ulike målinger som blir gjort. Resultatene er dermed anvendelige for å testes mot andre standarder om ønskelig. Svaksynte Med ledelinjer så menes det naturlige eller opparbeidde linjer langs turveien med taktile/visuelle kanter, som gjør det mulig for svaksynte å finne fram. Det er viktig å benytte kommentarfelt for å beskrive utfordringer vedrørende tilgjengelighet for svaksynte, da krav til dels kan være vanskelig å definere i et enkelt registreringsskjema Norges Handikapforbund og Friluftsrådenes Landsforbund er enig om at de krav som framgår av registreringsskjemaet og denne veilederen skal legges til grunn for når et tiltak/element kan karakteriseres som tilgjengelig for de ulike gruppene funksjonshemmede. De krav som er satt bygger på anbefalinger i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. I tillegg er kravene sett i sammenheng med krav stilt i arbeidet med Norsk standard Krav til merkeordning for tilgjengelighet til reiselivsmål, Noe skjønn er også utvist basert på vår kompetanse og erfaring. Overordnet klassifisering av tilgjengelighet Det eksisterer ikke noe entydig definisjon av begrepet tilgjengelighet. Tilgjengelighet blir brukt i veldig mange forskjellige sammenhenger. Grovt sett kan en si at det gjelder de muligheter en person har for å komme seg fram i et område. Denne tilgjengeligheten kan være avhengig av for eksempel fysisk avstand, eller fysiske forhold og hindringer der en beveger seg. 10 av 33
Kartverket har sammen med flere organisasjoner kommer fram til en enkel skala som nyttes i forbindelse men en enkel helhetsvurdering av et område, en fasilitet som en badeplass eller en turveg. Vurdering for turveger deles gjerne opp i segmenter eller oppdelte vegsegmenter, f.eks. der 700 m fra A til B blir vurdert å være tilgjengelig, videre fra B-C 100 meter videre vurderes ikke å være tilgjenglige osv. Kriteriene for hvordan vurderingen avhenger av type tiltak, objekt, fasilitet, og hvordan en oppfyller definerte minstekrav. Inndelingen er slik; TILGJENGVURD 1: Tilgjengelig 1:Oppfyller minstekrav til tilgjengelighet for bevegelseshemmede, der rullestol har vært en dimensjonerende faktor. 2: Vanskelig tilgjengelig 2: Oppfyller delvis minstekrav 3: Ikke tilgjengelig 3: Vurdert, funnet å ikke oppfylle minstekrav. 4: Ikke vurdert 4: Angivelse av bygg, veier, objekter som ikke er vurdert. 3.3 Hvordan kartlegge - gjennomføring av feltarbeid Kart og kartplott til feltarbeid Det finnes tre hovedtyper av kart som kan være et aktuelt grunnlag ved registrering i felt; grovt grunnkart, f.eks. N50, dvs topografisk grunnkart. Dette egner seg kun ved kartlegging av svært store områder eller lange stier eller turruter. Målestokk på slike kart er ofte 1: 50 000. detaljert grunnkart, f.eks. FKB, tidligere kalt økonomisk kartverk (ØK). Dette er et anbefalt kartgrunnlag for kartlegging av tilgjengelighet, som oftest foreligger kart i målestokk 1: 5000. flyfoto (ortofoto), eventuelt med veier og bygg markert spesielt. Plotter en ut slike kart er disse også svært anvendelige, fordi det er lett å kjenne seg igjen. I områder med tett tredekke kan det være vanskelig å se stier mv. Kartgrunnlag printes ut i forkant av kartleggingsarbeidet. Dette kan gjøres fra ulike kartverktøy, kommunale kartløsninger på Internett, eller Tilgjengelighetsportalen: http://kart.statkart.no/tilgjengelighet. Ofte kan det være lurt å ta med utskrifter både som flyfoto og et detaljert kart. En kan ta kart for mange områder dersom en skal registrere flere områder. Forberedelser med utskrifter, osv kan ta tid. Hvordan tegne inn i kartet? Kartobjektene tegnes inn i kartgrunnlaget og gis en unik identifisering. En kan tegne inn med markertusj på papirutskrifter eller bruke vannfast tusj. Ofte vil plott med fargekart eller flyfoto være vokset, og vanlig blyant vil ikke sitte fast. Hver inntegnet linjesegment i kartet skal gis et fortløpende løpenummer (ID) som korresponderer med innlagte egenskaper i skjemaet. Alle friluftsområder skal ha en unik ID (Eks. FRI001), mens andre objekter identifiseres med ID som er unik innen hvert friluftsområde. For å få en unik identifisering av feks. en turvei så setter en sammen Friluftsområde_ID fra tilhørende friluftsområde + løpenummer internt for Turvei_ID 11 av 33
12 av 33
Hvordan angir en ID på hvert kartleggingsobjekt? Hvert friluftsområde gis en unik kode/ ID. FRI001, FRI002, FRI003 osv for de tre første registreringene. En nummerserie skal brukes innen en kommune. Ved å starte kartlegging i en annen kommune kan en starte på ny nummerserie. I tillegg skal hver objekt som markeres i kartet ha en identifikator et unikt tall/ kode som brukes for kobling mot informasjonen i skjemaet. Denne skal både ha en forstavelse som er ID for friluftsområdet og en etterstavelse som er selve ID'en til objektet. ID'ene skal angis på denne måten: Punktobjekter Toalett Brygge/ flytebrygge Baderampe Servering/ kiosk Gapahuk/ hytte Grill/ bålplass Fotoobjekt HC-parkering (enkeltplasser) Linjeobjekter Adkomstveg Turveg/ turløype Flateobjekter Friluftsområde Parkeringsplass FRI0001-WC01 FRI0001-BR01 FRI0001-BA01 FRI0001-KI01 FRI0001-GA01 FRI0001-BÅ01 FRI0001-FO01 FRI0001-PE01 FRI0001-AV01 FRI0001-TV01 FRI0001-FR01 FRI0001-PP01 Hvordan fylle ut skjema? Egenskaper ved kartobjektet fylles ut i eget skjema og gis også samme ID som det inntegnede kartobjektet. Hvordan lagre data og legge inn informasjon i kartløsning I ettertid legges både kartobjektet og tilhørende egenskaper inn i en digital kartløsning. Dette kan realiseres enten lokalt ved hjelp av GIS programvarer eller sentralt via Tilgjengelighetsportalen.
3.4 Utstyr For å få til en sikker og effektiv oppmåling og klassifikasjon er det å anbefale bruk noen typer utstyr. Digitalt vater Dette benyttes for å beregne stigningsforhold og tverrfall på turstier, ramper eller oppstillingsplasser for rullestol Digital avstandsmåler Denne avstandsmåleren kan benyttes for å måle avstander mellom parkeringsplass og ulike fasiliteter Målebånd Målebånd benyttes til å måle høyde, bredde og lengde på ulike objekter, for eksempel. parkeringsplasser, rekkverk, inngangspartier m.m. Digitalt kamera med GPS for geotagging Kameraet benyttes for å ta bilder av ulike kartlagte objekter som brygger, gapahuker, turveier, etc. Bildene kan knyttes direkte til objektene, med fotografinummer (filnavn) lagt inn i registreringsskjemaet, eller som enkeltstående bilder, som på grunn av gps-koordinater kan plasseres inn i kartet. 14 av 33
4 Kartlegging de ulike elementene som kartlegges 4.1 Friluftsområder Krav Når alle elementene i registreringsskjemaet er kartlagt, gjøres en vurdering av om turområdet, badeplassen eller fiskeplassen kan godkjennes for de ulike gruppene av funksjonshemmede. Det er avkrysningsbokser for dette i registreringsskjemaet. Du må også huske å fylle ut identifikasjonsinfo og kommentarer og forbedringstiltak. For at et turområde skal godkjennes som tilrettelagt for funksjonshemmede (vist på skilt, kart, brosjyrer med mer), må følgende tiltak som et minimum tilfredsstille kravene: parkering, turvei, toalett. For at en badeplass skal godkjennes som tilrettelagt for funksjonshemmede (vist på skilt, kart, brosjyrer med mer), må følgende tiltak som et minimum tilfredsstille kravene: parkering, turvei (til badeplass), toalett, adkomst vannkant og baderampe. For at en fiskeplass skal godkjennes som tilrettelagt for funksjonshemmede (vist på skilt, kart, brosjyrer med mer), må følgende tiltak som et minimum tilfredsstille kravene: parkering, turvei (til fiskeplass), toalett, adkomst vannkant, - og det må være tilgang til egna fiskeplass gjennom adkomst vannkant eller fiskebrygge. Kartlegging Friluftsområdet tegnes inn som et polygon i kartet. Egenskaper baseres stort sett på vurdering av fasiliteter som finnes innen friluftsområdet. 15 av 33
OBJTYPE Friluftsområde Friområde_ID Eks: FRI001 Løpenummer innenfor en kommune slik at kommunenavn og friområde_id identifiserer et område entydig Navn Eks: Nordbytangen Navnet på friluftsområdet. Kommune Eks: Jevnaker Det offisielle navnet på kommunen som friluftsområdet befinner seg i. Gårdsnummer Eks: 153 Gårdsnummer på eiendommen som friluftsområde befinner seg på. Bruksnummer Eks: 43 Bruksnummer på eiendommen som friluftsområdet befinner seg på. Naturbasenummer Eks: 454 Områdets nummer i naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning. Tilgjengelig fiske Kryss av om fiskeplassen er tilgjengelig S for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Tilgjengelig turområde Kryss av om turområdet er tilgjengelig S for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Tilgjengelig badeplass Kryss av om badeplassen er tilgjengelig S for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Bilde Eks: img01.jpg Navnet på bildefilen. Kommentar Forbedringsforslag Eks: Hele området er mønstergyldig universelt utformet. Mulighet til å gi en kommentar angående friluftsområdet. Mulighet til å gi et forbedringsforslag angående friluftsområdet. 16 av 33
4.2 Parkering Krav For parkeringsplasser gjelder de samme krav for rullestolbrukere både med og uten ledsagere. Ingen særskilte krav til p-plasser for synshemmede utover at det skal være reservert p- plass for funksjonshemmede. Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål Reservert plass Det skal være skilta og oppmerka minst 1 parkeringsplass for funksjonshemmede, - på større områder flere plasser. Til merking i grunnen kan brukes spraymaling. Det holder vanligvis en sesong. En bør bruke ordinære parkeringsskilt med underskilt. Reserverte parkeringsplasser skal være minimum 5 x 4,5 m. PBL: Minimumsmål: 3,8 m x 5,0 m (bredde x lengde) NHF: Minimumsmål: 4,5 m x 6,0 m Stigning Parkeringsplasser bør være tilnærmet flate for at heis og turutstyr skal kunne håndteres enklest mulig, og dette er et absolutt krav for områder som skal brukes av rullestolsbrukere uten ledsager. Det skal ikke være kanter (mot fortau, overgang til turvei, bru e.l.) over 2 cm. Underlag Underlaget skal være fast, ikke nødvendigvis asfalt, men fast og drenert uten sølepytter og hull. Avstand til fasilitet Det skal oppgis avstand til området. Her menes avstand fra parkering til f.eks. badeplass, hovedoppholdsområde eller fiskeplass. Dersom området i hovedsak består av turvei, opplyses lengden på turveien. Kartlegging Parkeringsområde angir hele parkeringsplassen tegnet i kartet som en flate (polygon). Vi oppgir her hvor mange parkeringsplasser som finnes, og hvor mange X som tilfredsstiller kravene. Parkeringsplass universelt utformet. Her markeres hver enkelt HCparkeringsplass som et punkt i kartet. Egenskaper som lengde, bredde, om den er skiltet eller merket i asfalten, angis i registreringsskjemaet. 17 av 33
OBJTYPE Friområde_ID Parkering_ID Parkeringsområde Eks: FRI001 Eks: PP01 KapasitetPersonbiler Eks: 20 KapasitetUU Eks: 1 OBJTYPE Parkering_UU Avstand til fasilitet Eks: 35 Bredde_HC Eks: 250 Lengde_HC Eks: 480 HC_Skilt Ja Nei Merket_HC Ja Nei Avgift_HC Ja Nei Tilgjengelig automat Ja Nei Automat_høyde Eks: 164 Bilde Kommentar Forbedringsforslag Eks: img02.jpg Automat er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere uten ledsager pga. for høy fortauskant. Eks: Markeringene for HCparkeringsplasser er dårlig synlige og bør fornyes. Løpenummer Løpenummer Antall personbiler som kan parkere samtidig innenfor parkeringsområdet. Antall merkete eller skiltete HCparkeringsplasser. Avstand oppgis i m uten desimaltall. Minste bredde oppgis i cm uten desimaltall. Minste lengde oppgis i cm uten desimaltall. Kryss av om HC-parkeringsplassen er skiltet. Kryss av om HC-parkeringsplassen er merket. Kryss av om HC-parkeringen er avgiftspliktig. Kryss av om parkeringsautomaten er tilgjengelig. Høyden måles til den øverste knappen eller myntinnkastet og oppgis i cm uten desimaltall. Navn på bildefil. Mulighet til å gi en kommentar angående parkeringsområdet. Mulighet til å gi et forbedringsforslag angående parkeringsområdet. 18 av 33
4.3 Turvei Krav For rullestolbrukere uten ledsager er kravene til maksimum stigning og kanter samt underlag absolutte og gjelder hele den aktuelle strekningen. For rullestolbrukere med ledsager kan det for kortere strekninger tillates større stigning eller høyere kanter, og åpnes for en skjønnsmessig vurdering av om det er greit å komme fram med rullestol når en har med ledsager. For synshemmede skal kravene til føringskant og fri høyde være oppfylt. Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål Stigning For rullestolbrukere uten ledsager kan stigningen normalt være 1:20, men kan på kortere strekninger være inntil 1:12, og det skal ikke være kanter (mot fortau, overgang til turvei, bru e.l.) over 2 cm. For rullestolbrukere med ledsagere gjelder i utgangspunktet de samme stigningsforhold, men her tillates det større avvik og bruk av skjønn. Det finnes instrumenter som måler stigningen. Ellers kan man lage seg en rettvinkla trekant med høyde på 10 cm og lengde på 120 cm. Underlag Underlaget i turveier må være fast, ikke nødvendigvis asfalt, men en type grus som setter seg og får en fast overflate. For rullestolbrukere uten ledsager må absolutt hele den aktuelle strekningen ha fast overflate. For rullestolbrukere med ledsager tolereres kortere partier med løsere overflate, men det må være greit å komme fram med hjelp fra ledsager. Bredde Minimum bredde på turveier er 1,4 m for rullestolbrukere, både med og uten ledsager. Når bredden på turveien er under 1,8 meter, skal det jevnlig (anslagsvis for hver 50. meter) være møteplasser med bredde på minst 1,8 m. Stier som brukes mye bør ha en bredde på min. 1,6 m og ha møteplasser med større bredde, f.eks. 2,0 m. Fri høyde For synshemmede er det viktig at greiner og takutspring som kan forårsake kollisjon ikke kommer inn på gangstier, og det skal være fri høyde 2,25 m. Føringskant For synshemmede er det et krav at det er en føringskant. I enkelte tilfeller kan overgangen mellom fast sti og gress fungere som føringskant, men den må da være sammenhengende og tydelig. For å få best mulig registreringer, bør synshemmede være med på registreringen. Kartlegging Det anbefales at turløypa deles inn i ulike segmenter dersom kvaliteten på løypa er varierende med hensyn til tilgjengelighet. Hvis store deler av løypa har god standard, og ligger innenfor kravene, så digitaliseres denne delen i ett segment og fylles ut med godkjente verdier i skjemaet. Skulle derimot deler av løypa feile på et eller flere krav, så må dette digitaliseres som et eget linjesegment hvor en fyller ut og dokumenterer 19 av 33
verdier som ikke ligger innenfor gjeldende krav. Det bør utvises skjønn ved denne inndelingen, og det er ikke nødvendig å opprette et nytt linjesegment fordi om stigningsforholdet endrer seg. Så lenge stigningsforholdet holder seg innenfor gjeldende krav, så holder det å angi minstekrav (< 1:20, 1:12 for kortere strekninger). Det anbefales å bruke et digitalt vater for å registrere stigningsforhold og tverrfall. 20 av 33
OBJTYPE Turvei Friområde_ID Eks: FRI001 Løpenummer Turvei_ID Eks: TV001 Løpenummer Veitype Eks:GS Sti Traktorvei Gang/Sykkelsti Grusvei Asfaltert vei Bredde Eks: 110 Minste bredde oppgis i cm uten desimaltall. Dekke Eks: F Fast Løst Møteplass Ja Nei Kryss av om turveiavsnittet er en møteplass. Belysning Ja Nei Kryss av om turveiavsnittet er belyst. Stigningsforhold Eks: 1:20 Stigning/fall i kursretningen. Tverrfall Eks. 1:20 Stigning/fall på tvers av kursretningen. Bilde Eks: img1234.jpg Navn på bildefil. VeidekkeTilstand Eks: U Jevnt Ujevnt Ledelinje Taktil Visuell Kryss av for type ledelinje. Ledelinjetype Eks: Naturlig: asfalt/grus Spesifiser ledelinje og asfalt/skog Ledelinje kontrast Eks: M God Mindre god Dårlig Tilgjengvurd bevegelse Eks: T Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Tilgjengvurd syn Eks: V Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Kommentar Forbedringsforslag Eks: Bevegelse: Litt bratt enkelte steder, men over veldig kort avstand, så det vil ikke by på praktiske problemer å forsere bakken. Syn: Kontrasten er ikke så god som den bør være i enkelte partier hvor jordbunnen er ganske svart, noe som gir liten kontrast til vått asfalt Ikke vurdert Mulighet til å gi en kommentar angående turveisegmentet. Mulighet til å gi et forbedringsforslag angående turveisegmentet. 21 av 33
4.4 Toalett og omkledningsrom Krav For rullestolbruker uten ledsager må alle krav til adkomst, størrelse og innredning fullt ut være tilfredsstilt. For rullestolbruker med ledsager må kravene til størrelse og innredning fullt ut være tilfredsstilt, mens kravene til adkomst kan vurderes ut fra om det er greit å komme fram når en har med ledsager. For synshemmede skal kravene til skilting, kontraster og belysning være oppfylt. Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål Adkomst Se turvei mht krav til stigning og kanter for rullestolsbrukere. Erfaringsmessig er det viktig å påse at det ikke er kanter i overgangene turvei rampe toalett som vanskelig-/umuliggjør adkomst. For rullestolbrukere uten ledsager må det være tilstrekkelig stort og flatt snuareal utenfor døra og mulig å åpne døra fra rullestol. Det skal være skilting til toalettet, så sant ikke plassering gjør det unødvendig, og på skiltet bør angis hvilke grupper funksjonshemmede toalettet er tilpasset. Bygg Standard mål på toalett fremkommer av tegningen på neste side. Dersom man velger enkeltsidig toalett, må det være et speilvendt toalett i tillegg. Dette fordi mange bare kan forflytte seg fra en side. Toalettet skal ha nedfellbare armstøtter på begge sider. I tillegg til målene på skjemaet, som er et krav, anbefales følgende: Toalettrull på armstøtten. Fri høyde under servant minst 0,67 m, høyde overkant 0,80-0,85 m. Speil, såpe og tørkerull som kan brukes av både stående og sittende, nedre kant 0,9 m over gulv. Utadslående dør og ekstra lukkehåndtak på innsiden av døren, på hengslesiden, 0,85 m over gulv. I mange tilfeller er toalett og omkledningsrom samme rom, og småting som manglende klesoppheng og upraktisk møblering kan vanskeliggjøre besøket. Omkledningsrom som inneholder benker/bord/stoler bør ha større mål enn toalett for at snusirkelen på 1,5 m skal holdes. Pass på at kravene til snusirkel opprettholdes selv om rommet møbleres. (Toalettet/omkledningsrommet godkjennes ikke dersom det ved registrering er lagret annet utstyr der som gjør at minimumsmålene ikke overholdes.) Kontraster og belysning For at toaletter skal kunne markeres som tilgjengelig for synshemmede, bør synshemmede ha vært med og vurdert kontraster mellom dør og dørkarm og om belysning er tilstrekkelig. 22 av 33
23 av 33
OBJTYPE Bygning Byggtype - Toalett - Omkledningsrom - Toalett/ omkledningsrom Atkomstvei_stigning Eks: 3,5 Stigning i kursretningen oppgis i grad med ett desimaltall. Atkomstvei_stigning.forh. Eks: 1:16 Stigning/fall i kursretningen oppgis som forholdstall. Dørtype Eks: SU Slag inn Slag ut Skyvedør Karusell Døråpner Eks: M Manuell Halvautomatisk Automatisk Manøverknapp_høyde Eks: 120 Høyden oppgis i cm uten desimaltall. Inngang_bredde Eks: 95 Minste bredde oppgis i cm uten desimaltall. Terskelhøyde Eks: 2,5 Terskelhøyden oppgis i cm med ett desimaltall. Rampe_bredde Eks: 110 Minste bredde oppgis i cm uten desimaltall. Rampe_tilgjengelig Eks: T Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Håndlist Eks: B Høyre Venstre Begge sider Mangler Håndlisthøyde_1 Eks: 95 Høyden på den øverste håndlisten oppgis i cm uten desimaltall. Håndlisthøyde_2 Eks: 75 Høyden på den nederste håndlisten oppgis i cm uten desimaltall. AvstandHC-parkering Eks: 25 Avstand til nærmeste HCparkeringsplass oppgis i m uten desimaltall. Bilde Eks: img03.jpg Navn på bildefil. Tigjengvurd bevegelse Eks: T Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Tilgjengvurd syn Eks: VT Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Kommentarer Mulighet til å gi en kommentar angående bygningen. Forbedringsforslag Mulighet til å gi et forbedringsforslag angående bygningen. 24 av 33
4.5 Servering/kiosk Krav Kravene til adkomst og høyde på skranke er absolutte for å godkjenne kiosken som tilgjengelig for rullestolbruker uten ledsager. For rullestolbruker med ledsager er kravet bare at en kommer fram til servering og kiosk. Ingen krav i forhold til synshemmede. Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål Adkomst Se turvei mht krav til stigning og kanter for rullestolbrukere. En vurderer tilgjengelighet til servering /kiosk i henhold til disse kravene og angir om adkomstveg er tilgjengelig for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Bygg Høyde på skranke skal maks være 80 cm. Det finnes mange praktiske gode løsninger, bl.a. med skranke i to forskjellige høyder. Prinsippet er at alle skal kunne betjenes på en selvstendig og likeverdig måte. Kartlegging Adkomstveg kartlegges som turvei, og krysses av i skjemaet hvis den oppfyller kravene til de ulike brukergruppene. OBJTYPE Adkomstveg Servering/kiosk S Kryss av om adkomstvegen er tilgjengelig for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Høyde på skranke Eks: 120 Høyden oppgis i cm uten desimaltall. Bilde Eks: img04.jpg Navn på bildefil. Kommentar Forbedringsforslag Tilgjengvurdering bevegelse Tilgjengvurdering bevegelse med ledsager Eks: IT Eks: VT Mulighet til å gi en kommentar angående kiosken. Mulighet til å gi et forbedringsforslag angående kiosken. Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert 25 av 33
4.6 Gapahuk/hytte Krav For rullestolbrukere uten ledsager er kravene til adkomst absolutte. For rullestolbrukere både med og uten ledsager må det være tilstrekkelig plass til rullestolen inne i gapahuken. For synshemmede er det viktig at overkant av gapahuken (åpningen) har tydelig kontrast. Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål Adkomst Se turvei mht krav til stigning og kanter for rullestolbrukere. Bygg Det må være plass til å komme inn med rullestol og snu denne inntil et eventuelt bord. For synshemmede må kontraster for øvre kant vurderes hvis gapahuken er så lav at en må bøye seg for å komme inn. Kartlegging Adkomstveg kartlegges som turvei, og krysses av i skjemaet hvis den oppfyller kravene til de ulike brukergruppene. Høyde på inngang måles og fylles ut hvis den er under 2,25 m. Hvis den er over legges det inn > 2,25 meter i feltet under. Hvis høyden er under 2,25 så må også Kontrast inngang fylles ut. Størrelse vurderes. OBJTYPE Adkomstveg Gapahuk/hytte S Kryss av om adkomstvegen er tilgjengelig for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Høyde inngang Eks: 195 Høyden oppgis i cm uten desimaltall. Kontrast inngang Eks: G God (kombinasjon av fargekontrast og ulike lyshetsgrader) Mindre god (synlig kontrast av enten ulike farger eller ulike lyshetsgrader) Dårlig (veldig lite kontrast) Størrelse Eks: 25 Størrelsen vurderes og oppgis i m 2 Kommentar Forbedringsforslag Tilgjengvurdering bevegelse Tilgjengvurdering bevegelse med ledsager Eks: T Eks: VT uten desimaltall. Mulighet til å gi en kommentar angående gapahuken/hytta. Mulighet til å gi et forbedringsforslag angående gapahuken/hytta. Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert 26 av 33
4.7 Grill-/bålplass og sittegruppe/hvilebenk Krav For rullestolbrukere både med og uten ledsager er det absolutte krav til at rullestol kan komme inntil grill-/bålplass og sittegruppe. For rullestolbrukere uten ledsagere er krav til maks stigning fram absolutt, mens det kan gjøres vurderinger for rullestolbruker med ledsager. Ingen absolutte krav for synshemmede. Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål Adkomst Se turvei mht krav til stigning og kanter for rullestolbrukere. Grill-/bålplass og/eller sittegruppe For rullestolbrukere er det et krav at det skal være fri tilgang fram til bål-/grillplass, og til eventuell sittegruppe. Bord skal være slik at en kan sitte inntil i rullestol, med fri høyde på minst 67 cm. Utstikk av bordplate skal være på minst 50 cm slik at rullestol kan trilles helt inntil bordplaten. Underlaget må være flatt, fast og jevnt for rullestolbrukere, og det er en fordel med opphøyd grillplass. Kartlegging Adkomstveg kartlegges som turvei, og krysses av i skjemaet hvis den oppfyller kravene til de ulike brukergruppene. Dekke klassifiseres som jevnt eller ujevnt. Helning klassifiseres med helningsprosent som beskriver planet hvor rullestol kan plasseres 27 av 33
OBJTYPE Adkomstveg - Grill/bålplass - Sittegruppe/ hvilebenk - Kombinasjon S Kryss av om adkomstvegen er tilgjengelig for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Dekke Eks: F Fast Løst Helning Eks: 3,5 Oppgis i % med ett desimaltall. Bord Eks:Ja Ja Nei Bord høyde Eks: 70 Høyden oppgis i cm uten desimaltall. Bord utstikk Eks: 55 Utstikket oppgis i cm uten desimaltall. Kommentar Mulighet til å gi en kommentar angående grill- /bålplassen/sittegruppen/hvilebenken Forbedringsforslag Mulighet til å gi et forslag angående grill- /bålplassen/sittegruppen/hvilebenken Tilgjengvurdering bevegelse Tilgjengvurdering bevegelse med ledsager Eks: VT Eks: T Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert 28 av 33
4.8 Fiskeplass Krav For rullestolbrukere uten ledsager er det absolutte krav til adkomst, stigning, snuplass og stoppkant. For rullestolbrukere med ledsager er kravene til snuplass og stoppkant absolutte, mens det kan gjøres vurderinger mht adkomst og stigning. For synshemmede må behovet for rekkverk og andre markeringer av kanter vurderes. Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål Adkomst Se turvei mht krav til stigning og kanter for rullestolbrukere. Brygge Overgang land brygge maks stigning 1:15 og ingen kanter over 2 cm. Dette gir særskilte utfordringer i områder med stor forskjell på flo og fjære. Punktet er absolutt om brygge skal godkjennes for rullestol uten ledsager, mens det for rullestol med ledsager kan gjøres skjønnsmessige vurderinger. Brygga må ha tilstrekkelig stort område til at rullestol kan snu (diameter 1,5 m) og stoppkant som er minimum 15 cm høy. Bredden mellom bordene (plankene) må ikke overstige 1 cm. For godkjenning i forhold til synshemmede, må det vurderes om det er tilstrekkelig med kontraster, rekkverk m.v. til at det ikke er fare for å falle utenfor brygga. Kartlegging Adkomstveg kartlegges som turvei, og krysses av i skjemaet hvis den oppfyller kravene til de ulike brukergruppene. 29 av 33
OBJTYPE Adkomstveg Flytebrygge Fiskeplass S Kryss av om adkomstvegen er tilgjengelig for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Kryss av om det finnes en flytebrygge. Ja Nei Landgang - stigning Eks: 5,8 Oppgis på flytebrygge. Stigning oppgis i grad med ett desimaltall ved normalvannstand. Landgang - bredde Eks: 210 Minste bredde oppgis i cm uten desimaltall Diameter Eks: 165 Diameter på snuplassen oppgis i cm uten desimaltall. Friksjon Eks: G Glatt Ikke glatt Plankeavstand Eks: 1,5 Fylles ut hvis brygga er en trebrygge med avstand mellom bordene. Oppgis i cm med ett desimaltall. Rekkverk Eks: V Høyre (sett fra land) Venstre (sett fra land) Begge sider Mangler Stoppkant - høyde Eks: 4,5 Høyden oppgis i cm med ett desimaltall. Kontraster Eks: S God (kombinasjon av fargekontrast og ulike lyshetsgrader) Mindre god (synlig kontrast av enten ulike farger eller ulike lyshetsgrader) Dårlig (veldig lite kontrast) Bilde Eks: img07.jpg Navn på bildefil. Kommentar Forbedringsforslag Tilgjengvurdering bevegelse Tilgjengvurdering bevegelse med ledsager Eks: T Eks: T Mulighet til å gi en kommentar angående bryggen/flytebryggen. Mulighet til å gi et forbedringsforslag angående bryggen/flytebryggen. Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert 30 av 33
4.9 Baderampe Krav For rullestolbrukere uten ledsager er kravene absolutte til adkomst, stigning og håndlister. For rullestolbrukere med ledsager kan mindre avvik godkjennes. For synshemmede vurderes ikke tiltaket relevant. Forklaring til skjemaet, minimums- og maksimumsmål Adkomst Se turvei mht krav til stigning og kanter for rullestolsbrukere. Rampe Stigning maks 1:20 for rullestolbrukere uten ledsager, for rullestolbrukere med ledsager kan sterkere stigning (ca 1:12) aksepteres. Underlaget må være fast og jevnt. Det skal være to sett med håndlister på begge sider, høyde 75 og 90 cm. Bredde rampe skal være mellom 90 og 110 cm. Kartlegging Adkomstveg kartlegges som turvei, og krysses av i skjemaet hvis den oppfyller kravene til de ulike brukergruppene. OBJTYPE Adkomstveg Baderampe S Kryss av om adkomstvegen er tilgjengelig for rullestolbrukere, rullestolbrukere med ledsager eller synshemmede. Rampe stigning Eks: 3,5 Stigning oppgis i grad med ett desimaltall. Rampe - bredde Eks: 105 Minste bredde oppgis i cm uten desimaltall. Rampe - håndlist Høyre (sett fra land) Venstre (sett fra land) Begge sider Mangler Håndlisthøyde_1 Eks: 95 Høyden på den øverste håndlisten oppgis i cm uten desimaltall. Håndlisthøyde_2 Eks: 75 Høyden på den nederste håndlisten oppgis i cm uten desimaltall. Bilde Eks: img07.jpg Navn på bildefil. Kommentar Forbedringsforslag Tilgjengvurdering bevegelse Tilgjengvurdering bevegelse med ledsager Eks: T Eks: T Mulighet til å gi en kommentar angående baderampen. Mulighet til å gi et forbedringsforslag angående baderampen. Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert Tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke vurdert 31 av 33
4.10 Fotoobjekter Ulike objekter innen friluftsområdet kan fotograferes, for eksempel, deler av tursti, utfyllende bildeinformasjon av kartlagte objekter som trenger mer enn ett bilde. Disse vil automatisk kunne bli koordinatsatt hvis en benytter seg av fotoapparat med GPS. Kilder/ lenker, litteraturliste Direktoratet for naturforvaltning 2003: Friluftsliv for funksjonshemmede. Anbefalinger om tiltak for å bedre funksjonshemmedes muligheter til friluftsliv. DN Utredning 2003-4. Standard Norge, Sosial- og helsedirektoratet 2006: Tilgjengelige turistmål sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barriærer. Rapport, Standard Norge. Friluftsrådenes Landsforbund og Fylkesmannen i Oppland 2008: Kartlegging av tilgjengelighet til offentlig sikrede friluftsområder i Oppland. Rapport. Norges Blindeforbund: Tilgjengelighetsguide https://www.blindeforbundet.no/nbf/publikasjoner/brosjyrer/tilgjengelighet/tilgjengelighetsguid en2.pdf Vedlegg: registreringsskjema 32 av 33
Turvei Friområde_ID FRI001 FRI001 FRI001 FRI001 Turvei_ID TV001 002 003 004 Veitype Bredde Dekke Fast Løst Fast Løst Fast Løst Fast Løst Møteplass Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Belysning Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Stigningsforhold Tverrfall Bilde VeidekkeTilstand Jevnt Ujevnt Jevnt Ujevnt Jevnt Ujevnt Jevnt Ujevnt Ledelinje Taktil Visuell Taktil Visuell Taktil Visuell Taktil Visuell Ledelinjetype Ledelinje kontrast Tilgjengvurd bevegelse Tilgjengvurd syn Kommentar Forbedringsforslag