Vedlegg. Sammenfatning av høringsuttalelser. Lutelandet vindkraftverk

Vedlegg. Sammenfatning av høringsuttalelser. Lutelandet vindkraftverk Myndigheter Fjaler kommune sendte inn uttalelse til planendringssøknaden og MTA/detaljplan i brev av 22.03.2019. Uttalelsen ble behandlet og vedtatt i kommunestyret 18.03.2019. Uttalelse til MTA og detaljplan Fjaler kommune skriver at de ikke vil gi uttalelse til selve oppsettet og utformingen av MTA og detaljplanen, eller korrelasjonen mellom MTA- og detaljplan og anleggskonsesjon, da dette er NVE sin oppgave. Derimot vil kommunen se på innholdet i MTA- og detaljplan opp mot gjeldende arealplan for området. Kommunen vil også kontrollere om det er gjort tilstrekkelige utredninger og vurderinger med tanke på støy og skyggekast. De skriver at det er reguleringsplan for Lutelandet Energipark som er styrende for arealbruken for det aktuelle området. Reguleringsplan for Lutelandet Energipark har lagt til grunn at det før utbygging skal utarbeides en detaljreguleringsplan. Plan- og bygningslova 12-1 tredje ledd unntar konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi krav om reguleringsplan. Fjaler kommune må derfor se til at MTA- og detaljplanen har et innhold som ivaretar de krav og utredninger, som ville gått fram av en detaljreguleringsplan. Det aktuelle området på Lutelandet ligg innenfor reguleringsplan for Lutelandet Energipark, vedtatt 25.10.2011 (sak K-87/11). Det er dermed denne planen som er styrende for arealbruken for området, og planen er juridisk bindende. I plankartet til reguleringsplanen er alt landareal (med unntak av noen små holmer) avsatt til område for vindkraft. I tillegg går det fram av plankartet hvor det er registrert automatisk freda kulturminner og kulturminner i sjø, fareområde for høyspentanlegg, naturvernområde på land og i sjø og friluftsområde på land og i sjø. Bestemmelsene til reguleringsplanen setter føringer for arealbruken innenfor planområdet. Fjaler kommune har gått systematisk gjennom alle bestemmelsene, for å avdekke eventuelle avvik mellom bestemmelsene til reguleringsplanen og MTA og detaljplan. (Reguleringsbestemmelsene er ikke gjengitt her.) Uttalelse til planendringssøknaden Fjaler kommune har ingen merknader til effektøkningen. Fjaler kommune mener det er positivt at det blir lagt opp til ny logistikkvei fra Frøholmen, da dette vil medføre mindre konflikt med industriområdet på Lutelandet. De viser til at turbinene kan transporteres rett inn i planområdet, istedenfor gjennom industriområdet til planområdet. Fjaler kommune har ingen merknader til reduksjon av planområdet. De skriver at en utbygging av pir vil kreve planendring/dispensasjon fra planene- Kommunen skriver at MTA og detaljplanene mangler en vurdering er naturmangfoldloven. De krever at det bilr gjort en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold er godt nok, og at vurdering etter loven blir innarbeida i planene. De krever også at det blir gjort en vurdering om det er gjort nye registreringer av viktige naturområder og arter innenfor planområdet, i etterkant av konsekvensutredningen. Støy og skyggekast Fjaler kommune viser til «Nasjonal Ramme for vindkraft på land» og forutsetter at worst-case beregningene vil være dimensjonerende for støy. Kommunen viser til at tiltakshaver skriver at de mener forventet scenario bør være dimensjonerende, og at de derfor konkluderer med at det ikke vil være

nødvendig med avbøtende tiltak. Fjaler kommuner er uenig i dette. De krever at tiltakshaver kommer med forslag til avbøtende tiltak for bygninger over 45 dba (worst-case). Dette er totalt 24 bygninger. Når det gjelder skyggekast mener Fjaler kommune begge (teoretisk og sannsynlig skyggekast) beregningsmodellene skal være dimensjonerende for skyggekast. Kommunen etterlyser en vurdering av hvilke virkninger vindkraftverket vil ha på industriområdet på Lutelandet, med tanke på støy og skyggekast. De skriver at dette ikke er nevnt i planene. De viser til at støy og skyggekast virkninger vil legge føringer på utnyttelsen av arealet innenfor industriområdet, og på framtidig utnyttelse av industriområdet på Lutelandet med tanke på sammenfallende støy. Kommunen viser til at det er lagt til grunn ulike vindturbinmodeller i beregningene. De mener også støy- og skyggekastkartene er utydelige, og viser til at bygningene I, M og T ligger med feil avstand til nærmeste vindturbin. Fjaler kommune stiller også krav knyttet til refleksblink. Kravene er oppsummert i høringsuttalelsen. Fylkesmannen i Vestlandet sendte inn uttalelse i brev av 07.03.2019. De mener det er vesentlig mangler i kunnskapsgrunnlaget, som ligger til grunn for MTA og detaljplanen. De anbefaler at kunnskapsgrunnlaget blir supplert for fugl og fugletrekk. De mener at økt rotordiameter kan få økte virkninger for fugl som flyr mellom Sakrisøy naturreservat og Lutelandet, og for fugletrekk langs kysten. De mener dette kan påvirke flere rødlistede arter negativt. De legger til gunn at NVE vil vurdere behovet for eventuelle avbøtende tiltak. Fylkesmannen mener det er behov for både for- og etterundersøkelser, for å kunne vurdere avbøtende tiltak, som for eksempel å stanse vindturbinene i perioder med massivt fugletrekk. Fylkesmannen mener at utbyggingen bør skje uten utfylling i sjøen, for å unngå negative virkninger for fugl og fisk knyttet til produktiv grunn sjøbunn. De minner om regelverket som gjelder mudring og utfylling, og generelt regelverk om forurensning og avfall. De forutsetter at det blir iverksatt tilstrekkelig avbøtende tiltak mot støy og skyggekast, i tråd med gjeldende regelverk. Fylkesmannen viser til at konsekvensutredningen fra 2009 om bygging av vindkraftverk på Lutelandet ble utarbeidet før naturmangfoldloven tredde i kraft, og at det derfor er behov for å vurdere om konsesjonen er tilstrekkelig for å kunne vedta MTA og detaljplan. De viser til at fugleundersøkelsene ikke fokuserer på bestanden av hekkende havørn og andre kollisjonsutsatte rovfugl. Konsekvensutredningen gir heller ikke særlig forsøk på å vurdere sumvirkninger av anlegget og andre eksisterende eller planlagte anlegg i regionen. De etterlyser også vurdering av virkninger for fugletrekk. De mener konsekvensutredningen sin vurdering av «liten til middels» virkning for naturmiljøet er feilaktig. De mener det er nødvendig å ta i bruk eksisterende kunnskapsgrunnlag, blant annet for å kunne sette krav om avbøtende tiltak for fugl. Fylkesmannen viser blant annet til økt rotordiameter, selv om den samlede høyden er redusert med 20 meter. De mener at økt sveipeareal vil være skadelig for fugl. De mener ny pir og logistikkvei burde bli håndtert i konsesjonsbehandlingen. Fylkesmannen mener risiko for forurensning ikke er omtalt i MTA. De konstaterer at det skal utarbeides rutiner for blant annet avviksbehandling og varslingssystem. De minner om 7 i forurensningsloven. De viser til at det er planlagt å fylle ut enkelte viker i sjøen, og at det er aktuelt å grave ut sand/løsmasser ned til fast grunn under veifylling. De etterlyser en beskrivelse av hvor store tiltakene i sjøen skal være, og det er heller ikke sagt noe om hvor mye masser som skal benyttes og hvor de skal hentes fra.

De viser til at mudring og plassering av masser på sjøbunnen utført fra fartøy/lekter krever tillatelse etter kapittel 22 i forurensningsforskriften. Mudring og utfylling fra land, er regulert av forurensningsloven og skal vurderes deretter. Fylkesmannen viser til at grunne sjøområder er produktive og er næringsområder for fugl og fisk. De mener utfylling av grunne viker for å bygge anleggsveien mellom vindturbinene vil være uheldig for naturmangfoldet. De mener dette strider mot vilkåret i konsesjonen, hvor det står at veier og oppstillingsplasser skal legges så skånsomt i terrenget som mulig. Fylkesmannen viser til at retningslinjer for avgrensing av støy fra bygge- og anleggsvirksomhet bør legges til grunn (kapittel 4 i T144272016). De forutsetter at det blir lagt inn tilstrekkelig avbøtende tiltak slik at virkninger av skyggekast for boliger er innenfor gjeldende retningslinjer. De forutsetter at det blir utearbeidet en kontrollplan i tråd med NVEs veileder (2016). Fylkesmannen i Vestlandet har sendt inn tilleggsuttalelse i brev av 29.03.2019. De skriver at de vil orientere om viktig og ny kunnskap om hubro ved Lutelandet. Registreringer i regi av den nasjonale handlingsplanene for hubro dokumenterer aktivt hekkeområde. De viser til uttalelse av 07.03.2019, hvor de orienterer om at det innenfor en radius på 5 km er registrert en hekkeplass for hubro, og at det innenfor en radius på 10 km er ytterligere tre kjente eldre hekkeområder for hubro. De viser til at det er gjort nye undersøkelser av området. De skriver at et av lydopptakene viser at det er meldt om hubro ved Einingsfjellet. De mener at nærheten til Lutelandet tilsier at området er godt innenfor jaktterritoriumet til hubroparet. Selve Lutelandet er ikke sjekket ut, og de regner med det ikke er aktuelt da deler av området er tilrettelagt som et industriområdet. De mener disse opplysningene må legges til grunn i den videre saksbehandlingen. De viser til at sveipeområdet for rotorbladene kommer bare 30 meter over bakken, og at dette vil innebære kollisjonsfare for hubro. Sogn og Fjordane fylkeskommune skriver i uttalelse av 27.02.2019, at gjennom MTA og detaljplan blir de automatisk freda kulturminnene på Lutelandet sikret et tilfredsstillende vern. De har ingen ytterligere merknader til planene når det gjelder hensynet til automatisk freda kulturminner. Lokale interesseorganisasjoner og lokalt næringsliv Korssund Handel AS skriver i epost av 28.02.2019 at de driver en Joker butikk med tilleggstjenester. De mener at vindkraftverket vil gi økonomiske konsekvenser for handelen, som følge av redusert båttrafikk og hytteliv på grunn av støy fra vindturbinene. De forbeholder seg retten til å saksøke utbygger. De skriver at de er bekymret for virkningene av skyggekast. Lutelandet Offshore AS/LLOF Site & Drydock AS v/tor Gjertsen (LLOF) sendte inn uttalelse i epost av 22.03.2019. De er eiere av Lutelandet Industripark og nærmeste nabo til vindkraftverket (g.nr.274/15). De skriver at dagens virksomhet er i hovedsak knyttet til dekomponering av offshore installasjoner, og foregår primært i den sørlige delen av planområdet, nær Fløholmen. De legger opp til utvidelse av området med blant annet boligrigger og næringslokaler/tjenesteytelser. De viser til at dette er støyfølsom bruk. LLOF mener virkningene for industriparken må vurderes nærmere, og avbøtende tiltak bør fastsettes før godkjenning av planene. De mener følgende burde vært utredet nærmere, som en del av MTA- og konsesjonsprosessen: Støy og skyggekast. Vurdering av virkninger for industriområdet og avsatte områder til boligrigger og næring, både nåværende og fremtidig drift. De er engstelige for at vindkraftverket

kan føre til begrensninger for deres område. Samlede virkninger for støy fra vindkraftverket og industriområdet bør vurderes. De viser til at det er lagt til grunn to ulike turbintyper. De mener NVE må legge til grunn «worst-case» beregninger. Iskast bør vurderes nærmere, samt eventuelle avbøtende tiltak. HMS og beredskap. De etterlyser mulige virkninger på HMS for industriparken, herunder nødvendige beredskaps- og sikringstiltak i denne forbindelse. Bruk av Industriparkens eiendom. Utbygger forutsetter i MTA- og detaljplanen bruk av Industriparkens eiendom. Dette gjelder den planlagte adkomstveien til vindkraftverket og logistikkveien ved turbin T3. Turbin T6 og T7 er i tillegg plassert så nær eiendomsgrensen mot Industriparken at bladene fra disse turbinene ser ut til å kunne sveipe/krysse over Industriparkens eiendom. De viser til at det ikke er etablert avtaler med LLOF, som gir rett til etablering av denne virksomheten på Industriparkens eiendom. De forutsetter at dette blir etablert før igangsetting av utbyggingen av vindkraftverket. Endringer i anleggskonsesjonen. De mener omsøkt effektøkning må konsekvensutredes, særlig på bakgrunn av endringene i prosjektet, og de gjentatte fristutsettelsene og tiden som har gått siden konsekvensutredningene som ble foretatt i forbindelse med konsesjonssøknadsprosessen. Utbygger har i MTA- og detaljplanen ikke gjort noen nærmere vurderinger av vindkraftverkets virkninger for Lutelandet Industripark, hverken med hensyn til støy, skyggekast, iskast eller HMS/beredskap. NVE må etter vår oppfatning stille krav om at dette utredes nærmere, herunder at nødvendige endringer/avbøtende tiltak fastsettes, før MTA- og detaljplanen kan godkjennes. Lutelandet Utvikling A/S skriver i epost av 21.02.2019 at de ikke har merknader til søknad om planendring og MTA og detaljplan for Lutelandet vindkraftverk. Miljøpartiet De Grønne, Fjaler v/mark Taylor sendte inn uttalelse i brev av 27.02.2019. De skriver at NVE må avslå søknad om planendring på følgende grunnlag: 1) Planene, herunder turbinhøyden, strider mot reguleringsplanen. 2) Forutsetningene for å gi tillatelse til å bygge testanlegget er ikke lenger tilstede og bør heller ikke inngå i konsesjonen, jf. søknad om økt installert effekt på 11 MW. De mener et testanlegg i stedet bør tilrettelegges for havvind basert vindkraftverk. 3) Lutelandet Offshore (nærliggende industriområdet) mener at vindkraftverket vil påføre et for høyt støynivå for de som arbeider det, og at de har uttalt at de ikke trenger mere strøm. På bakgrunn av dette mener de NVE må avslå plansøknaden, som følge av hensyn til arbeidsplassene ved Lutelandet Offshore. 4) Det er ikke tilstrekkelig forklart i MTA/detaljplanen hvorfor plangrensen må justeres for å bygge en ny pir på kulturminner i et landskap av regional verdi. 5) Konsesjonen ble gitt med en utbyggingsløsning hvor transformatorstasjonen var plassert sentralt i planområdet og ikke i utkanten, øst i planområdet. 6) De etterlyser utredning av lokalitetens lydintensitet, jf. konsesjonen. 7) De mener NVE må kreve undersøkelser av naturmiljøet både før og i driftsperioden, ettersom konsekvensutredningen nå er ti år gammel eller eldre. De mener det er behov for oppdatering av kunnskapsgrunnlaget.

8) De viser til at området ikke er markert som et aktuelt området for vindkraft i «Nasjonal Ramme». De viser til vurderinger knytte til fugl og fugletrekk. De viser også til regionale planer. 9) De mener konsesjonen er gitt på utilstrekkelig grunnlag om fuglelivet både i og utenfor planområdet. 10) De viser til at det i reguleringsplanene står at virkninger for lavfrekvent støy skal vurderes. Grunneiere og privatpersoner Signe Sande Øen og Atle Øen sendte inn uttalelse i brev av 18.02.2019. De etterlyser samlet belastning på støy, hvor det også er tatt hensyn til støy fra annen industri fra Lutelandet. De skriver at hytten deres ligger innenfor en avstand på fire ganger høyden til vindturbinen, som de har fått oppgitt er en anbefalt grense med tanke på å unngå helseskadelig lavfrekvent støy. De mener fagområdet er lite belyst i utredningen. De skriver at de ønsker at vindturbin T10 blir fjernet, dersom planene blir godkjent, da denne har stor innvirkning på støy, skyggekast og refleksblink for hytta deres. De mener dette vil redusere faren for å overskride grenseverdier. De forutsetter at det blir oppfølgende målinger av støy og refleksblink i etterkant av en eventuell utbygging, og at berørte blir informert om resultatene. De varsler at de vil komme med krav mot eier dersom det viser seg at støyverdiene overskrider grenseverdiene. Jan Reidar Kalstad sendte inn uttalelse i brev av 27.02.2019. Han er hytteeier på Lammetun (g.nr.272/30). Kalstad skriver at han er kritisk til støyberegningene. Han mener det er uheldig at det benyttes beregnede snitt verdier, og mener heller maksimal støybelastning bør legges til grunn. Han skriver vil også bli eksponert for skyggekast over gjeldende grenseverdier. Kalstad mener beregningene ikke representerer virkeligheten og at de er tidvis direkte feil. Han viser til reguleringsplanen, hvor det er oppgitt en maksimal tillatt høyde på vindturbinene på 136 meter. Han mener vindkraftverket vil medføre visuelle virkninger, og mener en realisering av prosjektet vil føre til verdiforringelse på hytten. Karl-Jan Erstad og Anne Erstad skriver i uttalelse av 01.03.2019 at omtalen av virkninger for fugl er kort og mangelfull i planene. De skriver at området har stor bestand av havørn og at trekkfugl passerer langs kysten. Videre skriver de at støykartet viser gjennomsnittsverdier som ligger i grenselandet for anbefalte retningslinjer for deres firma, som driver med forskning og utvikling, som ligger på Lutelandet, og at det vil være perioder hvor grenseverdiene overskrides. Dette vil være forstyrrende for deres virksomhet, og de mener det vil medføre tap av 2-3 permanente årsverk eller næringstap de dagene hvor støyen er for høy. De viser også til at skyggekast vil være et problem, og at ising vil være farlig for annen aktivitet nær vindturbinene. De forventer at NVE behandler saken etter den nye rammen «Nasjonal ramme for vindkraft på land». Avslutningsvis skriver de at MTA og detaljplan må avvises, fordi den ikke holder faglige mål og er i sterk motstrid til andre interesser og verdier i lokalsamfunnet. André Skadal skriver i brev av 28.02.2019 at han har hytte i nærheten til vindkraftverket med g.nr.239/16. Han etterlyser kontakt fra utbygger, fordi han mener hans eiendom faller inn under vilkårene. Han mener vindkraftverket medfører store verditap for han som hytteeier, og at det ikke var planer om vindkraftverk i området da området han ble regulert til fritidsbolig. Sunnfjord Energi Nett AS (SEN) sendte inn uttalelse i brev av 26.02.2019. De er netteier og har tilknytningsplikt overfor vindkraftverket. De viser til at det i søknaden står at det er tilgjengelig nettkapasitet for innmating av 56 MW i Lutelandet transformatorstasjon. SEN mener at dette ikke stemmer. De skriver at de har en tilknytningsavtale med Lutelandet Energipark AS på 45 MW, som tilsier at anlegget kan driftes på 66 kv. De skriver at de ikke har innvilget tillatelse for tilkobling av Lutelandet

testanlegg (10 MW) på 66/132 kv, som det søkes om konsesjon til. De viser til at dette ikke er tatt stilling til i OED sitt vedtak av 24.10.2012. Tiltakshaver har dermed aldri hat nettkapasitet eller tillatelse for å knytte seg til SEN for disse 10 MW. De skriver at en økt effekt utover 45 MW får virkninger for nettilknytningen, da anlegget må driftes på 132 kv. SEN mener effektøkning fra 45 til 56 MW vil føre til en merkostnad i masketnett på 50-70 MNOK. SEN mener den samfunnsøkonomiske nytten bør vurderes på nytt og at det bør gjøres ny konsesjonsbehandling. SEN mener anlegget kommer inn under den nye anleggsbidrag ordningen. De skriver at vindkraftverk på 45 ME kan driftes på 66 kv netter, og de ønsker ikke å framskynde bygging av 132 kv nett før det er nødvendig. De er for øvrig positive til at Lutelandet Energipark AS får konsesjon til 56 MW. Avslutningsvis skriver de at de planlegger et felles bygg med Lutelandet transformatorstasjon, som skal være eid av SEN med Lutelandet Energipark AS som leietaker. SEN vil etablere adkomstvei til transformatorstasjonen. De vil også sende inn egen MTA for Lutelandet transformatorstasjon samt luftledning. Idar Skår sendte inn uttalelse i brev av 28.02.2019. Han viser til reguleringsplanen og skriver at retningslinjene for støy i arealplanlegging er gjort juridisk bindende. Han mener konsesjonen som ble gitt for ti år siden er «innhentet» av endringer i retningslinjer og forskrifter, og at tiltakshaver må forholde seg til T-1442/2016. Han mener at konsesjonen burde blitt trukket tilbake. Han viser til at konsekvensutredningen er utgått på dato. Han mener også at konsekvensutredningen om biologisk mangfold ble utført av ukvalifiserte. Han mener miljødirektoratet bekrefter denne påstanden. Skår viser til flere avvik fra gjeldende reguleringsplan for området til Lutelandet vindkraftverk. Han mener også det må tas høyde for den samlede støybelastning, som inkluderer industriområdet. Han skriver at siden industriområdet ble regulert først er det vindkraftverket som må tilpasse seg. Skår viser til at det er seks grunneiere i Korssund, som ikke er varslet. Han har forstått det sånn at naboer innenfor en avstand på 1500 meter skal varsels om planene. Han mener også tiltakshaver opererer med feil kartgrunnlag. Han stiller seg også kritisk til beregningene av skyggekast. Skår skriver at han ønsker en ny konsekvensutredning. Avslutningsvis stiller Skår følgende spørsmål til om NVE kan dokumentere: At utregningene er rette for skyggekast og støy? At det er brukt rett kartgrunnlag denne gangen? At naboer på Lammetun og Korssund ikke blir utsett for faktisk skyggekast, definert som reelt omfang av skyggekast, ikke overskrid 8 t/år? At eventuelle avbøtende tiltak kommer til å fungere i virkeligheten? At støyen fra turbinene ikke er til ulempe for aktiviteten i industriområdet? At industriområdet lovlig kan utsettes for skyggekast i det omfang utregningene viser? At utbygger av vindkraftverket kan dokumentere at de driver innenfor grenseverdiene til støy og skyggekast over for alle naboene inkludert industriområdet? At de har vært i kontakt med Fjaler kommune og fått framlagt samla støykart fra industriområdet og vindkraftverket slik at ikke verdiene blir overskredet for de berørte naboene på Lammetun, Korssund og industriområdet? At NVE kan se vekk fra at det står i reguleringsplanen for området at det skal bruke gjeldende versjon av T-1442? At NVE har myndighet til å se vekk fra at konsekvensutredningen for biologisk mangfold ikke er utført etter gjeldende forskrift?

Svanøy Havbruk AS v/ola Sveen sendte inn uttalelse i brev av 28.02.2019. Han beskriver landbasert oppdrett av laks og ørret, som en alternativ industri til Lutelandet vindkraftverk på Lutelandet. Han mener antall varige arbeidsplasser ved et vindkraftverk i drift er få i forhold til omfanget. Sveen skriver at det vil være problematisk å drive landbasert oppdrett ved siden av et vindkraftverk med hensyn til virkninger for fisken, som følge av skyggekast. Våge Grendalag v/kjersti Nygaard skriver i epost av 10.03.2019 at de på årsmøtet har vedtatt og ikke avgi uttalelse da det er for stor avstand mellom innbyggerne i saken. Grendelaget har oppfordret at de som ønsker å uttale seg i saken sender inn uttalelse til Fjaler kommune eller direkte til NVE. Bjarte Skår og Korssund Hyttelag v/advokatfirmaet Grette AS sendte inn uttalelse i brev av 07.03.2019. De skriver at eiendommene inngår i planområdet og er således berørte grunneiere/rettighetshavere. Effektøkning Når det gjelder utvidelse av planområdet med 11 MW, viser de til OEDs vedtak for Sandhaugen vindkraftverk, hvor konsesjonen er å anse som bortfall da fristen for utsettelse har løpt ut. De mener dette også må gjelde for Lutelandet. De skriver videre at det er av deres oppfatning at formålet med testanlegget har bortfalt og søknaden uansett ikke kan tas til følge. Turbinstørrelse De viser til at det er lagt opp til å bruke 10 vindturbiner av typen Vestas V150, hver med installert effekt på 5,6 MW. De viser til at rotordiameteren vil være 150 meter og navhøyden vil være 105 meter. Totalhøyden vil bli 180 meter. Rotordiameteren er 15 meter større enn det som følger av kravene i reguleringsplanen. Støy og skyggekast De viser til konsesjonen og notatet «Bakgrunn for vedtak», og mener vindturbinen som skal benyttes nå avviker i for stor grad fra utbyggingsløsningen som lå til grunn ved konsesjonen. Korssund hyttelag mener de avbøtende tiltakene for støy og skyggekast ikke er tilfredsstillende. De viser til at det er lagt til grunn feil turbintype i støyberegningene, og forutsetter at NVE vurderer dette. De gjør også NVE oppmerksom på store avvik mellom vindturbinene og eiendommene. De legger til grunn at NVE sikrer at disse opplysningene er korrekte. De skriver at de ikke er kjent med at det er inngått minnelig avtale med berørte støy- og skyggekastmottakerne (A og B). Det forventes at NVE ber om eventuell dokumentasjon på dette. De mener worst-case beregningene for støy må legges til grunn i NVEs vurdering av støy, som vil si at 24 bygninger får støy over 45 dba. De viser til nyere vedtak fra OED, hvor det benyttes en absoluttgrense for støy på 45 dba. De viser til reguleringsplanen, hvor det er stilt krav om utredning av lavfrekvent støy. De mener også at samlede virkninger av støy fra vindkraftverket og industriområdet må utredes og vurderes. Visuelle virkninger De viser til at det legges opp til å brukes vesentlig større vindturbiner, og de mener NVE må foreta nye vurderinger av synlighet og visuelle virkninger.

Nasjonal Ramme for vindkraft De viser til at Lutelandet er foreslått som et areal som skal ekskluderes, som følge av trekkorridor for fugl, i Nasjonal Ramme for vindkraft på land. De mener dette må tas hensyn til i NVEs behandling. Korssund Hyttelag mener søknaden om planendring og MTA og detaljplan ikke kan godkjennes. Korssund Hyttelag v/jarl-egil Haugsbø sendte inn uttalelse i epost av 09.03.2019. De skriver at dette er et supplement til innspillet, som er sendt inn via advokatfirmaet Grette AS. De viser til at eiendommene ligger innenfor planområdet, og de således er berørte parter. De har følgende merknader til planene: De henviser til reguleringsplanen og viser til at Lutelandet vindkraftverk skal utredes etter dagens regelverk og lavfrekvent støy skal utredes. De mener at det må tas hensyn til samlet støybelastning fra industriområdet og vindkraftverket, og at industriområdet må ha fortrinnsrett foran vindkraftverket, da dette har blitt regulert 2,5 år tidligere. De viser til Nasjonal Ramme for vindkraft i flere sammenhenger, og mener blant annet det må tas hensyn til fugl i området, og at de må følge oppgitt minsteavstand til vindturbinene. De viser til at anlegget får 15 meter større rotordiameter, og at dette vil medføre økte støy- og skyggekastvirkninger. De skriver videre at det er avdekket feil i rapporten, hvor avstand til nærmeste vindturbin for hytte M er 960 meter og ikke 1367 meter. De mener også oppløsningen i kartene er for dårlige og at feil vindturbin er lagt til grunn i beregningene. De mener det må gjøres nye beregninger av en uavhengig faglige kvalifisert konsulent. De etterlyser omtale av virkninger av lysmerking av vindkraftverket, og vurdering av virkninger av refleksblink (flimmer). De etterlyser en detaljplan med en teknisk beskrivelse av alle de komponentene og installasjonene som skal bygges. Avslutningsvis skriver de at de ikke ønsker at konsesjonen skal utvides fra 45 til 56 MW. Astrid og Leif Skår sender inn uttalelse i epost av 08.03.2019. De skriver at de og flere andre ikke har mottatt orientering om høring av planene. De viser til at MTA skal utarbeides i samråd med de som bor i nærheten, men at det ikke har vært tilfelle. De mener dette er en formell feil av tiltakshaver. De viser til at vindkraftverket vil gi store virkninger for de to eiendommene deres i form av visuelle virkninger, da vindturbinene vil stå i direkte linje til deres hus. De skriver at de har drevet firmaet Korssund ferie og fritid, med utleie og dypvannsfiske. Gjestene kommer for å oppleve natur. De ønsker å bygge ut virksomheten, men mener vindkraftverket vil medføre en altfor stor økonomisk risiko. Leif Roald Skår og Karl-Jan Erstad sendte inn uttalelse i epost av 11.03.2019 på vegne av flere innbyggere i Ytre Fjaler, og at de er bekymret for etableringen av vindkraftverket, både med hensyn til boliger og arbeidsplasser. De mener anlegget vil være til hinder for samfunnsbyggende utvikling på Lutelandet, og at det vil være utrivelig å bo og virke innenfor støy- og skyggekastsoner. De mener dette vil være tilfelle for 23 boliger og ca. 75 hytter ved Korssundet, på Lammetun og videre østover til Bygdebågen mot Folkestad og Våge. De legger også vekt på samlet støybelastning med annen industri på Lutelandet. De mener det har vært misvisende at annen industri og vindkraftverket kan leve i harmoni side om side. De peker på følgende sider ved MTA og detaljplanen:

Mangelfull framstilling og beskrivelse av naturmiljø, herunder fugletrekk, og konflikter med eksisterende næring på Lutelandet. Vektlegging av forventet støy scenario og ikke «worst-case», slik retningslinjene tilsier. De mener det er sett bort i fra refleksjon av lyd fra havet og effekter av tåke og lavtliggende skydekke. De mener annen industri (Lutelander Offshore) bør ha forrang framfor vindkraftverket, sa det ble etablert to år før konsesjonen ble gitt. De mener størrelsen på vindturbinene avviker så mye fra den konsesjonsgitteløsningen, at tiltaket må vurderes på nytt i sin helhet. Det samme gjelder for effektøkning på 11 MW. De ønsker at NVE ivaretar deres interesse videre i saken. De stiller også spørsmål til hvem som er ansvarlig for skade og ulempe som et eventuelt vindkraftverk vil føre med seg. Bente Heidi Myklebust Feet og Arild Jarle Feet skriver i uttalelse av 21.03.2019 at de har fritidsbolig i Korssundet og er negative til vindkraftverket. De er spesielt kritiske og bekymret for virkninger av skyggekast (flimmereffekten), som vindturbinene vil gi. De skriver at dette ikke har blitt beregnet av utbygger. De skriver at det er mye sol langs kysten. De mener det vil bli helsefarlig å oppholde seg i området. De forlanger at det gjøres en grundig studie med reelle soldøgnberegninger for Korssundet, som ikke er basert på data fra Bergen. De har heller ikke mottatt noen konkrete beregninger/vurderinger på lavfrekvent støy. De stiller spørsmål til hvem som vil være økonomisk ansvarlig dersom vindkraftverket vil føre til så mange uheldig virkninger at de må forlate stedet. De lurer på om NVE kan stille krav til utbygger om å dekke dette tapet. De stiller også spørsmål om beregningene kan kvalitetssikres av en tredje uavhengig part.