BrukerPlan Introduksjon
Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rus- og psykiske helseproblemer hos personer som mottar tjenester. Kartleggingen kan brukes til kvalitetssikring, utvikling, og evaluering av tjenester, og som grunnlag for tjenesteforskning. BrukerPlan er godkjent av Datatilsynet og det foreligger en oppdragsavtale mellom Helsedirektoratet og Helse Stavanger. Den enkelte kommune og Helse Stavanger inngår en samarbeidsavtale.
Hvem blir kartlagt Innbyggere fra16 år(kullet) som mottar tjenester fra kommunens omsorg, helse og velferdstjenester, og som blir vurdert av fagperson i instansen til å ha et rusavhengighetsproblem, eller psykiske problemer. Rusmiddel- og psykisk problemer blir i denne sammenheng definert som problemer som går alvorlig utover daglig fungering og/eller relasjoner til andre.
Hvem kartlegger? Alle instanser som den enkelte kommune mener er relevant: Rus- og psykiatritjeneste, NAV, pleie/omsorg, helsestasjon, barnevernstjeneste, ungdomsteam, (fastleger der dette lar seg gjøre). Det er fagpersonalet som kartlegger og det er fagpersonalets kunnskap og vurderinger som legges til grunn for kartleggingen.
Hvordan foregår kartleggingen Ulike instanser og fagpersoner avtaler hvem som skal kartlegge felles brukere for å unngå dobbeltarbeid. Ulike instanser kartlegger de brukerne de mener de er alene om datasystem luker ut dobbeltregistreringer. Kartleggingen foregår ved hjelp av et program.
Hva blir kartlagt? Demografiske opplysninger- eks. kjønn, alder, omsorg for barn, bosituasjon, arbeidserfaring og utdanning. Levekårsområder åtte områder Bruk av tjenester siste år, og anbefalte tjenester i året som kommer.
1 2 3 4 5 Grønn Gul Rød Bosituasjon Permanent og tilfredsstillende bosituasjon Ikke permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon Bostedsløs (inkl.hospits/lavterskel og tilfeldig hos andre). Meningsfull aktivitet I tilstrekkelig grad i meningsfull aktivitet f.eks. i arbeid, utdanning eller andre aktiviteter Er i noen, men ikke i tilstrekkelig grad, i meningsfull aktivitet Er i svært lite eller ingen form for meningsfull aktivitet Økonomi Har rimelig god orden i økonomien, basert på fast inntekt fra lønnet arbeid eller varig trygd, eventuelt supplert med økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Har noe orden i økonomien, basert i perioder med lønnsinntekt eller stønad, men relativt avhengig av økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Kan ha noe illegale inntekter. Har stor uorden i økonomien og/eller er helt avhengig av offentlige økonomiske stønader og/eller illegale inntekter. Fysisk helse Har ikke fysiske helseplager med alvorlige konsekvenser for den daglige fungering Har noen fysiske helseplager som gir alvorlige konsekvenser for den daglige fungering og/eller for framtidig helsetilstand. Har omfattende fysiske helseplager som gir svært alvorlige konsekvenser for den dalige fungering og/eller for framtidig helsetilstand Psykisk helse Psykiske helsetilstand uten noen alvorlig konsekvenser for funksjonsnivå og/eller relasjon til andre. Noe funksjonssvikt på grunn av psykisk helsetilstand, klarer ikke oppfylle vanlige krav til fungering overfor venner, jobb/skole, avtaler, offentlige transportmidler, men ivaretar i rimelig grad egne daglige gjøremål og personlig hygiene. Alvorlig funksjonssvikt og sviktende krefter, motivasjon og/eller ferdigheter i forhold til krav fra omgivelser og til egen omsorg (for eksempel daglige gjøremål og personlig hygiene) som konsekvens av den psykiske helsetilstand. Rusmiddel-bruk Ingen eller noe bruk av rusmidler, men ikke slik at det går alvorlig ut over den daglige fungering og/eller relasjon til andre. Omfattende bruk av rusmidler med alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller relasjon til andre, men bruken er innenfor visse grenser slik at brukeren i noen grad kan forutse og begrense de mest alvorlige konsekvensene. Svært omfattende bruk av rusmidler, med svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungering og/eller relasjon til andre. Bruken er helt grenseløs, slik at brukeren ikke klarer å forutse eller begrense konsekvensene. Sosial fungering God sosial fungering. Klarer de daglige gjøremål. Begrenset sosial fungering. Klarer i begrenset grad å ivareta de daglige gjøremål i bolig, butikker og i kontakt med offentlige kontorer. Har svært dårlig fungering i alle typer sammenhenger. Nettverk Har vanlige relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv Har begrensete relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv Har lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk av alle slag, er isolert eller har bare marginale sosiale relasjoner
Hva kan resultatene brukes til? Dokumentere omfang og karakter av rusmiddelmisbruk blant brukere av kommunens tjenester. Dokumentere omfanget av psykiske problemer blant brukere av kommunens tjenester. Ved kartlegginger over flere år; vises endring i omfanget av problemer og utviklingen av antall tjenester. Kan se på alle brukere, enkelte grupper eller for enkeltbrukere Dokumenterer de tjenester som brukere har mottatt det siste året.
Dokumenterer forventet etterspørsel og gir grunnlag for å prioritere mellom grupper og typer av tjenester. Mye brukt som datagrunnlag i kommunale ruspolitiske handlingsplaner/psykisk helse plan. Informasjonskilde for sentrale myndigheter Revidert januar 2019
Hva kan resultatene av BrukerPlan brukes til? BrukerPlan gir et godt og sikkert helhetsbilde av brukerpopulasjonen som mottar tjenester i en kommune, i en region og i hele landet. Med bakgrunn i dette gir BrukerPlan et datagrunnlag som gir et godt fundament for arbeidet med kommunale planer som f.eks. rusmiddelpolitiske planer og folkehelseplaner. BrukerPlan gir også en kommune grunnlag for bedre prioriteringer og strategier i utviklingsarbeidet for sine brukere, på systemnivå og individuelt nivå. På individuelt nivå vil funksjonsområdene i kartleggingen være et godt grunnlag for henvisninger til pakkeforløp, spesialisthelsetjenesten og som utgangspunkt for brukerens egen Individuelle plan. BrukerPlan er også et godt terapeutisk virkemiddel. Gode samtaler rundt brukerens funksjonsområder er relasjonsskapene og fremme god refleksjoner for bruker og fagperson. Utvikling av FACT team I Norge er det flere og flere DPS`er som sammen med tilhørende kommuner etablerer FACT- team. Med fokus på funksjon har BrukerPlan vært et nyttig datagrunnlag for etablering av slike team. Levekårsindeks, innleggelser i spesialisthelsetjenesten og bruk av tjenester gir et godt bilde av brukere som vil ha nytte av et FACT team.
INFORMASJONSSKRIV TIL BRUKERE AV KOMMUNALE TJENESTER Kommunen der du bor ønsker å ha en oversikt over situasjonen til sine tjenestemottakere. KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) har utviklet et kartleggingsverktøy som heter BrukerPlan. De som arbeider med brukerne i de ulike kommunale tjenestene, kartlegger hvordan det står til med bolig, økonomi, arbeid/aktivitet, nettverk, rusmiddelbruk, fysisk og psykisk helse. De fleste kommunene kartlegger i BrukerPlan. Ved å gjøre denne systematiske kartleggingen får politikere og ansatte i de kommunale tjenestene en god oversikt over hvor mange som er bostedsløse, hvilke tjenester brukerne mottar og mye nyttig informasjon på levekårsområder som det er viktig å vite om. Slik får en oversikt over hvilke områder det kanskje må satses på, og således gi bedre tjenester for brukerne. Når du som bruker blir kartlagt i BrukerPlan, er personvernet strengt ivaretatt etter gjeldende regler og datatilsynet har godkjent verktøyet. Du som bruker skal opplyses om at kommunen kartlegger deg i BrukerPlan, og det skal opplyses om dette i din journal. Du kan be om å få se hva som er kartlagt om deg. Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst