Jostein Askim, 29.2.2016 Rapport fra programsensor om masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB for 2015-16 Oppdrag På oppdrag fra Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap (Admorg) fokuserer jeg i denne rapporten på emnebeskrivelser, pensum og vurderingsformer i kursene AORG 320 og AORG 321. Instituttet har bedt meg besvare følgende spørsmål (jfr. e-post 8.10.2014): Mål og resultat: Samstemmer mål med innhold, og med læringsutbytte og resultat? Vurderingsformer: Er vurderingsformene for tradisjonelle? Obligatorisk aktivitet: Har vi for stor eller liten grad av obligatorisk aktivitet? Pensum: Pensum, er det "up to date"? Utvikling: Har instituttet løst utfordringer trukket fram i tidligere programsensorrapporter? Rapporten bygger videre på programsensorrapport for 2014-15, som i tillegg til skriftlig materiale (tilsendt og tilgjengelig på web) var basert på besøk ved instituttet 29.10.2014 med intervjuer med styrer, undervisningsleder, studiekonsulenter, faglærere, gruppeledere for forskergrupper, samt studenter fra ulike årskull. For rapporten for 2015-16 er følgende nytt materiale lagt til grunn: AORG 320: Emnebeskrivelse på nett (lest 29.2.2016), pensumliste (på nett), forelesningsplan og evalueringsrapport for høst 2015, samt pensumliste for høsten 2016 (tilsendt på e-post) AORG 321: Emnebeskrivelse på nett (lest 29.2.2016) og pensumliste (på nett), forelesningsplan og evalueringsrapport for høst 2015 (tilsendt på e-post) Programbeskrivelse på nett (lest 29.2.2016) 1
AORG320 Organisasjon og politikk Programmet tilbyr ett substanskurs/teorikurs, som alle studentene gjennomfører i sitt første semester AORG 320 Organisasjon og politikk. Kurset gis hver høst og gir 15 studiepoeng. Sist kurset ble gitt, høsten 2015, var det 24 studenter som avla eksamen i emnet (jf. evalueringsrapport). Mål og resultat: Emnebeskrivelsen for AORG320lyder som følger: Føremålet med emnet er å hjelpe deg til å forstå og analysere forholdet mellom organisasjon, offentleg forvaltning og politikk på ein sjølvstendig og kritisk måte. Utvalde teoritradisjonar i kvart av desse områda er sentrale, men hovudvekta ligg på den forskingstradisjonen som studerer relasjonar mellom dei. Emnet består av ein generell del og ein del som er retta inn mot interessene til dei einskilde forskargruppene. Emnet er bygd opp omkring tre sentrale sider ved faget: 1. Sentrale tema, problemstillingar og klassiske bidrag i studiet av organisering, offentleg forvaltning og politikk. 2. Historiske utviklingslinjer i organisasjonsteori, teoriar om offentleg administrasjon og om offentleg politikk (public policy). 3. Tilnærmingar som bind saman studiet av offentleg organisering, offentleg forvaltning og politikk. De tre «sentrale sidene ved faget» omtalt i emnebeskrivelsen er ganske luftige, og gjenfinnes heller ikke umiddelbart i forelesningsplanen. Kurset er bygget opp med 11 forelesninger (jamfør forelesningsplan for 2015), med en bolk for sentrale begreper, en for offentlig politikk (public policy), en for organisasjonsteori, og en siste del med ulike temaer (historisk institusjonalisme samt fagstyre og nye styringsformer). Når ett kurs skal dekke et stort og mangfoldig fag, stilles kursansvarlige og de enkelte forelesere naturligvis overfor en stor utfordring. Det trengs gode, gjennomtenkte organiserende grep for å få et slikt kurs til å henge sammen. Basert på emnebeskrivelse, forelesningsplan og pensumlister, greier jeg ikke å se hva det organiserende grepet er. For hva det er verdt, er det lettere å peke på hvilke grep som ikke er gjort i oppbyggingen av kurset. Kurset gir ikke en historisk gjennomgang av faget noe som heller ikke er veldig vanlig, men som kan være en måte å ordne et stort felt. Kurset er heller ikke, så vidt jeg kan bedømme, bygget opp med en kontrastering av ulike teoretiske retninger. Et tilknyttet poeng er at rasjonelle modeller ser ut til å ha liten plass. Dette kan reflektere institusjonell teoriskolen som preger forskning og undervisning ved mange norske læresteder. Dette 2
«bortvalget» kan være en bevisst strategi, og også en god strategi, når noe må velges bort, men det tjener et kurs om slike viktige valg er tydeliggjort for studentene, som skal orientere seg også i en bredere forskningslitteratur der rasjonelle modeller har stor plass. Det foreligger en studentevaluering for 2015. Her fins svar på spørsmål til studentenes om deres utbytte av forelesninger generelt og pensum generelt, samt med aktiviteter knyttet til utarbeidelse av kursoppgave/-essay. Det fremgår at studentene jevnt over er godt fornøyd med forelesninger og pensum (score hhv. 3,7 og 4 på en skala fra 1-5, der 5 er høyest). Studentene er mindre fornøyd med de essay-relaterte aktivitetene og særlig med praktisk informasjon, og deres «fornøydhet generelt» er derfor noe lavere, ned mot midtscoren 3, hvilket ikke kan betraktes som et veldig godt resultat for kurset. Spredning i svar er ikke oppgitt, men fritekstsvar viser at det nok er blandede synspunkter blant studentene, også med pensum og forelesninger. Selv om representativitet er et problem med slike undersøkelser, bør instituttet se på studentenes innspill til forbedringspunkter i disse fritekstsvarene. For eksempel peker studenter på en rekke konkrete problemer med den praktiske organiseringen av kurset. Pensum: Når det gjelder pensum, viser pensumlisten for 2016 viser at pensum for kurset er to hovedbøker og et stort antall artikler og bokkapitler. Sammenlignet med 2014, ser omfanget av pensum ut til å være omtrent det samme, muligens noe redusert. Antallet artikler og bokkapitler er redusert fra 47 til 40. Det er naturligvis vanskelig å sette seg til doms over kollegers utvalg av pensum til det enkelte kurs og det enkelte tema innenfor et kurs. Jeg har ikke kjennskap til instituttet og kursansvarliges tanker om kursets rolle for studentenes læring, ut over hva emnebeskrivelsen sier, og ei heller bedre oversikt over tilgjengelig litteratur enn kolleger flest. Noen betraktninger gis likevel her. Pensum ser ut til å ha en god blanding av eldre, etablert litteratur («klassikere») og nyere bidrag. Ellers kan det bemerkes at pensum har en stor overvekt av brede bidrag («oversiktsartikler») og få smalere bidrag som eksemplifiserer anvendelse og testing av teori på konkrete case. I evalueringsrapporten for 2015 peker studenter på at pensum er stort og lite oversiktlig, og at ikke alle pensumbidrag gjennomgås på forelesninger. I forelesningsplan for 2015, som er den 3
siste jeg er forelagt, skilles det ikke mellom pensum og anbefalt litteratur. Det er mulig et slikt grep bør vurderes, dels for å hjelpe studentene med sin lesing. Jeg er ikke forelagt forelesningsplan for 2016, så jeg har ikke grunnlag for å vurdere om de ulike forelesningstemaene støttes av pensum er er «up to date», som instituttets formulerte det i oppdraget. Det kan imidlertid slås fast at pensum er endret fra 2014 til 2016, med skifte i en del artikler, og kanskje viktigst skifte av hovedbøker, frahowlett, Ramesh & Pearl (2009) og Hill & Hupe (2014) til Olsen (2010) og Holmberg & Rothstein (2014). Vurderingsformer: Kurset AORG320 vurderer studentene basert på en fire timers skoleeksamen ved kursets slutt, og en hjemmeoppgave som studentene skriver i løpet av en uke avsatt til dette formålet midt i kurset. Studentene involveres aktivt i å kommentere hverandres utkast til essay, og essayene presenteres for medstudenter og kursansvarlige ved nevnte ukes slutt. Alt i alt virker dette som et opplegg for vurdering som fanger opp både kunnskaper og ferdigheter hos studentene. Studentene kommenterer i evalueringsrapporten at de savner tilbakemeldinger fra fagansvarlige, og ikke bare medstudenter, på utkast til essay. Jeg har ikke informasjon om fagansvarliges rolle i de essay-relaterte aktivitetene, og jeg har forståelse for at det er begrenset hvor langt inn i det enkelte av mange essayutkast forelesere kan gå i løpet av kort tid. Jeg har heller ikke informasjon om hvilke oppgaver studentene er gitt for sine essay, eller om studentene velger tema helt fritt. Alt i alt synes jeg likevel at vurderingsformen på kurset fremstår som velegnet for å fremme lærings- og kunnskapsmål for studentene. Obligatorisk aktivitet: De obligatoriske aktivitetene er knyttet til presentasjon og kommentering av essay, som er en av elementene i vurderingen av kurset. Dette fremstår som helt normalt omfattende krav til aktivitet i et kurs. Utvikling: Har instituttet løst utfordringer trukket fram i tidligere programsensorrapporter? Programsensorrapporten for 2014-15 peker på at AORG320 har en uklar profil, der svært mange temaer dekkes, og der det følgelig legges stort ansvar på forelesere for å få frem den røde tråden i kurset. Det fremstår for meg som at denne utfordringen består, jamfør kommentarer over. Jeg står ved mitt innspill fra forrige programsensorrapport, om at det virker krevende å ha kun ett substanskurs, noe jeg tror er helt unikt for et masterprogram av dette slaget. Gitt organiseringen i forskningsgrupper, og studentenes integrasjon i disse, bør 4
instituttet vurdere å etablere substanskurs som svarer til forskningsgruppenes tematiske inndeling. Programsensorrapporten for 2014-15 peker også på at både ansatte og studenter synes AORG320 i for liten grad bygger videre fra instituttets bachelorkurs, særlig AORG 210. I evalueringsrapporten for 2015 peker studenter på det samme. Det kan være at pensum for 2016 har tatt høyde for denne utfordringen, men etter mitt syn legger man opp til dette problemet når man har kun ett kurs på masterprogrammet. Det er vanskelig å være bred og dyp samtidig. AORG321 Metode Programmet tilbyr ett metodekurs, AORG321, som alle studentene gjennomfører i sitt første semester. Kurset gis hver høst og gir 15 studiepoeng. Sist kurset ble gitt, høsten 2015, var det 24 studenter som avla eksamen i emnet (jf. evalueringsrapport). Mål og resultat: Emnebeskrivelsen lyder: ( ) Du får høve til å spisse metodekunnskapen din ved å velje blant ulike aktuelle metodar. Føremålet med emnet er å ta opp grunnomgrep og arbeidsmetodar i faget til diskusjon, fremje innsikt i teoretiske problemstillingar, trene deg i å sjå samanhengen mellom teori og data og å gjere deg i stand til sjølv å kunne utvikle slike samanhengar. ( ) Emnet gir ein vidaregåande framstilling av samanhengen mellom teori og empiri i utvalte områdar. Gjennom eksamensessayet vil du sjølv kunne få høve til å sameine eit forskingsproblem med eit metodisk adekvat forskingsopplegg. Programsensorrapporten for 2014-15 peker på at AORG321, slik det var utformet per høsten 2014, skiller seg klart fra metodeundervisningen som tilbys på andre statsvitenskapelige masterprogrammer. Praktisk metodelære har relativt liten plass i kurset, særlig kvantitative metoder, mens metodologi har relativt stor plass. Forelesningsplan for AORG321 for høsten 2015 viser at kurset er endret i retning av å gi større plass til praktisk metodelære. Det er satt av en forelesning ekstra til statistisk analyse, og det er satt av egne forelesninger til informantintervjuer/survey og tekstanalyse. Metodologi og vitenskapsteori har fått mindre plass. Jeg tror dette er gode grep, som reduserer faren, påpekt i forrige programsensorrapport, for at studentene har for svak metodekunnskap til å vurdere hvilke metoder som er egnet til å belyse problemstillingene de vil besvare. 5
Jeg har ikke informasjon om praktisk trening i verktøy for databehandling. Kurs i STATA er nevnt i studentevalueringsrapporten, men omtales/beskrives ikke i forelesningsplan. Se også punktet obligatorisk aktivitet. Det foreligger en studentevaluering av AORG321 for 2015. Her fins svar på spørsmål til studentenes om deres utbytte av forelesninger generelt og pensum, samt med aktiviteter knyttet til utarbeidelse av kursoppgave/-essay. Det fremgår at studentene jevnt over er godt fornøyd med forelesninger og pensum (score hhv. 4,3 og 4). Studentene er også godt fornøyd med de essay-relaterte aktivitetene (rundt 4,5), og med praktisk informasjon. Deres «fornøydhet generelt» er følgelig også høy (4), og høyere enn i foregående år. Gjennomgående virker studentene kort sagt å være godt fornøyd med metodekurset. Pensum er omarbeidet fra 2014 til 2015, blant annet er Ringdal, Skog og Wheelan er lagt til som lærebøker i kvantitativ metode. Det virker som gode grep som understøtter tematisk vridning på en god måte. Obligatorisk aktivitet: Jeg har ikke, fra dokumentasjonen jeg har mottatt eller funnet på nett, kjennskap til hvilken praktisk trening studentene får i kurset. Ikke minst kvantitativ metode krever som kjent trening og ikke bare boklærdom. Studentene skal levere (og presentere og kommentere) et relativt omfattende essay (7.000 ord), men jeg er ikke kjent med om studentene her kan velge seg bort fra kvantitativ metode. Hvis de kan det, mener jeg instituttet bør vurdere å legge inn obligatoriske aktiviteter og/eller en kvalifiseringseksamen (bestått/ikke bestått) som understøtter læring i kvantitativ metode. Vurderingsformer: Studentene vurderes ut fra essay på 7.000 ord (2/3 av samlet karakter) og en 4 timers skriftlig eksamen (1/3). Metodekurs legger generelt godt til rette for mindre tradisjonelle vurderingsformer, som for eksempel mappevurdering, der samlet karakter gis på grunnlag av flere mindre innleveringer. For eksempel har mitt institutt, Institutt for statsvitenskap i Oslo, gjort erfaringer med dette på flere metodekurs, og jeg vil råde instituttet til å innhente erfaringer derfra. Mappevurdering er arbeidskrevende for både kursansvarlige og studentene, men kan sikre at studentene reelt lærer flere metoder, hvilket understøtter læringsmålet om å sette studentene i stand til å velge metode ut fra problemstilling. Utvikling: Min vurdering er at instituttet har tatt tak i utfordringer trukket fram i tidligere programsensorrapporter, ved å styrke praktisk metodelære, ikke minst i kvantitativ metode. 6
Som påpekt kan det likevel være verdt å vurdere å gjøre ytterligere grep for å sikre at studentene får praktisk trening i statistisk databehandling, i form av obligatoriske aktiviteter og vurderingsformer. Forrige programsensorrapport pekte på muligheten for samarbeid om metodeundervisning med naboinstituttene sammenlignende politikk og sosiologi. Jeg har ikke kjennskap til om det er gjort i dagens modell, men jeg mener fortsatt at det kan være verdt å forfølge. Oppsummering Det er mitt inntrykk at instituttet videreutvikler begge kursene, AORG320 og AORG321, men at arbeidet har mest retning og har kommet lengst i AORG 321. I sistnevnte, metodekurset, er det gjort tydelige grep i samsvar med utfordringer påpekt i tidligere programsensorrapporter. Likevel kan det være rom for ytterligere endringer i samme retning. AORG320 har en vanskelig rolle, som det eneste substans-/teorikurset i masterprogrammet, og jeg strever, som beskrevet, med å se hva som er kursets organiserende prinsipp. Kurset virker også, som før, å skjemmes av praktisk-organisatoriske problemer. Om programsensorens videre arbeid 2017: Helhetlig rapport basert blant annet på nye stedlige intervjuer høsten 2016. Rapporten vil også vurdere instituttets rutiner og praksis for informasjon til studentene. 7