DRIFTSPLAN FOR ROMBAKSELVA I NARVIK 2010-2014

DRIFTSPLAN FOR ROMBAKSELVA I NARVIK 2010-2014 Nordland fylke Rombakselva sett mot utløpet, Foto Knut Aune Hoseth, NVE Narvik og Omegn Jeger- og Fiskerforening Postboks 536 info@nojff.no 8507 NARVIK www.nojff.no 1

Innholdsfortegnelse FORORD s. 3 1. INNLEDNING s. 4 1.1 Målsetning s. 4 1.2 Planens virkeområde s. 4 2. GENERELL BESKRIVELSE AV VASSDRAGET s. 5 2.1 Beliggenhet og områdebeskrivelse s. 5 2.2 Hydrologi og vannføring s. 6 2.3 Vassdragsregulering s. 6 2.4 Biotopjusterende tiltak s 6 3. NÆRINGS- OG BRUKSFORHOLD s. 8 3.1 Rettighetsforhold og organisering s. 8 3.2 Kortsalg og fangststatistikk s. 8 3.3 Markedsføring s. 9 3.4 Adkomst og tilrettelegging s. 9 3.5 Fiskeforskrifter og lokale fiskeregler s. 9 3.6 Oppsyn s. 9 4. BIOLOGISKE FORHOLD s. 10 4.1 Fiskebestander og arter s. 10 4.2 Gytefiskregistrering s. 10 4.3 Ungfiskregistrering s. 11 5. HANDLINGSPLAN s. 12 5.1 Oppfølging av handlingsplan 2005 til 2009 s 12 5.2 Handlingsplan 2010 til 2014 s 13 6. FINANSIERING s. 13 2

Forord NOJFF inngikk avtale med Rombaksbotn Grunneierlag om forvaltning av fisket i Rombakselva den 31.01.03. Foreningen har i perioden fra og med 2003 forvaltet fisket i elva. Den første driftsplanen for Rombakselva ble utarbeidet i samarbeid med Øksenberg Bioconsult. Planen av 31.01.05 gjaldt for perioden 2005 til 2009. Denne andre driftsplanen for perioden 2010 til 2014 er utarbeidet av NOJFF selv. Planen er kvalitetssikret av Øksenberg Bioconsult og ferskvannsbiolog Øyvind Kanstad Hansen som er prosjektleder for prosjektet Bedre Fiske i Regulerte Vassdrag. Narvik, 15.01.10.. Otto Næss Leder NOJFF 3

1. INNLEDNING 1.1 Målsetning Hovedmålet med driftsplanen er å videreføre en god forvaltning av fiskeressursene i den lakseførende delen av Rombakselva. NOJFF forpakter fiskeretten i dette vassdraget fra 2003, og dette er en av få lakseelver i Norge hvor det er gratis å fiske. Målsetningen er at fiskeforholdene for allmennheten skal være så attraktive at fisket i Rombakselva blir en naturlig del av den totalopplevelsen man kan oppnå i Rombaksbotn. Andre viktige element i denne sammenhengen er områdets flotte natur og unike kulturhistorie. Driftsplanen er utført av NOJFF. Vi er tilfreds med oppfølgingen av foregående plan, og driftsplanen for 2005-2009 danner grunnlaget for den nye planen. Planen er kvalitetssikret av Øksenberg Bioconsult som medvirket til foregående driftsplan og Øyvind Kanstad Hansen som har ansvaret for prosjektet Bedre Fiske i Regulerte Vassdrag. 1.2 Planens virkeområde Planen omfatter den lakseførende delen av Rombakselva inkl munningsområde som avmerket på kart. Figur 1 Nedre del av Rombakselva Vassdraget lakseførende strekning er til sammen ca 4,5 km i elvas hovedløp. Det er i tillegg flere sideløp som utgjør viktige oppvekstområder for laksefisk. Fredningssonen mellom vassdrag og sjø er markert med maling på berg. Øvre grense for fisket fremgår naturlig ved at det her er en foss. Det er satt opp informasjonsark om fisket og fiskesoner i elva på kaia i Rombaksbotn, ved de to gangbruene og på informasjonsskilt like ovenfor lakseførende strekning. 4

2. GENERELL BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2.1 Beliggenhet og områdebeskrivelse Rombakselva ligger i naturskjønne omgivelser i Rombaksbotn innerst i Ofotfjorden. Elva drenerer høyfjellsområder i Sildvikfjellene og ytre deler av Søsterbekk. De nedre delene av elva ligger i et markert dalføre der det er store moreneavsetninger og markerte terasser som illustrert på Figur 2. Figur 2. Rombakselva sett motstrøms, Foto Knut Aune Hoseth, NVE Området langs elvas nedre deler ble mye forandret etter en stor høstflom i 1959. Denne eroderte vekk mye av løsmassene langs slettelandskapet som grenser til elva, og førte til at mye av vegetasjonen langs elva forsvant. Rombakselva etablerte også nye elveløp og fjernet mange tidligere gode kulper under denne flommen. På slutten av nittitallet ble det gjennomført beplantning med furuskog langs elveslettene, og det bygger seg nå opp igjen furuskog på elveslettene. Det er også en fremtredende reetablering av løvskog på de arealer hvor skog og finmateriale ble skyllet bort i 1959. Rombaksbotn hadde en sentral plass under byggingen av Ofotbanen, og omkring 1900 var det en hel by i botten. Før dette var det to småbruk her. Det er nå bare tufter igjen fra denne bebyggelsen. Det gjennomføres årlig flere kulturarrangement i Rombaksbotn, og det største av disse er den årlige folkefesten hvor det de siste årene har deltatt opp mot 2000 personer. Området er ellers mye besøkt av turister, skoleklasser med mer. Det er oppført en skjå og to utedo i botten, og det vil i hht gjeldende reguleringsplan ikke oppføres flere bygninger. En reiselivsbedrift i Narvik har de seneste år hatt en storlavvu stående i Rombaksbotn. 5

2.2 Hydrologi og vannføring Vannføringen i Rombakselva ble redusert i 1982 gjennom kraftutbyggingen i Sildvik. Overføring av vann fra Sørdalen til Sildvikmagasinet har medført en reduksjon av vannføringen over året i Rombakselva på ca. 55 %. Laveste vintervannføring er beregnet til ca. 0,04 m³/s, mot 0,08 m³/s før regulering. Flomtoppene er redusert fra i overkant av 30 m³/s til ca 14 m³/s. Det er et pålagt slipp av 100 l/s vann, fra et bekkeinntak ved reguleringsanlegget, til elva. 100 Vannføring, ukesverdi 10 1 0,1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke Før Etter Figur 3. Vannføring før og etter regulering beregnet av NVEs hydrologiske avdeling 2.3 Vassdragsregulering Regulanten for Sildvikutbyggingen er Nordkraft A/S. Regulanten er med i prosjektsamarbeidet Bedre Fiske i Regulerte Vassdrag. 2.4 Biotopjusterende tiltak Høsten 2002 ble det under ledelse av NVE gjennomført omfattende biotopjusterende tiltak i Rombakselva. Tiltaksplanen var utarbeidet i samarbeid med Sverre Øksenberg (Øksenberg Bioconsult). Hensikten var å bedre forholdene for laksefisk med begrunnelse i at disse var forringet av at kraftreguleringen så dramatisk hadde redusert vannføring i elva. Fiskeundersøkelser hadde dokumentert at tidligere konsesjonspålagte tiltak (utført i 1994) ikke hadde hatt optimal effekt. Tiltakene som ble gjennomført i 2002 besto i forsterking/utgraving av i alt 9 kulper, graving av en ny kulp samt åpning av 5 tidligere avstengte sideløp/flomløp der det var dokumentert en høy ungfisktetthet.. Det ble benyttet visuell kartlegging av de biotopjusterende tiltak ved bruk av undervannsvideo sommeren 2004 i regi av Øksenberg Bioconsult. Videomaterialet viser høye tettheter av ungfisk i overgangene mellom dypt og grunt vann og i dyprenner/kulper som ble gravd ut som et ledd i tiltaksplanen. Det ble og observert voksen fisk i samtlige utgravde kulper. De nedre deler av vassdraget har hatt begrensede gyteområder for laksefisk. Gjennom de ulike tiltakene utført i vassdraget er det i dag meget tilfredstillende gyteområder for laksefisk. De fleste av disse ligger godt skjermet mot innfrysing og tørrlegging. Fiskeundersøkelser foretatt i foregående driftsplanperiode viser også at biotopjusterende tiltak utført i 2002 har hatt betydelig positiv effekt for anadrom fisk i Rombakselva. Tiltakene har spesielt gitt en positiv effekt i form av nye habitater på ellers homogene strekninger i 6

vassdraget, og utførte tiltak bidrar til økt produksjon i vassdragets nedre deler. Figur 4 5 viser to av områdene der det er utført biotopjusterende tiltak (foto Knut Aune Hoseth, NVE). Figur 4. Kulp som er gravd dypere og utvidet samt sideløp som har fått økt vannføring Figur 5. Kulp som er gravd dypere og som er utvidet, og innløpsområde til kulp som har fått mer variert og bedret habitat 7

3. NÆRINGS- OG BRUKSFORHOLD 3.1 Rettighetsforhold og organisering NOJFF inngikk avtale med Rombaksbotn Grunneierlag om forvaltning av fisket i Rombakselva den 31.01.03. Den øvrige forvaltningen av Rombaksbotn ivaretas av Rombaksbotn grunneier og brukerlag hvor også NOJFF har styrerepresentasjon. Det er en forutsetning at samarbeidet mellom NOJFF og Rombaksbotn grunneier og brukerlag er nært slik at interessene for Rombakselva ivaretas til beste for allmenheten. 3.2 Kortsalg og fangststatistikk Fiskekort løses som gratis sesongkort med depositum på kr 200,-. Depositum er innført for å underlette fangsrapporteringen, og det har vært ca 90 % fangstrapportering de senere årene. Fiskekort kjøpes ved Sportcenteret i Narvik, G-Sport på Narvik Storsenter, oppsynsmann samt nestleder og leder av elveutvalget i NOJFF. Tabell 1 Antall fiskekort de siste årene 1998 11 stk 2004 41 stk 1999 13 stk 2005 45 stk 2000 13 stk 2006 30 stk 2001 11 stk 2007 17 stk 2002 70 stk 2008 16 stk 2003 43 stk 2009 14 stk Det høye antallet kort i 2002 skyldes at det dette året som eneste år også ble utstedt døgnkort. Vi vurderer at det lave antall årskort de seneste tre årene har sammenheng med at det disse år har vært lav vannføring i elva i den mest attraktive fiskeperioden fra slutten av juli måned til sesongslutt 14. september. Dårlige fiskeforhold i denne perioden de siste tre årene gjenspeiles også i fangststatistikken under. Lav fangst de siste tre år vurderes også å ha sammenheng med at tidligere fangst fra båt i munningsområdet er redusert gjennom økt informasjonsvirksomhet og oppsyn. Tabell 2 Fangststatistikk de siste årene 1998 4 sjøørret 10,4 kg 3 laks 14,2 kg totalt 24,6 kg 1999 7 sjøørret 7,7 kg 1 laks 2,0 kg totalt 9,7 kg 2000 7 sjøørret 8,9 kg 2 laks 6,2 kg totalt 15,1 kg 2001 2 sjøørret 1,8 kg 1 laks 4,0 kg totalt 5,8 kg 2002 3 sjøørret 6,7 kg 3 laks 12,5 kg totalt 19,2 kg 2003 29 sjøørret 27,8 kg 1 laks 2,0 kg totalt 29,8 kg 2004 18 sjøørret 17,1 kg 3 laks 7,2 kg totalt 24,3 kg 2005 29 sjøørret 63,5 kg 5 laks 10,0 kg totalt 73,5 kg 2006 7 sjøørret 14,3 kg 7 laks 12,2 kg totalt 26,5 kg 2007 2 sjøørret 3,9 kg 2 laks 2,8 kg totalt 6,7 kg 2008 1 sjøørret 2,5 kg 2 laks 3,7 kg totalt 6,2 kg 2009 13 sjøørret 8,5 kg 1 laks 4,0 kg totalt 12,5 kg 8

3.3 Markedsføring Fiskemulighetene i Rombakselva har vært presentert flere ganger i lokalpressen som en del av det totale tilbudet allmennheten kan nyte godt av i Rombaksbotn. Det utarbeides infoark med kart og fiskeregler som deles ut i forbindelse med salg av fiskekort. Disse er også satt opp som oppslag på fire lokaliteter i Rombaksbotn. NOJFF presenterer elva på hjemmesiden www.nojff.no. I 2008 var elva og fiskeundersøkelser utført der presentert på DN s informasjonsbrosjyre for fiskeravgiften. 3.4 Adkomst og tilrettelegging Det er ikke veiforbindelse til Rombaksbotn. Adkomsten for de fleste skjer med tog fra Narvik/Riksgränsen til Katterat stasjon hvorfra man følger turstien Rallarvegen til Rombaksbotn (8 km). De seneste årene har det i helgene vært båttransport fra Narvik deler av sommeren. Mange av de besøkende i Rombaksbotn benytter også egen småbåt. Turstien fra Katterat til botten går langs nordsiden av elva. Høsten 2002 ble det ført opp to gangbruer langs lakseførende del av elva som muliggjør ferdsel også langs den søndre siden av elva, se Figur 1. 3.5 Fiskeforskrift og lokale fiskeregler Fiskeregler for fiske etter anadrome arter i Rombakselva er i samsvar med forslag til fiskeforskrift gitt av Fylkesmannen i Nordland for perioden 2010 2014, og reglene vil bli endret med evt endring av fylkesforskriften. Grensefastsetting elv-sjø ble fastsatt av Narvik kommune i 2003. Det foregår et ganske omfangsrikt fiske fra båt i og utenfor munningsområde av elva. For å oppnå et lovlig og mer forsvarlig fiske her, har vi derfor medtatt noen fiskeregler for fiskeutøvelse i sjø i fiskereglene for Rombakselva. Fiskeregler for Rombakselva i perioden 2010-2014: Fisketiden i vassdraget er fra 15. juni t.o.m. 14. september. Grense elv-sjø er fastsatt mellom berg like utenfor kaia og berg på motsatt side av fjorden (se markering med maling og kartangivelse). Det er ikke tillatt å fiske fra båt innenfor denne grensen. Det er tillatt å fiske med både flue, mark og sluk. Minste krokstørrelse ved markfiske er str 4/0 Det er kun lov å fiske med en stang pr. person, og denne skal ikke forlates under fiske. Det er tillatt med kun et redskap (ikke opphenger, maks èn treblekrok). Det er ikke lov å rykke fisk. Minstemål på laks sjøørret og sjørøye er 35 cm. Det er mye ungfisk av sjøørret i elva, og det er viktig at denne slippes ut igjen uskadd. I fredningstiden for vassdraget er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv-sjø enn 100 meter. I sjøen, dvs utenfor grense elv-sjø er det tillatt å fiske med to redskap (stang eller håndsnøre) fra båt etter laksefisk. Det er kun tillatt med et agn per redskap, dvs ikke opphenger eller oter. Det er uten konsesjon forbudt å fiske med garn etter laksefisk i sjøen.. 3.6 Oppsyn Politiet har ansvaret for det offentlige oppsynet i Rombakselva. Kjell Inge Nordnes fra NOJFF fikk høsten 2009 begrenset politimyndighet til å foreta fiskeoppsyn, og Nordnes vil gjennomføre løpende oppsyn i elva. I tillegg utøver styremedlemmer fra NOJFF informasjonsvirkomhet til fiskere i elva. 9

4. BIOLOGISKE FORHOLD 4.1 Fiskebestander og arter I Fylkesmannens oversikt over status for vassdrag med anadrom fisk har man kategorisert at laksestammen i Rombakselva er tapt (kategori 1) og at sjøørreten har en redusert bestand (kategori 4a). Fiskeundersøkelser foretatt i foregående driftsplanperiode indikerer at sjøørretbestanden i vassdraget er styrket sammenlignet med tidligere. Dette har sannsynligvis sammenheng med positive effekter av utførte biotopjusterende tiltak. Så godt som all ørret i vassdragets nedre del er sjøvandrende. Oppstrøms vandringshinder for anadrome laksefisk er det en tynn bestand av ørret og forekomst av røye. Innsjøer i nedbørsfeltet til Rombakselva har tette bestander av begge arter. 4.2 Gytefiskregistrering Det ble gjennomført en gytefiskregistrering av Sverre Øksenberg i regi av prosjektet Bedre Fiske i Regulerte Vassdrag i oktober 2007. Gytefiskregistreringen ga mer positivt resultat enn forventet, spesielt for sjøørret. Det ble registrert 199 sjøørret og 21 laks. Følgende vurdering er gitt i forhold til rogntetthet og gytebestandsmål med utgangspunkt i undersøkelsene i 2007 (fra prosjektrapport Øyvind Kanstad Hansen, september 2009): Eggtettheten i elva ble beregna til 0,7-0,9 egg/m2 for laks og 3,5-4,5 egg/m2 for ørret (Øksenberg 2007). Beregninga av eggtetthet(rogntetthet) for laks er basert på at en fisk på 1 kg har 1000-1200 rognkorn. Dette kan være et noe forsiktig anslag, og legges et forholdstall på 1500 rogn/kg fisk til grunn så økes eggtettheten i elva til 1,1 egg/m2. Det er ikke fastsatt et gytebestandsmål for laks i elva, men med utgangspunkt i gytebestandsmål fra sammenlignbare elver i landsdelen vil 1-2 egg/m2 være et naturlig utgangspunkt. Ut fra disse forutsetningene kan gytebestandsmålet for laks nesten betraktes som oppnådd i Rombakselva i 2007. Eggtettheten av ørret var imidlertid vesentlig høyere. Figur 6. Gytefiskregistrering i Rombakselva 06.10.07, Foto Knut Aune Hoseth 10

4.3 Ungfiskregistrering Det er ved ungfiskundersøkelser utført av Øyvind Kanstad Hansen i 2008 registrert ungfisk av ørret og laks men ikke røye i vassdragets lakseførende strekning. Det er ved disse og tidligere undersøkelser i 1998 funnet manglende årsklasser av både laks og røye. Undersøkelsene viser årviss gyting av ørret, og den seneste fiskeundersøkelsen viser at bestanden er styrket sammenlignet med tidligere. Følgende vurdering er gitt i prosjektrapporten til prosjektet Bedre Fiske i Regulerte Vassdrag av september 2009: Ungfiskregistreringer ble gjennomført 8. september 2008. Det ble fisket på til sammen 7 ulike lokaliteter, som alle ble overfisket en gang. Elektrofiske ble gjennomført på relativt lita elv, og under gode siktforhold. All innfanga fisk ble artsbestemt og lengdemålt, og siden satt tilbake i elva. Resultater Den samlede fangsten ved elektrofiske ble 101 fisk, fordelt på 7 laksunger og 94 ørret. Tettheten av ørret varierte fra 0 til 51 ind./100m2 og gjennomsnittlig tetthet var 32 ind./100m2. Alle forventa aldersgrupper, fra 0+ (årsyngel) til ørret eldre enn 2 år (3-, 4-åringer og eldre) ble påvist i elva. Laksunger ble kun påvist i lave tettheter, og gjennomsnittlig tetthet var 3 ind./100m2. Vi påviste ikke 0+ av laks i 2008 Ungfiskregistreringene i 2008 viste, som tidligere, at ørret dominerer i elva. Fangstene av laksunger har i tidligere år vært svært lav, og var også i 2008 lave. Til tross for dokumentert gyting av laks i 2007, og at et sannsynlig gytebestandsmål nesten var oppnådd, ble det ikke påvist årsyngel av laks i 2008. Nye ungfiskregistreringer skal utføres i 2009, og vil gjennom eventuell fangst av 2+ vise om gytesuksessen for 2007- laksen har vært god. (merknad; disse undersøkelsene ble ikke prioritert utført i 2009). Tetthetene av ørret var i 2008 om lag dobbelt så høye som i 1998, og sammenliknes tetthetene på lokaliteter kun i hovedelva var det nær 10 ganger så høy tetthet i 2008 som i 1998. I sideløpene var tetthetene relativt uforandra. Det er naturlig å se denne økningen i fisketetthet i sammenheng med tiltakene som ble gjennomført i 2002. Gytefiskregistreringene i 2007 viste også at forekomsten av gytefisk (og umoden sjøørret) med stor sannsynlighet hadde økt kraftig de siste 4-6 årene. Det bør være rimelig trygt å konkludere at tiltakene i 2002 har medført betydelig høyere produksjon av ungfisk, spesielt av ørret. 11

5. HANDLINGSPLAN 5.1 Oppfølging av handlingsplan 2005 til 2009 I foregående driftsplan for Rombakselva var det beskrevet 8 tiltak, og her gjengis en kort vurdering av hvordan disse er fulgt opp. A. Fiskekortsalg, fangstrapportering og informasjon om fisket i elva. Dette tiltaket har blitt bra fulgt opp. Depositum er økt fra kr 100,- til kr 200,- for å lette fangstrapporteringen. Fangstrapportering foretas på web-portalen www.fangstrapp.no. Det er utarbeidet oppdaterte informasjonsark om fisket i elva før hver fiskesesong som deles ut i lag med fiskekortene, og settes opp i Rombaksbotn. Elva er presentert på foreningens hjemmeside www.nojff.no og det var info om elva på DN s fiskeravgiftsbrosjyre for 2008. B. Bedre fiskeoppsynet NOJFFs oppsynsmann fikk først høsten 2009 begrenset politimyndighet. Oppsynet er før dette utført av personer i NOJFF uten slik myndighet. Lokførere på Ofotbanen rapporterer om det observeres garnfiske i elvemunningen. C. Tilpasse fisketidens slutt til sjøørretfiske Fisketiden er endret til 15.juni 14.september. D. Gytefiskregistrering Gytefiskregistreringen ble som omtalt i kap. 4 gjennomført i 2007. E. Ungfiskregistrering samt dokumentere virkning av utførte biotopjusterende tiltak Ungfiskregistrering og vurdering av utførte biotoptiltak ble som omtalt i kap. 4 gjennomført i 2008. F. Arrangement for barn- og ungdom relatert til fiske i elva NOJFF hadde stand og informerte om Rombakselva ved Folkefesten i Rombaksbotn i 2005. G. Vedlikehold av biotopjusterende tiltak og tilretteleggingstiltak Det er ikke kartlagt behov for vedlikehold. H. Fangst av mink Ikke gjennomført 12

5.2 Handlingsplan 2010 til 2014 Følgende tiltak vil gjennomføres i perioden: A. Fiskekortsalg, fangstrapportering og informasjon om fisket i elva. Fiskekort skal fortsatt være gratis med depositum på kr 200,-. Depositum tilbakebetales ved fangstrapportering innen 30. september. Fiskekort kan løses ved Sportsenteret i Narvik, G- Sport Narvik Storsenter, hos oppsynsmann, eller nestleder og leder av elveutvalget i NOJFF. Fangstrapportering foretas på web-portalen www.fangstrapp.no innen 30. oktober. Oppdaterte informasjonsark om fisket i elva deles ut i lag med fiskekortene, og settes opp i Rombaksbotn. Elva presenteres på foreningens hjemmeside www.nojff.no. B. Fiskeoppsyn Foretas av NOJFFs oppsynsmann Kjell Inge Nordnes og Politiet/SNO. C. Gytefiskregistrering og ungfiskregistrering Foretas i regi av prosjektet Bedre Fiske i Regulerte Vassdrag med Øyvind Kanstad Hansen som ansvarlig. D. Arrangement Det gjennomføres minst en fiskecamp i Rombaksbotn i planperioden. 6. FINANSIERING Tiltakene A, B og D i handlingsplanen søkes finansiert dels med tilskudd fra Sildvikmidlene (konsesjonsmidler til friluftstiltak i Narvik kommune etter kraftutbyggingen i Sildvik hvor tiltak i Rombaksbotn prioriteres) og dels gjennom dugnadsinnsats fra NOJFF. Overskudd fra depositum benyttes også til disse tiltak. Tiltak C finansieres gjennom eget prosjekt. 13