Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon 3 Bokmål / Nynorsk Dato: Mandag 29. april 2013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består av: 11 sider Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknad: Begynn på nytt ark for hver del (I, II og III). Hver del stiftes for seg. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Navn må ikke skrives på eksamensbesvarelsen. Innføring med blå eller sort penn. Emnekode: LKOG3-08H (ORD) 1
Bokmål Del I (Bruk ca. 1,5 timer på denne delen) Ulike metoder kan brukes for å gjøre innholdet på verdensveven gjenfinnbart. Blant disse metodene er: Automatisk indeksering Manuell indeksering ved bruk av kontrollerte vokabular Manuell indeksering basert på tagging a) Beskriv kort særtrekkene ved hver av disse tre metodene. b) Drøft styrker og svakheter ved den enkelte metode. Del II (Bruk ca. 1,5 timer på denne delen) Tenk deg en «gjennomsnittsbruker» som er interessert i temaet livsstilsjournalistikk. Han irriterer seg over at informasjonskvaliteten i norske aviser er synkende, og han ønsker å forstå mer av dette fenomenet. Termen livsstilsjournalistikk brukes gjerne for å betegne en journalistikk som legger vekt på nytte- og forbrukerstoff, med fokus på livsstil og trender, forbrukertester og reise- og feriemål, og omtales også som forbrukerjournalistikk. Det er denne betegnelsen brukeren kjenner. Han har oppdaget at Universitetet i Oslo (UiO) har en database som heter «DUO digitale utgivelser ved UiO». DUO omfatter elektroniske fulltekstutgaver av hoved- og masteroppgaver, doktoravhandlinger, spesialoppgaver, artikler m.m. Brukeren håper å finne svaret på informasjonsbehovet sitt der. Dokumentene i DUO er gjenfinnbare ved søking på forfatter, på ord i tittel og på ord i dokumentets sammendrag og tekst. Brukeren søker først på termen forbrukerjournalistikk og trunkerer søkeordet (vedlegg 1). Han får tre treff (vedlegg 2). Han leser de tre sammendragene (vedlegg 3a-3c), og vurderer etter det «En salgsplakat i endring?» (vedlegg 3a) som uinteressant («ikke fortell meg noe jeg allerede vet!!»). Han er heller ikke fornøyd med «Smil til det skjulte kamera?» (vedlegg 3c). «Det reisejournalistiske samfunnsoppdraget» (vedlegg 3b) kan ha en viss interesse, i alle fall dersom han ikke finner noe bedre. Derfor forsøker han med det nye søkeordet journalistikk. Dette søket gir 131 treff. Han ser raskt igjennom de to første treffsidene, og finner ikke noe av interesse, bortsett fra «Det reisejournalistiske samfunnsoppdraget», som han allerede har funnet. Til slutt forsøker han med søkeordet avis*. Nå får han 401 treff. Han orker ikke å ta fatt på en så lang treffliste. Han konkluderer med at det egentlig ikke er skrevet noe om forbrukerjournalistikk ved UiO, og han avslutter derfor søkingen. 2
Men: Det finnes faktisk en masteroppgave i DUO som trolig ville vært av interesse for denne brukeren (vedlegg 4)! Han klarte dessverre ikke å finne den. Denne historien fra «virkeligheten» berører og illustrerer flere forhold ved analyse, representasjon, lagring, søking og gjenfinning av emnedata. Gjør rede for de kunnskapsorganisatoriske og gjenfinningsmessige aspektene som du ser. Del III (Bruk ca. 1 time på denne delen) 1. a) Hva er forskjellen mellom syntetiske og analytiske relasjoner mellom termer? b) Hvorfor skal en tesaurus i prinsippet bare representere de analytiske relasjonene? 2. Den systematiske delen av tesauri er ofte konstruert med utgangspunkt i fasettanalyse, både på overordnet nivå og innenfor de enkelte hierarkiene. Hva kan være begrunnelser for å bruke fasettanalyse i konstruksjon og presentasjon av tesauri? 3. Nedenfor er gjengitt et lite utdrag fra «Norsk pedagogisk tesaurus». Vurder både termenes form og de relasjonene som er representert, i forhold til standarden for tesauruskonstruksjon. Gi eksempler på avvik eller inkonsekvenser i forhold til standarden, og begrunn eksemplene. Lærer BF Grunnskolelærer OT Undervisningspersonale UT Faglærer Førskolelærer Hjelpelærer Kvinnelig lærer Ny lærer Vikar SO Lektor Lærerassistent Lærerutdanning Læreryrket 3
Nynorsk Del I (Bruk om lag 1,5 timar på denne delen) Ein kan nytta ulike metodar for å gjera det mogeleg å finne at innhaldet på verdensveven. Mellom desse metodane er: Automatisk indeksering Manuell indeksering ved bruk av kontrollerte vokabular Manuell indeksering basert på tagging a) Gjer greie for særtrekka ved kvar av desse metodane. b) Drøft sterke og svake sider ved den einskilde metode. Del II (Bruk om lag 1,5 timar på denne delen) Tenk deg ein «gjennomsnittsbrukar» som er interessert i temaet livsstilsjournalistikk. Han irriterer seg over at kvaliteten på informasjonen i norske aviser er fallande, og han ynskjer å forstå meir av dette fenomenet. Termen livsstilsjournalistikk vert gjerne nytta for å omtale ein journalistikk som legg vekt på nytte- og forbrukarstoff, med fokus på livsstil og trendar, forbrukartestar og reise- og feriemål, og vert også omtala som forbrukarjournalistikk. Det er denne nemninga brukaren kjenner. Han har oppdaga at Universitetet i Oslo (UiO) har ein database som heiter «DUO digitale utgivelser ved UiO». DUO omfattar elektroniske fulltekstutgåver av hovud- og masteroppgåver, doktoravhandlingar, spesialoppgåver, artiklar m.m. Brukaren håpar å finne svaret på informasjonsbehovet sitt der. Dokumenta i DUO kan finnast att ved søking på forfattar, på ord i tittel og på ord i samandraget og teksten til dokumentet. Brukaren søkjer fyrst på termen forbrukerjournalistikk og trunkerer søkjeordet (vedlegg 1). Han får tre treff (vedlegg 2). Han les dei tre samandraga (vedlegg 3a-3c), og vurderer etter det «En salgsplakat i endring?» (vedlegg 3a) som uinteressant («ikkje fortel meg noko eg allereie veit!!»). Han er heller ikkje nøgd med «Smil til det skjulte kamera?» (vedlegg 3c). «Det reisejournalistiske samfunnsoppdraget» (vedlegg 3b) kan ha ei viss interesse, i alle fall dersom han ikkje finn noko betre. Difor prøver han med det nye søkjeordet journalistikk. Dette søket gjev 131 treff. Han ser raskt igjennom dei to fyrste treffsidene, og finn ikkje noko av interesse, bortsett frå «Det reisejournalistiske samfunnsoppdraget», som han allereie har funne. Til slutt freistar han med søkjeordet avis*. No får han 401 treff. Han orkar ikkje å ta fatt på ei så lang treffliste. Han konkluderer med at det eigentleg ikkje er skrive noko om forbrukarjournalistikk ved UiO, og han avsluttar difor søkinga. 4
Men: Det finst faktisk ei masteroppgåve i DUO som truleg hadde vore interessant for denne brukaren (vedlegg 4)! Han klarde diverre ikkje å finne henne. Denne historia frå «røyndomen» rører ved og illustrerer fleire forhold ved analyse, representasjon, lagring, søking og attfinning av emnedata. Gjer greie for dei kunnskapsorganisatoriske og attfinningsmessige aspekta som du ser. Del III (Bruk om lag 1 time på denne delen) 1. a) Kva er skilnaden mellom syntetiske og analytiske relasjonar mellom termer? b) Kvifor skal ein tesaurus i prinsippet berre representere dei analytiske relasjonane? 2. Den systematiske delen av tesauri er ofte konstruert med utgangspunkt i fasettanalyse, både på overordna nivå og innanfor dei einskilde hierarkia. Kva kan vere grunngjevinga for å nytte fasettanalyse i konstruksjon og presentasjon av tesauri? 3. Eit lite utdrag frå «Norsk pedagogisk tesaurus» er attgjeve nedanfor. Vurder både forma på termane og dei relasjonane som er representerte, i høve til standarden for tesauruskonstruksjon. Gje døme på avvik eller inkonsekvensar i høve til standarden, og grunngjev døma. Lærer BF Grunnskolelærer OT Undervisningspersonale UT Faglærer Førskolelærer Hjelpelærer Kvinnelig lærer Ny lærer Vikar SO Lektor Lærerassistent Lærerutdanning Læreryrket 5