Ekstraordinært brukerutvalgsmøte

Møtereferat Ekstraordinært brukerutvalgsmøte Dato 3. november 2015 Sted: LDOs lokaler Ordstyrer: Referent: Deltakere: Avbud/møtte ikke Tema Sunniva HW ARS MiRA v/ Khansa Ali LLH MRA NHF v/ Camilla Higgens Reform JURK Statens seniorråd Unge funksjonshemmede Krisesentersekreteriatet x- tra LDO: Margrethe Søbstad (MS@ldo.no) Claus Jervell (CJ@ldo.no) WSO OMOD Samarbeidsrådet for tros- og livssyn Samisk Kvinneforum Om forslag til felles likestillings- og diskriminerings lov I pressemeldingen den 20. oktober oppga Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) at målet med forslaget var å styrke diskrimineringsvernet: Én felles lov vil gi et mer enhetlig vern enn det vi har i dag. Loven vil gi tydeligere regler som gjør den mer tilgjengelig for den enkelte, og regelverket vil bli enklere å håndheve, sier Horne. I lovforslaget foreslår Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet blant Likestillings- og diskrimineringsombudet Mariboesgt. 13, 4. etg. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo Tlf (+47) 23 15 73 00 Faks (+47) 23 15 73 01 E-post: post@ldo.no www.ldo.no Org. Nr. 988 681 873

annet: Tydeliggjøre det strenge vernet mot graviditetsdiskriminering, presisere at manglende tilrettelegging for gravide er diskriminering, og at diskriminering på grunn av omsorgsoppgaver er forbudt. Tydeliggjøre at lovens diskrimineringsforbud også gjelder sammensatt diskriminering. Gi utvidet adgang til positiv særbehandling av menn. Det vil gi flere virkemidler til å motivere flere til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved utdannings- og yrkesvalg. Utvide spørreforbudet i ansettelsesprosesser til også å omfatte etnisitet og funksjonsnedsettelse. Utvide plikten til universell utforming av IKT til også å gjelde opplærings- og utdanningssektoren. Konkretisere aktivitetsplikten, og erstatte virksomheters redegjørelsesplikt med positive tiltak som informasjon, spredning av gode erfaringer og kompetanseutvikling. Les mer i pressemelding og høringsforslaget her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/samler-likestillings--ogdiskrimineringslovene/id2458451/ På møtet understreket Sunniva rommet for å være saklig uenig, behovet for å se hva som kan være fellesnevneren uavhengig av grunnlag og muligheten til å tenke på nytt igjennom hva som vil være en god lov. Det provoserer at regjeringen ikke har villet fremme et forslag som verner alder som grunnlag, tross det grundige forarbeidet som er gjort. Brukerutvalget har allerede samarbeidet om spørsmålet om felles lov, og noen påler for debatten er allerede på plass: Ny lov må minst være like god som tidligere diskrimineringsvern, ingen grunnlag skal få et dårligere vern, forskjellig vern skal revideres opp for alle, og harmonisering av lovverket må skje uten at barnet hives ut med badevannet. Det er også et behov for et effektivt apparat for håndheving slik at den som har rett også får rett. Det koster med likestilling og uten friske penger i arbeidet finnes ingen reell politisk vilje. I tillegg er forebygging avgjørende og plikten til systematisk forebyggingsarbeid må strykes, ikke svekkes. En plikt til systematisk forebyggingsarbeid er avgjørende for resultater. Det handler om menneskerettigheter 2

og internasjonale forpliktelser må inkluderes når individenes juridiske vern harmoniseres. I stortingsmeldingen savnes en slik forståelse. Se f. eks s. 133 pkt 9.1.4 Bør arbeidsgivers redegjørelsesplikt videreføres (?): «Departementet forutsetter at arbeidsgivere selv ønsker å drive likestillingsarbeid, uavhengig av tilsyn og sanksjoner». Vi kjenner virkeligheten og vet at dette ikke vil skje av seg selv. Det er fint at forslaget eksplisitt omtaler sammensatt diskriminering. Gammel dame og eldre mann handler om mer enn ord. Lovforslaget må ses i sammenheng med regjeringens offensive arbeid på likestillingsfeltet. En ny stortingsmelding om likestilling er nettopp lansert, der politikkutviklingen kort kan beskrives som mye individ og lite struktur. Regjeringen har også besluttet å endre håndhevingsapparatet for likestilling og ikkediskriminering og utreder dette nå. Sunniva ser likevel ikke regelverket som hovedproblemet. Hovedproblemet er i stedet at den som har rett, ikke får rett i praksis. Samtidig har hvilken status diskrimineringsvernet har, stor betydning. Alle relevante grunnlag må derfor harmoniseres slik at det ryddes opp i usaklige forskjeller. Loven skal være lett å bruke for alle dette gjelder for. Forutsetningen er selvfølgelig at diskrimineringsvernet ikke svekkes. Nøytrale lover formuleres på en måte som ikke tar høyde for forskjeller hos dem som omfattes og forskjeller på grunnlag («name what is»). Loven må adressere makt/avmakt i spørsmålene. I forslaget er det mye bra, men bekymringen er at individvernet styrkes uten at betydningen av strukturer for diskrimineringsvernet ser ut til å være forstått. Sunnivas spørsmål til brukerutvalget var derfor: Bidrar loven til et styrket diskrimineringsvern, til mer likestilling og mindre diskriminering? Margrethe fra LDO gjennomgikk deretter noen hovedtema i høringen. Innledningsvis fastslo hun LDO sitt utgangspunkt om at loven er et viktig symbolsk signal. Alle skal løftes og ingen skal få et dårligere vern. Bekymringen blir at ny felles lov i praksis fungerer som et generelt saklighetsvern der alle grunnlag skal med, men ingen løftes. En slik tilnærming vil kunne bidra til en underkjennelse av asymmetrien i relasjoner og konsekvenser av makt/avmakt for den enkelte. 1) Formål og kjønn- departementet er tydelig på at ingen grunnlag skal løftes. Det vil bidra til økt legitimitet for loven i grupper som normalt ikke opplever seg ivaretatt. Formålsbestemmelsen i likestillingsloven er derfor ikke videreført. Det er uklart hvilken betydning det har rent juridisk, selv om det er åpenbart at dette vil være en forringelse av det opprinnelige vernet etter likestillingsloven. LDO vil derfor problematisere dette i lys av de konvensjonsforpliktelsene som LDO skal føre tilsyn med (CERD, CEDAW, CRPD). Hva vil effekten av en slik harmonisering bety? Foreløpig konklusjon: Svekket kjønnsdiskrimineringsvern. 2) Forebygging og aktivitets- og redegjørelsesplikten Aktivitetsplikten sikres gjennom analyser av behov, men uten dokumentasjonskrav på 3

aktivitetene. Men; det er åpenbart slik at praksis i den enkelte virksomhet har stor betydning for hvor reelt aktivitetsplikten faktisk er. Selv om Bufdir i fremtiden pålegges å informere om pliktene, er forslaget problematisk så lenge aktivitetsplikten ikke gjelder alle virksomheter, kun dem over 150 ansatte. Foreløpig konklusjon: Dramatisk svekkelse av forebyggingsplikter. Svekket vern for alle grunnlag 3) Virkeområde I forslaget holdes personlige/familiære problemstillinger utenfor lovens virkeområde. I dag er det kun likestillingsloven som har et slikt vern. Riktignok håndheves ikke saker fra dette saksområde, men loven gir likevel et klart signal om uakseptabel forskjellsbehandling. Foreløpig konklusjon: Svekket vern for alle grunnlag 4) Departementet fremmer forslag om en samlekategori. Det kan være både fordeler og ulempe med en slik kategori. LDO har tidligere støttet en slik kategori fordi det vil gi en større grad av fleksibilitet i loven. Hvilke grupper trenger en slik kategori, hvor mange vil prøve saker på dette grunnlaget og hva har det å si dersom det blir mange slike saker som binder opp håndhevingsressurser? Sunniva ba om innspill og fikk kommentarer særlig på følgende spørsmål i lovforslaget: 1. Gir lovforslaget samlet sett et bedre vern? Hva er de viktigste innvendingene mot forslaget? Organisasjonene frykter et tilbakeslag for likestilling. Det vil ramme oss alle fordi forskning viser at likestilling er bra for alle. En forutsetning for å lykkes er at politikken har klare mål, virkemidler og konsekvenser. Loven gir liten informasjon om hva som kan bidra til økt likestilling og ikke bare ikkediskriminering. Dette ble Norge utfordret på nylig da Norge ble eksaminert i FN i august. Vi vet at f. eks uten egen kvoteringsbestemmelse ville situasjonen rundt deltakelse i styrer og ledelse ha sett svært annerledes ut. Det er en tendens til å gjøre diskriminering til et problem for den diskriminerte, ikke den som diskriminerer. Organisasjonene etterlyste også klarere vurderinger av kompleksiteten av diskriminering som finner sted. Noen reagerer blant annet på at SM/fetisjisme ikke inkluderes selv om det foreligger gode eksempler på slik diskriminering. Hudfarge er fjernet som diskrimineringsgrunnlag. Praksis viser at hudfarge kun som etnisitetsmarkør ikke dekker alle relevante forhold. I lovforslaget omtales både lovlig og ulovlig forskjellsbehandling. Det kan gi et uheldig signal om en større toleranse og normalisering av ulovlig forskjellsbehandling enn med tidligere lov der lovlig forskjellsbehandling ble omtalt som et unntak fra en hovedregel om forbud mot forskjellsbehandling. Flere organisasjoner var enige i at personlige/familiære ikke kan fjernes og burde dekkes på alle grunnlag og det gis flere gode eksempler på hvorfor. Hjemmet er en arena for mange type konflikter som vil kunne være svært diskrimineringsrelevant og loven bør adressere denne 4

diskrimineringen. Det er bra at kravet til læremidler i skolen styrkes. Samtidig var flere av organisasjonene opptatt av skole som en viktig arena for likestilling og savnet flere nødvendige virkemidler for denne sektoren. Blant annet burde lærerbøkene omtale likestilling og dette burde være pensum. Lovforslaget nevner kun inkorporering av CERD i nasjonal rett. Hva tilsier at ikke CRPD også burde heves til samme nivå? 1. Utkastet til formålsbestemmelse synspunkter på opplistingen, navn på grunnlag, om grupper mangler, om grupper innenfor grunnlagene burde vært fremhevet særskilt Flere organisasjoner ser at det er uheldig å svekke kjønn i formålsbestemmelsen. Noen organisasjoner etterlyser f. eks fokus på betydningen av en formålsbestemmelse i forhold til samfunns skapte barrierer. Erfaringsmessig skal det lite til før unntaksbestemmelsen får gjennomslag dersom et tiltak krever mer enn Gaffataip. Spørsmålet om samfunnsskapte barrierer gjelder alle grunnlag. Lovens formål må være både å hindre diskriminering og samtidig fremme likestilling. Organisasjoner som feirer at tidligere særlig vern i formålsbestemmelsen er fjernet, er opptatt av at alle grunnlag skal inn på høyeste nivå. 2. Aktivitetspliktene utforming av bestemmelsen, spørsmål om håndheving Aktivitetsplikten er viktig for alle organisasjonene, og flere mente forslaget innebærer en dramatisk forringelse av likestillingsarbeidet, slik det er i dag. Lovforslaget innebærer at håndheving av aktivitetsplikten ikke lenger skal skje. Både pisken og gulroten er fjernet. I stedet kan virksomheter gå i dialog med bufdir. En slik dialog vil ikke erstatte veiledningen som finnes i dag. Telefon, brosjyrer og kurs skal erstatte lover og avtaler. Dermed gjøres likestilling til et spørsmål for arbeidsgivers styringsrett. En bestemmelse om aktivitetsplikt er ikke noe verdt. Vi trenger mer for å skape trøkk på likestilling. 3. Fjerning av rapporteringsplikten Dette fremheves som et helt sentralt spørsmål og som står i konflikt til hovedkravet om at diskrimineringsvernet ikke skulle svekkes, snarere styrkes. Fjerning av redegjørelsesplikten fremheves som problematisk og som et eksempel på at regjeringen velger ikke å se på strukturelle barrierer, kun at diskriminering kun må ses som et individuelt problem. 5. Spørsmål om innføring av samlekategori drøfting av eventuelle motargumenter Aldersdiskriminering vil fort havne under en slik samlekategori. Aldersdiskriminering er godt utredet allerede, og utålmodigheten øker når regjeringen har valgt ikke å inkludere alder som eget grunnlag. Sannsynligvis spekuleres det i hvorvidt et aldersvern koster for mye. Ville vi ha godtatt en slik begrunnelse på noen av de andre grunnlagene? En samlekategori kan likevel være viktig fordi erfaring viser at forskjellige grunnlag forandrer status over tid. En samlekategori vil gjøre loven mer fleksibel også for endringer som kommer. Brukerutvalget ønsker å samarbeide om innspill på spørsmål om aldersdiskriminering. 5

Spørsmålet handler ikke minst om symbolverdien av at noen former for diskriminering tilsynelatende er viktigere for samfunnet enn andre. I tillegg er alder mer enn bare et spørsmål om vern for seniorer. Unge funksjonshemmede opplever alder som avgjørende i forhold til tilrettelegging f. eks når det gjelder helse med innholdet i tilbudet før og etter 18 års dagen. *** Lene fra LDO gjennomgår hva vi kan få til for å få «ballen i mål». Sjansene for å kunne påvirke utfallet i denne høringen er der. Vi kan få et resultat som i beste fall er mye bedre enn forslaget. Vi må jobbe for å fjerne «snubletrådene». Det er store sjanser for å få inn personlige/familie inn under lovens virkeområde. Vi må gjennomføre en analyse for å se hva regjeringen vil være særlig opptatt av og om vi planlegger godt kan vi få flere partier som regjeringen vil trenge støtte av med på laget. Samtidig finnes i dag intet folkelig engasjement. Vi er få men likevel en viktig aktør fordi brukerutvalget favner alle grunnlag. Mange er tjent med at organisasjonene skal bli uenige og krangle. Derfor er det viktig å stå samlet i kritikken. Vi kan være sparringspartner for hverandre. Organisasjonene inviteres til å kontakte LDO og særlig Margrethe og Lene ved behov. LDO sin høring vil være klar 15. desember senest. Organisasjonene selv vil ta et initiativ og møtes for å drøfte innspill til regjeringen på lovforslaget. 6