1 Innledning/ orientering

Innhold 1 Innledning/ orientering... 2 2 Tidligere undersøkelser... 3 3 Krav til utredning... 3 3.1 PBL, TEK10, NVE-retningslinjer... 3 3.2 NS-EN 1997 (Norsk standard/ Eurocode7)... 3 4 Grunnundersøkelser... 4 4.1 Omfang... 4 4.2 Kvalitet... 4 4.3 Grunnforhold... 4 4.4 Grunnvann... 5 5 Jordparametere... 5 5.1 Generelt... 5 5.2 Styrkeparametere... 5 5.2.1 Tørrskorpelag... 5 5.2.2 Leirelag... 6 5.3 Setningsparametere... 6 6 Stabilitetsforhold... 7 7 Fundamenterings- og setningsforhold... 7 7.1 Generelt... 7 7.2 Setninger... 8 7.3 Fundamentering... 8 7.3.1 Generelt... 8 7.3.2 Bæreevne... 9 8 Konklusjon... 10 9 Videre geoteknisk arbeid... 10 10 Oversikt over vedlegg og tegninger... 11 1

1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra grunneieren Even Trygve Schøyen ble det mellom 13. og 19.2.2013 utført grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringen av deler av eiendommene 23/1 på Kløfta i Ullensaker kommune. Reguleringsområdet ligger i sør av kvikkleiresonen 87 «Reisopp» som har lav faregrad og grenser direkte til kvikkleiresonen 82 «Skjelmerud», middels faregrad, i sør. Formålet med undersøkelsene var bl.a. å kunne verifisere kvikkleireklassifiseringen, samt innfrir kravene til utredningene fra NVE sitt regelverk «Flaum og skredfare i arealplaner». Dette regelverket gir tydelige føringer om hvordan et geoteknisk undersøkelsesprogram samt beregninger og vurderinger skal arrangeres i forbindelse med planprosesser i kvikkleireområder. Bl.a. settes det krav på utredning av områdestabilitet. Dette innebærer som oftest geotekniske undersøkelser i terrenget utover selve planområdet, med tanke på mulig skredutbredelse og utløpsdistanser. Fig.1 «Beliggenhet reguleringsområdet» I den foreliggende rapporten ble det foretatt geotekniske vurderingene i og rund planområdet på grunnlag av de gjennomførte sonderingene samt jordprøvene. Dette gjelder spesielt området øst/nordøst for eiendommen hvor terrenget skråner med opp til 1:2,5 (ca. 22 o ), med en høydeforskjell på 10 15m. Statistikkene av tidligere kvikkleireskred viser at et potensielt skredutsatt område kan strekke seg opp til 15 x skråningshøyden bakover i terrenget. Et mulig terrengbrudd i oven nevnte skråningen ville da statistisk sett kunne omfatte reguleringsområdet. Her ble det derfor tatt jordprøver, målt poretrykket i leira samt noen sonderinger. På grunnlag av dette ble det foretatt stabilitetsberegninger. Fundamenteringsforholdene i selve planområdet ble undersøkt og vurdert. Det ble dessuten foretatt setnings og bæreevneberegninger for den planlagte bebyggelsen og det gis generelle anbefalinger i forhold til disse emnene. 2

2 Tidligere undersøkelser I forkant av foreliggende undersøkelsene tok vi kontakt med byggesaksavdelingen i Ullensaker kommune for å kunne få tilgang til eventuelt tidligere gjennomførte grunnundersøkelser. Vi ble opplyst om at det ikke foreligger relevante undersøkelsesdata for området rundt reguleringsområdet. 3 Krav til utredning 3.1 PBL, TEK10, NVE retningslinjer I forbindelse meg arealplanlegging må det tas hensyn til kravene i Plan og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift til loven (TEK10). Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplaner» (2/2011) som må følges i forbindelse med utredning av flom og skredfare i arealplansaker. Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i kvikkleiresoner (Vedlegg 1 «Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper») og generelt for områder med potensiell fare for bl.a. jordskred (Vedlegg 2 «Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner»). Det ble ikke funnet kvikkleir eller sprøbruddmaterialer i de kritiske områdene. Nærmere detaljer er beskrevet i kapitel 4 i denne rapporten. Kravene i forhold til «Vedlegg 1» i oven nevnte regelverket kan dermed sløyfes. Det ble likevel gjennomført en stabilitetsberegning på skråningene øst for reguleringsområdet. Dette med tanke på at den målte omrørt skjærstyrken samt sensitiviteten på en av jordprøve ligger på grensen til det som betegnes som «sprøbruddmateriale». Ifølge «Vedlegg 2» fra NVEs retningslinjene skal det i arealplansaker tas høyde for at det ikke planlegges eller bygges i områder som ligger innenfor den såkalte «1000 års grensen» av mulige skredfaresoner. For å avgrense et slikt område må det tas hensyn til både skredsannsynligheten, dvs. utløsende faktorer som ekstremnedbør, snøsmelting, menneskelig påvirkning, vanntrykksoppbygging, og utløpslengden av et mulig skred. Reguleringsområdet vurderes som hverken flomeller skredutsatt med hensyn til beliggenheten til nærmeste vassdrag, terreng forholdene og topografien. 3.2 NS EN 1997 (Norsk standard/ Eurocode7) NS EN 1997 1:2004+Na:2008 gir generelle regler for geoteknisk prosjektering. Her stilles det bl.a. krav til terrengstabilitet ved planlegging og utbygging. Sikkerhetsprinsippene er knyttet til tilstrekkelig fasthet i jordmassene mot «skreddrivende» krefter, og ikke basert på sannsynlighetsbetraktninger som i regelverkene som nevnt i kapittelet over. Valg av material og lastfaktorer samt stabilitets, setnings og bæreevnebetraktninger i foreliggende rapporten er basert på denne standarden. 3

4 Grunnundersøkelser 4.1 Omfang De gjennomførte supplerende grunnundersøkelsene i området omfatter 6 dreietrykksonderinger, 2 CPTU sonderinger, 2 poretrykksmålinger og opptak av 1 prøveserie, bestående av 3 stk. 54mmsylindre med jordprøver. Boringene ble målt inn med GPS. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av tegning V01. Resultatene fra sonderingene framgår av tegning V02 04, resultatene fra laboratorieanalysene på jordprøvene er vist i vedlegg 1 og 6 8. 4.2 Kvalitet Jordprøvene ble tatt med 54mm stålsylindere. Dette gir gode forutsetninger for å kunne få mest mulig uforstyrrete, representative jordprøver. Kvaliteten kan vurderes ved hjelp av volumen på utpresset porevann fra treaksialforsøket og deformasjonene på jordprøvene etter gjennomført trykkforsøk. Utpresset porevann fra begge to treaksialforsøkene la under 3 %. Bruddeformasjonene fra trykkforsøkene la rund 5 %. Dette tyder på svært gode, lite forstyrrede jordprøver som gir god grunnlag for parameter tolkning. Kvalitet på jordprøvene ifølge NVEs retningslinjer ligger i høyeste klasse for OCR=1,0 1,2 (overkonsolideringsgrad på prøvene ca. 1,0 iflg. ødometeranalysene og antatt tidligere terrengnivå). CPTU sonderingen i pkt. 7 ligger i klasse 3 4 for poretrykksdata, klasse 1 for spissmotstand og sidefriksjonsdata hva gjelder nullpunktavviket. CPTU sonderingen i pkt. 6 ligger i klasse 1 2 for poretrykk og klasse 1 for spissmotstand og sidefriksjon. Poretrykksresponsen er i store deler av sonderingsdybden forholdsvis dårlig på begge sonderingene (poretrykket følger spissmotstanden). Spissmotstands tolkning av den udrenerte skjærfastheten fra CPTU 7 data passer forholdsvis bra med laboratoriedata og SHANSEP vurderingen. For Bq 1,0 ble poretrykksdata brukt (dvs. i dybder større enn 20m). Grensen for poretrykkstolkning for CPTU 6 dataene ble satt til Bq 0,8, dvs. mesteparten av dataene ble tolket vha. spissmotstands data. 4.3 Grunnforhold Grunnforholdene er typiske for områder med marine avsetninger. Sonderingsmotstand fra total og CPTU sonderingene indikerer tørrskorpeleire med 1 3m mektighet. Derunder ligger 18 20m bløte til middels faste leire (i de områdene på høyde med reguleringstomten, dvs. ca. 160moh). Samtlige sonderinger viser to ca. 0,3 0,5m tynne, faste lag i omtrent 15 og 19m dybde, antakeligvis bestående av sand/ silt. Derunder tyder sonderingene på bløte leire, delvis middels faste leire til ukjent dybde. Maksimal boret dybde var 39m i pkt. 6 (109,4moh). Dette tilsvarer en dybde på omtrent 50m under terrenget i de ca. 9m høyere liggende punktene oppe på platået og på reguleringstomten. Leireprøvene ble tatt hvor sonderingene indikerer de bløteste leirene, i relevante dybder. Den dypeste leireprøven ble tatt i ca. 17m dybde i pkt. 7 (som ligger på sammen høyde som reguleringstomten). Ifølge laboratorieanalysene inneholdt ingen av disse prøvene kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Ut i fra resultatene fra dreietrykksonderingene er det usannsynlig at det foreligger slike masser i større dybder. 4

Fjellkoten er ukjent siden ingen av sonderingene nådde fjelloverflaten. Fjellet ligger antakelig mellom 60 80m under terrenget i reguleringsområdet. 4.4 Grunnvann Grunnvannsspeilet ble målt til 2,6m og 3,2m under terreng i henholdsvis i målepunktet 7_pore1 og 7_pore2 den 20.2.2013. Dette tilsvarer et nivå på henholdsvis 156,9moh og 156,3moh. Vanntrykket/ poretrykket er dermed noe mindre enn hydrostatisk vanntrykk (lett undertrykk). Grunnvannsnivået er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsningen/ snøsmeltingen. Grunnvannsspeilet bør derfor måles jevnlig for å få et overblikk over de årlige variasjonene i området. Dato måling Grunnvannstand 7_pore1 20.2.2013 156,9moh 156,3moh 7_pore2 5 Jordparametere 5.1 Generelt CPTU data ble prosessert og tolket vha. regnarket «CPTU_v7.1», som ble utviklet i Vegdirektoratet. Jordprøvene ble analysert på det geotekniske laboratoriet hos NGI (Norges Geotekniske Institutt) på Ullevål. Setningsparametere ble vurdert på grunnlag av et ødometerforsøk. Forsøket gir godt grunnlag for en riktig vurdering av setningsparametere. Forkonsolideringstrykket p c stemmer godt overens med vurderingen av p c ut ifra tidligere avtatt terrengnivå. Dette indikerer at setningsparameterne, tolket fra ødometerforsøket er pålitelige for grunnforholdene på tomten og er et godt grunnlag for setningsberegningene. Skjærstyrkeparameterne som er brukt i foreliggende rapporten er bestemt på grunnlag av både feltog labundersøkelser og begge tilnærminger viser god overenstemmelse. Kvaliteten på felt og labundersøkelsene gir, som beskrevet i kap. 4.2., et godt grunnlag for valget av skjærstyrken i leira og pålitelig stabilitets og bæreevneberegninger. 5.2 Styrkeparametere 5.2.1 Tørrskorpelag Tørrskorpelaget ble modellert som friksjonsmateriale. Statens vegvesen anbefaler ϕ=30 o, a=0kpa på strekksiden og a 35kPa på trykksiden (jfr. Statens vegvesen, Håndbok 016, kap. 2). CPTU sonderingene i hull 6 og 7 gir friksjonsvinkler i dette laget på henholdsvis 33 og 34 o. Friksjonsvinkel fra CPTU data ble tolket vha. iterasjon mellom teoretisk og målt spissmotstandstall N m (N m, teoretisk fra 5

bæreevnebetraktning). I dette anslaget ble plastifiseringsvinkel β anslått til β=2/3 tanϕ (A. Stordal 2006). På grunnlag av dette ble friksjonsvinkelen valgt til ϕ=32 o, a=0 på strekksiden og a=30kpa på trykksiden. Friksjonsvinkel ϕ [ o ] Attraksjon a [kpa] Tørrskorpelag 32 0 (strekk) / 30 (trykk) 5.2.2 Leirelag Udrenert skjærstyrke i leirelaget blir vurdert ved hjelp av CPTU data, treaksial, konus og enaksialforsøkene. Skjærstyrken fra labforsøkene passer bra i skjærstyrkeprofilet fra CPTU tolkningene (jfr. vedlegg 2 5). Skjærstyrketolkningen ble foretatt vha. NGI metoden (Karlsrud et. al, Osaka 2005) og verifiser vha. SHANSEP metoden (Charles C. Ladd, 1974). Udrenert skjærstyrke i toppen og foten av skråningen stemmer brukbart med følgende korrelasjoner: c ua =0,28 x p 0 x OCR 0,85 og c ua =0,32 x p 0 x OCR 0,65 Disse korrelasjonene stemmer godt overens med erfaringsverdier for marine norske leire (jfr. Karlsrud et. al, Osaka 2005). Friksjonsvinkelen i leirelaget ble tolket fra CPTU data til ϕ=29 o og a=0kpa. Dette passer bra med parameterne fra treaksialforsøkene. Aktiv udrenert skjærstyrke c ua [kpa] Friksjonsvinkel ϕ [ o ] Attraksjon a [kpa] Leirelag c profiler (jfr. vedlegg 3 og 5) 29 0 5.3 Setningsparametere For tørrskorpelaget ble det brukt erfaringstall. Tallene for leira ble verifisert vha. et ødometerforsøk. Prøvetakingsstedet ligger litt under det antatte tidligere terrengnivået på ca. 162moh. Kompressionsmodulen er spenningsavhengig. Tilpassningen av modulen med dybden ble gjort vha. Janbus formel (jfr. N.Janbu, Grunnlag i geoteknikk, 1970): M=M 0 x ((σ V0 + σ V /2)/σ V0 ) 0,5 Følgende setningsparametere ble valgt: Modultall m [ ] Kompressionsmodul M [MPa] Kons.koeffisient C v,nc [m2/s] Kons.koeffisient C v,oc [m2/s] Tørrskorpe* Ikke relevant** 30 Ikke relevant** 6,3E 7 Leire 19,3 5 til 10 3,0 til 4,0E 7 4,5 til 6,5E 7 *Erfaringsverdier **Regnet forenklet med konstant spennings tøynings forhold i det tørrskorpelaget 6

6 Stabilitetsforhold Stabiliteten i skråningen, ca. 100m vest for reguleringsområdet, ble undersøkt. Bakgrunnen for beregningene er omtalt i kap. 3. Stabilitetsberegningene ble gjennomført på grunnlag av de utførte undersøkelsene og tolkete skjærstyrkeparametere (jfr. kap. 5.2). Det ble valgt et profil A A, jfr. tegn V03. Her skråner terrenget med helning 1:2,5 til 1:3. Beregningene ble utført med programmet «GeoSuite Stability/ BEAST 2003» som regner basert på likevekts metoden. Det ble utført beregninger på total og effektivspenningsbasis. Pga. tøyningskompabilitets prinsippet bør skjærstyrken langs en potensiell glideflate varieres i totalspenningsanalyser. Her brukes vanligvis ADP metoden. Forhold i stabilitetsberegningene mellom aktiv, direkte og passiv skjærstyrke ble variert mellom: c ud =0,67 og 0,70 x c ua c up =0,33 og 0,40 x c ua Beregnete sikkerhetsfaktor i profilene A A ligger over krav etter gjeldende standard for stabilitetsnivå under drenerte forhold som anses som relevant i det foreliggende tilfellet. Sikkerheten fra totalspenningsanalysen ligger under kravet etter standarden. Det er imidlertid ikke fare for retrogressiv bruddutvikling siden det ikke foreligger kvikkleire i skråningen slik at et evt. brudd i skråningen ikke ville påvirket reguleringsområdet. Derfor har dette ingen betydning for gjennomførbarheten av regulerings / utbyggingstiltaket. Profil Sikkerhetskrav iflg. NS EN 1997 1 A A >1,40* >1,25** Sikkerhet iflg. totalspenningsanalyse (jfr. tegn V03) 1,25 1,30 Sikkerhet iflg. effektivspennings analyse 1,52 Kommentar Naturlig, ubelastet skråning samt drenerende lag tilsier at drenerte forhold foreligger. Dvs. at effektiv spenningsanalysen er representativt for skråningen. *Materialfaktor γ M på udrenert skjærstyrke ** Materialfaktor γ M på friksjonsvinkel (brukes ifm. effektivspenningsanalyser) 7 Fundamenterings og setningsforhold 7.1 Generelt Forkonsolideringstrykket ifølge laboratorieanalysene og antatt tidligere (erodert) terrengnivå i området ligger på ca. 80kPa på et antatt fundamenteringsnivå på 0,5m under terrenget. Ved tegn til humusholdig jordmasser på fundamenteringsnivået skal disse fjernes. Høyeste antatte grunnvannstand ligger omtrent 0,5 1,5m under terrengnivået. Her må evt. kjelleretasjer bygges vanntett og drenasjene må dimensjoneres med tilstrekkelig kapasitet. 7

7.2 Setninger Det ble gjort en setningsberegning med beregningsprogrammet «GeoSuite Settlement». Til dette formålet ble det modellert to stripefundamenter på 0,5m bredde. Det ble lagt til grunn en 2 etasjers enebolig uten kjeller med en grunnflate på 8 x 10m og et antatt såletrykk under stripefundamentene på 150kPa. Jordprofilet i beregningen består av 2m tørrskorpeleire på 20m leire. Etter 20m gir sålspenningene ingen nevneverdig bidrag til setningsforløpet lenger. Tørrskorpen ble modellert som et overkonsolidert leirematerialet siden «GeoSuite Settlement» ikke gir mulighet for setningsberegninger i friksjonsmasser. Setningsbidraget av tørrskorpelaget er imidlertid forholdsvis lite slik at denne forenklingen ikke vil påvirker resultatet i nevneverdig grad. Beregnete maksimale setningene ligger rundt 2 3cm. Omtrent halvparten av setningene forventes unnagjort i løpet av byggeperioden. Figuren nedenfor viser det beregnete teoretiske setningsforløpet. Fig.2 «Setningsutviklingen under stripefundament» 7.3 Fundamentering 7.3.1 Generelt De stedlige massene kan klassifiseres som meget telefarlige (klasse T4). Ved fundamentering uten kjeller er det viktig å overholde kravene i forhold til markisolasjon og drenering. Eventuelle utskiftingsmasser og bærelag skal ha gode drenerings og komprimeringsegenskaper, tilsvarende T1 masser. Hvis det ønskes å bebygge området med boliger med kjelleretasje må byggegropene sikres tilstrekkelig og sikringstiltaket beregnes og kontrolleres av en geoteknikker. Fundamenteres bebyggelsen dypere enn 2m må en være ekstra oppmerksom på grunnforholdene på traubunnen. Er massene veldig bløte må masseutskifting vurderes. 8

7.3.2 Bæreevne Nedenfor stående bæreevnebetraktning gjelder for et fundamenteringsnivå nedenfor tørrskorpelaget. Ved fundamentering på tørrskorpen blir bæreevnen noe høyere. Grunnens bæreevne er avhengig av følgende faktorer: Grunnens styrkeparametere og lastrespons Grunnvannsnivå Størrelsen på evt. momenter og horisontalkrefter på fundamentet Fundamentbredde og fundamenteringsdybde Pga. at lastene ble påført gradvis under byggingen ble bæreevnen vurdert på grunnlag av drenert lastrespons i grunnen. Momenter og horisontallaster (fra f.eks. vindlast) på fundamentene ble antatt å være neglisjerbare i forhold til størrelsen på vertikallastene. Det ble brukt en materialfaktor på γ M =1,25 iflg. NS EN 1997 1 på grunnens karakteristiske styrke tanϕ k. Følgende formell fra Statens Vegvesens Håndbok 016 (Geoteknikk i vegbygging), kap. 6.2, ble brukt for beregning av midlere vertikale bæreevne: σ v = N q *(p +a)+1/2*n γ *γ under *B 0 N u *Δu b a der: p = γ over *z = vertikalt effektivt overlagringstrykk ved u.k. såle, hvor γ over = effektiv tyngdetetthet av massene over sålenivå [kpa] γ under = midlere effektiv tyngdetetthet under såle i dybde inntil 1,5 ganger B 0 [kn/m3] Δu b = udrenert poreovertrykk mot u.k. såle pga. kortvarig tilleggslast P vu [kpa] B 0 = effektiv fundamentbredde [m] a = attraksjon i jordmassene [kpa] N q, N γ, N u = bæreevnefaktorer som bestemmes vha. diagrammer i avhengighet av friksjonsvinkelen ϕ i jordmassene og ruheten under fundamentsålen [ ] Parametere fra grunnundersøkelsene: a=0 kpa γ under =9 kn/m 3 γ over =19 kn/m 3 ϕ k = 29 o (tanϕ dim = tanϕ kar / γ M =0,44) Δu b = 0 kpa Bæreevnefaktorer etter Håndbok 016 (ruhet r b = 0 pga. antatt horisontallast F h = 0): N q = 9,8 N γ = 8,0 N u = 3,8 Dette gir følgende formell for den midlere vertikale bæreevnen under fundamentsålen: σ v = 186*z + 36*B 0 9

Bæreevne Effektiv bredde B 0 0,5m 0,75m 1m σ v (z=0,5) 111kPa 120kPa 129kPa σ v (z=1,0) 204kPa 213kPa 222kPa Formelen for midlere bæreevnen er basert på effektivspennings betraktninger og påvirkes derfor ikke av fundamentlengden i noe nevneverdig grad. Det må påses at såletrykket ikke overstiger oven angitte verdier for midlere vertikale bæreevne. 8 Konklusjon Det ble ikke funnet kvikkleire eller leire med såkalte «sprøbruddegenskaper» som kan forårsake kvikkleireskred lignende skredhendelser i området i relevante dybder. Dermed kan reguleringsområdet klareres med hensyn til fare for kvikkleireskred. Stabilitetsforholdene av de naturlige jordskråningene rundt reguleringsområde tilfredsstiller kravene etter gjeldene normer og retningslinjer uten stabiliserende tiltak i forhold til effektivspenningsanalyse. Sikkerheten fra totalspenningsanalysen er for lavt. Pga. at det ikke foreligger kvikkleire og/ eller sprøbruddmateriale er dette imidlertid ikke relevant for det planlagte utbyggingstiltaket. Fundamenteringsforholdene anses som uproblematisk for den planlagte småhusbebyggelse, dvs. 2 etasjers hus med loft og uten kjeller. En evt. kjelleretasje må utføres vanntett pga. høy grunnvannstand. Sikring av byggegrop og fundamentering dypere enn 2m kan by på utfordringer og må prosjekteres av en geoteknikker. Foreliggende rapport og gjennomførte grunnundersøkelsene gir tilstrekkelig grunnlag for en detaljprosjektering av fundamenteringen for den planlagte bebyggelsen. 9 Videre geoteknisk arbeid Avviker grunnforholdene lokalt fra i rapporten beskrevne forholdene bør geoteknisk ekspertise innhentes. Setnings og bæreevneberegninger må da evt. revideres. Ved gravinger >2,5m må sikringene/ avstivningene prosjekteres og kontrolleres av en person med dokumentert geoteknisk kompetanse. Konstruksjoner i grunnen som kjellervegger og sikring av byggegrop må beregnes og prosjekteres i forhold til krefter fra jord og vanntrykk. Vi kan gjerne bistå med dette ved behov. Marco Wendt 10

10 Oversikt over vedlegg og tegninger Tegning V01: Oversikt boringer og sonderinger, M 1:1000 Tegning V02: Profil A A, M 1:250 Tegning V03: Stabilitet profil A A, M 1:200 Tegning V04: Sonderinger, M1:250 Vedlegg 1: Kvikkleire faresoner 82 og 87 Vedlegg 2: Borprofil punkt 7 Vedlegg 3: CPTU punkt 7 friksjonsvinkel Vedlegg 4: CPTU punkt 7 aktiv skjærstyrke Vedlegg 5: CPTU punkt 6 friksjonsvinkel Vedlegg 6: CPTU punkt 6 aktiv skjærstyrke Vedlegg 7: Kornfordeling punkt 7 Vedlegg 8: Treaksialforsøk og tolkning, punkt 7 Vedlegg 9: Ødometerforsøk og tolkning, punkt 7 Vedlegg 10: Koordinatliste boringer og sonderinger Vedlegg 11: Tegneforklaring 11

Koordianter Borpunkter (EUREF89, sone 32) Borpunkt Y X Z 1 6660382.981 618689.571 160.000 2 6660353.060 618661.845 160.000 4 6660305.727 618626.691 160.000 6 6660433.140 618526.897 148.000 7 6660446.038 618582.205 159.000 8 6660476.526 618601.920 151.000 7_PORE1 6660444.474 618581.787 160.934 7_PORE2 6660444.671 618581.294 160.523 1_B12 6660382,390 618891,051 160,500

f V03

NVE skredatlas: Utstrekning kvikkleire faresoner 82, 87 87 82

Dybde (m) Beskrivelse Prøve Forsøk Vanninnhold (%) 10 20 30 40 50 60 70 Tyngdetetthet (kn/m 3 ) 18 19 20 21 22 Porøsitet (%) Humus (%) Skjærfasthet (kn/m 2 ) 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 S t Konus LEIRE middels fast, middels sensitiv, homogen, veldig mørk grå 1 T K,Ø 12 10 LEIRE middels fast, middels sensitiv, m/ tynne siltlag 2 T 15 15 LEIRE middels fast til fast, middels sensitiv, m/ enkelte tynne siltlag 3 K 11 20 25 TEGNFORKLARING: Dato/Rev.no.:2012-06-15/02 0 15 5 10 Plastisitetsgrense/Vanninnhold/Flytegrense Enaks. trykkforsøk/def.ved brudd Konus forsøk, uforstyrret Konus forsøk, omrørt Vingeboring S t Treaksial forsøk, aktiv Treaksial forsøk, passiv Direkte skjærforsøk Sensitivitet Ø = Ødometer forsøk P = Permeabilitetsforsøk K = Korngraderingsanalyse T = Treaksial forsøk K/S = Kalk-/Sement stabilisering Kløfta B13 Borprofil Borhull: 7 Prøvetype: 54 mm Terrengkote: -moh Grunnvannst. dybde: -m Dato boret 2013-02-18 20130015-7 2013-03-22

CPTU pkt. 7 Friksjonsvinekl ϕ ( ) 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 45,00 50,00 0 Tørrskorpe 5 10 CPTU tolkningsmodell Design phi Treaks Dybde z (m) 15 20 25 30 Sted: Kløfta Prosjekt: Kløfta B13 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 0 Dato sondering: 18.02.2013 Borfirma: Brødrene Myhre CPTU-/hull nr.: 7 Sonde nr.: 20760 Oppdragsgiver: Even Schøyen Tegnet: Marco Wendt Dato: 29.feb.12 Kommentarer: Temp. -8 o Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Friksjonsvinkel Revisjon: 0 Filplassering:

CPTU pkt. 7 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00 100,00 120,00 140,00 160,00 180,00 0,00 5,00 sua SHANSEP (NGI) sua Nkt/ sua Ndu fra 20m (NGI) Design sua sua konus sua enaks sua treaks 10,00 Dybde (m) 15,00 20,00 25,00 Bq >1,0 30,00 Prosjekt: Kløfta B13 Sted: Kløfta Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 0 Dato sondering: 18.02.2013 Borfirma: Brødrene Myhre CPTU-/hull nr.: 7 Sonde nr.: 20760 Oppdragsgiver: Even Schøyen Tegnet: Marco Wendt Dato: 20.feb.13 Kommentar: Temp. -8 o Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: 0 Filplassering:

CPTU pkt. 6 Friksjonsvinekl ϕ ( ) 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 45,00 50,00 0 Tørrskorpe 2 4 6 CPTU tolkningsmodell Design phi Dybde z (m) 8 10 12 14 16 Sted: Kløfta Prosjekt: KLOFTA B13 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 0 Dato sondering: 18.02.2013 Borfirma: Brødrene Myhre CPTU-/hull nr.: 6 Sonde nr.: 20760 Oppdragsgiver: Even Schøyen Tegnet: Marco Wendt Dato: 20.feb.13 Kommentar: Temp. -8 o Kontrollert: Bilgagsnr.: a=20kpa Versjon: Titel: Friksjonsvinkel Revisjon: 0 Filplassering:

CPTU pkt. 6 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00 100,00 120,00 140,00 0,00 2,00 4,00 Dybde (m) 6,00 sua SHANSEP (NGI) sua profil (NGI, Bq og St avhengig) 8,00 Design sua 10,00 Prosjekt: KLOFTA B13 Sted: Kløfta Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 0 Dato sondering: 18.02.2013 Borfirma: Brødrene Myhre CPTU-/hull nr.: 6 Sonde nr.: 20760 Oppdragsgiver: Even Schøyen Tegnet: Marco Wendt Dato: 20.feb.13 Kommentar: Temp. -8 o Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: 0 Filplassering:

L E I R Fin SILT Middels Grov Fin SAND Middels Grov Fin GRUS Middels Grov US Standard Sikt 200 100 50 30 16 8 4 3/8'' 3/4'' 1.5'' 3'' ISO Standard Sikt.075.125.25.5 1 2 4 8 16 19 31.5 63 100 90 80 70 % Passert 60 50 40 30 20 10 A B C D 0 % Passert 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 E F G H 0 Kurve Hull Prøve Dybde C u Tele gr. Leir innh. Jordartsbetegnelse nr. nr. m (d 60 / d 10 ) % A 7 1 6.43 T4 34.5 LEIRE Fall B 7 3 17.55 T4 35.5 LEIRE Fall C D E F G H Rev. NT-12 / Dato 2010-11-22 / Sign.SK/EB 2 0.002 0.006 0.02 0.06 0.2 0.6 6 20 60 Kornstørrelse, mm H:\LABDATA\2013\20130015 (Små prosjekter)\7- Kløfta B13\Rutine\[grain BH7.xlsx]Plott Metode tørr/våt sikt Kløfta B13 Dokumentnr. 20130015-7 Dato Kornfordelingskurver 2013-03-09 Figurnr. Tegnet av FP/ xx.xx

Koordianter Borpunkter (EUREF 89, sone 32) Borpunkt Y X Z 1 6660382.981 618689.571 160.000 2 6660353.060 618661.845 160.000 4 6660305.727 618626.691 160.000 6 6660433.140 618526.897 148.000 7 6660446.038 618582.205 159.000 8 6660476.526 618601.920 151.000 7_PORE1 6660444.474 618581.787 160.934* 7_PORE2 6660444.671 618581.294 160.523* *Topp rør

GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Øvre Romerike Prosjektering v/ MArco Wendt 2013-04-26 Even Schøyen Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse (pålitelighetsklasse) PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll Enhet/Navn Signatur Dato ØRP v/ Marco Wendt 2013-04-26 Kollegakontroll EQC v/ Mikael Isaksson 2013-05-03 Utvidet kontroll Uavhengig kontroll Godkjent Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Side 2