Dette notatet beskriver den geotekniske vurderingen utført av Løvlien Georåd AS. Vår oppdragsgiver er Energivegen 4 Jessheim AS v/ Håkon Rognstad.

Transkript

1

2 1 Innledning Det ønskes en geoteknisk vurdering av Energivegen 4, på Jessheim i Ullensaker kommune. Det planlegges utbygging av et industri/næringsbygg i 3 etasjer uten kjeller. 2 Dette notatet beskriver den geotekniske vurderingen utført av Løvlien Georåd AS. Vår oppdragsgiver er Energivegen 4 Jessheim AS v/ Håkon Rognstad. 2 Forutsetninger og redegjørelser Grunnforholdene er beskrevet i vår rapport nr. 1. Vi har tidligere utført en innledende vurdering av grunnforholdene på tomta, ved Per Løvlien den , beskrevet i notat RIG01 [1]. Dette notatet er en videreføring/oppdatering av notat RIG01 med bakgrunn i grunnundersøkelsene utført på tomta i august Geotekniske vurderinger 3.1 Generelt Det må vurderes om bygget kan fundamenteres på såler eller om det er nødvendig med pelefundamentering. Dette avhenger av størrelsen på lastene fra bygget. I dette notatet oppgis bæreevnen på faste urørte masser samt mulighetene for pelefundamentering. Den endelige avgjørelsen av fundamenteringsmetode må tas når dimensjonerende laster foreligger og i samråd med byggherre og RIB. 3.2 Byggeplassens egnethet Basert på utførte grunnundersøkelser, vurderer vi tomta som egnet for den planlagte utbyggingen. Valg av fundamenteringsmetode må imidlertid vurderes. Store konsentrerte laster bør fundamenteres på spissbærende peler til berg. 3.3 Fundamenteringsforhold Mold og humusholdige masser er ikke egnet byggegrunn og må fjernes under all fremtidig bygningsmasse og utomhus kvalitetsareal som veger og plasser. Det er normalt å kreve at masser har mindre enn 2 % humus. Analyser av humusinnhold utført i laboratoriet, viser humusinnhold på 2,0 % på topplaget av sand (0-1 m dybde) [2]. Dette må fjernes før bygging der det fundamenteres direkte på stedlig masse. Løsmassene (fra 2 m dybde) er meget telefarlige [2]. Konstruksjoner må derfor sikres mot frost. Grunnvannstand i en prøvesjakt på tomta er målt til kote +200, Bæreevne De stedlige massene består hovedsakelig av urørte masser og er egnet for fundamentering på såler (etter fjerning av organiske masser som beskrevet over). Bæreevnen på faste urørte masser modelleres med friksjonsvinkel φ = 33 og attraksjon a = 0 kpa for øvre sandlag (fundamentbredde 1,0-1,5 m), og φ = 30 og a = 1 kpa for siltlag (fundamentbredde 2,0 2,5 m). Rognstad Eiendom AS / Energiveien 4, Jessheim / Notat RIG02 / KGE

3 Merk at bæreevnen ikke er en konstant, men vil avhenge av overlagringstrykk (fundamentdybde), effektiv fundamentbredde, horisontallast mm. Bæreevnen er vurdert for ulike effektive fundamentbredder og vist i Tabell 1. 3 Tabell 1 Bæreevne på stedlig masse. F H = horisontalspenning i underkant fundament. Oppgitt bæreevne i bruddgrensetilstand. Minste effektive fundamentbredde [m] Bæreevne* [kpa] med FH 10 kpa Bæreevne* [kpa] med FH 20 kpa 1, , , , *Forutsetter overdekning tilsvarende 0,5 m mineralske masser over fundamentene og fundamentering på et velgradert avrettingslag av pukk/grus. Mer at dette kun er innledende anslag på den stedlige massenes bæreevne. Oppdaterte beregninger av bæreevnen bør utføres i prosjekteringsfasen når endelige planskisser og gravenivå foreligger. Se bilag E1 for bæreevnevurdering med effektiv fundamentbredde 1,5 m. 3.5 Setninger Graden av setninger på fundamentene vil avhenge av fundamentenes effektive fundamentbredde og dimensjonerende lastpåvirkning. Med utgangspunkt i effektiv fundamentbredde på 2,5 m, er det gjort følgende overslagsberegninger på antatte setninger på stedlig masse: Tabell 2 Setningsanslag med sålefundamentering på stedlig masse. Effektiv fundamentbredde = 2,5 m. Setningsgivende last [kpa] Antatt størrelse setninger [mm] Mindre fundamenter vil gi mindre setninger og større fundamenter gi større setninger. Terrenghevning vil kunne gi økte setninger da flatelaster gir lastøkning til større dybder enn konsentrerte laster. De ulike fundamentene må dimensjoneres slik at man unngår setningsforskjeller. Mer detaljerte setningsberegninger må utføres i prosjekteringsfasen. 3.6 Peler Dersom dimensjonerende laster på fundamentnivå er større enn dimensjonerende bæreevne som angitt i Tabell 1 eller forventede setninger er uakseptable, bør det vurderes å fundamentere bygget på peler. Peler må kunne ta opp alle krefter i alle relevante grensetilstander. Det bør her benyttes spissbærende peler til berg. Enten betongpeler eller stålkjernepeler kan benyttes. Rognstad Eiendom AS / Energiveien 4, Jessheim / Notat RIG02 / KGE

4 4 Det mest nærliggende, grunnet dybden til berg, antatt relativt flat berghorisont samt lav motstand i løsmasselag over berg, er bruk av betongpeler. Ved dimensjonering av betongpeler må det tas hensyn til påhengslaster. Større strekkrefter må tas av stålkjernepeler. Eventuell dimensjonering av peler utføres i prosjekteringsfasen. 3.7 Stabilitet Områdestabiliteten er vurdert i tidligere notat til å være tilfredsstillende [1]. Lokalstabiliteten ved gravearbeider på tomta må vurderes i prosjekteringsfasen. 3.8 Grunntype/seismiske laster Det er ikke registrert kvikkleire eller leire med sprøbruddegenskaper. Laboratorieundersøkelser på stedlig leire viser relativt lav plasisitet (Ip = %). Vi vurderer det til at bygg på tomten må dimensjoneres for grunntype D. Se bilag E2 og E3 for tolkning av skjærstyrkeprofil og skjærbølgehastighet. 4 Videre geoteknisk bistand Foreliggende notat er et vurderingsnotat. Vurderingene erstatter ikke en geoteknisk prosjektering som må utføres i en senere planfase. Grunnundersøkelsene utført på tomta antas å gi tilstrekkelig grunnlag for geoteknisk detaljprosjektering (masseutskiftning, bæreevne, setninger, peler mm.). Videre bistand kan utføres etter nærmere avtale. 5 Referanser [1] Løvlien Georåd AS v/per Løvlien, «16241 Notat RIG01 Regulering Energiveien 4, Jessheim. Datert ,» Løvlien Georåd AS, Hamar, [2] Løvlien Georåd AS, «16241 Rapport nr. 1 Geoteknisk datarapport. Datert ,» Løvlien Georåd AS, Oslo, Rognstad Eiendom AS / Energiveien 4, Jessheim / Notat RIG02 / KGE

5 Bæreevne etter Hansen (1970) B 0 L 0 1,5 [m] 1,5 [m] Forutsatt B0 < L0 φ 33 [ ] tan φ 0,65 [ ] a 0 [kpa] c 0,00 [kpa] Overdekning 8,5 [kpa] γ under 9,5 [kn/m 3 ] γ M 1,25 Maksimal andel horisontallast av vertikallast 60 % tan φ d 0,52 [ ] N q,d 13,9 φ d 27,45 [ ] N c,d 19,8 c d 0,00 [kpa] N ϒ,d 10,0 Presentasjon av maksimalt tillatt grunntrykk mot horisontallast 200 Maksimal vertikallast som funksjon av horisontallast Vertikallast [kpa] q Horisontallast [kpa] Oppdragsgiver: Bilag: Prosjekt nr: Energivegen 4 Jessheim AS E Prosjekt: Dato: Sted Energivegen 4, Jessheim Jessheim Tekst: Ansvarlig: Kontrollert: Bæreevnevurdering KGE PL

6 Udrenert skjærstyrke 0 s ua, kpa Dybde, m su,nδu su,nkt su,nke Designlinje 0,3*σv0 NC leire korrelasjon Shansep OCR CPT Shansep OCR tradisjonell Shansep Manuell OCR Elvesletta Ingeberg Telefon: E-post: post@georaad.no Oppdragsgiver: Bilag: Prosjekt nr: Energivegen 4 Jessheim AS E Prosjekt: Dato: Borhull: Energivegen 4, Jessheim Tekst: Ansvarlig: Kontrollert: A Aktiv skjærstyrke, s u KGE PL

7 V s 0 Skjærbølgehastighet, m/s Dybde, m V s,30 204,0 m/s Elvesletta Ingeberg Telefon: E-post: post@georaad.no Oppdragsgiver: Bilag: Prosjekt nr: Energivegen 4 Jessheim AS E Prosjekt: Dato: Borhull: Energivegen 4, Jessheim Tekst: Ansvarlig: Kontrollert: Skjærbølgehastighet, V s KGE PL