aquateam Veiledning for å tolke og bruke analyseresultater av miljøgifter i avløpsvann Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S

Veiledning for å tolke og bruke analyseresultater av miljøgifter i avløpsvann Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:09-038 Prosjekt nr: O-08076 Prosjektleder: Siv agr. Line Diana Blytt Medarbeidere:Siv ing. Markus Rawcliffe Dato: 9. juli 2010 Side 1 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

aquateam RAPPORT Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: 09-038 0504 Oslo Tilgjengelighet: Åpen Telefon: 22 35 81 00 Telefaks: 22 35 81 10 Rapportens tittel Veileder for å tolke og bruke analyseresultater av miljøgifter i avløpsvann Forfatter(e) sign. Line Diana Blytt Dato 9. juli 2010 Antall sider og bilag 25 Ansv. sign. Ragnar Storhaug Markus Rawcliffe Prosjektnummer O-08076 Oppdragsgiver Klima og forurensningsdirektoratet Oppdr.givers ref. Ailin Gundersen Denne veilederen har som formål å være til hjelp for å identifisere unormalt høye nivåer av miljøgifter i avløpsvann. Unormalt høye nivåer kan være et signal om at punktkilder eller diffuse kilder lekker miljøgifter til kommunalt avløpsnett. Kontroll av innløpsvannet ved et avløpsrenseanlegg skal være en del av internkontrollen ved anlegget, og verdiene skal i tillegg rapporteres til forurensningsmyndighetene via KOSTRA. Mange anleggseiere synes at resultatene fra miljøgiftanalysene er vanskelige å dra nytte av i internkontrollen. Det er generelt lite kunnskap om hva som er normalverdier for tilførselsmengder eller konsentrasjoner av slike stoffer i avløpsvann. For å kunne få en forståelse av dette, må analyseresultatene fra laboratoriet vurderes på en systematisk måte før eventuell kildesporing igangsettes. Tungmetallene i innløpsvannet opptrer ofte i en innbyrdes fordeling hvor: Sink >> Kobber > Nikkel ~ Krom ~ Bly > Arsen > Kadmium > Kvikksølv. Enkelte anlegg har ulik fordeling, det kan for eksempel være ca. like mye sink som kobber. Den innbyrdes fordelingen av tungmetallkonsentrasjonene kan ses på som et fingeravtrykk for det aktuelle anlegget. Det kan også beregnes nøkkeltall, der tilførselen av tungmetaller ses i forhold til tilførselen av fosfor. Denne metoden egner seg dessuten for å gjøre sammenligninger med andre anlegg. For organiske miljøgifter bør det tas utgangspunkt i konsentrasjonen når det skal vurderes om tilførslen er innenfor normalområdet eller ikke. Én forhøyet analyseverdi vurderes i forhold til tidligere prøveresultater, men vil alene ikke bekrefte økt tilførsel av miljøgiften. Det må også avklares om det er forhold ved prøvetakingen eller andre feilkilder som er årsaken til resultatet. Stikkord norsk Avløpsvann Prøvetaking Avløpsrenseanlegg Tungmetaller Organiske miljøgifter Stikkord engelsk Wastewater Sampling Wastewater treatment plant Heavy metals Organic micro pollutants Dato: 9. juli 2010 Side 2 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Innhold Sammendrag og konklusjoner...4 1. Innledning...6 2. Bakgrunn...7 2.1. Formålet med veiledningen...7 2.2. Motivasjon, internkontroll og rapportering...7 2.3. Datagrunnlaget for veiledningen...7 3. Prøvetaking og analyser...9 4. Tolkning av analysedata tungmetaller...10 4.1. Vurdering av miljøgiftanalyser...10 4.2. Metode for å beregne fingeravtrykk...10 4.3. Metode for å beregne nøkkeltall...11 4.4. Feilsøking...12 5. Tolkning av data organiske miljøgifter...14 5.1. Tolkning av analyseresultater...14 5.1.1. Bromerte flammehemmere...14 5.1.2. Sum av PAH 18...15 5.1.3. Polyklorerte bifenyler (ΣPCB 7 )...15 5.1.4. Ftalater DEHP...15 5.1.5. 4-nonylfenol....15 6. Tiltak...16 7. Referanser...17 Vedlegg 1. Definisjoner...18 Vedlegg 2. Utdrag fra KOSTRA-skjema 26 B2...19 Vedlegg 3. Analyseparametere og benevninger...20 Vedlegg 4. Datagrunnlag - tungmetaller...21 Vedlegg 5. Eksempel beregning av fingeravtrykk og nøkkeltall...23 Vedlegg 6. Datagrunnlag - organiske miljøgifter...25 Dato: 9. juli 2010 Side 3 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Sammendrag og konklusjoner For å kunne dra nytte av resultater fra prøvetaking av miljøgifter i avløpsvann, er det viktig at analyserapporten gjennomgås så snart den foreligger. Det kan forekomme feil i rapporten fra laboratoriet, og dette er viktig å avdekke så raskt som mulig. Det kan være nødvendig å gjøre en reanalyse av prøven. Laboratoriet oppbevarer prøvematerialet i noen uker etter at rapporten er sendt, slik at det kan være mulig å gjennomføre en reanalyse dersom det reageres raskt på usannsynlige/tvilsomme verdier. Alle resultatene bør skrives inn i et regneark så fort de ankommer anlegget slik at resultatene lett kan sammenliknes med tidligere prøvetakingsomganger. Anleggseier bør inngå avtale med laboratoriet om en rapporteringsform (for eksempel rapportering i form av et regneark) som forenkler videre bearbeiding. Resultatene bør også legges inn på en slik måte at de enkelt kan benyttes i rapporteringen til KOSTRA. Det er viktig å bidra til at statistikken på landsbasis får bedre kvalitet, slik at denne kan brukes til å sammenlikene renseanlegg også når det gjelder miljøgifter. For å avdekke om man har tilførsler av miljøgifter som er å anse som ekstraordinære kan analyseresultatene undersøkes på flere måter: Tungmetaller: Metode fingeravtrykk For tungmetallene kan man beregne ulike forholdstall, fingeravtrykk, basert på det innbyrdes forholdet som eksisterer mellom konsentrasjonen av tungmetaller i en prøve. Som en tommelfingerregel er konsentrasjonen av tungmetaller i innløpsvannet fordelt slik: Sink >> Kobber > Nikkel > Krom ~ Bly > Arsen > Kadmium > Kvikksølv. Dersom sinkkonsentrasjonen i innløpsvannet settes til 100 %, kan innholdet av de andre tungmetallene i forhold til sink for eksempel være: Kobber 50 %, Nikkel 6 %, Krom ca. 4 %, Bly 4 %, Arsen 1 % Kadmium 0,2 % og Kvikksølv 0,1 %. Dette kan kalles fingeravtrykket til det gitte renseanlegget. Når avløpsanleggets fingeravtrykk er kjent, vil man ha større mulighet for å kunne avdekke om det opptrer en unormalt høy tilførsel av ett eller flere tungmetaller når man mottar et nytt analyseresultat. Tungmetaller Metode nøkkeltall Beregning av forholdet mellom tilført mengde tungmetaller (for eksempel tilført mengde kadmium gitt i gram kadmium per døgn (g Cd/d) og tilført fosformengde i kg forfor per døgn (kg P/d)), kan gi informasjon om en utviklingstrend i den totale tilførselen av en miljøgift til - renseanlegget. Dette forholdet kalles nøkkeltall. Nøkkeltall kan gi informasjon om en utviklingstrend i tilførsler til det enkelte avløpsrenseanlegg, eller det kan benyttes for å sammenligne tilførslene med andre anlegg. Forutsetningen er at beregningsdataene er fra samme prøvetakingsomgang og at det er benyttet samme prøvetype (for eksempel ukeblandprøve). Et nøkkeltall er ikke avhengig av antall pe som er tilknyttet, eller vannmengden inn til anlegget. Dersom nøkkeltallet ligger innenfor en faktor på 3 sammenliknet med nøkkeltallet som er beregnet på grunnlag av KOSTRA data, er det sannsynlig at tilførselsmengden til renseanlegget er innenfor normalområdet. Nøkkeltallene vil variere fra anlegg til anlegg og vil i stor grad være avhengig av rensedistriktets beskaffenhet. For eksempel omfanget av påslipp fra industrivirksomhet, andelen fellessystem og tilførsel av sigevann fra avfallsdeponier. Dette er faktorer som må tas i betraktning når nøkkeltallene skal vurderes og sammenlignes. Dato: 9. juli 2010 Side 4 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Organiske miljøgifter Vurdering av analyseverdier for organiske miljøgifter er mer komplisert enn for tungmetaller. Dette har sammenheng med at det per i dag er et forholdsvis begrenset grunnlagsmateriale og at konsentrasjonen av enkelte parametere er svært lav i forhold til kvantifiseringsgrensene som benyttes. Dette resulterer i at analysesvarene blir rapportert som mindre enn (<) kvantifiseringsgrensen. I denne veiledningen er det gjort en bearbeiding av data fra norske renseanlegg i 2005 og 2006 /2/ og /3/ og per i dag anbefales det at konsentrasjonsverdier for organiske miljøgifter bør sammenlignes med medianverdien fra denne bearbeidingen. Reaksjonsgrensene for når eventuelt kildesporing bør vurderes, er fastlagt ved å beregne medianverdi + 2 standardavvik for de ulike parametrene. De beregnede konsentrasjonsverdiene og reaksjonsgrensene basert på data fra /2/ og /3/, bør revideres når data fra flere år foreligger og når det er høstet erfaringer med denne vurderingsformen. Dato: 9. juli 2010 Side 5 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

1. Innledning Analyse av tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra de største avløpsanleggene startet i 2005 etter pålegg fra forurensningsmyndighetene, og i 2006 kom kravene om analyse av miljøgifter som et forskriftskrav i forurensningsforskriften Del 4 Avløp, 14-12 Analyse. Avløpsanlegg større eller lik 20.000 pe skal analysere for visse tungmetaller, og avløpsanlegg større eller lik 50.000 skal i tillegg analysere for utvalgte organiske miljøgifter, vedlegg 3. Forurensningsmyndighetene forventer at man benytter analyseresultatene i internkontrollen, og at det iverksettes tiltak for å overholde forurensningsforskriftens krav om å redusere forurensende utslipp. Det er forventet at anleggseier iverksetter tiltak, dersom man ved prøvetakingen identifiserer tilførsler av miljøgifter som er høyere enn det som anses som normalt. Begrepet normalt i denne veiledningen, er ment som en indikasjon på at tilførslene av de aktuelle tungmetaller og organiske miljøgifter ligger i et område som kan forventes. Dette betyr imidlertid ikke at man er i mål når det gjelder å redusere tilførsler av miljøgifter til kommunale avløpsanlegg. Anleggseiere bruker store ressurser på prøvetaking og analyse av tungmetaller og organiske miljøgifter, og det er derfor viktig at resultatene gir utbytte. Denne veiledningen skal gi svar på hvordan man på en mer effektiv måte kan vurdere analyseresultatene slik at man kan få bedre informasjon til å vurdere om man skal iverksette tiltak, som for eksempel kildesporing. Dato: 9. juli 2010 Side 6 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

2. Bakgrunn 2.1. Formålet med veiledningen Resultater fra prøvetakinger viser at innholdet av miljøgifter (tungmetaller og organiske miljøgifter) i avløpsvannet varierer mye fra prøvetakingsomgang til prøvetakingsomgang på det enkelte avløpsrenseanlegg. Det er også stor variasjon mellom anleggene som er omfattet av bestemmelsene om prøvetaking. Den store variasjonen i konsentrasjonsverdier kan føre til usikkerhet når anleggseierne skal ta stilling til om en konsentrasjon er unormalt høy, om det er unormalt stor tilførsel av en miljøgift, eller om nivået er innenfor det som er å anse som normalt. Månedsblandprøver av avløpsslam tas med regelmessige mellomrom på de fleste avløpsrenseanleggene. Disse dataene kan også være viktige når det skal undersøkes om det opptrer en ekstraordinær tilførsel. Tolking av konsentrasjonen av miljøgifter i slam diskuteres ikke i denne veiledningen. Denne veiledningen har som formål å gi råd om hvordan man identifiserer en høy analyseverdi av en miljøgift, og hvordan man setter opp et kontrollsystem for å avdekke om verdien er reell på grunn av unormalt høye tilførsler av miljøgifter. Veiledningen gir også råd om hvordan eventuelle feilkilder ved prøvetaking og analyse, kan identifiseres. 2.2. Motivasjon, internkontroll og rapportering Kontroll av innløpsvannet ved et avløpsrenseanlegg skal være en del av internkontrollen ved anlegget, og verdiene skal i tillegg rapporteres til forurensningsmyndighetene via KOSTRA. Det er viktig at rapporteringen til KOSTRA blir så riktig som mulig. Dataene brukes av forurensingsmyndighetene, og som grunnlag for å kunne sammenlikne tilførslene til eget avløpsrenseanlegg med andre anlegg (benchmarking). Feilrapportering i KOSTRA får betydning for den nasjonale statistikken, men feil kan reduseres ved at dataene vurderes fortløpende slik at eventuelle feil ved prøvetakingen eller den kjemiske analysen avdekkes i tilknytning til hver prøvetakingsomgang. Feil på grunn av tastefeil, kan reduseres dersom analysesvarene fra laboratoriet rapporteres i en form som er tilpasset KOSTRA-skjemaet, vedlegg 2. Manglende rensekrav for miljøgifter gjør disse analyseresultatene vanskelig å vurdere i internkontrollen og å følge opp. Det er generelt lite kunnskap om hva som er normalverdier for konsentrasjoner og tilførselsmengder av miljøgifter i avløpsvann. For å kunne bruke analyseresultatene må de vurderes på en systematisk måte. Det er viktig at analyseresultatene ses i sammenheng med den daglige driften av avløpsrenseanlegget, og at resultatene vurderes fortløpende. Dersom analyseresultatene ikke vurderes fortløpende, blir verdien av prøvetakingen redusert til å være en overvåkning av tilførsler og utslipp per år og ikke som en metode for å avdekke unormale situasjoner som kan utløse tiltak. Når analyseresultatene vurderes fortløpende, kan hendelser og eventuelle årsakssammenhenger identifiseres, noe som gir større mulighet for å stoppe tilførselen(e). Først når prøvetakingen og analyseresultatet blir en del av internkontrollen, blir miljøgiftanalysene en del av et aktivt styringsverktøy for å identifisere og redusere tilførsler av miljøgifter til kommunalt avløpsnett. 2.3. Datagrunnlaget for veiledningen Denne veiledningen er basert på analyse av data fra KOSTRA (kommune stat rapportering) fra årene 2005 til 2008 /1/. Det er i tillegg benyttet mer detaljerte data fra både 2005 og 2006 som omfatter vannmengder og analyser fra hver prøvetakingsomgang fra til sammen 49 Dato: 9. juli 2010 Side 7 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

avløpsrenseanlegg i 2005 og 32 anlegg i 2006 /2/ og /3/. Det er også benyttet data fra tre år ved tre ulike avløpsanlegg, og som inkluderer tot-p, KOF og BOF 5 og analyseresultater for miljøgifter. Dato: 9. juli 2010 Side 8 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

3. Prøvetaking og analyser Ved prøvetaking og analyse skal som et minimum kravene i forurensningsforskriften overholdes. Forskriften setter krav til hvilke parametere det skal analyseres for og hvilken nedre deteksjonsgrense laboratoriet skal benytte for den kjemiske analysen, vedlegg 3. I denne veiledningen omtales deteksjonsgrense som kvantifiseringsgrense (se vedlegg 1). Det er fordi kravet til deteksjonsgrense i realiteten blir den samme som kvantifiseringsgrensen som laboratoriet rapporterer. Resultatene fra laboratoriet kommer som regel både elektronisk som e-post og i posten, og anleggseier bør gjøre avtale med laboratoriet om at analysedata skal rapporteres slik at de enkelt kan overføres til et regneark. Denne tjenesten fra laboratoriet kan avtales når det inngås innkjøpsavtale om analysetjenester. En slik rapporteringsform gjør det lettere å bruke resultatene mer aktivt i internkontrollen. Andre viktige vilkår når det inngås avtale med laboratoriet om kjøp av analysetjenester, er: Analyseparametere som samsvarer med kravene i forurensningsforskriften Riktig kvantifiseringsgrense som samsvarer med kravene i forurensingsforskriften Form på levering av resultat, herunder o elektronisk o benevning o rekkefølge på analyserte stoffer Anlegget må ha oversikt over alle forhold rundt prøvetakingen som kan ha betydning for prøveresultatet herunder vannmengde gjennom anlegget, driftsavvik eller avvik knyttet til selve prøvetakingen. Siden prøvene er omfattet av kravet om akkreditert prøvetaking, skal slik informasjon uansett være tilgjenglig. Dato: 9. juli 2010 Side 9 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

4. Tolkning av analysedata tungmetaller 4.1. Vurdering av miljøgiftanalyser Innholdet av miljøgifter i avløpsvann varierer mye. Årsaken kan være at tilførsler av fremmedvann (regn og smeltevann) varierer, og kan gi fortynnet eller konsentrert avløpsvann. Konsentrasjon er derfor i en del tilfeller en lite egnet parameter for vurdering av om tilførselen er høy eller lav. Uansett vil en unormalt høy konsentrasjon kunne gi en viktig indikasjon på om man har en ekstraordinær hendelse. Det er utarbeidet to metoder som er egnet for å vurdere om det opptrer unormalt høye tilførsler av tungmetaller. Fingeravtrykk Denne metoden vurderer innbyrdes konsentrasjoner av tungmetaller og egner seg til å sammenliken et anleggs tungmetallverdier over tid. Nøkkeltall Metoden vurderer tilførselen av tungmetaller i forhold til tilførselen av total fosfor. Dette gjør det mulig å sammenlikne ulike anlegg med hverandre. 4.2. Metode for å beregne fingeravtrykk Som en tommelfingerregel er konsentrasjonen av tungmetallene, fordelt slik i innløpsvannet til et renseanlegg: Sink >> Kobber > Nikkel ~ Krom ~ Bly > Arsen > Kadmium > Kvikksølv. Dersom sinkkonsentrasjonen innløpsvannet settes til 100 prosent, vil for eksempel de andre tungmetallene forholde seg til sink som følger (i prosent): Kobber (Cu) 50 Nikkel (Ni) 6 Krom (Cr) 4 Bly (Pb) 4 Arsen (As) 1 Kadmium (Cd) 0,2 Kvikksølv (Hg) 0,1 Et fingeravtrykk vil være forskjellig fra renseanlegg til renseanlegg. Eksempel: Zn =200 (µg/l), Cu= 101 (µg/l) og Ni = 9 (µg/l) o Fingeravtrykk for Cu: (101 / 200) 100 = 50,5 % av sink o Fingeravtrykk for Ni: (9 / 200) 100 = 4,5 % av sink Tilsvarende kan beregnes for alle tungmetallene og resultatet blir anleggets fingeravtrykk For noen anlegg er konsentrasjonene av henholdsvis kobber og sink like høye. Når det gjelder nikkel, krom og bly, har mange anlegg ulik innbyrdes rekkefølge og det er ingen generell trend for forholdstallet for disse metallene. Dersom renseanleggets historiske fingeravtrykk er beregnet, vil en unormalt høy konsentrasjon i innløpsvannet raskt kunne avdekkes. Et historisk fingeravtrykk bør baseres på data (median konsentrasjon) fra de siste tre til fire årene, og det bør oppdateres hvert år. Dato: 9. juli 2010 Side 10 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Noen anlegg vil ha liten variasjon i fingeravtrykk for de ulike tungmetallene, mens andre anlegg vil ha stor variasjon. Renseanlegg som mottar industriavløp (for eksempel fra metallbearbeidende industri og anlegg for avfallsbehandling), vil ha størst variasjon. Det vil alltid være størst variasjon i fingeravtrykket for metallkonsentrasjoner som er nær kvantifiseringsgrensen. Tilførsel av metallet som benyttes som referansekonsentrasjon, for eksempel sink, bør ikke variere for mye fordi metoden ikke vil avdekke om man har unormal tilførsel av referansemetallet. Det er ikke mulig å angi en generell anbefalt reaksjonsgrense for fingeravtrykk som sådan. Årsaken til dette er at hvert enkelt avløpsrenseanlegg vil ha forskjellig variasjonsmønster for fingeravtrykkene. Som en tommelfingerregel bør fingeravtrykket på det enkelte anlegg og for det enkelte metallene ikke variere mer enn ± 25 % i forhold til historisk fingeravtrykk, men dette gjelder ikke for kvikksølv. Kvikksølv er i utgangspunktet lite egnet for å beregne slike forholdstall. For det første er prøvetakingen av kvikksølv basert på stikkprøver, og dette gir stor utsikkerhet i prøveresultatet. Dessuten er konsentrasjonen ofte nær kvantifiseringsgrensen. Dersom det skal etableres en reaksjonsgrense bør fingravtrykket kunne variere med ± 50 % for kvikksølv. Se vedlegg 5 for å se et eksempel på hvordan man kan beregne og tolke fingeravtrykket for et renseanlegg. 4.3. Metode for å beregne nøkkeltall Selv om avløpsrenseanlegget har jevn tilførsel av miljøgifter, og det ikke er mistanke om hendelser som kan ha medført unormale tilførsler, kan den normale tilførselen av enkelte miljøgifter være større enn det som er vanlig for norske avløpsrenseanlegg. Dersom det skal gjøres sammenligninger mellom resultater fra flere anlegg, må det benyttes sammenliknbare tall. Ved å vurdere tilførslene på årsbasis, kan man bare sammenligne med avløpsrenseanlegg av samme størrelse. Ved å beregne spesifikk tilførsel (nøkkeltall), for eksempel per kg tot-p, er det mulig å sammenligne anlegg av ulik størrelse. En måte å skille en ekstraordinær tilførsel fra normale tilførsler i en prøvetakingsperiode, er å se på sammenhengen mellom tilførselen (g/d) av et gitt tungmetall og tilførselen av tot-p (kg/d). På samme måte kan nøkkeltallet beregnes på grunnlag av totale tilførsler på årsbasis. Den relative endringen i tilførslene av tungmetaller mellom årene kan da vurderes. For å gjennomføre en slik sammenlikning, må det beregnes nøkkeltall for tungmetaller basert på analyseresultater fra den samme prøvetakingsperioden og tidsvindu. (Dersom man benytter analyseverdier fra en døgnblandprøve for tot-p og ukeblandprøve for miljøgifter, er dette ikke å anse som samme tidsvindu.) Det er stor usikkerhet knyttet til beregning av nøkkeltall, men etter hvert som datagrunnlaget blir større, vil det vise seg om det opptrer visse mønstre. Disse vil trolig variere, avhengig av type rensedistrikt (industritilknytning, andel fellessystem). Metoden som benyttes for å beregne nøkkeltall er beskrevet i vedlegg 4. Konsentrasjonen av tungmetaller i innløpsvannet ligger vanligvis over kvantifiseringsgrensen for analysen, men ikke alltid. Dersom tilførselsmengden beregnes ved å benytte halve deteksjonsgrensen, kan man risikere å få en urealistisk høy tilførsel. Metoden er derfor bare anvendbar på analyseverdier som ligger over kvantifiseringsgrensen. Når det beregnes nøkkeltall for et avløpsrenseanlegg for enkeltanalyser, bør tallet først og fremst sammenliknes med historiske data for det aktuelle anlegget før det gjøres sammenlikninger med andre anlegg, eller KOSTRA-data. Dersom det beregnede nøkkeltallet ligger innenfor en faktor på 3 sammenliknet med nøkkeltallet beregnet på grunnlag av KOSTRA-data, er det sannsynlig at tilførselsmengden er innenfor normalområdet, tabell 1. Dersom det er store variasjon når man beregner nøkkeltall, kan det skyldes at for visse enkeltanalyser var tilførselen av det aktuelle tungmetallet svært lav. Andre ganger kan store Dato: 9. juli 2010 Side 11 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

variasjoner nettopp bety en ekstraordinær tilførsel som muligens bør studeres nærmere. Historisk nøkkeltall for et anlegget er best egnet til å bruke som en indikator, enn som fast reaksjonsgrense for enkeltanalyser. Det historiske nøkkeltallet for et anlegg bør ikke være mer enn ca tre år. Tabell 1 Nøkkeltall for tilført mengde tungmetall og tilført mengde tot-p, basert på KOSTRAdata. Nøkkeltall 1) g As/kg P 0,3 g Cd/kg P 0,05 g Cr/kg P 1,1 g Cu/kg P 11 g Hg/kg P 0,02 g Ni/kg P 1,6 g Pb/kg P 1,0 g Zn/kg P 27 1) Beregnet på grunnlag av tall som er rapportert til KOSTRA 4.4. Feilsøking Analyseresultatene kan være beheftet med en rekke feil, feil ved prøvetakingen, eller feil hos laboratoriet. En sentral vurdering er å vite hvor prøvetakingspunktet er plassert i forhold til rister, returstrømmer og eksterne tilførsler fra for eksempel eksternt slam. Feil plassering av prøvetakingspunktet får betydning for tolkingen av dataene. Valg av prøvetakingspunkt er også et viktig anliggende i henhold til akkreditert prøvetaking. Feil skjer selv om laboratoriet benytter akkrediterte analyser. Analysesvaret fra laboratoriet må derfor kvalitetssikres før tilførselsmengden blir beregnet og analysert. En sjekkliste for å finne årsaken til unormale resultater, forårsaket av enten prøvetakingen eller ved den kjemiske analysen (laboratoriet), er gitt i tabell 2. Tabellen er basert på erfaringer fra norske renseanlegg hvor årsaken til uventete analyseresultater ikke skyldes ekstraordinære utslipp. Det er viktig at resultatene vurderes med en gang de mottas fra laboratoriet. Grunnen til dette er at sannsynligheten da er størst for å: avdekke feil som er knyttet til prøvetakingen avdekke feil i analyserapporten, feil benevning, feil parameter, feil omregning få analysert prøven på nytt (reanalyse) vurdere om man skal ta en ekstra prøvetakingsomgang vurdere å ta en ekstra slamprøve for eventuelt å bekrefte/avkrefte en mistanke om forhøyet tilførsel. Dato: 9. juli 2010 Side 12 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Tabell 2 Sjekkliste for å finne årsaken til unormale resultater, forårsaket av enten prøvetakingen eller laboratoriet. Unormalt resultat Årsak Feilsøking og aktivitet Innløps- og utløpsprøve kan være byttet om En eller flere analyseresultater er unormalt høye eller lave Krominnholdet er svært høyt Kvikksølvinnholdet er svært høyt ΣPAH avviker fra tidligere prøveomganger 4-nonylfenol er over kvantifiseringsgrensen Lekkasje fra returstrømmer til prøvepunkt på innløp Feil omregning i forhold til benevningen i analyserapporten Feil benevning i analyserapporten Analysefeil Feil analysemetode kan gi feil deteksjonsgrenser Prøven sjekkes om den kan være forurenset med dikromatløsning. Dikromat brukes til konservering av prøver for analyse av Hg (og ftalater). Feil benevning i analyserapporten eller feil omregning. (For eksempel benevningen i prøveresultatet er oppgitt som µg Hg/l i stedet for ng Hg/l Analyse for PAH er gjennomført på feil type og feil antall PAH forbindelser. For eksempel gjelder analysen for ΣPAH 16 og ikke ΣPAH 18 som er et krav iht. forurensningsforskriften Analysepakken fra laboratoriet er derfor ikke i samsvar med forurensningsforskriftens krav Sum av flere nonylfenoler og ikke kun 4-nonylfenol Feil analyseparameter Feil analysemetode. Hvis det er samme trenden for alle analyseresultatene, er det sannsynlig at innløpsog utløpsprøve er byttet om Undersøkelse av prøvetakingspunkt og kartlegge risiko for feil Ta kontakt med laboratoriet Ta kontakt med laboratoriet Ta kontakt med laboratoriet, reanalyse Ta kontakt med laboratoriet, reanalyse Ta kontakt med laboratoriet og be om å få prøven reanalysert. De kan ha analysert krom fra feil prøveflaske. Prøven kan også ha blitt forurenset Ta kontakt med laboratoriet Ta kontakt med laboratoriet, reanalyse Ta kontakt med laboratoriet Dato: 9. juli 2010 Side 13 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

5. Tolkning av data organiske miljøgifter Organiske miljøgifter er kostbare analyser og ofte er resultatene lavere enn kvantifiseringsgrensen. I visse tilfeller er kvantifiseringsgrensen høy fordi analysemetoden er følsom for forstyrrelser (interferens) fra andre stoffer i prøven. Selv om kvantifiseringsgrensen kan variere mye fra prøve til prøve, angir forurensningsforskriften likevel hvilken kvantifiseringsgrense laboratoriet skal benytte. Dersom renseanlegget hyppig får analyseresultater som har høyere kvantifiseringsgrense enn kravet som er angitt i forurensningsforskriften, må dette tas opp med laboratoriet. Beregning av tilførsler og utslipp når analyseresultatet er lavere enn kvantifiseringsgrensen er beskrevet i TA-2378/2008, Veileder i prøvetaking og analyse av miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra avløpsrenseanlegg /4/. Når analysesvaret er rapportert som mindre enn kvantifiseringsgrensen, benyttes en konsentrasjon lik halve kvantifiseringsgrensen ved beregning av tilførsler og utslipp. Hvis kvantifiseringsgrensen er høyere enn kravene i forurensningsforskriften, skal tilførsler og utslipp ikke beregnes på grunnlag av halve kvantifiseringsgrensen. Man kan da risikere å oppgi en urimelig høy tilførsels- eller utslippsmengde. 5.1. Tolkning av analyseresultater Pr. i dag er det ikke et tilstrekkelig godt datagrunnlag for å beregne verken fingeravtrykk eller nøkkeltall for organiske miljøgifter. Blant annet er et stort antall analyseverdier angitt som mindre enn kvantifiseringsgrensen. Et eventuelt forholdstall vil derfor være beheftet med meget store usikkerheter. Når analyseverdiene for organiske miljøgifter skal vurderes, er den beste metoden i dag å vurdere konsentrasjonsverdiene som sådan. Som grunnlag for å fastsette reaksjonsgrenser når det opptrer forhøyede analyseverdier, er det benyttet datasett fra 2005 og 2006 som er tilfredsstillende kvalitetssikret. Reaksjonsgrensene for når eventuelt kildesporing bør vurderes, er fastlagt ved å beregne medianverdi + 2 standardavvik for de ulike parametrene. Medianverdier og ikke middelverdier er benyttet, fordi datasettet viser en noe skjev fordeling, og middelverdien synes ikke å være mer representativ for forventet konsentrasjon. I vedlegg 6 er datagrunnlaget for reaksjonsgrensene oppgitt. 5.1.1. Bromerte flammehemmere I henhold til forurensningsforskriften skal det analyseres for totalt sju bromerte flammehemmere (BDE-47, BDE-99, BDE-100, BDE-183, BDE-209, TBBPA og HBCD). Datagrunnlaget som foreligger pr. i dag, viser at det på innløpsprøver er vanlig at konsentrasjonsverdien er høyere enn kvantifiseringsgrensen for BDE-47, BDE-99 og BDE- 100. For BDE-183, HBCD og TBBPA er oftest konsentrasjonen lavere enn kvantifiseringsgrensen. Forventningen om å få en analyseverdi for BDE-209 ligger et sted midt i mellom disse to gruppene. Dersom det vedvarende registreres relativt høye verdier for noen av de bromerte flammehemmerne i innløpsvannet til renseanlegget, kan det være grunnlag for å vurdere om det er én eller flere punktkilder som bør identifiseres og stanses, se tabell 3. Tabell 3 Reaksjonsgrense for bromerte flammehemmere Parameter BDE-47 BDE-99 BDE-100 BDE-183 BDE-209 TBBPA HBCD ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l Reaksjonsgrense 10 12 17 4 540 24 80 Dato: 9. juli 2010 Side 14 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

5.1.2. Sum av PAH 18 I henhold til forurensningsforskriften skal avløpsvann analyseres for 18 ulike PAH forbindelser. I mange tilfeller er konsentrasjonen i innløpet under kvantifiseringsgrensen for de enkelte PAH forbindelsene. PAH-forbindelsene som normalt har konsentrasjonsverdier over kvantifiseringsgrensen, er: fenantren, pyren, fluoranten og benzo(a)fluoren. Dersom disse PAH-ene ikke er detektert, er det liten sannsynlighet for at noen av de andre er detektert. Foreslått reaksjonsgrense for Σ PAH 18 er 1,4 μg/l. 5.1.3. Polyklorerte bifenyler (ΣPCB 7 ) Analyser av polyklorerte bifenyler PCB (sum av syv ulike forbindelser) vil som regel gi en konsentrasjonsverdi som er lavere enn kvantifiseringsgrensen (se vedlegg 3). Dersom konsentrasjonsverdien er høyere enn kravet til deteksjonsgrense i forurensingsforskriften, bør det iverksettes nærmere undersøkelser (først feilsøking og deretter evt. igangsetting av tørr kildesporing), fordi dette er svært uvanlig. 5.1.4. Ftalater DEHP Ftalater vil som regel bli detektert i innløpsvannet, men konsentrasjonen kan variere noe. Dersom man vedvarende får verdier over 40 μg/l av DEHP ved normal belastning gjennom anlegget, bør det vurderes om tørr kildesporing skal iverksettes. 5.1.5. 4-nonylfenol. Analyser av 4-nonylfenol vil som regel gi konsentrasjonsverdier som er lavere enn kvantifiseringsgrensen for analysen. Konsentrasjonsverdier over kvantifiseringsgrensen er uvanlig, og det bør reageres hvis dette opptrer. Først må det imidlertid gjennomføres feilkildesøking (tabell 2). Dato: 9. juli 2010 Side 15 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

6. Tiltak Dersom man oppdager en forhøyet tilførsel av miljøgifter og dette viser seg å være reelt (ingen feil i prøvetakingsomgangen eller hos laboratoriet), bør årsaken til dette avklares. En slamprøve som omfatter samme prøvetakingsperiode, vil i mange tilfeller kunne avgjøre om det er en ekstraordinær tilførsel eller ikke. Analyseresultatene for tungmetallinnholdet i slam vurderes normalt kort tid etter at resultatene foreligger fordi det er nødvendig å bestemme kvalitetsklassen til slammet i henhold til gjødselvareforskriften /6/. Ved denne vurderingen oppdages ofte ekstraordinære tilførsler over tid som forhøyede tungmetallverdier i slammet. Det er tilfeldig om en ekstraordinær tilførsel oppdages ved prøvetakingen som gjennomføres i henhold til bestemmelsene i forurensningsforskriften (6 ukeblandprøver for tungmetaller og 3 ukeblandprøver for organiske miljøgifter per år). For å kunne overvåke tilførslene i et tilfelle der en eller flere kilder kontinuerlig eller periodevis tilfører tungmetaller eller organiske miljøgifter til det kommunale avløpsnettet, bør det etableres en kontinuerlig prøvetaking på innløpet. Erfaringen viser at uttak av 2 evt. 3 blandprøver pr. uke (for eksempel mandagtirsdag, onsdag-torsdag og fredag-søndag) gir mulighet for raskt å avsløre forhøyede tilførsler. Forutsetningen for dette er at laboratoriet har kort leveringstid på analyseresultatene og at det foretas en beregning av tilførselsmengdene i hver prøvetakingsperiode slik at forhøyede tilførsler kan avdekkes. Dersom det vedvarende registreres høye konsentrasjonsverdier eller tilførsler av organiske miljøgifter eller tungmetaller, bør det gjøres en vurdering av om det skal iverksettes kildesporing. I første omgang bør det da gjennomføres en tørr kildesporing. I tilfeller der det skal gjennomføres kildesporing henvises til Norsk Vann rapport 159/2008 Håndbok i kildesporing i avløpssystemet /5/. Dato: 9. juli 2010 Side 16 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

7. Referanser 1 KOSTRA (2006-2008). Avløpsdata innsamlet via KOSTRA fra Statistisk sentralbyrå 2 Storhaug, R. (2006) Tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2005, Aquateam rapport 06-038, O-06039 3 Blytt, L. D. og Storhaug, R. (2007):Tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2006, Aquateam rapport nr 07-029,O- 07025 4 Storhaug, R. Weideborg, M. og Hovind, H. (2007): Veileder for prøvetaking og analyse av miljøgifter i innløp og utløp fra avløpsrenseanlegg, SFT rapport TA- 2378/2008, O-06039 5 Storhaug, R. og Lyngstad, E. (2007) Håndbok i kildesporing i avløpssystemet, NORVAR-rapport 159/2008 6 Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet. (2003) FOR-2003-07-04-951Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Dato: 9. juli 2010 Side 17 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Vedlegg 1. Definisjoner Kvantifiseringsgrense Kvantifiseringsgrense og deteksjonsgrense brukes ofte om hverandre, Kvantifiseringsgrense er den nedre analyseverdien som laboratoriet rapporterer til kunden og verdien angis som 10 STD (standardavvik) ved analyser av en rekke løsninger med konsentrasjon nær null. Deteksjonsgrense er den laveste konsentrasjonen som et stoff, men en gitt sannsynlighet, kan detekteres med en spesifikk metode. I praksis angis deteksjonsgrensen som 3 STD ved analyse av en rekke løsninger med konsentrasjoner i løsninger nær null. Statistiske utykk Gjennomsnitt I en populasjon x 1,..., x N av reelle tall så er gjennomsnittet gitt ved: Standardavvik Standardavvik er et mål for spredningen av verdiene i et datasett, og er definert som: Relativt standardavvik (CV) Relativt standardavvik er standardavviket dividert med gjennomsnittsverdien. CV oppgis som regel i prosent. Median Median er et matematisk uttrykk som betyr den midterste målingen. Medianverdien er den midterste verdien i et datasett som er sortert i stigende rekkefølge. Persentil p % persentil betyr at p % av observasjonene er mindre enn dette tallet. Verdien av for eksempel 90 persentil betyr at 90 prosent av de enkelte målingene er under denne verdien. Median er 50 % persentil.. Dato: 9. juli 2010 Side 18 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Vedlegg 2. Utdrag fra KOSTRA-skjema 26 B2 Utdrag fra skjema 26 B2 Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften. Dato: 9. juli 2010 Side 19 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Vedlegg 3. Analyseparametere og benevninger Krav til parametere og deteksjonsgrenser i forurensningsforskriften, benevning på analyser og hva som skal rapporteres. Miljøgifter Krav til Benevninger som Benevninger som deteksjonsgrense i brukes av skal rapporteres i laboratoriet KOSTRA forskriften Tungmetaller As (Arsen) 1 μg/l μg/l μg/l og kg/år Cr (Krom) 1 μg/l μg/l eller mg/l μg/l og kg/år Cu (Kobber) 1 μg/l μg/l eller mg/l μg/l og kg/år Ni (Nikkel) 1 μg/l μg/l eller mg/l μg/l og kg/år Zn (Sink) 1 μg/l μg/l eller mg/l μg/l og kg/år Pb (Bly) 1 μg/l μg/l eller mg/l μg/l og kg/år Cd (Kadmium) 0,1μg/l μg/l eller mg/l μg/l og kg/år Hg (Kvikksølv) 0,1μg/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år Organiske miljøgifter Bromerte flammehemmere BDE-47 10 ng/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år BDE-99 10 ng/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år BDE-100 10 ng/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år BDE-183 10 ng/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år BDE-209 10 ng/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år TBBPA 10 ng/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år HBCD 10 ng/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år Polysykliske aromatiske hydrokarboner (ΣPAH 18 ) 0,2 μg/l per stoff ng/l eller μg/l μg/l og kg/år Disse 18 er: fenantren, antracen, pyren, fluoranten, benzo(a)fluoren, benzo(b)fluoren, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluotanten, benzo(e)pyren, benzo(a)pyren, dibenzo(a,h)antracen, indeno(1,2,3-c,d)pyren og benzo(g,h,i)perylen, dibenzo(a,e)pyren, dibenzo(a,h)pyren, dibenzo(a,i)pyren Polyklorerte bifenyler 10 ng/l per stoff μg/l μg/l og kg/år (ΣPCB 7 ) Disse 7 er: Polyklorerte bifenyler nr. 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180. Diethylheksylsylftalat) 0,1 μg/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år (DEHP) 4-nonylfenol (NP) 0,1 μg/l ng/l eller μg/l μg/l og kg/år Dato: 9. juli 2010 Side 20 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Vedlegg 4. Datagrunnlag - tungmetaller Grunnlag for beregning av fingeravtrykk Normale innløpskonsentrasjoner av tungmetaller er gitt i tabell V4.1 og i figur V4.1. Konsentrasjonen i innløpsvannet kan variere betydelig, og i tallmaterialet er gjennomsnittskonsentrasjonen vesentlig høyere enn medianverdien. Fra enkeltanalysene kan man slutte at det finnes noen få konsentrasjonsverdier som er relativt høye og som drar opp gjennomsnittskonsentrasjonen i innløpsvannet når alle avløpsrenseanleggene i Norge vurderes under ett. Innløpskonsentrasjonen alene vil ikke være avgjørende for om tilførselen er innenfor normalområdet eller ikke. Det må også tas hensyn til vannmengden gjennom anlegget. Tabell V4.1 Innløpskonsentrasjoner fra ukeblandprøver fra 49 avløpsanlegg i 2005 /2/ og 2006 /3/. Parameter As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn μg/l μg/l μg/l μg/l ng/l μg/l μg/l μg/l Median 1,0 0,2 3,6 42,0 69,0 5,1 3,3 87,0 Gjennomsnitt 1,8 0,5 5,1 65,2 138,6 8,3 4,9 113,8 90 persentil 2,8 0,4 9,5 134,0 289,0 11,0 9,0 150,0 75 persentil 1,6 0,2 5,6 94,5 150,0 7,5 5,6 116,0 25 persentil 0,5 0,1 2,2 22,0 25,0 3,5 1,9 59,0 Antall resultater under kvantifiseringsgrense 131 84 84 1 80 10 27 1 Antall resultater 332 476 469 463 473 460 423 468 Grunnlag for beregning av nøkkeltall Et verktøy for å skille en ekstraordinær tilførsel fra normale tilførsler kan være å vurdere forholdet mellom tilførselen (g/d) av et gitt tungmetall og tilførselen av et annet stoff, for eksempel tot-p (kg/d) eller tot-n (kg/d). Beregning i forhold til tilførslene av BOF 5 og KOF er uegnet fordi disse parametrene normalt analyseres på døgnblandprøver, i tillegg er analyseusikkerheten til analysemetodene for BOF 5 og KOF relativ stor. Det er beregnet nøkkeltall for tilførsel av tungmetaller for tre renseanlegg. Datasettet dekker en periode på 3 år, se tabell V4.2. I tillegg er det beregnet nøkkeltall basert på innrapporterte data til KOSTRA som dekker en periode på fire år for å sammenlikne resultatene. Det er medianverdiene som oppgitt i tabellen fordi høye enkeltverdier drar opp gjennomsnittsverdien selv i år alle avløpsrenseanleggene i Norge vurderes under ett. Dersom nøkkeltallet ligger innenfor en faktor på 3 sammenliknet med nøkkeltallet om er beregnet på grunnlag av KOSTRA-data, er det sannsynlig at tilførselsmengden til renseanlegget er innenfor normalområdet. Hva som betegnes som normalområde må justeres etter hvert som man får mer nasjonale data. Nøkkeltallet beregnes på følgene måte: Dato: 9. juli 2010 Side 21 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

For hvert avløpsanlegg beregnes midlere tilførselsmengde pr. døgn (g /døgn) i hver prøvetakingsperiode. Eksempel: q n Kons n = m n q n = midlere døgnvannføring i prøvetakingsperioden (m 3 /døgn) Kons n = konsentrasjonen av den spesifikke parameter i blandprøven (f.eks. µg Cd/l eller g P/l) m n = midlere tilførsel/utslipp i hver prøvetakingsperiode (f.eks. g Cd/døgn eller kg P/døgn) Middelverdien for døgntilførsel på årsbasis er satt lik middelverdien av tilførsel i hver prøvetakingsperiode. Eksempel: m år = (m 1 + m 2 +. m n )/n m år = midlere tilførsel/utslipp på årsbasis (f.eks. g Cd/døgn) Nøkkeltallet for en angitt periode beregnes ved å dele midlere tilførsel av en miljøgift i g/døgn på midlere tilført kg P/døgn. Total tilførsel på årsbasis fås ved å multiplisere m år med 365 dager. M år = m år 365 M år = totalt tilførsel/utslipp pr. år fra hvert avløpsanlegg (f.eks. g Cd/år) Nøkkeltallet på årsbasis beregnes ved å dele tilførsel av en miljøgift i g/år med kg P/år. Tabell V4.2 Nøkkeltall (medianverdiene i datasettet) for tilført tungmetall og tilført P som g/kg Nøkkeltall 3 anlegg CV% 1) KOSTRA CV% 1) Anl. 1 CV% 1) Anl. 2 CV% 1) Anl.3 CV% 1) g As/kg P 0,2 87 0,3 69 0,3 64 0,2 58 0,4 103 g Cd/kg P 0,05 101 0,05 30 0,03 66 0,05 57 0,06 94 g Cr/kg P 0,9 127 1,1 81 0,9 138 1,1 79 0,6 163 g Cu/kg P 11 76 11 149 10 80 8 55 20 50 g Hg/kg P 0,02 438 0,02 26 0,02 116 0,01 334 0,03 85 g Ni/kg P 1,4 163 1,6 113 1,5 75 1,2 48 1,1 194 g Pb/kg P 1,2 103 1,0 30 0,7 74 1,1 47 1,6 98 g Zn/kg P 31 72 27 127 26 44 25 45 68 48 1) CV % gjelder for datasettet i venstre kolonne. CV% er standardavviket som prosent av middelverdien, se vedlegg 1 Når nøkkeltall beregnes for hvert enkelt anlegg, er variasjonen mindre enn når beregningen omfatter flere prøvetakingsomganger for flere anlegg. Den lave relative standardavviket (CV) for KOSTRA-dataene skyldes at datasettet består av middelverdier per år og mye av variasjonen er derfor fjernet fra datasettet. Det er overraskende godt samsvar mellom nøkkeltallene (medianverdien) for de ulike tungmetallene for de to datasettene. Kvikksølv er minst egnet for beregning av nøkkeltall. Generelt er kvikksølv komplisert rent prøvetakingsteknisk og grunnlagsmaterialet for kvikksølvberegningene er usikkert fordi analyseresultatene er basert på stikkprøver. Dato: 9. juli 2010 Side 22 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Vedlegg 5. Eksempel beregning av fingeravtrykk og nøkkeltall For et avløpsrenseanlegg er det beregnet fingeravtrykk for konsentrasjonen av tungmetaller i innløpsvannet de siste tre årene (historisk fingeravtrykk) med sink som sammenligningsparameter, tabell V5.1. Resultatene fra analyse av tungmetaller i innløpsvannet i to prøvetakingsomganger og beregnet fingeravtrykk for konsentrasjonsverdiene i de to prøvetakingsomgangene er vist i tabell V5.2. Tabell V5.1 Beregnet fingeravtrykk for de siste 3 år, historisk fingeravtrykk Zn Cu Ni Cr Pb As Cd Hg % % % % % % % % 100 39,1±10 6,8 ±1,7 5,5 ±1,4 4,1±1 1,1 ± 0,3 0,15 ± 0,04 0,09 ± 0,04 Tabell V5.2 Analyseresultater og beregnet fingeravtrykk for to prøvetakingsomganger, 1 og 2 Zn Cu Ni Cr Pb As Cd Hg µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l ng/l 1 97 29,0 6,1 2,8 3,30 0,91 0,16 *<50 2 200 100 6,9 5,6 11,0 1,2 0,47 120 Beregnet fingeravtrykk for analyseomgangene Zn Cu Ni Cr Pb As Cd Hg % % % % % % % % 1 100 30 6,3 2,9 3,4 0,9 0,16 0,03 2 100 50 3,5 2,8 5,5 0,6 0,24 0,06 *) brukt 25 ng/l i utregningen Når dataene sammenlignes, ser man at analyseverdiene (konsentrasjon) i de to prøvetakingsomgangene er svært forskjellige. Imidlertid er det beregnede fingeravtrykket ikke så ulikt for de to prøvetakingsomgangene. I prøveomgang 1 er fordelingen innenfor normalområdet. Normalområdet er definert som ± 25 % avvik fra historisk fingeravtrykk i tabell V5.1. For prøveomgang nr 2 har kobber, bly og kadmium større avvik enn 25 % fra historisk fingeravtrykk (markert med grå bakgrunn og fet skrift). De andre metallene har ikke et avvik fra historisk fingeravtrykk som er høyere enn hva som kan anses som normalt. Analyseverdiene fra de samme to prøvetakingsomgangene som er vist i tabell V5.2 er benyttet for å beregne nøkkeltall. Historisk nøkkeltall er gitt som medianverdien og kan anses som et normalområde for anlegget. Fordi det er svært stor spredning, variasjon, i tallmaterialet når man beregner historisk nøkkeltall for et anlegg, kan man ikke sammenlike historisk nøkkeltall direkte med enkeltanalyser. En prøvetakingsomgang bør ligge innenfor en variasjon på ± 100 % (faktor 2) av det historiske nøkkeltallet for et anlegg. Tabell V5.3 viser at for prøvetakingsomgang 2, er nøkkeltallet for kobber, bly og kadmium høyere enn historisk nøkkeltall ± 100 %. Historisk nøkkeltall for et anlegget er best egnet til å bruke som en indikator, enn som reaksjonsgrense for enkeltanalyser. Dato: 9. juli 2010 Side 23 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Tabell V5.3 Beregnede nøkkeltall for to prøvetakingsomganger sammenlignet med historisk nøkkeltall for renseanlegget (± 100 %) og nøkkeltall for norske renseanlegg beregnet på grunnlag av KOSTRA-data Nøkkeltall Prøveomgang 1 Prøveomgang 2 Historisk nøkkeltall Nøkkeltall (for renseanlegget) (KOSTRA) g As/kg P 0,34 0,24 0,3 ± 0,3 0,3 g Cd/kg P 0,06 0,09 0,04 ± 0,04 0,05 g Cr/kg P 1,04 1,12 1,4 ± 1,4 1,1 g Cu/kg P 10,74 20,04 9,5 ± 9,5 11 g Hg/kg P 0,01 0,02 0,02 ± 0,02 0,02 g Ni/kg P 2,26 1,38 1,8 ± 1,8 1,6 g Pb/kg P 1,2 2,2 1,0 ± 1,0 1,0 g Zn/kg P 35,93 40,08 25 ± 25 27 De beregnede nøkkeltallene bekrefter den samme trenden som vurderingen av fingeravtrykket. Resultatene fra analyseomgang 2 tyder likevel ikke på at det forekommer en spesiell hendelse som har ført til uønskede tilførsler til avløpsnettet, men det er en indikasjon på at det finnes tungmetallkilder som ikke er direkte knyttet til vanlige husholdninger. Denne trenden bør overvåkes i de neste prøvetakingene. Det bør undersøkes om konsentrasjonene av kobber, bly og kadmium også har økt i slammet. Nøkkeltallene er likevel innenfor hva som er forventet dersom man sammenlikner nøkkeltallene med nøkkeltallene basert på KOSTRA-data /1/ som representerer landsgjennomsnittet. Dersom det beregnede nøkkeltallet ligger innenfor en faktor på 3 sammenliknet med nøkkeltallet beregnet på grunnlag av KOSTRA-data, er det sannsynlig at tilførselsmengden er innenfor normalområdet for norske renseanlegg. Dato: 9. juli 2010 Side 24 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Vedlegg 6. Datagrunnlag - organiske miljøgifter Tabell V6.1 Utdrag fra analyser av bromerte flammehemmere fra totalt 13 anlegg i 2006 /3/ Parameter BDE-47 BDE-99 BDE-100 BDE-183 BDE-209 TBBPA HBCD ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l Median 2,5 2,5 0,8 1,0 48 2,9 7,5 Gjennomsnitt 4,3 4,3 1,7 3,9 121 6,7 27 Standardavvik 4,8 7,1 1,8 4,5 247 10,7 36 Reaksjonsgrense* 10 12 17 4 540 24 80 90 persentil 5,9 5,5 4,2 10,0 400 14,1 100 75 persentil 4,5 3,6 2,5 10,0 61 5,0 24 25 persentil 2,2 2,0 0,5 0,3 5 2,5 5 Antall analyser under kvantifiseringsgrensen 9 av 34 9 av 38 12 av 37 33 av 34 19 av36 27 av38 27 av 36 * medianverdien + 2 standardavvik. Tabell V6.2 Utdrag fra analyser av Σ PAH 18 fra totalt 14 anlegg i 2006 /3/. Av 756 analyseverdier av PAH 18 var 315 rapportert mindre enn kvantifiseringsgrense Parameter Σ PAH 18 (μg/l) Median 0,26 Gjennomsnitt 0,37 Standardavvik 0,34 Reaksjonsgrense* 1,4 90 persentil 0,75 75 persentil 0,51 25 persentil 0,14 Antall 42 Parameter DEHP (μg/l) Median 6,6 Gjennomsnitt 13,4 Standardavvik 16,8 Reaksjonsgrense* 40,2 90 persentil 39,0 75 persentil 16,0 25 persentil 3,4 *medianverdien + 2 standardavvik. * medianverdi + 2 standardavvik. Tabell V6.3 Utdrag fra analyser av DEHP fra totalt 14 anlegg i 2006 /3/ Dato: 9. juli 2010 Side 25 : 25 Rapport nr: 09-038 Versjon: 3

Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no Utførende institusjon Aquateam AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Ragnar Storhaug Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Ailin Gundersen ISBN-nummer (Frivillig å bruke) TA-nummer 2712/2010 SPFO-nummer År 2010 Sidetall 25 Klima- og forurensningsdirektorat ets kontraktnummer 5009130 Utgiver Aquateam AS Prosjektet er finansiert av Klima- og forurensningsdirektoratet Forfatter(e) Line Diana Blytt Markus Rawcliffe Tittel - norsk og engelsk Veiledning for å tolke og bruke analyseresultater av miljøgifter i avløpsvann. Guidance on interpretation and use of analytical results of environmental pollutants in urban waste water. Sammendrag summary Veiledningen er et hjelpemiddel for å identifisere hva som kan anses som unormalt høye nivåer av miljøgifter på et gitt renseanlegg. Analyseresultatene fra laboratoriet må vurderes raskt etter resultatene foreligger. Et renseanleggs fingeravtrykk kan beregnes. Dette er et forholdstall mellom konsentrasjonene av ulike tungmetaller i innløpsvannet. Når man vet hvilke konsentrasjoner som vanligvis opptrer, kan man reagere ved avvik fra dette. Et anleggs nøkkeltall kan også beregnes. Dette er forholdet mellom tilført mengde tungmetall og tilført fosformengde. Nøkkeltallet gir informasjon om en utviklingstrend på anlegget og kan brukes for å sammenlikne tilførslene på ulike anlegg. This guidance is a tool to identify high levels of pollutants at a certain waste water sewage plant. The plant s finger print is given as the ratio between different heavy metal concentrations in the inflow water on the plant. Knowledge of common concentrations makes it possible to react when higher values occur. A plant s key number is the ratio between heavy metals and phosphorus that enters the plant. The key number can give information about a trend at the plant and is useful to compare inflow water on different sewage plants. 4 emneord Avløpsvann Tungmetaller Organiske miljøgifter Kildesporing 4 subject words Urban waste water Heavy metals Organic pollutants Source tracking