Brannkonsept. Nordland Båtbyggermuseum. Rognanbryggan

Brannkonsept Nordland Båtbyggermuseum Rognanbryggan 2013-07-05/ Revisjon: / Oppdragsnr.: 5131982

Oppdragsnr.: 5131982 Sammendrag Norconsult er engasjert av Saltdal kommune som brannteknisk rådgiver i forbindelse med bruksendring av to av Rognanbryggan til Båtbyggermuseum. Denne rapporten er utarbeidet for å belyse relevante forhold og krav-referanser vedrørende brannsikkerheten i bygget. Kapittel 1 oppsummerer dagens branntekniske tilstand/ status for bygningsmassen. Kapittel 2 oppsummerer det man kan benevne rammebetingelser som må legges til grunn i de branntekniske vurderingene, herunder krav gitt i Teknisk forskrift som det ikke kan dispenseres fra. Kapittel 3 i rapporten beskriver branntekniske løsninger som Norconsult mener må legges til grunn for to alternative ombyggingsalternativer. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning (VTEK) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. Det er prosjektert med fravik fra VTEK i tiltaket. Virksomheten i bygget klassifiseres i risikoklasse 3 og 5. Med bakgrunn i antall etasjer plasseres bygget i brannklasse 2. Gjennomføres tiltakene som beskrevet i denne rapporten anser Norconsult at brannsikkerheten i bygget er ivaretatt i henhold til TEK. Kapittel 4 beskriver branntekniske ytelseskrav som gjelder i henhold til preaksepterte løsninger definert i TEK10. Det er etter avtale med oppdragsgiver i vurderingene forutsatt at bærende konstruksjoner har tilstrekkelig kapasitet i bruddgrensetilstanden. Denne forutsetningen må verifiseres ved en videreføring av prosjektet. A 2013-07-05 Sprinkleranlegg EE 2013-06-19 EE Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Konrad Klausens vei 8. 8003 Bodø 05.07.2013 Side 2 av 25

Oppdragsnr.: 5131982 Innhold 1 DAGENS BRANNTEKNISKE STATUS... 4 1.1 REGISTRERINGER... 4 2 BESKRIVELSE AV BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER VED BRUKSENDRING... 6 2.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET... 6 2.2 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 11-2 / 11-3)... 7 2.3 SPESIFIKK BRANNENERGI... 7 2.4 SPESIELL RISIKO... 7 2.5 RØMNING OG REDNING ( 11-11/ 11-12)... 8 2.6 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 11-12)... 8 2.7 ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN... 8 2.8 SÆRSKILT BRANNOBJEKT... 9 2.9 BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID... 9 3 VURDERING AV BRANNSIKKERHET... 10 3.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL... 10 3.2 LØSNINGSALTERNATIV 1... 10 3.3 LØSNINGSALTERNATIV 2... 12 4 BRANNTEKNISK HOVEDUTFORMING AV BYGNINGER OG INSTALLASJONER I HENHOLD TIL VTEK10... 15 4.1 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN... 15 4.2 BRANNCELLER... 16 4.3 TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK... 17 4.4 TEKNISKE INSTALLASJONER... 18 4.5 RØMNING AV PERSONER... 20 4.6 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN... 22 4.7 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER... 22 5 VIDERE OPPFØLGING... 24 5.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER I FORBINDELSE MED BRANNPROSJEKTERING... 24 5.2 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BRUKSFASEN... ERROR! BOOKM NOT DEFINED. 6 REFERANSER... 25 05.07.2013 Side 3 av 25

1 Dagens branntekniske status 1.1 REGISTRERINGER Bygninger er av eldre dato med konstruksjoner og bæresystemer utført i tre. Bygningene er oppført i perioden 1914-1920. Nåværende branntekniske tilstand beskrives i det følgende på basis av befaring gjennomført 23. april der også Salten Brann IKS var representert. Koop-brygga, Olsen-brygga og Næstby-brygga var tilgjengelig ved befaringen. Det var ikke adgang til befaring av Kulseth-brygga. Det ble ikke registrert noen form for aktive brannsikringstiltak i bygningsmassen, herunder brannalarmanlegg, slokkeanlegg, ledesystem. Koop-brygga Hovedbæresystemet er utført med bærende langsgående yttervegger og to innvendige bæreakser. Innvendige bæreakser er utført med bjelker (160x200mm) opplagt på søyler (160x200mm). Lastfordelingsbjelke med lengde ca 1m for å redusere tverrtrykk, se bilde. Søyleavstand er ca 5 meter. Etasjeskillere er utført med bjelkelag 150x150mm opplagt på yttervegg og innvendig bæreakse samt mellom innvendige bæreakser. Avstand mellom golvåser er ca 800mm. På bjelkelaget er det lagt golvbord med tykkelse 25-35mm. Det ser ut til å være brukt pløyde bord i noen arealer og andre områder er utført med bord kant-i-kant. Takkonstruksjon er utført med A-rammer med hanebjelke og skråavstivede hjørner. Dimensjon på takramme er ca 75x175mm. På tvers av takrammene er det lagt horisontale takåser med relativt smekker dimensjon. Avstand mellom takåser er ca 1m. Tak består av metall bølgeplater lagt på takåsene. Det ser ut til å være noe varierende kvalitet og utførelse på takkonstruksjonen (takåser og plater). Vertikal bærevirkning er da at yttervegger bærer og fører ned laster fra tak (i hovedsak snø og egenvekt). I tilllegg vil yttervegg få last fra dekker (egenvekt, nyttelast). Innvendige bæreakser vil bære og føre ned laster fra dekkene (egenvekt, nyttelast). Horisontal stabilitet på tvers er etablert ved at etasjeskillerne fungerer som stive skiver som er forankret i gavlveggene. Herfra føres laster ned med skråavstivning. Likeledes er stabilitet i lengderetningen etablert ved at etasjeskillerne overfører lastene til langvegger med skråavstivninger som tar kreftene ned til grunnen. Horisontal stabilitet for øverste plan/loft er etablert ved at bæresystemet fungerer som stive rammer. Olsen-brygga Dette bygget er utført med tilsvarende bæresystemer og etasjeskillere som Koop-brygga. Det er imidlertid benytt litt andre dimensjoner og også rundtømmer i en del av bærekonstruksjonene. 05.07.2013 Side 4 av 25

Ut fra de registreringene som er gjort omfatter avvik fra Teknisk forskrift og preaksepterte løsninger (VTEK) følgende hovedpunkter: Bærende konstruksjoner Takkonstruksjon og etasjeskillere Branncellebegrensende konstruksjoner Overflater inne Overflater ute Rømningsveier Slokkevannsforsyning Kapittel 5 beskriver preakseptert løsning i detalj for bygning i 3 etasjer med planlagt bruk. Det er forutsatt besøkssenter som omfatter Olsen- og Koopbrygga. Senteret skal inneholde publikumsmottak, AV-rom, kafe/forsamlingslokale, klasserom, basisutstillinger, magasin og tekniske arealer. 05.07.2013 Side 5 av 25

2 Beskrivelse av branntekniske forutsetninger ved bruksendring 2.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET I denne del beskrives byggverket, dets bruk/virksomhet, arealer og etasjetall. 2.1.1 Generell beskrivelse av bruk Tiltaket omfatter bruksendring for bygninger tidligere benyttet til båtbyggeri og lager til forsamlingslokale/kafe, AV-rom/klasserom samt museum/utstilling. Figur 1 Oversiktsbildesom viser bryggerekke og omliggende bygningsmasse 05.07.2013 Side 6 av 25

2.1.2 Arealer og etasjer Plan: Virksomhet [risikoklasse]: Bruttoareal (BTA): 1. etasje Forsamlingslokale/kafe [ 5 ], AV-rom/klasserom [ 3 ] ca 600 m 2 2. etasje Utstillinger [ 5 ] ca 600 m 2 3. etasje Utstillinger [ 5 ], Teknisk/ magasin [ 2 ] ca 600m 2 Sum Bruttoareal (BTA) ca 1 800 m 2 2.1.3 Dimensjonerende antall personer Dimensjonerende persontall er et mål for hvor mange personer som maksimalt kan oppholde seg i bygget. VTEK angir verdier for beregning av persontallet i visse typer virksomheter. Det er i dette prosjektet gjort avklaringer med oppdragsgiver. Følgende personbelastning legges ti grunn: Forsamlingslokale/kafe dimensjoneres for 100 personer. AV-rom/klasserom dimensjoneres for ca 30 personer. Utstillingsarealene vil ha besøksgrupper 10-30 personer med guide. Enkeltpersoner i utstillingsarelene. 2.2 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 11-2 / 11-3) Bygninger skal benyttes til virksomhet i risikoklasse 3 (undervisning) og 5 (forsamlingslokale). Uansett hvordan man «stokker» bruken av de enkelte etasjer, må hele bygningen i henhold til TEK/ VTEK plasseres i brannklasse 2 når tre etasjer tas i bruk. 2.3 SPESIFIKK BRANNENERGI Spesifikk brannenergi skal beregnes i henhold til NS-EN 1991-1-2. For forsamlingslokale vil mobil brannenergi (innholdet) ligge på ca 250 MJ/m 2. Da bygningen er utført i brennbare materialer vurderes total brannenergi å ligge over 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Pga at bygningene er utført i sin helhet i brennbare materialer vil brannenergien være relativt høy. 2.4 SPESIELL RISIKO Det skal ikke lagres produkter som kommer inn under forskrift om farlig stoff (7). Dvs det skal ikke lagres brannfarlige væsker og gasser som medfører økt brann- og eksplosjonsfare. -Relativt stor bygningsmasse bestående utelukkende av brennbare materialer -Aktivitet i nabobygg som ligger svært tett kan representere økt risiko for brann. 05.07.2013 Side 7 av 25

2.5 RØMNING OG REDNING ( 11-11/ 11-12) Forskriftskrav som ikke kan fravikes: Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning og redning. Den tiden som er tilgjengelig for rømning/evakuering skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning/evakuering fra byggverket. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner og andre forhold som hindrer rømning. Følgende tiltak som vil påvirke rømnings- og redningstider skal inngå: Det monteres brannalarmanlegg kategori 2 som planlegges og utføres i henhold til NS-EN 54 Brannalarmanlegg del 1-25. Det skal være direktevarsling til nødsentral. Bygningen skal utstyres med ledesystem som skal fungere i minst 60 minutter etter utløst brannalarm. Ledesystemet skal prosjekteres og utføres i henhold til NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, del 1,2,3. Det skal benyttes lavtsittende ledesystem. Fra branncelle skal det være direkte utgang til sikkert sted, eller utgang til to uavhengige rømningsveier eller utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger. 2.6 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 11-12) Det legges til grunn at det kan være behov for assistert rømning fra bygningen. For bygget skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen og evt. nødvendig utstyr som skal benyttes. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn rømning. Rømningsplaner. 2.7 ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN Forskriftskrav som ikke kan fravikes: Tiltak mot brannspredning mellom byggverk for byggverk med avstand<8m (Høye/lave). Skal opprettholdes i tiden nødvendig for rømning og redning. Byggverk skal deles opp i brannseksjoner. En brann skal med påregnelig slokkeinnsats kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Krav gitt i VTEK (fravikes vanligvis ikke): Størrelse for brannseksjon med brannalarmanlegg: 1800m 2 pr etasje Størrelse for brannseksjon med sprinkleranlegg: 5000m 2 pr etasje (brannenergi > 400MJ/m 2 ) 05.07.2013 Side 8 av 25

2.8 SÆRSKILT BRANNOBJEKT Bygningen vil bli definert som særskilt brannobjekt. Forholdet må imidlertid avklares med Salten Brann IKS. 2.9 BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID Det må være tilrettelagt for kjørbar adkomst og oppstillingsplass for lokalt brannvesen. Angrepsvei vil være via hovedinngangsparti. Her bør alarmsentral plasseres. Det må være brannhydrant innen 50 meter avstand fra bygget. 05.07.2013 Side 9 av 25

3 Vurdering av brannsikkerhet 3.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL Byggteknisk forskrift, 2010 (1) er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger anbefalinger gitt i veiledning til Byggteknisk forskrift, (2). Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav og HO 3/2007 Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. 2-1. Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten 1. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller 2. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering) 3. blandingsmodellen, en kombinasjon av de overstående metodene. Valgt prosjekteringsmodell er blandingsmodellen. 3.2 LØSNINGSALTERNATIV 1 Kun første etasje i Koop-brygga og Olsen-brygga tas i bruk til planlagte aktiviteter som omfatter utstilling, AV-/klasserom. Øvrige arealer står udisponert og disse må være avlåst slik at det kun er drifts-personell som har adgang til disse. Dette omfanget representerer det man kan benevne en «minste startløsning» mhp bruk og dermed resulterende brannsikring. Følgende branntekniske tiltak vurderes som påkrevd: Bæresystemer oppgraderes ihht BKL1 (R30). Bygningsmassen utstyres med fulldekkende brannalarmanlegg Rømningsutganger til sikkert sted utføres i henhold VTEK. Ledesystem monteres Overflater i disponerte arealer må ha brannklasse In1 «Noe oppgradering» etasjeskiller over 1.etasje «Noe oppgradering» konstruksjoner mot nabobygg Manuelle slokkemidler Risikovurderinger personsikkerhet Løsningen er basert på at kun 1.etasje på nivå med gateplan benyttes av publikum. Arealene vil ha direkte utgang til sikkert sted. I tillegg må bygningen utstyres med automatisk brannalarmanlegg og ledesystem. Med denne utførelsen vil tiden som er nødvendig til rømning og evakuering fra byggverket være så kort som det er mulig å oppnå. I praksis vil rømningsfasen være over i løpet av noen få minutter etter alarm reaksjon/beslutningstid. Det er sannsynlig at branntilløp i arealene som er i bruk vil bli observert slik at beslutning og reaksjonstiden vil være svært kort (anslagsvis ett minutt). Beregningsmessig nødvendig evakueringstid antas å ligge i størrelsesorden 5 minutter. 05.07.2013 Side 10 av 25

For et brannscenario der brann oppstår utenom de disponerte arealene kan det ta noe lengre tid før brann detekteres og evakuering igangsettes. For å opprettholde påkrevd nivå av tilgjengelig rømningstid må det settes krav til bæresystemer og branncellebegrensende konstruksjoner rundt de disponerte arealene. Det anbefales i denne sammenheng å sette kravet til tilsvarende for bygning i brannklasse 1, dvs R30 på bærende konstruksjoner og EI30 for branncellebegrensende konstruksjoner. Det må også sikres mot rask brannspredning og overtenning i de disponerte arealene. Av denne grunn må kravet In1 til overflater oppfylles. Nye bygningselementer kan da utføres med materialer som oppfyller kravet In1, f eks gipsplater. Eksisterende overflater i inngangsparti må behandles med brannimpregnering slik at rømningsvei fra nye «varme» arealer til sikkert sted oppfyller kravene til overflater. Dører i rømningsvei må slå i rømningsretningen og fri bredde må minst være 1,1 meter. Det må monteres manuelt slokkeanlegg i form av brannslanger som dekker alle arealer. Bygningsmessige oppgraderinger Det anbefales at etasjeskiller over 1.etasje i disponerte arealer utføres i EI30-konstruksjon. Eksisterende etasjeskiller over 1.etasje som ikke berøres av ombyggingen oppgraderes med 15mm branngipsplate. Detaljutførelse avklares i en senere prosjektfase. Verdisikring: Denne løsningen vil gi en svært begrenset verdisikring for bygningsmassen og utstillinger. For at branntilløp i disponerte arealer vil det når arealene er i bruk være mulig å slokke tilløpet med sannsynlighet som er typisk for en-etasje publikumsbygg. Branntilløp utenom brukstid eller brannstart i udisponerte arealer eller utvendig vil sannsynligvis medføre totalskade. 05.07.2013 Side 11 av 25

3.3 LØSNINGSALTERNATIV 2 Tre etasjer i Koop-brygga og Olsen-brygga tas i bruk. Loftsplanet fjernes/ rives. Forsamlingslokale, AV-/klasserom plasseres i 1. etasje i ett av byggene. Løsningen representerer en «full disponering» av arealene. Bygningene regnes da å ha 3 etasjer. Følgende branntekniske tiltak kreves: Bæresystemer oppgraderes ihht BKL1+ (30min+). Branncellebegrensende konstruksjoner oppgraderes ihht BKL2 (60min). Bygningsmassen fullsprinkles Bygningsmassen utstyres med fulldekkende brannalarmanlegg Rømningsveier til sikkert sted utføres i henhold VTEK. Ledesystem Konstruksjoner mot nabobygg som ikke inngår i Båtmuseum oppgraderes ihht BKL2. Manuelle slokkemidler. Risikovurderinger personsikkerhet Vurderingene knyttet til personsikkerhet og rømningssikkerhet for 1.etasje vil være som beskrevet for løsningsalternativ 1. Når bygningen sprinkles vil det ikke være behov for ekstra sikring av overflater i eksisterende konstruksjoner med brannlakk/impregnering. For plan 2 og 3 som vil omfatte utstillinger må det etableres to alternative rømningsveier til sikkert sted. Dette gjøres mest hensiktsmessig med trapperom plassert i hver ende av Koop-brygga. I tillegg må det etableres to korridorer/overganger fra Olsen-brygga over til Koop-brygga som er plassert nærmest mulig mot trapperommene. For denne typen publikumsbygg kan ikke vindu benyttes som rømnngsvei. Trapperommene må oppfylle kravet Tr2, dvs utføres med sluse som sikrer mot røykinntrengning. Alternativ røyksikring av trapperommene er å etablere overtrykk i trapperommene vha små trykksettingsaggregater som er koblet mot brannalarmanlegget. Trapperommene må utføres med branncellebegrensende konstruksjon EI60. Utgang fra trapperommene må være til sikkert sted. For å bevare bryggenes karakteristiske fasadepreg kan utgangsdørene fra trapperommene utformes i en «kamuflert» utførelse som inkluderer eksisterende vindusutførelse. Nødvendige tiltak som vil påvirke rømnings- og redningstider: Bygningsmassen sprinkles i henhold til NS-EN 12845. Et sprinkleranlegg vil med sannsynlighet større enn 95% slokke et branntilløp i en tidlig fase. I forhold til personsikkerhet vil dette bidra til vesentlig lengre tilgjengelig rømningstid og ha stor betydning for personsikkerheten. Det monteres brannalarmanlegg kategori 2 som planlegges og utføres i henhold til NS-EN 54 Brannalarmanlegg del 1-25. Det skal være direktevarsling til nødsentral. 05.07.2013 Side 12 av 25

Bygningen skal utstyres med ledesystem som skal fungere i minst 60 minutter etter utløst brannalarm. Ledesystemet skal prosjekteres og utføres i henhold til NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, del 1,2,3. Bygningsmessige oppgraderinger Det vurderes som nødvendig at etasjeskillere i disponerte arealer oppgraderes til EI60-konstruksjon. Dette oppnås med to lag 15mm branngipsplate. Detaljutførelse avklares i en senere prosjektfase. Verdisikring Verdisikring kan i utgangspunktet baseres på flere alternative tiltak: Røykventilasjon Automatisk slokkeanlegg/ sprinkler Stigerør/ tørrør I dette tilfellet vurderes kun et fulldekkende sprinkleranlegg å være et egnet tiltak. Sprinkleranlegget vil med stor sannsynlighet slokke branntilløp og dermed sikre verdier, både bygningsmessige verdier og utstillinger. Det antas at utstillinger i all hovedsak tåler vann og at det ikke er behov for annet automatisk slokkesystem (vanntåke, inergenanlegg osv). En utfordring i tilknytning til et sprinkleranlegg vil være frostpåvirkning i ikke oppvarmede arealer. Ofte benyttede løsninger er anlegg fylt med glykol, tørranlegg eller preaction-anlegg. Et tørr-anlegg er basert på et system der det står trykkluft ute i anlegget. Når et sprinklerhode utløser på temperatur vil trykkfallet i tørrdelen aktivere en ventil som åpner for vann i anlegget. Et preaction-anlegg er basert på at vanntrykk settes på anlegget basert på deteksjon vha brannalarmanlegget. Sprinkler vil deretter utløse når dyse utløser på temperatur. Dette systemet reduserer også risikoen for sprinklerutløsning av andre årsaker enn frostpåvirkning. Den billigste løsningen vil sannsynligvis være et tradisjonelt anlegg basert på glykolfylling. Det vises til kostnadstall i eget notat. Pga lav etasjehøyde vil et sprinkleranlegg måtte utføres med veggmonterte dyser. Det legges til grunn et trykk på minst 1,85 bar på sprinklerhodet. For dette trykket vil kastelengde være 5,5meter hvilket betyr at det er tilstrekkelig med veggmonterte hoder langs begge yttervegger (langsider). Dette medfører at anlegget lar seg montere selv med den lave etasjehøyden. Det er ut fra disse forutsetningene estimert en enhetspris på sprinkleranlegget på 350 kr/m 2 eks mva. Vanninnlegg og sprinklersentral kommer i tillegg. Det er avklart med Saltdal kommune at hovedvannsforsyning passerer ca 10meter fra bygningsmassen. Det er faktisk tilgang til tosidig forsyning med ett Ø160 rør og på den andre siden ett Ø110 rør. Tilgangen til sprinklervann er dermed dekket. Ett brannscenario som man ikke klarer å dekke fullstendig med et sprinkleranlegg er utvendig branntilløp, f eks påsatt brann. Det er derfor viktig at sannsynligheten for dette scenarioet minimaliseres. Det må ikke lagres brennbare materialer inntil bygningsmassen. Likeledes må søppelkasser ol sikres mot antenning og brannsmitte til bygningsmassen. Det må medtas innvendige slokkemidler i form av brannslanger som dekker alle etasjer. Det må være tilgang til utvendig slokkevann. Det antas i denne fasen at det er tilstrekkelig dekning med eksisterende forsyning. 05.07.2013 Side 13 av 25

05.07.2013 Side 14 av 25

4 Brannteknisk hovedutforming av bygninger og installasjoner i henhold til VTEK10 4.1 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Konstruksjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Hovedbæresystem R60 [B 60] Da dette er en eldre bygning kan brannmotstanden til hovedbæresystem ikke fastslås med sikkerhet. Bæresystem og dimensjoner detaljkartlegges i en prosjekteringsfase. RIB Sekundære bærende bygningsdeler, takkonstruksjon R60 [B 60] Da dette er en eldre bygning kan brannmotstanden til sekundært bæresystem ikke fastslås med sikkerhet. Bæresystem og dimensjoner detaljkartlegges i en prosjekteringsfase RIB 05.07.2013 Side 15 av 25

4.2 BRANNCELLER Brannskiller Ytelseskrav Ansvar Fravik Branncellebegrensende vegger Etasjeskiller EI60 [B60]. Brannceller må føres helt til tak og være understøttet av bærende konstruksjoner med samme krav til brannmotstand (R 60). Etasjeskiller må ha brannklasse EI60 [B60]. Kravet gjelder for branneksponering fra begge sider. Det er viktig at kravet oppfylles for at tilstrekkelig rømningssikkerhet skal kunne oppnås. Ved liten avstand til nabobygg må yttervegg og yttertak som ligger nærmere enn 8 meter utfører med brannklasse EI60 [B60]. Dører og vindu i sonen mindre enn 8 meter må også utføres med brannklasse EI60 [B60]. Dører i branncellebegrensende skiller Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller på ulike plan Dør i branncelle EI 30-Sa [B30] Eventuell dør til trapperom EI 30-CSa [B30 S], dvs være utstyrt med selvlukker. Alle dører/luker i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røktetthet (klasse Sa), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden på underliggende vindu og utført med minst E30, eller annen hver etasje utført med fasade minst E30. Presisering Rom med forskjellig bruk og forskjellig brannbelastning skal utføres som separate brannceller. Følgende rom skal utgjøre separate brannceller: Rømningsvei/ trapprtom Forsamlingslokale inkl evt kjøkken Garderober Lager Eventuelle tekniske rom (ventilasjonsrom, hovedtavlerom, traforom, fordelertavler mot rømningsvei) 05.07.2013 Side 16 av 25

4.3 TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 4.3.1 Materialer og overflater i brannceller Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Vegger, himling/tak i D-s2,d0 [In2] K 210 D-s2,d0 [K2] branncelle < 200m 2 Vegger, himling/tak i B-s1,d0 [In1] K 210 B-s1,d0 [K1] branncelle > 200m 2 Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] K 210 B-s1,d0 [K1] Isolasjonsmaterialer * A2-s1,d0 [Ubrennbar] 4.3.2 Materialer og overflater i rømningsveier Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Vegger, himling/tak B-s1,d0 [In1] K 210 B-s1,d0 [K1] Overflater på golv D fl-s1 [G] Isolasjonsmaterialer * A2-s1,d0 [Ubrennbar] * Isolasjonsmaterialer Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til uakseptabel utvikling og spredning av brann og røyk. Bruk av ubrennbar isolasjon som fyller konstruksjonen helt vil gi den brannteknisk sikreste og beste løsning. 4.3.3 Utvendige kledninger og overflater Overflatekrav Materialkrav/Kledning skrav Ansvar Fravik Utvendig kledning: B-s3,d0 [Ut1] - Taktekking: B ROOF (t2) [Ta] - 05.07.2013 Side 17 av 25

4.4 TEKNISKE INSTALLASJONER Generelle krav Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav: Installasjoner som forutsettes å ha en funksjon under brann skal utføres slik at funksjonen opprettholdes i nødvendig tid, dvs 60 minutter. RIV/RIE Branntettinger Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannskillenes funksjon ved brann. Alle gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon skal tettes med godkjent produkt iht. leverandørens anvisning. Føringsveier for tekniske installasjoner må brannsikres der de perforer brannskillevegger. Godkjente/verifiserte produkter og metoder må anvendes. RIV/RIE Ventilasjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning. Ventilasjonsaggregat må plasseres i egen separat branncelle unntatt når ventilasjonsaggregatet kun betjener en branncelle og er plassert i denne branncellen. RIV Overstrømningsventilasjon Aksepteres ikke mellom ulike brannceller unntatt mellom toalett og korridor RIV Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann For å redusere risikoen for røykspredning via kanalnettet bør anleggene gå som normalt under brann. Ved deteksjon av røyk i tilluft skal aggregatet stanses. Det monteres røykdetektor i luftinntak og i luftstrøm fra aggregatet. RIV Ventilasjonsanlegget skal monteres med bypass på vifte og filter, samt at fratrekk skal brannisoleres i full lengde. Hvis anlegget har kvelds-/nattsenking må det forrigles mot brannalarmsentral slik at anlegget girer opp og går i normal drift ved utløst brannalarm for å hindre røyk- og brannspredning via kanalnettet. Materialbruk Ubrennbare materialer (A2-s1,d0) RIV Innfesting Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røyk spredning Kun ubrennbare festemidler (A2-s1,d0) RIV 05.07.2013 Side 18 av 25

Ventilasjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Isolasjon på kanaler Sjakter A2-s1,d0 hvis eksponert overflate av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate. BL-s1,d0 i sjakter, hulrom og rømningsvei (hvis eksponert overflate av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate). CL-s3,d0 i øvrige areal. Installasjonssjakt utføres med dør og luke klasse Sa [anslag og tettelist på alle sider]. Alternativt til Sa-klasse kan installasjonssjakter røykventileres. RIV RIV Elektriske anlegg Ytelseskrav Ansvar Fravik Elektriske installasjoner - med funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 60 mm eller ved at det brukes kabel som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 60 minutter. RIE Vann og avløp Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørisolasjon Gjennomføringer A2-s1,d0 hvis eksponert overflate av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate. BL-s1,d0 i sjakter, hulrom og rømningsvei (hvis eksponert overflate av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate). CL-s3,d0 i øvrige areal Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2-s1,d0 [A60], dersom det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt når konstruksjonen har en tykkelse på minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går igjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm, dersom de ikke er isolert. RIV RIE Vurdering branntettinger Der tekniske installasjoner føres gjennom brannskiller skal føringene brannsikres med minst EI60 brannmotstand. Dette er spesielt viktig mot hulrom, gjennom branncellebegrensende vegg som skiller avdelingene og mot tekniske rom. 05.07.2013 Side 19 av 25

4.5 RØMNING AV PERSONER 4.5.1 Rømningskonsept Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfatterlig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og utgjøre egen branncelle som er tilrettelagt for sikker rømning. Det skal være rømning direkte til sikkert sted eller to alternative rømningsveier. 4.5.2 Tiltak for å lette rømning og slokking Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Brannalarmanlegg Kategori 2 fulldekkende (se under for særskilte krav) RIE Ledesystem Ledesystem med markeringslys, henvisningsskilter og ledelys iht. NS 3926. Det skal benyttes lavtsittende system RIE Brannalarmanlegg Det må monteres brannalarmanlegg kategori 2 som planlegges og utføres i henhold til NS-EN 54 Brannalarmanlegg del 1-25. Brannalarmanlegget må ha direkte varsling til nødalarmsentral. Brannalarmanlegget må være adresserbart og skal også styre forriglinger mot installasjoner som skal utføre spesielle oppgaver ved brannalarm (eksempelvis låste rømningsdører). Ledesystem Det er ihht VTEK10 krav til ledesystem for bygningen i riskoklasse 5. Ledesystemet skal ha en funksjonstid på minst 60 minutter. Ledesystemet skal være tilpasset bruk av bygget. Etterlysende system kan være aktuelt. Ledesystemet skal prosjekteres og utføres i henhold til NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, del 1,2,3. Lavtsittende system kreves for bygning i risikoklasse 3 (undervisning) og risikoklasse 5 (forsamlingslokaler). 05.07.2013 Side 20 av 25

4.5.3 Utgang fra branncelle/fluktvei/rømningsvei Forhold Ytelseskrav Ansvar Fravik Alle brannceller Avstand til utgang Bredde og høyde på dør til rømningsvei/fluktvei Dør som må benyttes til rømning, åpningskraft Det skal være tilgang til minst en utgang til sikkert sted eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger. Inntil 30 meter i avstand til nærmeste utgang fra ethvert sted i branncelle (forsamlingslokale) Bredde minst 1,2 m Høyde minst 2 m Maks åpningskraft 20N. Dører med selvlukker må ha automatisk døråpner og prioritert strøm eller UPS dersom åpningskraft overstiger 20N. RIE Åpningsmekanisme Dør som benyttes ifm rømning, låsesystem Dør som benyttes til rømning; slagretning Minst to dører må ha ettgreps åpningsmekanisme Rømningsdør kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Låssystem må også gjøre det mulig å vende tilbake. Dør skal slå ut i rømningsretning. Skyvedører kan inngå som del av fluktvei, forutsatt at alle ytelseskrav oppfylles for øvrig. Rom for mindre enn 10 personer kan ha dør som slår mot rømningsretning. RIE 05.07.2013 Side 21 av 25

4.6 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Slokkeutstyr Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav Merking Brannslanger Håndslokker Bygningen skal være tilrettelagt for effektiv slokking av brann. I henhold til VTEK10 skal bygningen utstyres med brannslanger. Etterlysende plogskilt, piktogram eller tilsvarende Skal detaljprosjekteres i henhold til NS 3926 (13) eller tilsvarende regelverk Maks 30 meter slangeutlegg, formstabile, minst d:19 mm. Det monteres håndslokkere i de rom der der slokking med vann ikke er egnet slokkemiddel. Aktuelle slokkemidler er CO2 eller pulver. RIV RIV RIV RIV Vurderinger Slokkeutstyr skal være iht. NS-EN 671 Formstabilie brannslanger og NS-EN 3910 Brannmateriell. 4.7 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER Ytelseskrav Ansvar Fravik Atkomst til tilbygget Tilgjengelighet for høydeberedskap Slokkevann Atkomst til hulrom Det skal tilrettelegges for kjørbar adkomst til bygningen. Adkomstveier og oppstillingsplasser må tilpasses brannvesenets kjøretøy og materiell. Ikke behov Det vises til kommunens VA etat og evt. gjeldende normer. Brannkum/hydrant forutsettes plassert innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Det skal være installert inspeksjonsluke til alle hulrom. Lukene skal være tydelig merket med røde skilter. For hulrom over fast himling skal ikke avstanden mellom inspeksjonslukene overstige 10 m. L RIV Sikring mot nedfall Merking for brannvesenet Vinduer, fasade-plater, gangbruer og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler for å forhindre nedfall som kan skade rednings- og innsatspersonell. Det skal foreligge orienteringsplan for brannvesenet. / RIB 05.07.2013 Side 22 av 25

Ytelseskrav Ansvar Fravik Atkomst til sentrale branntekniske installasjoner skal merkes. Dører skal merkes med rommets funksjon. Vurder Orienteringsplan Orienteringsplanen må inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker). Orienteringsplan anbefales plassert ved brannalarmsentral (hovedangrepsvei) RIE 05.07.2013 Side 23 av 25

5 Videre oppfølging 5.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER I FORBINDELSE MED BRANNPROSJEKTERING Følgende branntekniske forhold må avklares/ferdigstilles for at brannkonseptet kan ferdigstilles: Det må gjøres en brannteknisk detaljprosjektering basert på foreliggende overordnet konsept. Herunder må eksisterende egenskaper med hensyn til bærende funksjoner detaljkontrolleres / kontrollberegnes. Brannvesenets adkomst må avklares med lokalt brannvesen Det må kontrolleres at eksisterende løsninger oppfyller kravene gitt i denne rapporten Det må gjøres oppgraderingstiltak der avvik mhp definerte brannkrav registreres 05.07.2013 Side 24 av 25

6 Referanser 1. TEK10 - Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. s.l. : Statens bygningstekniske etat, 2010. 2. VTEK 10 - Veiledning til teknisk forskrift. s.l. : Statens bygningstekniske etat, dynamisk utgave, januar 2012. 3. Byggdetaljer 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. s.l. : Sintef byggforsk Kunnskapssystemer, 1-2003. 4. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). s.l. : Kommunal- og regionaldepartementet, 2010-03-26. 5. RIF sin veileder og grensesnittsmatrise, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. s.l. : RIF Organisasjonen for rådgivere, 2005. 6. Byggdetaljer 520.333 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. s.l. : Byggforsk kunnskapssystemer, 9-2009. 7. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2009-06-08. 8. Byggdetaljer 321.025 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert mars 2003. 9. Byggdetaljer 321.028 Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert oktober 2003. 10. Brandskyddshandboken. s.l. : Brandskyddslaget och LTH Brandteknik, 2005. 11. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 26-06-2002. 12. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). s.l. : Justis- og politidepartementet, 2002-07-01. 13. Brannalarm Temaveiledning, melding HO-2/98. s.l. : Meldingen er laget i et samarbeid mellom DBE og BE, 2008-02-24. 14. FOBTOT - Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. sist endret 30-10-2010. 15. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. (Del 1 og 2). s.l. : Standard Norge, 2009-10-01. 16. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). s.l. : Arbeidsdepartementet, 1997-01-01. 17. Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff. dsb 18. Temaveiledning om bruk av farlig stoff - del 2. dsb 05.07.2013 Side 25 av 25