Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TOHO-14/7869-2 78107/14 21.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 03.09.2014 Kommunalstyret for levekår / 09.09.2014 Stavanger formannskap (AU) 16.09.2014 Stavanger formannskap / 18.09.2014 HØRING OM FORSLAG TIL NY AKUTTMEDISINFORSKRIFT OG FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM PASIENTJOURNAL Forslag til vedtak: Stavanger kommune avgir følgende høringsuttalelse vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift og forslag til endringer i forskrift om pasientjournal: Stavanger kommune er positiv til intensjonene bak forslaget til ny akuttmedisinforskrift. Stavanger kommune mener imidlertid at dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som Helse- og omsorgsdepartementet ikke tar høyde for i sitt høringsnotat. Sammendrag De akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus og fagfeltet har gjennomgått en betydelig utvikling etter at dagens forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus trådte i kraft i 2005. Det er derfor behov for en ny akuttmedisinforskrift, og vesentlige endringer i forskriftsforslaget omhandler regulering av kompetansekrav til personell i legevakt samt svartid for legevaktsentraler. Stavanger kommune er positiv til intensjonene bak forslag til ny akuttmedisinforskrift. God akuttmedisinsk kompetanse er avgjørende i legevaktarbeid, og for å møte utfordringer i legevakttjenesten bør krav til kompetanse og svartid hos LV-sentraler forskriftsfestes. Stavanger kommune mener imidlertid at dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som Helse- og omsorgsdepartementet ikke tar høyde for i sitt høringsnotat. 1

HØRING OM FORSLAG TIL NY AKUTTMEDISINFORSKRIFT OG FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM PASIENTJOURNAL Sakens bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet sendte den 28.5.2014 ut forslag til ny akuttmedisinforskrift og forslag til endringer i forskrift om pasientjournal på høring. Forskriften skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater. Forskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som omfatter kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Kommunene har ansvaret for den kommunale legevaktordningen. De regionale helseforetakene har ansvaret for ambulansetjenesten. Ansvaret for de ulike oppgavene i den medisinske nødmeldetjenesten er delt mellom kommunene og de regionale helseforetakene. Forslaget til akuttmedisinforskrift er i stor grad videreføringer og justeringer av bestemmelser som i dag fremgår i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus) fra 18.3.2005 og i forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap (forskrift om funksjonskrav til kommunikasjonsutstyr) fra 20.12.2000. Forslaget innebærer en forenkling ved at disse to forskrifter er foreslått slått sammen til en ny forskrift, kalt forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften). Høringsfristen til Helse- og omsorgsdepartementet er 15.9.2014. Høringsnotatet fremgår på departementets hjemmeside: http://www.regjeringen.no/upload/hod/sha/1hringsnotat.pdf Fakta De akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus og fagfeltet har gjennomgått en betydelig utvikling etter at dagens forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus trådte i kraft 1. april 2005. Ambulansetjenesten har i større grad blitt sykehusenes «forlengede arm», der personellet utfører akuttmedisinske vurderinger og iverksetter medisinsk behandling. Det er større grad av funksjonsfordeling mellom sykehusene, og derfor større behov for å transportere pasienter mellom behandlingssteder. Nødmeldetjenesten har vært sentral i å håndtere komplekse hendelser som involverer flere aktører, og erfaringene for eksempel fra 22. juli 2011 har vist at det er behov for bedre samordning av tjenestene og videreutvikling av nødmeldetjenesten. Det nye nødnettet er i ferd med å erstatte helseradionettet. Kommunenes plikt til å yte øyeblikkelig hjelp er tydeliggjort i ny helse- og omsorgstjenestelov, og får betydning for blant annet utvikling av legevakttjenesten. Kommunal legevakttjeneste har vært vurdert som et svakt ledd i den akuttmedisinske kjeden. Statens helsetilsyns oppsummering av tilsyn med norske legevakter i perioden 2001-2005 viste at det var en overvekt av tilsynssaker for virksomhet på legevakt sammenlignet med allmennlegetjenesten totalt. Det ble blant annet avdekket svikt i kommunenes sikring av kvalifikasjoner og nødvendig opplæring. 2

På Stavanger legevakt har man de siste årene gjennomført flere aktivitetstilpasninger og omstruktureringer. Endringene er blant annet evaluert i 2013 (sak 120/13), og konklusjonen er at disse har bidratt til å styrke kompetansen samt effektivisere ressursbruken. Stavanger legevakt som virksomhet holder god kvalitet. På oppdrag fra Helsedirektoratet overleverte Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) i 2009 et forslag til handlingsplan for legevaktordningen er hjelpa nærmast! Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt. I Handlingsplanen er det foreslått mer enn 120 tiltak for å styrke tjenesten, og Nklm beregnet den totale kostnaden til 1 mrd. kroner. Med utgangspunkt i Nklms handlingsplan anbefalte Helsedirektoratet i juni 2010 departementet å starte med to hovedområder, hhv. etablering av et nasjonalt legevaktnummer og kompetanseheving. På bakgrunn av dette samt erfaringer med dagens forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus er det departementets vurdering at tiden er moden for å foreslå en ny forskrift. Etter departementets vurdering vil det også være naturlig å utarbeide en veileder til ny akuttmedisinforskrift. En slik veileder vil kunne inneholde nærmere anbefalinger om kvalitet og kompetanse i de enkelte deler av tjenesten. Akuttmedisinske tjenester i kommunene Kommunal legevaktordning består i dag av ett fast legevaktnummer, legevaktsentral (LV-sentral) og lege(r) i vaktberedskap. Kommunen kan organisere legevaktordningen på flere måter, og flere kommuner kan samarbeide om legevaktordning. Disse vil da utgjøre et legevaktdistrikt. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en LV-sentral. Vel 300 kommuner inngår i dag i en eller annen form for interkommunalt samarbeid om legevakt. Av disse deltar 130-140 kommuner i 30 interkommunale samarbeid om legevaktsentral på natt (evt. kveld/natt) og i helgene. Stavanger legevakt er interkommunal legevakt for kommunene Randaberg, Sola og Stavanger. På Stavanger legevakt finner man også tjenestene voldtektsmottak, kriseteam og psykiatrisk sykepleier, som i ulik grad er interkommunale samarbeid mellom kommuner i Sør-Rogaland. Kommunal legevakt skal i utgangspunktet behandle henvendelser som ikke kan vente på ordinær behandling hos fastlege/allmennlege i deres kontortid. Bestemmelsene i ny akuttmedisinforskrift må derfor sees i sammenheng med forskrift om fastlegeordning i kommunene (forskrift 29. oktober 2012 nr. 842) når det gjelder kommunenes plikt til å gi øyeblikkelig hjelp. Fastlegeordningen og legevakttjenesten bør sees i sammenheng, både fordi tilgjengeligheten til fastlegene påvirker antall henvendelser til legevakten, og fordi fastlegen, som del av listeansvaret, har ansvar for øyeblikkelig hjelptilbudet til egne pasienter i kontorets åpningstid. I tillegg kommer at fastlegene er ment å utgjøre hovedtyngden av leger i kommunal legevakt. Endringer i forslag til ny akuttmedisinforskrift Det er mange utfordringer knyttet til legevakttjenesten, og departementet har som et første skritt valgt å prioritere kompetanseheving. Vesentlige endringer av kommunale ansvarsområder i forslaget til ny forskrift er regulering av: - kompetansekrav til personell i legevakt - svartid for legevaktsentraler - at legevaktsentralene skal ha utstyr for å kunne gjøre lydopptak av viktige samtaler - tilrettelegging for innføring av et nasjonalt legevaktnummer 116 117 Departementet foreslår i forslag til ny forskrift at det stilles særskilte kompetansekrav til leger som skal ha selvstendig legevakt uten bakvakt. Det har sin bakgrunn i Helsetilsynets funn, de særskilte utfordringene i legevakttjenesten og Helsedirektoratets anbefalinger. Departementet foreslår å stille spesifikke krav til disse legene, se nærmere om kravene som fremgår av forskriftsforslagets 7. Vaktleger som ikke oppfyller disse spesifikke kravene må ha kvalifisert bakvakt, dvs. lege i bakhånd med kvalifikasjoner tilsvarende de kompetansekrav som stilles til lege som skal ha selvstendig legevakt uten bakvakt. Med bakvakt i denne sammenheng menes lege som er tilgjengelig på nødnettradio og som kan rykke ut om nødvendig. Lege og helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering. 3

Forslag til endringer i forskrift om pasientjournal (av 21. desember 2000 nr. 1385) omhandler krav til legevaktsentralers og AMK-sentralers lydopptak og vil bli behandlet avslutningsvis. I vedlegget siteres de paragrafer i forskriften som regulerer kommunenes akuttmedisinske tjenester. Paragrafer som regulerer de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester (inkludert AMKsentraler og ambulansetjeneste) er utelatt. Stavanger kommunes kommentarer etterfølger hver paragraf eller hvert kapittel. Der Stavanger kommune ikke har kommentarer bemerkes dette kortfattet. Vurdering Stavanger kommune er positiv til intensjonene bak forslag til ny akuttmedisinforskrift. God akuttmedisinsk kompetanse er avgjørende i legevaktarbeid, og for å møte utfordringer i legevakttjenesten bør krav til kompetanse og svartid hos LV-sentraler forskriftsfestes. Stavanger kommune mener at kravet om umiddelbar utrykning bør spesifiseres nærmere. En endring i dagens krav kan medføre behov for oppbemanning av legevakten og dermed ha betydelige økonomiske konsekvenser. Stavanger kommune støtter forskriftsforslagets krav om kurs i akuttmedisin og innføringskurs i volds- og overgrepshåndtering for lege og helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt. Håndtering av alvorlige volds- og overgrepssaker krever høyere medisinsk, rettsmedisinsk og oppfølgingskompetanse enn enkeltstående grunnkurs for legevaktsleger, og kan med fordel organiseres som egne mottak. Når det gjelder kompetansekrav til leger som skal ha selvstendig legevakt, mener Stavanger kommune at kravene foreslått i forskriftsforslagets 7 a-d ikke nødvendigvis vil gi rett type kompetanse for legevaktarbeid. Vaktlegenes dyktighet er like mye knyttet til erfaring fra legevaktarbeid, regelmessige vakter og møtedeltagelse samt personlig egnethet som til medisinsk spesialisering. Stavanger kommune ønsker derfor ikke at forskriften på sikt skal utelukke bruk av andre leger enn allmennleger i legevakt. Videre mener Stavanger kommune at innføring av bakvaktordning for leger som ikke har tilstrekkelig grunnkompetanse vil kunne bidra til en kvalitetsheving, men vil være praktisk og økonomisk vanskelig å gjennomføre. I store legevakter vil det være flere leger til stede samtidig. Det vesentlige er da ikke å ha en bakvakt, men å sørge for at en av legene er tilstrekkelig kompetent, og får et tydelig ansvar for å kunne veilede og lære opp andre leger. Det vil gi bedre mulighet for å sikre en jevnere kvalitet på legevaktarbeidet, og kunne sikre at legevakten ikke unødig overfører oppgaver til sykehuset. Stavanger kommune støtter forskriftsforslaget krav til svartid ved telefonhenvendelser til legevaktssentral, men vil presisere at dette vil kreve flere LV-sentraloperatører med god medisinsk kompetanse. Konklusjon Stavanger kommune mener at forslaget til ny akuttmedisinforskrift vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som Helse- og omsorgsdepartementet ikke tar høyde for i sitt høringsnotat. Forskriftsforslaget vil innebære at mange legevakter må få styrket sin faglige og administrative ledelse. Stavanger kommune ber om at departementet arbeider grundigere med kostnadsbildet og at merutgifter for kommunen dekkes fullt ut. Stavanger kommune forutsetter at forskriften iverksettes etter at det foreligger en endelig avklaring av finansiering. 4

Per Haarr direktør Corinna Vossius helsesjef Tonje M. Høgeli saksbehandler Vedlegg: Høringsuttalelse Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 5