LOV OM VERDIPAPIRHANDEL - ENKELTE KOMMENTARER KNYTTET TIL 2-1 OM MISBRUK AV INNSIDEOPPLYSNINGER, 2-2 OM BEHANDLING AV INNSIDEOPPLYSNINGER OG RÅDGIVNINGSFORBUD, 2-3 OM UNDERSØKELSESPLIKT OG 3-1 OM MELDEPLIKT M.M. 1. Innledning 2. Forbud mot misbruk av innsideopplysninger 2.1 Lovens ordlyd 2.2 Virkeområde 2.2.1 Saklig virkeområde 2.2.2 Stedlig virkeområde 2.3 Innsideopplysninger og transaksjoner som omfattes av forbudet 2.3.1 Innsideopplysninger 2.3.2 Kjøp og salg 2.3.3 Tegning 2.3.4 Bytte 2.3.5 Inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt 2.3.6 Unntak for arv, gave, innløsning m.m. 2.4 Tilskyndelse 2.5 Handel foretatt for egen eller fremmed regning 2.5.1 Handel foretatt for egen regning 2.5.2 Handel foretatt for fremmed regning 2.6 Misbruksreservasjonen 3. Særlige regler for tillitsvalgte, ledende ansatte m.m. (såkalte «primærinnsidere») 3.1 Innledning 3.2 Personkretsen 3.3 Undersøkelsesplikt 3.4 Meldeplikt 4. Bestemmelser om behandling av innsideopplysninger og forbud mot rådgivning 5. Oversikt over lovbestemte plikter som påhviler foretak som utsteder finansielle instrumenter som er børsnotert og foretak som utsteder finansielle instrumenter som er notert på autorisert markedsplass Rundskriv22/2001 Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer knyttet til 2-1 om misbruk av innsideopplysninger, 2-2 om behandling av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 1
1. Innledning Den 1. juli 2001 trådte lov av 15. juni 2001 nr. 43 om endringer i verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 nr. 79 (vphl.) i kraft. Siktemålet er å effektivisere, klargjøre og skjerpe forbudet mot innsidehandel og reglene som er gitt til forebyggelse av slik handel. Lovendringen innebærer blant annet en senking av enkelte av kvalifikasjonskravene for hvilke opplysninger som faller inn under bestemmelsen om misbruk av innsideopplysninger ( 2-1). Videre tilføyes det et nytt annet punktum til 2-2 første ledd som stiller krav om aktsom behandling av innsideopplysninger generelt. Bestemmelsene om primærinnsiderens undersøkelsesplikt flyttes fra 2-1 annet og tredje ledd og plasseres i egen bestemmelse ( 2-3) og samtidig oppheves tidligere 2-3 om forbud mot handel for primærinnsidere i visse perioder. Det er også gjort enkelte endringer i bestemmelsene om primærinnsideres meldeplikt ved verdipapirhandel i 3-1 og 3-3 første ledd. Ettersom endringene på enkelte punkter er vesentlige, og fordi ny allmennaksjelov og ny børslov trådte i kraft i hhv. 1999 og 2001, samt at Kredittilsynet har vunnet noe mer erfaring med bestemmelsene i verdipapirhandelloven siden den trådte i kraft i 1997, har Kredittilsynet funnet det hensiktsmessig å oppdatere og supplere uttalelsene som fremgår av rundskriv nr. 14/98. Dette rundskrivet erstatter rundskriv 14/98. 2. Forbud mot misbruk av innsideopplysninger 2.1 Lovens ordlyd Vphl. 2-1 første ledd lyder: 2-1 Misbruk av innsideopplysninger Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke foretas av noen som har opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet. Tilsvarende gjelder inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til slike finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner. Videre heter det i bestemmelsens annet ledd første punktum: 2.2 Virkeområde 2.2.1 Saklig virkeområde Første ledd gjelder bare ved misbruk av opplysninger som nevnt i første ledd. Bestemmelsen gjelder for tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass. Finansielle instrumenter er nærmere definert i vphl. 1-2 annet ledd. Dette uttrykket omfatter blant annet aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner, samt flere former for derivater, herunder varederivater. Rundskriv22/2001 Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer knyttet til 2-1 om misbruk av innsideopplysninger, 2-2 om behandling av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 2
Etter vphl. 1-7 er det gjort visse begrensninger i lovens anvendelse for handel i varederivater. Bl.a. kommer bestemmelsen i vphl. 2-1 om forbud mot innsidehandel ikke til anvendelse. Imidlertid er vphl. 2-5 om forbud mot å benytte urimelige forretningsmetoder og 2-6 om forbud mot kursmanipulasjon gjort gjeldende ved handel med eller virksomhet som i hovedsak er knyttet til varederivater. Med autorisert markedsplass menes foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter, jf. 1-3 første ledd i lov om børsvirksomhet m.m. av 17. november 2000 nr. 80. Bestemmelsen gjelder ved handel i finansielle instrumenter utstedt av både norske og utenlandske selskaper, såfremt de er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass. Den gjelder uavhengig av om det finansielle instrumentet er primær- eller sekundærnotert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass. Formuleringen «søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass», vil ikke bare omfatte tegning ifbm. slike introduksjoner, men også annenhåndsomsetningen i perioden frem til formelt opptak har skjedd. Kredittilsynet legger til grunn at tidspunktet for når et finansielt instrument søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass, er idet det utstedende selskapet sender søknad om børsnotering eller om opptak på slik markedsplass. 2.2.2 Stedlig virkeområde Innsidehandelforbudet gjelder for handel i finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass, uavhengig av om handelen faktisk foretas i det norske markedet, og uavhengig av utsteders, investors eller meglers nasjonalitet eller forretningssted/bopel. Det er således ikke et vilkår at selve transaksjonen skal være foretatt over norsk børs eller norsk autorisert markedsplass. Bestemmelsen i vphl. 2-1 første ledd om forbud mot innsidehandel får også anvendelse på handlinger foretatt i Norge, når de aktuelle finansielle instrumentene omsettes i et annet regulert marked innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), jf. vphl. 2-4. Det samme gjelder for bestemmelsene om behandling av innsideinnformasjon og rådgivningsforbud i vphl. 2-2 første og annet ledd. 2.3 Opplysninger og transaksjoner som omfattes av innsideforbudet 2.3.1 Innsideopplysninger Vphl. 2-1 kommer til anvendelse der transaksjonen er foretatt av noen som har opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet (innsideopplysninger). Etter lovendringen er kravet til opplysningens kurspåvirkende karakter senket. Opplysningene behøver ikke lenger å være egnet til å påvirke kursen på det finansielle instrumentet vesentlig. Iflg. uttalelsene i forarbeidene til endringsloven, Ot. prp. nr. 80 (2000-2001) s. 22, må man ved tolkningen av uttrykket er egnet til å påvirke bl.a. se hen til hvorvidt den alminnelige fornuftige investor ville tillagt opplysningen vekt dersom den inngikk i vedkommendes beslutningsgrunnlag. Lovendringen vil innebære at tidspunktet for når det foreligger innsideinformasjon ved begivenheter som innebærer en utviklingsprosess (for eksempel overtakelsestilbud, fusjoner, emisjoner) vil kunne inntre tidligere. Videre vil kjennskapen til andres transaksjonsbeslutninger, av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 3
for eksempel kjennskap til tegningsinteressen i en emisjon eller kunnskap om en større ordre i annenhåndsmarkedet, raskere være innsideinformasjon etter lovendringen. Sett i sammenheng med opphevelsen av det objektive forbudet mot handel i visse perioder (tidligere vphl. 2-3) vil det også være grunn til å utvise stor varsomhet med handel i perioder forut for offentliggjøring av regnskapstall. Videre er kriteriet presise og fortrolige opplysninger endret slik at det er opplysninger som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet som omfattes av forbudet. Bakgrunnen for sistnevnte er at man har ment at dette bedre uttrykker hvilke krav som bør stilles til opplysningens karakter. For å markere at det i relasjon til innsidehandelbestemmelsen ikke er avgjørende hvordan opplysningen er blitt tilgjengelig for mottakeren, er uttrykket «fortrolig» endret til «ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet». Kravet om «presise» opplysninger har hatt liten selvstendig betydning. Imidlertid har endringen ikke ment å innebære at rykter skal rammes, se Ot. prp. Nr. 80 (2000-2001) s. 21. Poenget er at rykter og spekulasjoner ikke anses som «opplysninger» i lovens forstand. 2.3.2 Kjøp og salg Forbudet retter seg for det første mot kjøp og salg foretatt av noen som har opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene. Kjøp og salg forutsetter at det foreligger en bindende avtale mellom partene. Vurderingen av hvorvidt det foreligger en bindende avtale må bero på omstendighetene i det konkrete tilfelle. Innleggelse av transaksjonsoppdrag (ordre) vil kunne være straffbart som forsøk på innsidehandel, dersom ordren ikke gjennomføres, jf. straffeloven 49. Det forutsettes da at investoren som legger inn ordren har innsideopplysninger. Dersom investoren får innsideopplysninger etter innleggelse av ordre, men før ordren er utført, vil unnlatelse av å trekke tilbake oppdraget kunne innebære straffbar overtredelse av innsidehandelforbudet. 2.3.3 Tegning 2.3.4 Bytte Det er forbudt å foreta tegning av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass, dersom den som tegner har innsideopplysninger. Tegning av finansielle instrumenter må antas å foreligge når investor er avtalerettslig bundet av tegningen. Kredittilsynet legger til grunn at bindende aksept av tilbud om tegning normalt vil foreligge idet tegningsblanketten i utfylt stand er kommet frem til tegningsstedet. Det er forbudt å foreta bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass, dersom vedkommende har innsideopplysninger. Dette innebærer en presisering av at ethvert kjøp og salg omfattes av forbudsbestemmelsen, uavhengig av vederlagets art. 2.3.5 Inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt Innsidehandelforbudet gjelder også for inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakter eller tilsvarende rettigheter til finansielle instrumenter, såfremt det underliggende finansielle instrument er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass, av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 4
jf. 2-1 første ledd annet punktum. Bestemmelsen gjelder for slike avtaler uavhengig av om de aktuelle derivatkontraktene er standardiserte eller inngått på individuell basis. Inngåelse av avtaler om såkalte «ansatteopsjoner», der ansatte mottar rettigheter til å tegne aksjer i selskapet, vil i utgangspunktet omfattes av innsidehandelforbudet. Se imidlertid under pkt. 2.6 nedenfor. Et unntak ved utøvelse av tidligere inngått derivatkontrakt fremgår av lovens 2-1 annet ledd annet punktum som lyder: Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp. Vedrørende vilkåret om at det skal være en normal utøvelse, har verdipapirhandellovutvalget uttalt følgende 1 : Utvalget er klar over at misbruk av innsideinformasjon ved utøvelse av en opsjonskontrakt kan tenkes i enkelte tilfelle. Dette kan f.eks. skje gjennom utøvelse av en opsjon som er «out of the money». En slik opsjon vil normalt ikke utøves fordi verdipapiret kan kjøpes til en lavere kurs eller selges til en høyere kurs i markedet. Dersom innehaver av opsjonen har innsideinformasjon vil han imidlertid ikke kunne handle i verdipapirmarkedet, men kan istedet velge å utøve opsjonen. Utvalget antar at det neppe er særlig praktisk med et slikt misbruk, men vil likevel foreslå at kun en normal utøvelse av tidligere inngåtte opsjon- eller terminkontrakter omfattes av forbudet. [skal vel være: «... omfattes av unntaket» - Kredittilsynets anm.] Utvalget uttaler på samme sted følgende om videreføringen av vilkåret om at unntaket kun gje lder ved utøvelse som skjer ved kontraktens utløp: Unntaket gjelder for utøvelse av en opsjon ved utløpet av kontrakten, og er således til hinder for utøvelse av en amerikansk opsjon på et tidligere tidspunkt i de tilfelle opsjonsinnehaver har innsideinformasjon. Misbruk av innsideinformasjon ved utøvelse av en slik opsjon før siste bortfallsdag kan tenkes dersom opsjonsinnehaver har rett til, eller kan velge, kontantutløsning. Utvalget vil derfor ikke foreslå endringer i gjeldende regler på dette punkt. 2.3.6 Unntak for arv, skifte, gave, innløsning mm. Innsidehandelforbudet kommer ikke til anvendelse når finansielle instrumenter eller opsjons- /terminkontrakter skifter eier ved arv eller skifte. Tilsvarende gjelder ved gaveoverføringer, under forutsetning av at det ikke betales vederlag i noen form, verken direkte eller indirekte. Innløsning av aksjer ifm. kapitalnedsettelse, og med samtidig utbetaling til aksjonærene etter allmennaksjeloven 12-1, må også antas å falle utenfor bestemmelsens virkeområde 2. Tilsvarende må antas å gjelde ved overdragelser ifm. oppløsning av aksjeselskap, ansvarlig selskap eller sameie, samt ved innfrielse av obligasjoner 3. Disse transaksjonstypene må antas å falle utenfor 1 NOU 1996:2 s. 58 annen spalte 2 Innløsning etter allmennaksjeloven 12-1 må holdes adskilt fra selskapets erverv av egne aksjer, som følge av allmennaksjeloven kap. 9. Selskapets kjøp, salg eller bytte av egne aksjer vil omfattes av forbudet mot innsidehandel i vphl. 2-1 første ledd, i den grad den eller de personer som foretar handlingen har innsideopplysninger, jfr. pkt. 2.5.2 nedenfor. 3 Jfr. allmennaksjeloven kap. 16, selskapsloven 2-37 og sameieloven 15. av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 5
virkeområdet for innsidehandelforbudet, ved at de ikke omfattes av begrepene «tegning, kjøp, salg eller bytte» i vphl. 2-1 første ledd. 2.4 Tilskyndelse Det er forbudt for den som har innsideopplysninger å tilskynde til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass, eller til inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt mv. knyttet til slike finansielle instrumenter. Denne presiseringen klargjør at forsøk på medvirkning til innsidehandel i seg selv er straffbart, og den åpner for at tilskynderen kan straffes ikke bare ved forsettelig, men også ved uaktsom overtredelse. Det bemerkes at også andre former for medvirkning enn tilskyndelse vil kunne være straffbart etter den alminnelige medvirkningsbestemmelsen i vphl. 14-3 fjerde ledd. Forbudet mot tilskyndelse vil bl.a. omfatte rådgivning til andre om å foreta en handel, selv om den som handler ikke har kjennskap til innsideopplysninger. Forbudet må antas ikke å omfatte avgivelse av råd om å avstå fra slike disposisjoner. Slike tilfeller vil imidlertid fanges opp av rådgivningsforbudet i vphl. 2-2 annet ledd, dersom de øvrige vilkår i denne bestemmelsen er oppfylt. 2.5 Handel foretatt for egen eller fremmed regning 2.5.1 Handel foretatt for egen regning Vphl. 2-1 første ledd får anvendelse for handel som foretas for egen regning, uavhengig av om den foretas i eget navn eller i fremmed navn (f.eks. gjennom en megler). Dette innebærer bl.a. at forbudet mot innsidehandel kommer til anvendelse i fullmakts- /forvaltningsforhold, dersom oppdragsgiveren har innsideinformasjon og den som utfører oppdraget (f.eks. verdipapirforetak) utfører handler innenfor oppdragsgiverens instrukser. Dersom oppdragsgiveren har innsideopplysninger, må han gjennom instrukser til den som utfører oppdraget sørge for at det ikke handles for hans regning i de finansielle instrumentene opplysningene er knyttet til. 2.5.2 Handel foretatt for fremmed regning Vphl. 2-1 første ledd vil som hovedregel få anvendelse for transaksjoner foretatt i eget navn men for fremmed regning. Dersom handelen ikke innebærer misbruk, vil den ikke rammes av forbudet selv om man har innsideinformasjon (se punkt 2.6). Eksempel på dette er f.eks. at en megler har innsideinformasjon knyttet til et børsnotert finansielt instrument og samtidig passivt utfører ordre etter konkrete oppdrag fra kunder vedrørende handel i det samme finansielle instrumentet 4. Også handler som foretas i fremmed navn for fremmed regning vil i utgangspunktet omfattes av forbudet mot innsidehandel. Som eksempel nevnes at en ansatt i et foretak har innsideinformasjon 4 Det følger av vphl. 9-1 fjerde ledd at verdipapirforetak plikter å ha interne instrukser for taushetsplikt, herunder for utveksling av informasjon mellom ulike deler av virksomheten. Dette innebærer bl.a. et krav til at verdipapirforetakene organiserer virksomheten slik at kurssensitiv informasjon i så liten grad som mulig spres i foretaket, og at ansatte som har adgang til kurssensitiv informasjon normalt unnlater å foreta handler i det aktuelle finansielle instrumentet. Dette temaet er også behandlet i Kredittilsynets rundskriv nr. 39/95. Dersom et foretak opptrer i strid med lovens krav eller med fastsatte interne retningslinjer/instrukser, kan Kredittilsynet gi pålegg om retting. Etterkommes ikke pålegget, kan tillatelsen til å drive virksomhet tilbakekalles. Det vises til vphl. 12-4 og 12-5. av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 6
om et børsnotert finansielt instrument og handler i dette finansielle instrumentet på vegne av foretaket han er ansatt i. Et særskilt spørsmål oppstår dersom en ansatt i foretak A har innsideinformasjon om et finansielt instrument utstedt av foretak B (f.eks. fordi han er styremedlem i foretak B), mens en annen ansatt i foretak A handler i dette finansielle instrumentet. For at den som utfører transaksjonen ikke skal rammes av innsidehandelforbudet må vedkommende ikke ha hatt kjennskap til innsideinformasjonen. Dette stiller krav til at foretaket etablerer tilfredsstillende interne rutiner som sikrer at den som fatter investeringsbeslutninger avskjæres fra muligheten til å få kjennskap til de fortrolige opplysningene. Tilfredsstillende rutiner vil kunne bidra til å svekke en eventuell mistanke om at innsideinformasjon utnyttes. Hvis handelen er blitt utført som følge av en oppfordring fra den ansatte som har innsideinformasjon, vil han etter omstendighetene kunne rammes av forbudet mot tilskyndelse til innsidehandel eller det alminnelige medvirkningsansvaret iht. vphl. 14-3 fjerde ledd. 2.6 Misbruksreservasjonen Forbudet mot innsidehandel forutsetter misbruk av innsideopplysninger, jf. vphl. 2-1 annet ledd første punktum og bestemmelsens overskrift. Misbruksreservasjonen er tatt inn som et eget straffbarhetsvilkår i lovteksten, i tillegg til at den fremgår av bestemmelsens overskrift. Misbruksreservasjonen innebærer at ikke enhver bruk av presise og fortrolige opplysninger ved handel i finansielle instrumenter, rammes av forbudet. Et eksempel fremgår av loven selv, nemlig unntaket som gjelder ved normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp, se punkt 2.3.5 ovenfor. Et annet eksempel hvor man neppe kan si at det foreligger misbruk av innsideopplysninger, er når vedkommende som har innsideinformasjon fullt ut informerer motparten (i den grad reglene om taushetsplikt ikke er til hinder for det, jf. vphl. 2-2 første ledd) eller forsikrer seg om at motparten er informert, før handel foretas. Kredittilsynet antar videre at arbeidsgivers tildeling av såkalte «ansatteopsjoner» (jf. pkt. 2.3.5 ovenfor) normalt ikke vil innebære misbruk av innsideopplysninger, selv om avtalene inngås samtidig som det foreligger innsideopplysninger hos utstederforetaket og/eller blant dets ansatte. Det forutsettes da at ansatteopsjonene inngås som direkte avtaler mellom utstederforetaket og dets ansatte om rett til tegning av aksjer i utstederforetaket. Det kan imidlertid ikke utelukkes at ansatteopsjoner kan anvendes ifm. misbruk av innsideopplysninger. Slike avtaler må således vurderes konkret med sikte på å avdekke hvorvidt de faller inn under misbrukstilfellene, enten i forholdet mellom avtalepartene eller i forhold til markedet forøvrig. Det vises også til det som er sagt ovenfor under pkt. 2.5.2 annet avsnitt om passiv utføring av ordre for fremmed regning. Det kan ikke gis noen uttømmende oversikt over hvilke typetilfeller som grunnet misbruksreservasjonen ikke vil innebære straffbare overtredelser av forbudet mot innsidehandel. Hvorvidt det foreligger misbrukstilfelle, må bero på en vurdering av omstendighetene i det konkrete tilfelle. av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 7
3. Særlige regler for tillitsvalgte, ledende ansatte mm. (såkalte «primærinnsidere») 3.1 Innledning Det ble ved endringslov 15.06.01 nr. 43 gjort enkelte endringer i bestemmelsene som regulerer de såkalte primærinnsidernes handel i finansie lle instrumenter utstedt av foretaket eller konsernet de har tilknytning til. Dette er bestemmelser som skal virke forebyggende mot at personer med sentrale posisjoner foretar handler som kan være i strid med forbudet mot innsidehandel. Ved endringsloven ble bestemmelsen om primærinnsiderenes undersøkelsesplikt skilt ut i en egen bestemmelse i vphl. 2-3, samtidig ble tidligere vphl. 2-3 om forbud mot handel i visse perioder, opphevet. 3.2 Personkretsen I vphl. 2-3 første ledd, slik den lyder etter endringen, fremgår det at styremedlem, medlem av kontrollkomite, revisor, ledende ansatt, varamedlem og observatør til styret, samt ledende ansatt eller styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til innsideopplysninger, regnes som primærinnsidere. I forarbeidene til verdipapirhandelloven, er det uttalt følgende om begrepet «ledende ansatt» 5 : Den nærmere avgrensning av «ledende ansatt» vil variere fra foretak til foretak bl.a. avhengig av hvordan virksomheten er organisert. Vurderingen vil etter departementets syn særlig bero på to forhold. For det første må vedkommende være i posisjon til å kunne påvirke slike disposisjoner selskapet foretar som kan være av kurssensitiv art. Det bør være personens reelle innflytelse som er avgjørende. Stillingsbetegnelse og tittel vil imidlertid være momenter av betydning. Det bør ikke være avgjørende hvorvidt vedkommende har lederoppgaver overfor andre ansatte. Den nærmere avgrensningen må imidlertid foretas konkret på bakgrunn av reelle forhold. For det andre bør den ledende ansatte ha en stilling som gir ham eller henne regelmessig tilgang på informasjon som kvalitativt, men ikke nødvendigvis kvantitativt, er på linje med den administrerende direktør mottar. I større foretak hvor administrerende direktør har en egen ledergruppe (gruppe opprettet med det formål å drøfte vesentlige beslutninger i foretaket), bør det være tilstrekkelig at vedkommende regelmessig mottar informasjon av samme kvalitet som minst ett av medlemmene i denne. Hensynet til en hensiktsmessig avgrensning av meldeplikten vil også tilsi en viss begrensning i personkretsen som omfattes. De nevnte forhold tilsier en slik avgrensning mot øvrige ansatte som departementet foreslår. Det understrekes at øvrige ansatte som får tilgang til innsideinformasjon i tillegg til det alminnelige forbudet mot innsidehandel vil være underlagt taushetsplikt og rådgivningsforbud, jf. pkt. 4.2.4. (Kredittilsynets understrekninger). Det følger av vphl. 3-1 fjerde ledd at et foretak med børsnoterte finansielle instrumenter skal sende en oversikt til børsen over personer som omfattes av vphl. 2-3 første ledd, jf. pkt. 5 nedenfor. 3.3 Undersøkelsesplikten Etter lovendringen i 2001 er regelen om primærinnsideres undersøkelsesplikt plassert i en egen bestemmelse i vphl. 2-3. Samtidig er ordlyden i vphl. 14-3 annet ledd nr. 2 endret slik at den 5 Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 34 av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 8
uttrykkelig fastslår at straff bare kommer til anvendelse dersom det foreligger innsideinformasjon i foretaket. Bestemmelsene om undersøkelsesplikt i vphl. 2-3 lyder som følger: Før styremedlem, medlem av kontrollkomité eller revisor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger opplysninger som nevnt i 2-1 første ledd om de finansielle instrumentene eller utstederen av disse i foretaket. Første punktum gjelder tilsvarende for varamedlem og observatør til styret i utstederforetaket. Første punktum gjelder også tilsvarende for ledende ansatt i foretaket og ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til opplysninger som nevnt i 2-1 første ledd. Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner. Det følger av 2-3 første ledd at primærinnsidere må «foreta en forsvarlig undersøkelse» av om det foreligger innsideopplysninger i foretaket, før vedkommende foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter utstedt av foretaket. Kravet til at det foretas en forsvarlig undersøkelse, må i det minste innebære at primærinnsideren aktivt undersøker hvorvidt det foreligger innsideopplysninger i foretaket. Undersøkelsen må omfatte både informasjon om foretaket og informasjon om de finansielle instrumentene utstedt av foretaket. Ettersom det objektive forbud mot handel i visse perioder før regnskapsavleggelse nå er opphevet, vil undersøkelsesplikten få større betydning enn tidligere. Finansdepartementet har i denne forbindelse uttalt følgende i forarbeidene 6 : Spørsmålet om hva som er en forsvarlig undersøkelse vil bero på en skjønnsmessig vurdering, der vedkommendes tilknytningsforhold til foretaket, og den forestående transaksjonens art og størrelse, vil være momenter av betydning. Unnlatelse av å foreta forsvarlig undersøkelse må eksempelvis normalt anses å foreligge i de tilfellene vedkommende overtrer de pliktene som følger av tilknytningsforholdet, f.eks. plikten til å sette seg inn i saker som skal behandles og plikten til å etterleve de rutiner som gjelder for det organ vedkommende sitter i. [...] Departementet vil understreke betydningen av gode interne rutiner i utstederforetakene og peker på at overtredelse av eventuelle interne rutiner om undersøkelse vil kunne være et relevant og vektig moment ved vurderingen av om forsvarlig undersøkelse er foretatt. Gode interne rutiner vil således kunne tillegges betydning ved fastleggelsen av undersøkelsespliktens konkrete innhold. Kredittilsynet la i sin høringsuttalelse vekt på at interne rutiner må baseres på skriftlighet, tidfesting og handlefrister. Departementet slutter seg til at det vil kunne være hensiktsmessig. Departementet vil imidlertid ikke foreslå en forskriftshjemmel for å regulere slike rutiner. Som utvalget peker på, vil det være i foretakenes interesse å utarbeide slike rutiner. Departementet legger til grunn at i de foretak en ønsker at primærinnsiderne skal kunne handle i selskapets aksjer uten å risikere straffeansvar p.g.a. misligholdt undersøkelsesplikt, vil ledelsen sørge for å utarbeide slike rutiner. Ved å la foretakene selv utarbeide rutiner vil en på en mer effektiv måte kunne fange opp ulike informasjonsstrømmer i de ulike foretak på en bedre måte enn ved generelle forskrifter. Departementet antar at det ved utarbeidelsen av interne rutiner vil kunne være vanskelig å unngå en eller annen form for klarering for å sikre notoritet, dvs. 6 Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 37 av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 9
at den aktuelle primærinnsideren kan dokumentere eller på annen måte vise at undersøkelsen er foretatt. Undersøkelsesplikten gjelder dersom primærinnsideren foretar tegning, kjøp, salg eller bytte, eller tilskynder andre til å foreta slike disposisjoner. Det vises til kommentarene under pkt. 2.3 og 2.4 ovenfor. Kredittilsynet legger til grunn at undersøkelse må foretas ved handel for egen regning, uavhengig av om den foretas i eget eller fremmed navn. Det samme gjelder dersom handelen foretas for fremmed regning, og det vises i denne forbindelse til pkt. 2.5 ovenfor og til de unntak som der er nevnt. 3.4 Meldeplikt I vphl. 3-1 og 3-3 tredje ledd er det fastsatt regler om primærinnsideres og utstederforetaks meldeplikt overfor børsen og autoriserte markedsplass. Bestemmelsene lyder som følger: 3-1 Meldeplikt for tillitsvalgte og ansatte i utstederselskaper Personer som nevnt i 2-3 første ledd skal strak s gi norsk børs og autorisert markedsplass hvor aksjene er notert, melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer. Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer i et annet foretak som er notert på autorisert markedsplass, og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes senest innen åpning av børsen eller markedsplassen dagen etter at kjøp, salg eller tegning har funnet sted. Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven 11-1 og allmennaksjeloven 11-1, inngåelse, kjøp eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd. Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder vedkommendes nærstående som nevnt i 1-5 nr. 1, 2 og 4 [skal nå være 1-4, Kredittilsynets merknad]. Selskapet skal sende oversikt over personer som nevnt i første ledd til vedkommende børs og autoriserte markedsplass. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn, personnummer eller lignende identifikasjonsnummer, adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling. Meldepliktige etter første ledd skal sende til vedkommende børs eller autorisert markedsplass oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som nevnt i første ledd og annet ledd. Meldingen skal inneholde personnummer, organisasjonsnummer eller liknende identifikasjonsnummer. Denne paragraf gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis. * * * 3-3. Krav til meldingens innhold [første og tredje ledd] Melding etter 3-1 første til tredje ledd skal inneholde opplysninger om 1. tidspunktet for kjøpet eller salget, 2. antall aksjer meldingen omfatter, av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 10
3. om ervervet eller avhendelsen gjelder vedkommende selv eller nærstående som nevnt i 1-5 [skal nå være 1-4, Kredittilsynets merknad], 4. til hvilken kurs transaksjonen er foretatt, 5. beholdning etter tidspunktet for meldingen. Vedkommende børs og autoriserte markedsplass skal offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmelse. Vedkommende børs og autorisert markedsplass kan utarbeide og offentliggjøre oversikter som inneholder den meldepliktiges navn, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrige arbeidsstilling, den enkelte meldepliktige handel samt samlet beholdning for personer og selskaper som nevnt i 3-1 første og tredje ledd. Meldeplikten er primært motivert utfra markedets behov for informasjon om primærinnsiderenes handel i finansielle instrumenter i det selskap de har tilknytning til. Dette antas allikevel å virke forebyggende mot innsidehandel idet plikten bidrar til å øke bevisstheten blant disse aktørene. Meldeplikten til børsen og autorisert markedsplass vedrørende kjøp, salg eller tegning påhviler primærinnsideren selv. Også bytte av finansielle instrumenter vil omfattes av bestemmelsen, selv om dette ikke har kommet direkte til uttrykk i lovteksten. Bytte må anses som kjøp eller salg, hvor vederlaget er avtalt i annet enn penger. Meldeplikten gjelder for alle handler primærinnsideren foretar for egen regning, selv om de skjer i fremmed navn (f.eks. gjennom et verdipapirforetak). Videre vil handler i eget navn omfattes, selv om de foretas i fremmed regning. Kredittilsynet legger imidlertid til grunn at meldeplikten ikke omfatter handler foretatt i fremmed navn og fremmed regning 7. Meldeplikt utløses også der primærinnsideren kjøper eller selger aksjer i andre konsernselskap, uavhengig av hvorvidt dette selskapet er notert på børs eller autorisert markedsplass. Meldingen må sendes til børsen eller autorisert markedsplass straks handelen er foretatt, og senest innen markedsåpning neste dag. Dette innebærer at meldeplikten ofte vil kunne inntreffe før primærinnsideren mottar sluttseddel om utførte meldepliktige transaksjoner. Kredittilsynet legger til grunn at aktsomhetsplikten som følger av vphl. 3-1 første ledd innebærer at primærinnsiderne i de tilfeller hvor en mellommann er engasjert for å utføre transaksjonen, må treffe foranstaltninger for å påse at meldeplikten blir overholdt. Dette innebærer igjen at den meldepliktige normalt vil måtte gi mellommannen klare instrukser om straks (eller i alle fall før åpning av børsen den påfølgende dag) å meddele ham utførte handler for eksempel per telefon, faks eller e-mail. Det er ikke tilstrekkelig at primærinnsideren alene baserer seg på at mellommannen kjenner hans posisjon som primærinnsider. Det er i utgangspunktet heller ikke tilstrekkelig å basere seg på at mellommannen gir en umiddelbar tilbakemelding i hht. tidligere praksis, såfremt ikke mellommannen uttrykkelig har påtatt seg å gi en så vidt hurtig tilbakemelding. Etter omstendighetene vil det kunne stille seg annerledes dersom det foreligger en særlig fast og langvarig praksis mellom partene. Når det gjelder meldeplikt i relasjon til de situasjoner hvor kjøp eller salg av for eksempel en større aksjepost må gjennomføres i flere omganger, uttales det i forarbeidene 8 : Det er i utgangspunktet viktig at melding skjer så snart som mulig etter at handelen er foretatt. I enkelte tilfeller vil det imidlertid kunne være vanskelig for den meldepliktige å gi melding umiddelbart. Det vil for eksempel ved salg av store verdipapirposter ikke alltid være mulig å selge hele posten under ett. I slike tilfeller kan det være uheldig for 7 Jf. uttalelser fra veripapirhandellovutvalget i NOU 1996:2, s. 74 annen spalte. 8 NOU 1996:2 s. 76-77 av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 11
primærinnsideren å måtte melde fortløpende det enkelte delsalg. Det kan derfor være rimelig at den meldepliktige gis en dag til å omsette verdipapirene. Praktiske hensyn taler også for at vedkommende i disse tilfellene kan organisere oppfyllelsen av meldeplikten på slutten av dagen. Utvalget finner det hensiktsmessig at det gis en slik adgang. Det foreslås derfor at det i loven presiseres at melding uansett må gis senest innen børsåpning den påfølgende dag. Utvalget vil presisere at en slik melding i så fall skal opplyse om det enkelte delkjøp eller salg. Praktiske hensyn taler på tilsvarende måte for at dersom en primærinnsider har fremsatt et pliktig tilbud til øvrige aksjonærer i selskapet om å kjøpe deres aksjer, vil det være tilstrekkelig at primærinnsideren under tilbudsperioden melder antall mottatte aksepter en gang daglig. Ved melding om tegning vil det av praktiske hensyn være naturlig at meldeplikten inntrer ved tildeling, 9 idet primærinnsideren først etter tildeling med sikkerhet vet hvor mange aksjer som vil bli ervervet. Det skal også gis melding om handel som gjelder følgende av primærinnsiderens nærstående: ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold, mindreårige barn, samt mindreårige barn til ektefelle eller samboer som primærinnsideren bor sammen med, selskap hvor vedkommende selv eller noen som nevnt ovenfor har slik innflytelse i som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven 1-3 annet ledd eller selskapsloven 1-2 annet ledd 10. Tilsvarende gjelder dersom slik innflytelse innehas av noen som det må antas at primærinnsideren har et forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument. De meldepliktige må selv sende børsen eller autorisert markedsplass en oversikt over personer og selskaper som nevnt, dersom disse er innehavere av finansielle instrumenter som omfattes av bestemmelsen. Vphl. 3-1 femte ledd er tilføyd et nytt annet punktum ved endringslov av 15.06.01 nr. 43. Det fremgår at slik oversikt skal inneholde personnummer, organisasjonsnummer eller 9 Jf. Finansdepartementets uttalelser i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 46. 10 Allmennaksjeloven. 1-3 annet ledd: Et allmennaksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et allmennaksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet: 1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller 2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. Selskapsl. 1-2 annet ledd: Eier et selskap så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det annet selskap, anses det første selskapet som et morselskap. Morselskap er også et selskap som på grunnlag av avtale har den bestemmende innflytelse over et annet selskap og en betydelig andel i dets driftsresultat. Det annet selskap skal etter begge bestemmelser anses som datterselskap til det første. Eier et morselskap sammen med et datterselskap, eller eier ett eller flere datterselskaper sammen, så mange aksjer eller andeler i et annet selskap som angitt i første punktum, anses det sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet. Har et morselskap sammen med et datterselskap, eller har ett eller flere datterselskaper sammen, slik bestemmende innflytelse og andel i et annet selskaps driftsresultat som angitt i annet punktum, anses det sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet. av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 12
lignende identifikasjonsnummer. Med lignende identifikasjonsnummer menes blant annet D- nummer tildelt utenlandske statsborgere. Hva angår meldinger om nærståendes handel, fremgår det bl.a. av lovens forarbeider at den meldepliktige ikke må angi hvilke(n) nærstående som har handlet. Det er tilstrekkelig at primærinnsideren angir at handelen er foretatt av en nærstående og ikke av ham selv. I denne sammenheng bemerkes det også at det etter Kredittilsynets oppfatning er primærinnsiderens og hans nærståendes samlede beholdning etter den meldte transaksjonen, som skal opplyses i meldingen til børsen (jf. vphl. 3-3 første ledd nr. 5). Dette gjelder ved meldinger om både egen og nærståendes handler. Utstederforetaket plikter å sende en oversikt til børsen eller autorisert markedsplass over hvilke personer innen foretaket som omfattes av bestemmelsen (tillitsvalgte, ledende ansatte mv.), jf. nedenfor under pkt. 5. Meldeplikten gjelder også ved kjøp, salg, tegning eller bytte av grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner, samt ved inngåelse, kjøp, eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer. Bestemmelsen er antatt å gjelde også der ansatte får tildelt opsjoner vederlagsfritt, jf. uttrykket inngåelse. Meldeplikten kommer imidlertid ikke til anvendelse ved erverv i form av arv, gave mv. Det er også antatt at mottakelse av vederlagsaksjer ved ordinær fusjon eller fisjon normalt ikke vil være meldepliktig. Imidlertid vil aksept av frivillig eller tvungen tilbud på aksjer etter vphl. kapittel 4, utløse meldeplikt. Omsetning av alminnelige obligasjoner faller utenfor bestemmelsen. Når det gjelder meldingens innhold ved opsjoner er det Kredittilsynets oppfatning at meldingen må, dersom den skal være meningsfull ut fra formålet med bestemmelsen, i tillegg til opsjonspremien, inneholde opplysninger om det er en kjøps- eller salgsopsjon, strikepris, innløsningsperiode og løpetid. Kredittilsynet finner det naturlig å forstå vphl. 3-1 slik at når bestemmelsen pålegger å melde kjøp og salg av opsjoner, så ligger det i dette at man må identifisere type opsjon nettopp ved å angi de sentrale karakteristika ved opsjonen som nevnt. Ut over dette oppstiller vphl. 3-3 krav om at man må gi opplysninger om pris (opsjonspremie), tidspunkt og beholdning etter tidspunktet for meldingen. Meldeplikten gjelder også når utstederforetaket foretar handel med egne aksjer, jf. note 2 ovenfor, og når foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak, og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, handler i slike aksjer. * * * Ved siden av meldeplikten til børsen og autorisert markedsplass, er ledende ansatte, tillitsvalgte mv. som nevnt også underlagt en meldeplikt overfor utstederforetaket iht. allmennaksje - loven 4-12. Bestemmelsen lyder som følger: De enkelte medlemmer av styret, revisor, daglig leder og andre ledende ansatte skal omgående gi styret melding om både egne og personlig nærståendes salg eller erverv av aksjer eller andre verdipapirer i selskapet. Meldingen skal innføres i særskilt protokoll. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for salg og erverv av aksjer eller andre verdipapirer i andre selskaper i samme konsern. av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 13
Kongen kan gi nærmere regler om meldeplikt etter denne paragrafen. 4. Bestemmelser om behandling av innsideopplysninger og forbud mot rådgivning I tillegg til de ovennevnte bestemmelser knyttet til handel av finansielle instrumenter, er det i vphl. 2-2 første og annet ledd fastsatt bestemmelser om behandling av innsideopplysninger og forbud mot rådgivning for den som har innsideopplysninger: 2-2 Behandling av innsideopplysninger og forbud mot rådgivning Den som på grunn av sin eierandel i utstederforetaket, eller på grunn av sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv får kjennskap til opplysninger som nevnt i 2-1 første ledd, må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende. Personer som nevnt i første punktum plikter i sin behandling av opplysninger som nevnt i 2-1 første ledd å utvise tilbørlig aktsomhet slik at opplysningene ikke kommer i uvedkommendes besittelse. Personer som nevnt i første ledd, og som har opplysninger som nevnt, må ikke gi råd om handel med de finansielle instrumentene opplysningene vedrører. Hva angår personkretsen som omfattes, gjelder bestemmelsene for alle som pga. sin eierandel i utstederforetaket, eller på grunn av sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv får kjennskap til innsideopplysninger. Dette innebærer bl.a. at også personer som ikke er direkte tilknyttet utstederforetaket gjennom ansettelsesforhold eller tillitsverv, men som utfører arbeid eller oppdrag som innebærer at de får kjennskap til innsideopplysninger, omfattes av taushetsplikten, aktsomhetsplikten og forbudet mot rådgivning. Utstederforetak plikter å føre lister over personer som mottar innsideopplysninger, og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket, jf. pkt. 5 nedenfor. Taushetsplikten gjelder bare overfor uvedkommende. Fra forarbeidene siteres følgende 11 : Taushetsplikten skal ikke hindre informasjonsutveksling til personer med et begrunnet behov for opplysningene. Utstederselskapet må eksempelvis kunne gi opplysninger internt som er nødvendig for vanlig saksbehandling i selskapet. Eksternt må en kunne gi opplysninger som er nødvendig for den ordinære drift av virksomheten. Verken internt eller eksternt bør taushetsbelagte opplysninger videreformidles i større utstrekning enn det mottakeren har et naturlig og saklig behov for. Forøvrig vil departementet vise til utvalgets drøftelse av enkeltsituasjoner der spørsmålet er aktuelt i NOU 1996:2, s. 65-66. Nytt etter endringslov av 15.06.01 nr 43 er bestemmelsens første ledd annet punktum om plikten til å utvise tilbørlig aktsomhet ved behandling av innsideopplysninger. Bestemmelsen er gitt for å skjerpe aktsomheten hos utstederforetakene og hos de personer som normalt eller sporadisk mottar innsideinformasjon. Avhengig av omstendighetene vil det i dette ligge en aktivitetsplikt, herunder en plikt til å utarbeide interne rutiner i de enkelte utstederforetakene og hos rådgivere mv., slik at kurssensitive opplysninger oppbevares og videreformidles på betryggende måte. Det bør i utstederforetakene og hos rådgivere for eksempel legges til rette for at oppbevaring av saksdokumenter, adgang til databaser, kopiering, arkivering, makulering, intern postforsendelse, bruk av telefaks m.v. skjer på en måte som sikrer at de kurssensitive opplysningene ikke kommer i uvedkommendes besittelse. Videre bør ikke konkrete opplysninger og saker omtales på offentlige steder, som restauranter m.v., eller drøftes med enhver medarbeider i virksomheten 11 Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 41 av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 14
I dette ligger videre at utstederforetakene og deres rådgivere må utvise ekstra forsiktighet i forbindelse med saker som i særlig grad er egnet til å få betydning for kursdannelsen. Ved fusjoner, virksomhetsoverdragelser og større kontraktsforhandlinger kan det eksempelvis være behov for å oppstille interne regler hvoretter saksdokumentene, rapporter, analyser og lignende ikke gir anvisning på de involverte parters navn. I tilknytning til rådgivningsforbudet, har Finansdepartementet samme sted uttalt følgende om forholdet til forbudet mot tilskyndelse til innsidehandel: Departementet foreslår som nevnt også å utvide det alminnelige forbudet mot innsidehandel til også å omfatte tilskyndelse til kjøp og salg, se pkt. 4.2.1.5. I mange tilfeller vil derfor rådgivning også rammes av innsidehandelforbudet. Dersom vilkårene for straff er oppfylt for begge straffebud, antar departementet at det kun kan ilegges straff for overtredelse av forbudet mot innsidehandel, dvs. at innsidehandelforbudet vil konsumere rådgivningsforbudet. Rådgivningsforbudet vil etter dette få særlig betydning der det gis råd om å avstå fra en handel. 5. Oversikt over lovbestemte plikter som påhviler foretak som utsteder finansielle instrumenter som er børsnotert eller notert på autorisert markedsplass Foretak som utsteder finansielle instrumenter som er børsnotert eller notert på autorisert markedsplass, plikter å: føre lister over personer som mottar innsideopplysninger, og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket, jf. vphl. 2-2 tredje ledd, som lyder: Et foretak med børsnoterte finansielle instrumenter eller med finansielle instrumenter notert på autorisert markedsplass, skal føre lister over personer som mottar opplysninger som nevnt i 2-1 første ledd og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket. Dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børs eller autorisert markedsplass etter børsloven 5-7, eller 6-8 jf. 5-7, skal listen vedlegges oversendelsen, samt oversendes Kredittilsynet. Foretaket plikter å oppbevare listene i minst 10 år. Departementet uttaler bl.a. følgende om hensynene bak rapporteringsplikten som er fastsatt i lovens 2-2 tredje ledd 12 : Departementet antar i likhet med utvalget at slik rapportering kan bidra til økt bevissthet i utstederforetakene om hvem som får tilgang til innsideinformasjon. Videre antas at slik rapportering vil ha en preventiv effekt, fordi eksterne personer med innsideinformasjon da må kunne forventes å opptre særlig varsomt. Det vises forøvrig til at notoritet, dvs. klarhet rundt hvem som har fått innsideinformasjon i det enkelte tilfelle, vil kunne få stor betydning i en eventuell senere rettssak. sende børsen og autorisert markedsplass en oversikt over primærinnsidere i foretaket, jf. vphl. 3-1 fjerde ledd (lovteksten er inntatt under pkt. 3.4 ovenfor). Meldingen skal inneholde primærinnsidernes navn, adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling. I tillegg til dette skal meldingen etter lovendingen inneholde vedkommendes personnummer eller lignende identifikasjonsnummer. 12 Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 42 av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 15
føre protokoll iht. allmennaksjeloven. 4-12, (lovteksten er inntatt under pkt. 3.4 ovenfor). Bestemmelsen gjelder forøvrig for alle allmennaksjeselskaper, uavhengig av om de finansielle instrumenter som utstedes av selskapet er børsnotert eller opptatt til notering på autorisert markedsplass. Eirik Bunæs Tore Lindstad Kontaktpersoner: Underdirektør Geir Holen, tel. 22 93 99 83 Avdelingsdirektør Eirik Bunæs, tel. 22 93 98 20 av innsideopplysninger og rådgivningsforbud, 2-3 om undersøkelsesplikt og 3-1 om meldeplikt m.m. 16