Behandling av utfordrende atferd etter seksuelle overgrep hos kvinne med lett utviklingshemning Marius Bakken NAFO 2019 Seksuelle overgrep Definisjon: «Seksuelle overgrep omfatter enhver form for fysiske og/eller psykiske seksuelle handlinger eller krenkelser begått av noen offeret kjenner eller ikke kjenner, og som det ikke er i stand til å samtykke i for eksempel på bakgrunn av alder, modenhet eller trusler.» (Barstad, 2006). 1
Straffelovens kap. 19 Seksualforbrytelser Skiller mellom: 1.Seksuelt krenkende atferd. Handlinger som ikke involverer fysisk kontakt mellom overgriper og offer, eks. blotting, kikking og krenkende verbale ytringer. 2. Seksuelle handlinger. Involverer fysisk kontakt mellom overgriper og offer. Eks. berøring av bryster eller kjønnsorgan, erotisk kyssing eller at overgriper får offeret til å berøre sitt eget kjønnsorgan. 3. Seksuell omgang. Vaginalt, analt eller oralt samleie Seksuelle overgrep og utviklingshemming Mennesker med utviklingshemming utgjør en særlig risikogruppe knyttet til seksuelle overgrep. Undersøkelser knyttet til forekomst av seksuelle overgrep overfor personer med utviklingshemming gir varierende svar, men det er en forståelse for at forekomsten er større enn i øvrig befolkning. Samtidig som vi vet at utviklingshemmede har en større risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep, ser vi at det er få overgrepssaker som blir anmeldt. (Naku) 2
Seksuelle overgrep og utviklingshemming forts. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomgått artikler med temaet vold og overgrep i nære relasjoner, med den hensikt å få overblikk over hva man vet om omfang og ulike sider ved dette fenomenet. Rapporten (2/2013) fra denne kunnskapsoversikten Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming gis det beskrivelser av omstendighetene i tilknytning til volden, hvor den utøves, hvilke relasjoner som eksisterer mellom den som utsettes for volden og den som utøver den. Seksuelle overgrep og utviklingshemming forts. Rapporten viser at: - utøvelse av vold og seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming utgjør et betydelig problem, men det er imidlertid vanskelig å si noe om omfanget av vold og overgrep. - På tross av manglende forskning viser de til at personer med utviklingshemming er sårbare og dermed mer utsatte. Volden begås i hovedsak på hjemmebane og fra mennesker som den voldsutsatte kjenner (Grøvdal 2013). 3
Målperson Kvinne i 30 årene F 70.1 lett psykisk utviklingshemning Bodd i egen leilighet i bofellesskap siden 2008 Henvist til habiliteringstjenesten i 2011 Henvisningsgrunnlaget var samtaler om sex og samliv og veiledning til personalgruppa. Ble fattet mistanke om seksuelle overgrep 4
Historikk Ble tidlig utredet for hyppig magebesvær uten funn Kjent CP- oppfølging fra barnehabilitering Da habiliteringstjenesten kom inn i saken i 2011 ble det laget en tidslinje Familien fikk tidlig oppfølging fra barnevernstjenesten Far er tidligere dømt for seksuelle overgrep mot barn i nær familie Foreldrene ble fratatt omsorgsretten for sine barn Mor fikk tilbake omsorgsretten under forutsetning at hun ikke bodde med far Det nevnes i en legerapport at foreldrene ville utsette pubertetsutviklingen til klient i 13 års alder, da de mente hun ikke var klar for å få menstruasjon Mor og far flyttet sammen igjen når klienten fylte 18 år, mor blir oppnevnt som verge Historikk forts. Flyttet til egen bolig i 2008 Det ble observert atferd som ikke var adekvat mellom far og datter ( sitte på fanget, småkysse, kile osv) Det kom frem at dette også skjedde hjemme når klient var på besøk Mange diskusjoner mellom kommune og foreldre Ender i et raseriutbrudd fra far i bolig mot personalet, klienten bevitner dette Klienten får et svært turbulent forhold til foreldrene. Hun vil gjerne være med mor og er redd for far. 5
Historikk forts. Foreldrene manipulerer klienten til å ikke ta i mot veiledning eller samtaler fra spesialisthelsetjenesten eller andre instanser. Mor blir fratatt vergemyndighet- annen verge oppnevnt Far ble anmeldt for overgrep mot klienten 2 ganger i 2012 og i 2015. Begge disse ble henlagt. Etter anbefaling fra kommunen ønsker klienten på nytt samtaler med habiliteringstjenesten Igangsatt ny etterforskning av far grunnet nye opplysninger i saken. Mor blir også etterforsket en periode. Klienten går til samtale hos SMISO, i tillegg til en rekke avhør og oppfølging hos Statens Barnehus ifb. med etterforskningen av far. Det kommer stadig nye historier om overgrep, konkrete tidfestede overgrep Utfordrende atferd Klengete ovenfor ansatte Grenseløs kontakt med andre menn på sms og internett. Ekstremt opptatt av å tilfredsstille andres meninger og formaninger Selvskading Mistanke om pica Selvmordstrusler Redsel/panikk for å møte overgriper 6
Funksjonelle vurderinger Samtale/intervju med tjenesteytere og verge, i tillegg til observasjon av klient. Naturlige observasjoner, sammen med uformelle intervjuer gir ofte en rask og god pekepinn på funksjon, hvis observatøren er erfaren (Iwata, 1994, ref. i Holden, 2013) Det så ut til at klient ble urolig og mer klengete mot personal i perioder hvor hun hadde vært i avhør, møtt foreldrene tilfeldig eller etter samtaler hvor hun hadde fortalt om overgrep Hun kunne takke nei til samtaler med spesialisthelsetjeneste eller Smiso på oppfordring fra foreldrene, selv om dette åpenbart var noe hun dro nytte avuroen økte i disse perioden. Generelt så forekom den utfordrende atferden i perioder hvor klienten enten hadde fortalt om overgrep, at det var mye støy fra foreldrene eller i forbindelse med økt fokus på de vonde opplevelsene Traumebehandling Ordet traume betyr sår eller skade. Om påkjenningene man har opplevd utvikler seg til et traume eller ikke avhenger av i hvilken grad hendelsen(e) overvelder den som opplevde det, og om personens mulighet til bearbeiding i etterkant. Ved behandling av traumelidelser anbefales det generelt å arbeide etter en trefasemodell. En stabiliseringsfase, en bearbeidingsfase og en rehabiliteringsfase. RVTS-Øst 7
Traumebehandling forts. En metode som har benyttes mye i Norge er EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing). Dette er en metode der personen gjennom bilateral stimulering, vanligvis i form av øyebevegelser, eksponeres for hendelsen samtidig som en søker å endre personens tanker om seg selv knyttet til hendelsen. Begrepet dobbel oppmerksomhet er sentralt i bearbeidingsfasen og innebærer at personen må ha evne til å fokusere på fortiden samtidig som han opplever å være tilstede sammen med terapeuten her og nå. Forhold mellom behandlingsmetoder og utviklingshemning? Tiltak Hovedfokuset ble å gi klienten en forutsigbar og trygg hverdag med fravær av overgrep og frykt for dette, altså miljøbehandling Det ble fattet vedtak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 Andre løsninger ble forsøkt før vedtak Det ble etablert besøksordning med mor, slik at dette foregikk under tilsyn av boligpersonalet Klienten selv ville ikke ha besøk av far, sier hun er redd for at han skal bli sint Tilgang til mobil og internett ble begrenset og kunne bare brukes under oppsyn av boligpersonal 8
Resultater Klienten har blitt mer åpen, forteller mer om overgrep som skal ha skjedd Det rapporteres at hun har blitt roligere, mer selvhevdende og flinkere til å velge Mer engasjert og viser mer glede- tenker mindre på de vonde episodene Veien videre Etterforskning pågår fortsatt- svært belastende for klient. Nye detaljer kommer stadig frem Kap 9 vedtak er fornyet for enda et år, i tillegg har kommunen, etter klientens ønske og egne vurderinger, å fjerne skarpe kniver fra leiligheten. Det kan selvfølgelig bli aktuelt med en annen behandlingsform på et senere tidspunkt, men per nå er det miljøbehandling ser ut til å ha best effekt. Når er det nok? 9