Grunnet stadig akende oppdragsmengde sakes dyktig INTERN REVISOR / KONSULENT

Grant Thornton Management Consultants A/S er et norsk selskap som er medlem av Grant Thornton International, et revis~ons- 09 konsulentselskap med ca.18.000 ansatte pa verdensbasis. Vi tilbyr bl.a. spesialisert kompetanse vedrarende kontrollspl2lrsmal og operasjonell revisjon, og er det eneste selskap i Norge som definerer dette som sitt hovedprodukt. Grunnet stadig akende oppdragsmengde sakes dyktig INTERN REVISOR / KONSULENT Stillingen ornfatter tjenester innen operasjonell revisjon, og konsulentarbeid vedrarende kontroll- og styringssparsmal samt misligheter. Klientmassen ornfatter middels og store foretak innen privat og offentlig sektor. Relevant bakgrunn vii v~re heyere utdannelse innen akonorni/revisjon og/eller Dipl.I.R., samt flere ars erfaring fra intern revisjon eller relevant konsulentvirksomhet. Det stilles store krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Selvstendighet, kreativitet og evne til a ta initiativ er en forutsetning. Gode sprakkunnskaper er fordelaktig. N~rmere opplysninger ved henvendelse til adm.dir. Paul Bellamy eller sen.konsulent Anne Merethe Hagas~t. Se forl2lvrig var annonse i dette nr. Skriftlig seknad vedlagt vitnemal og attester innen 15.juli til Grant Thornton ~ Orammensveien 20 c 0255 Oslo Teleion:02/55 71 44- Telefax: 02/554102 bankrevisoren 1

Veien var videre fremover som bankrevisorer kan nok bli like kronglete sam den har v~rt de siste arene, vi stilles overfor nye utfordringer som ikke aile er like lette a takle. Oet kreves mer og mer av oss, og stor konkurranse er det om arbeidsplassene. Men midt opp i dette er det viktig a kunne v~re samlet i en felles faglig forening hvor vi rna s0rge for pa best mulig mate a fa bygget opp det bankrevisjonsfaglige grunnlaget vart. Avslutningsvis vii jeg da fa lov til a referere samme visdomsord som festskriftet fra 1971 ble avsluttet med: " La oss fors0ke a finne oss til rette med livet, det er ikke livets sak a finne seg til rette med oss." (Hontesquieu) Forfatteren var antakelig ikke bankrevisor. HA EN GOD SOMMER Deler av det nye hovedstyret forsamlet pa Bankplassen Damene er fra venstre Randi Almas, Evy Naterstad og Liv Todnem Herrene er fra venstre Asulv Espeland, Helge Listhaug, Jon uthus og Petter Nordeng. Steinar Hopland og Harald Bergh var ikke til stede da bildet ble tatt. 2 bankrevisoren

INN H 0 L DID E T TEN U M MER: Norsk Bankrevisorforening 70 ar 4 Om statens Banksikringsfond 5 Inntrykk fra landskonferansen 1991 13 Redakt ren har ordet 18 Pa gl dende kull 19 0kokrirn og bankvesenet - hva skjer? 25 Integrert revisjonsrnodul i bruk 31 Artikkelprisen 1990 35 Tr ndelagsavdelingens generalforsamling 39 Kredittilsynets rundskriv 41 bankrevisoren 3

Norsk Banirrevisorforening 70ar Norsk Bankrevisorforening bie stiftet 28~ oktober 1921. I anledy,ing rundiylg av 70 Ar, eylsker vi.. vie BaYlkrevisoren 4/'31 til en ma~'keri'ng av dette. Vi vii spesielt fokusere pa de siste 20 Arene, da 50-Arsjubi leet bie markert med et eget jubi leumshefte. V1 utfordrer aile skrivelystne til a komme med sma. eller store iny,legg scm omhandler utviklingen i den norske banl(verden 09 spesielt innen bankrevisjon. Tanker eller opplevde episoder i forbindelse med jobbsituasjonen, utdannelse, konreranser/kurs eller a.y,net som kan vii!re interessant for yare lesere. Innlegg med egy,e men1nger om utviklingen fremover, hva vii v>p.re viktig for oss som sysler med revisjon av banker, og tay,ker om NOY'sk Bankrevisorforenings oppgaver i fremtiden, er ogsa. spel''lnende lesy,ing. Spes1elt vii vi IJtfordre tidligere presidenter/styremedlerllmer til fa skrive om de sakene som de husker som mest aktuelle i den perioden de satt som representanter i hovedstyret, og noen tanker om den videy'e utvikll.'(".g pa disse omy'adene. AIle innlegg ma v;:ere redaktore'("l ihey,de senest 1. ol<tober 1'391. Vi premierer de mest l.nteressar,te innleggene! SKRIV DA VEL - DU OBSA!! 4 bankrevisoren

Om Statens Banksikringsfond Afortell Jonassen Morten jon,lllcli 1. Bakgrunnen for opprettelsen. stortinget bevilget 7. mars 1991 5 milliarder kroner til Statens Banksikringsfond. Dette fondet skal ha som formal a st tte banker i svrert alvorlige konomiske problemer. Lovforslaget ble fremlagt i ot.prp. nr. 20 (1990-91) Om lov om statens Banksikringsfond. statens Banksikringsfond ble opprettet som f lge av utviklingen de siste arene i bankenes soliditet. Bankproblemene i Norge startet i 1987 og har fortsatt fram til i dag. Hovedproblemet er store tap pa utian. Akkumulerte tap pa utian og garantier i bankrevisoren 5

forretnings- og sparebankene i perioden 1987-1990 utgjorde om lag 35 milliarder kroner. Dette har treret hardt pa egenkapitalen i bankene og har gjort det vanskelig a innhente ny egenkapital i form av aksjer eller grunnfondsbevis. Mot slutten av 1990 ble det klart at flere av de storste bankene ville fa meget betydelige tap og driftsunderskudd i 1990. Dette ville i betydelig grad svekke deres soliditet. Slant annet i Penger og Kreditt 1991/1 er finansinstitusjonenes situasjon nrermere droftet. Bankene hadde allerede for opprettelsen av statens Banksikringsfond et omfattende sikkerhetsnett. En del av dette nettet er de spesielle regler i ban}:lovene som begrenser bankenes risikotakning. Det er blant annet regler for hvor mye ansvarlig kapital de skal ha og f.eks. for hvor mye de kan kj0pe av aksjer. Det offentlige tilsyn med finansinstitusjonenes drift, som Kredittilsynet utforer, skal bl.a. sikre at lover og regler overholdes, og at bankene har gode nok systemer for a styre sin virksomhet. Hvis noe likevel skulle ga galt, slik det har gjort i arene 1987-90, har systemet hatt to forsvarslinjer. For det f0rste har bankene en egenkapital som st0tpute. For det andre betaler aile banker i Norge hvert ar en avgift til et sikringsfond. Forretningsbankene betaler til Forretningsbankenes sikringsfond, og sparebankene til Sparebankenes sikringsfond. Bankenes svake driftsresultater de siste arene har, som nevnt, 6 bankrevisoren

allerede medf rt at den st tpute som egenkapitalen representerer, er svekket for mange. Videre har sikringsfondenes mange redningsaksjoner treret sterkt pa den oppsamlede kapital i fondene. Da Statens Banksikringsfond ble opprettet, ble det anslatt at egenkapitalen i Sparebankenes sikringsfond bare var p80 38 mill. kroner. Det endelige regnskapet viser en underbalanse nar vi ikke regner med de garantier sparebankene har stilt overfor sitt sikringsfond. Balansen for Forretningsbankenes sikringsfond viser en egenkapital ca. 3,8 mrd. kroner. Men av dette er 1,5 mrd. kroner bundet opp i en egenkapi talgaranti for Fokus Bank og 2 mrd. kroner i et vedtak om a tilf re preferanseaksjer til de enkelte forretningsbanker. Dermed var det ved siste arsskifte klart at denne andre forsvarslinje for bankene ogs8o var sterkt svekket. Myndighetene var meget opptatt av a sikre at tilliten til norske finansinstitusjoner ble bevart, bade i Norge og i utlandet. Derfor ble Statens Banksikringsfond opprettet som en tredje forsvarslinje. 2. Hva skjer ved krise i en bank? Hvis egenkapitalen i en bank er tapt, er det i Norge i f rste rekke bankenes egne sikringsfond som skal handtere denne situasjonen. sikringsfondene har i flere tilfelle tilf0rt en bank i krise ny ansvarlig kapital i form av aksjekapital eller grunnfondsbevis eller som garantikapital. Sunnm rsbanken er et eksempel der Forretningsbankenes sikringsfond gikk inn med ny bankrevisoren 7

aksjekapital og drev banken i en overgangsperiode inntil den ble fusjonert med Kreditkassen. Sparebankenes Sikringsfond gikk inn med ny kapital i form av b1.a. grunnfondsbevis i Sparebanken Nord-Norge. Ved slike tilfelle krever vaniigvis sikringsfondene at et nytt styre, der fondet oppnevner flertallet, overtar styringen. Et skifte av den verste administrative ledelse blir ogsa vurdert. Norges Banks oppgave i slike tiifelle har i f0rste rekke vrert a gi Iikviditetsian mot sikkerhet. Sikkerhet har vi fatt ved garanti fra sikringsfondet eller pantsettelse av obligasjoner. Hvis sikringsfondet ikke finner a kunne st0tte banken, vii den bli satt under offentlig administrasjon. Det skjedde med Norion Bank i slutten av oktober 1989. Offentlig administrasj on innebrerer at bankens styrende organer settes ut av funksjon og at den normale bankdrift opph0rer. Et administrasjonsstyre blir utnevnt. Dette styre har som oppgave a finne en I sning for banken. L0sningen kan vrere fortsatt selvstendig drift etter at ny kapital er tilf0rt, fusjon eiier avvikiing. Norion Bank er nei under avvikling. Avvikiingen skal skje sa snart som mulig og etter konkursiovens regier. I praksis vii en slik avvikiing kunne strekke seg over flere ar. 3. virksomheten til statens Banksikringsfond. statens Banksikringsfond skal ha som oppgave a yte st0ttelan til Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond. st ttelan skal bare kunne ytes til vedkommende fond dersom fondet 8 bankrevisoren

ikke selv har tilstrekkelige midler til radighet for n dvendige st0tteaksjoner overfor medlemsbanker. Fondet skal bruke st0ttelanet til a sikre sine medlemsbanker, f.eks. ved a kj pe preferanseaksjer eller grunnfondsbevis. Sporsmalet om stotte vii V<Ere s<erlig aktuelt i tilfelle hvor banken star overfor en mulig offentlig administrasjon i henhold til banklovens regler. Finansdepartementet understreker imidlertid i lovproposisjonen at etableringen av statens Banksikringsfond ikke utelukker at banker kan bli satt under offentlig administrasjon. Hvis en bank bare skulle mangle 1I1itt U for a oppfylle egenkapitalkravet, vii statens Banksikringsfond trolig ikke engasjere seg. En slik bank vii norma It bli gjenstand for Kredittilsynets spesielle arvakenhet og rna snarest mulig sette i verk tiltak for a rette pa lovbruddet. Nar Statens Banksikringsfond gir stottelan til et sikringsfond, skal det stilles krav til sikringsfondet og til den bank hvis problemer ligger til grunn for stottelanet. Loven om Statens Banksikringsfond nevner en rekke mulige krav som etter en n<ermere vurdering i hvert enkelt tilfelle kan settes i verk. I tillegg gis det generell adgang til a sette andre krav. Vilkarene kan gjelde: bruken av st0ttelanet, herunder om stotte til en medlernsbank skal gis i form av preferansekapital, nedskrivning av aksje- eller grunnfondskapital eller annen ansvarlig kapital i den bank som mottar stotte, og bankrevisoren 9

begrensning av medlemsbankenes adgang til a gi avkastning (utbytte) pa slik kapital, tilf~rsel av ny egenkapital eller annen ansvarlig kapital i tillegg til den st~tte en medlemsbank mottar, tiltak som skal gjennomfores av en medlemsbank som mottar st tte, herunder tiltak med henblikk pa a styrke drifts konomien, endringer i de styrende organer og bankens ledelse, tilbakebetaling av stottelanet, andre vilkar i samsvar med formalene til st ttelansordningen. Oet er saledes ganske stramroe vilkar som kan settes til banken som mottar st tte. S~rlig vilkarene om endring i bankens ledelse og styrende organer og et forbud mot a gi utbytte pa "gammel" kapital i banken vii sikre at banken bruker statens Banksikringsfond som en absolutt siste utvei. I tillegg kan Statens Banksikringsfond kreve at det skal utnevne to av medlemmene i styret i det banksikringsfond som mottar st tte. oet vii innebrere at de private bankene mister fiertallet i dette styret. Bankenes sikringsfond har for statens Banksikringsfond ble opprettet, gitt en rekke garantier for sine medlemsbanker. De tap som matte komme pa grunn av disse garantiene, er ikke en sak for Statens Banksikringsfond. Sparebankenes sikringsfond har ingen oppspart kapital ut over de arlige innbetalingene av premie fra 10 bankrevisoren

bankene. Hvis garantiutbetalingene blir st0rre enn dette, forutsettes det i lovproposisjonen at disse kan dekkes gjennom likviditetslan i Norges Bank. Statens Banksikringsfond vii ha betydelige midler til radighet. Disse skal plasseres som kontolan i Norges Bank til forrentning lik den staten far pa sine folioinnskudd. 4. Organiseringen av statens Banksikringsfond. statens Banksikringsfond ledes av et styre med tre medlemmer og tre varamedlemmer oppnevnt av Kongen. Styrets formann er Tormod Hermansen, adm. direkt0r i Televerket og tidligere departementsrad i Finansdepartementet. De 0vrige medlemmer direkt0r Einar Hope i Stiftelsen for samfunnser og na::ringsforskning og lagmann Rakel Surlien i Eidsivating Lagmannsrett. Kredittilsynet og Norges Bank har hver sin observat0r i styret. Norges Banks representant er direkt0r Jarle Bergo i 0konomisk avdeling. Norges Bank vii bli mye engasjert i det praktiske arbeidet i fondet, da direkt0r Jon Solheim i Finansmarkedsavdelingen er forretningsf0rer. Fondets sekretariatsfunksjoner vii i hovedsak bli utf0rt i Finasmarkedsavdelingen, men juridisk bistand fra sekretariats- og Rettsavdelingen vii ogsa v~re sentralt. Nar det er besluttet at Norges Bank og Kredittilsynet ikke skal ha medlemmer i fondets styre, har det sammenh~ng med at disse bankrevisoren 11

institusjoner er med i styrene i bankenes sikringsfond. Det er vurdert som uheldig om disse to institusjoner skulle vrere representert i begge styrer, der jo det ene styret i gitte situasjoner kan sette vilkar for det andre styret. Men det er forutsatt i lovproposisjonen at Statens Banksikringsfond skal ha et n~rt samarbeid med Kredittilsynet og Norges Bank. Vedtak am st0tte skal forelegges sentralbanksjefen og Kredittilsynet. Kontakten med Norges Bank er ogsa godt sikret gjennom forretningsf0rer og sekretariatsfunksjonene. 5. Avslutning. opprettelsen av statens Banksikringsfond bidro trolig pa en avgj0rende mate til a sikre tilliten til norske banker vinteren 1991. Fondet vil ogsa i tiden fremover gi sikkerhet for det norske finansielle system. Men det viktigste arbeidet med a gjenreise tilliten til norske banker og andre finansinstitusjoner gj0res i institusjonene selv. Lavere tap, reduserte kostnader og 0kte inntekter er helt n0dvendig for bankene hvis de skal kunne bidra positivt til den 0konomiske utvikling framover. Denne artikkelen er sakset fra liorienteringll nr. 2/91. Det er tidsskrift beregnet for de ansatte i Norges Bank. vi takker redakt0r Odd Skuggen for hans velvillige samtykke til a la en bredere leserkrets fa del i denne interessante redegj0relse am statens Banksikringsfond. Redaksjonen. 12 bankrevisoren

Inntrykk fra landskonferansen 1991 ved Aft Wigen, Nordlandsbanken Etter det jeg kjenner til, har ikke representanter for A/S Nordlandsbankens internrevisjon deltatt i NBRF - sammenheng siden tidlig pa 1970 - tallet. Var kjennskap til foreningens virksomhet har av den grunn vrert begrenset og var kontakt roed andre internrevisorer i bank har i det hele tatt vrert meget beskjeden. Det var derfor med visse forventninger Rita Hansen og undertegnede tok turen til RICA Hell Hotell i stj(l)rdal for a delta pa NBRFs landskonferanse 1991. Forventningene knyttet seg i forste rekke til de faglige emner som ble tatt opp pa konferansen. Hen vi hapet ogsa it fa impulser gjennom kontakt med det fagmiljo som NBRF representerer, og gjennom erfaringsutveksling med de 0vrige deltakerne. Konferansen var formet som et II a la carte II - tilbud hvor deltakerne kunne velge eroner. Vi hadde valgt hovedemne I: "Bank og bankrevisjon fram mot ar 2000 11 Konferansen startet med et meget interessant foredrag under tittelen "Misligheter - et revisjonsomrade?" Foredragsholdere var Ketil Fjerdingen og Helge Kvamme fra Den norske Bank, og foredraget var basert pi! D.n.8.s organisering av mislighetsrevisjonen. bankrevi,;oren 13

oet ble tatt utgangspunkt i 0konomisk kriminalitet generelt, og de enorme samfunnsmessige kostnader man antar denne f rer med seg. oet ble deretter vinklet inn pa bank/finans, og man kom spesielt inn pa internrevisjonens rolle. r foredraget ble det presentert en rekke tanker rundt sp0rsmalet om internrevisjonens oppgaver innen mislighetsrevisjonen. Man kom ogsa inn pa problematikken rundt hvitvasking av penger. Her ble det lagt frem interessante synspunkter pa internrevisjonens rolle i arbeidet for a treffe tiltak mot denne form for 0konomisk kriminalitet. Konferansens 2. dag startet rned at Helge stray fra Sparebankforeningen redegjorde om bankenes egenkapitalkrav. oet ble gitt en god og lettfattelig gjennomgang av de nye kapitaldekningskravene. Oet ble spesielt lagt vekt pa reglene for a komme frem til det beregningsgrunnlag som kravene baseres pa, og den vekting de ulike aktivaposter skal tillegges. Videre kom man inn pa dagens situasjon i forretnings- og sparebankene, og konsekvensen kapi taldekningskravene far for disse. Til slutt ble det fokusert pa revisors rolle i arbeidet med a sikre oppfyllelsen av egenkapitalkravene. Etter min oppfatning var dette en meget nyttig gjennomgang, og en dyktig foredragsholder bidro ytterligere til et positivt utbytte. Neste post pa programmet var revisjonssjef Martin stevens foredrag om balansestyring. 14 bankrevisoren

stevens tok for seg de finansielle risiki som oppstar som resultat av bankenes forretningsdrift, og de ulike instrumenter vi har for a styre disse. I redegj0relsen ble det spesielt fokusert pa valuta-, rente-, og opsj onsrisiko, og bruken av og renteinstrumenter i forbindelse med forskjellige valutadisse. Jeg rna innr mme at utbyttet av denne del en av konferansen for mitt vedkommende ble darlig. Hovedarsaken til dette var mine manglende forhandskunnskaper am de grunnleggende forhold rundt valutahandel og den fagterminologi som ble brukt. Dette gjorde at jeg tidlig " fait av lasset II. Det b0r kanskje vurderes am tema som dette i stedet kan legges til spesielle temadager. Flere av deltakerne gay uttrykk for at de fikk relativt lite utbytte av denne sekvensen. Konferansens siste dag startet med Martin stevens foredrag om 11 Internrevisors oppfatning av egen rolle " Stevens korn her med sysnpunkter pa intern revisors rolle i bank i dag. Han la vekt pa a fa frem n0dvendigheten av at internrevisor hele tiden er bevisst sin egen rolle, og at det kanskje er behov for at internrevisor markedsf rer seg innad i banken. Han mente at internrevisjonen i langt st rre grad burde v~re en ressurs/st0ttespiller i bankens drift enn tilfellet er i dag. Internrevisjonens fortrinn i denne sammenheng er h0yt faglig niva, og evnen til helhetssyn. Videre ble det fokusert pa behovet for en dreining av revisjonen fra formelle kontroller ( lover, regler etc. ) mot mer uformelle bankrevisoren 15

kontroller som vurdering av kompetanse, effektivitet, opplrering etc. Martin stevens foredrag var meget interessant. Han pekte pa flere forhold ved internrevisors tradisjonelle virksomhet som det nok er riktig a se nrermere par og kanskje endre. siste post pa konferanseprograrnrnet var paneldebatten hvor representanter fra bank, internrevisjon, ekstern revisjon og bankenes tilsynsmyndigheter skulle delta. Desverre hadde noen av del takerne meldt forfall, slik at debatten nok ikke fikk den "snert n som man hadde hapet pa. Likevel vii jeg karakterisere debatten som bade god og interessant. Som nevnt innledningsvis er AIS Nordlandsbankens internrevisjon a anse som "debutanter" i NBRF-sammenheng. Derfor hadde vi relativt store forventninger til konferansen. Disse forventningene ble stort sett innfridd. vi hadde et utbytterikt opphold i stj0rdal, og spesielt nyttig var det a fa m te kolleger innen bankrevisjon. vi fikk nok utvidet var "horisont" en del disse tre dagene. Vi hitper derfor a fa anledning til it delta pa flere av NBRFs arrangementer i fremtiden. 16 bankrevisoren

God mat og drikke, samt sosialt samv~r er viktige inns lag pa konferansen. Her fra festmiddagen 2. kursdag. F0r paneldebatten ble konferansesalen gjort om til "kinosal". Er dette N.B.R.F.s svar pa "apeberget"?! bankrevisoren 17

REDAKTOREN HAR ORDET Oet har til kjedsommelighet v~rt snakket om hvor store endringer bankvesenet har gjennomgatt de siste arene. Jeg skal ikke dvele ved detl men pa grunn av interne omorganiseringer har jeg endret arbeidsomrade. Av samme grunn finner jeg det naturlig a trekke meg fra vervet som redakt0r for hervrerende tidsskrift. Det er ikke uten et visst vernod at jeg na sier takk for meg som tillitsmann i N.B.R.F. Oet har vrert en givende peri ode fylt av interessante oppgaver. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet den 15.06.91. Neste nummer kommer media september, med manusfrist 01.09.91. Takk for meg, og ha en riktig god sommer 18 bankrevi:.oren

Pa gl~dende kun N.B.R.F.s landskonferanse 1991 var den 21. i rekken. Hvert ar har kolleger rn0ttes til faglig og sasial oppdatering. Ternaene har vrert mange og h0yst forskjellige. Mye har gatt pa metodikk eller omraderevisjon, samt BOB. Et og annet utradisjonelt inns lag har det ogsa vrert, men dog ikke sa cfte. Arets konferanse skiller seg derfor ut. For f0rste gang ble det arrangert en a 1a carte - konferanse med anledning til a delta i to hovedgrupper med muligheter for a delta pa kun enkelte foredrag innenfor hovedgruppene. For det andre var det lagt opp til bred dekning av et tema som ikke tas opp sa cfte i revisjonsmi!j0et, nemlig muntlig kornmunikasjon. Detta var noe som tente min nysjerrighet, sa jeg meldte meg pa her. Etter it ha overv<ert apningen av konferansen og mottatt litt praktisk informasjon fra konferanseledelsen, overga vi ass til skjebnen og foredragsholder Helge Brovold. AIle som har lest hans artikkel i Bankrevisoren nr. 2/90 vet at han har et utradisjonelt syn pa revisor og hans arbeidsmitte. vi forventet oss utradisjonelle opplevelser, og det tror jeg vi kan si at vi fikk. Brovold startet med it ta utgangspunkt i ulike tankemodeller som har v<ert ritdende opp gjennom tidene. Han viste hvordan hjernen er oppbygd, og hvilke deler av hjernen de ulike mennesketyper bankrevisoren 19

bruker mest. Has den typiske revisor er det venstre hjernehalvdel sam er den dominerende. vi er en type mennesker sam er detaljorientert, har sans for tallbehandling, systematikk og n~yaktighet. Mange av ass har litt vanskelig for a se helheten i et forhold, fordi vi gjerne henger oss for mye opp i detaljene. Hvis vi sammenligner en revisor med f.eks. en bildende kunstner eller en dikter, vil vi oppdage flere ulikheter. En av dem er evnen til a kommunisere. Var sans for detaljer gjor seg ogsa gjeldende nar vi kommuniserer. Kunstneren eller dikteren har mer velutviklede evner innenfor kommunikasjon som gjor at hun/han (stort sett) har lettere for a fa frem sitt budskap enn revisor. Dette mener Brovold er et kjerneproblem: Han har intervjuet en rekke bankrevisorer bade for og etter at tapsbolgen begynte a skylle inn over bankene. Nar man spor revisor om hvorfor han ikke gjorde noe for a forhindre at ting utviklet seg slik, er svaret ofte at man forsokte a komme med advarsler, men at man ikke ble h rt. Ledelsen ble advart, men det ble ikke tatt hensyn til advarslene. Hva kan arsaken Yare til at revisor ikke blir h0rt? Det finnes neppe noe entydig svar pa det sporsmalet, men Brovold har gjort seg opp tanker am det. Han mener at revisor mangler skolering i kommunikasjon. Han far grundig opplaring i regnskap og okonomi, jus og EDB, men ingen opplaring i hvordan man skal overf re sine kunns}caper til andre. Kommunikasjon er et fag hvor enkelte mennesker har bedre naturlige forutsetninger enn andre, men hvor alle gjennom opplaring kan tillegne seg en viss mengde kunnskap. Brovold er ogsa opptatt av revisors arbeidsform. Han er av den 20 bankrevisoren

oppfatning at revisor burde legge opp til en mer dynamisk stil enn hva tilfellet er i dag. Med andre ord at man i st rre grad gikk inn i aktuelle problemer, analyserte situasjonen og deretter presenterte problemet samt forslag til l sninger for ledelsen. En slik presentasjon kan gj res skriftlig, men b r ledsages av m ter mellom ledelse og revisor hvor sistnevnte gir muntlige orienteringer om detaljene fra sitt arbeid, og hvor motparten gis anledning til a stille sp0rsmal og kommentere sakskomplekset. Oet er ikke dermed sagt at revisor skal slutte a revidere i tradisjonell forstand, men det er viktig at revisor, i den grad arbeidsoppgaver og uavhengighet tillater det, blir mer av en aktiv IIteam-worker" og radgiver i bedriften enn hva tilfellet er i dag. Revisor rna bli mer dynamisk mener Helge Brovold bankrevisoren 21

Hvordan skal revisor forbedre sine evner innen kommunikasjon? Her finnes det neppe no en patentl0sninger. Brovold kom inn pa en rekke teknikker, hvorav den mest sentrale gar pa det a stille apne sp0rsmal, av typen hva mener du am...? eller hva tror du er riktig? o.s.v. Han papekte ogsa betydningen av a lytte til hva andre sier og mener, vise respekt for andres meninger og fa den eller de som skal kontrolleres til a forsta at du ikke er ute etter a "ta" dem, men at du tvert i mot pr0ver a finne ut am det finnes andre mater a jobbe pa sam er mer lettvint og effektiv. Mot slutten av kurset kom vi inn pa det a lese andres tanker, synskhet og det a kontrollere smertef0lelse. Oet med synskhet eller evnen til a lese andres tanker ble demonstrert gjennom at en av deltakerne ble plassert foran forsamlingen. Hun fikk oppgitt tre ulike begreper og skulle tenke pa en situasjon som hun forbandt med hvert av begrepene. Ut fra holdninger 09 kroppssprak skulle de 0vrige deltakerne gjette hvilke tre begreper hun tenkte pa. Oet var overraskende a se hvordan man pa denne maten kunne avdekke en annens tanker og f0lelser. Oet vii nok dog kreve en del oppirering for slike metoder blir innarbeidet i revisjonsprogrammene rundt omkring! Kurset ble avsiuttet med a demonstrere hvordan man kan beherske smertef0lelsen. Etter en liten handlerunde ble det fremskaffet ved 09 grillkull. Hed hotel lets velvillige tiliatelse ble det fyrt opp et bal ute pa parkeringsplassen. Sa snart kullet var varmt, ble det laget i stand ei kart loype. Oeitakerne gikk pa forhand gjennom et program for psykisk oppladning, slik at de skulle overvinne frykten for smerte og derved klare a ga gjennom 22 bankrevisoren

den gl~dende kullhaugen. Birgitte S~iland fra Sandefjordsbanken og Vidar Akselsen fra Den narske Bank overvant frykten og krysset ildm0rja med 10ftet hade og nakne ben. De kom over uten a padra seg brannsar av noe slag. Det ma vel kunne sies a vrere en utradisjonell avslutning pa et konferansetema som absolutt har sin berettigelse blant bankrevisorer. Helge Foss Hansen Brovald demonstrerer hvordan man skal krysse den gl~dende kullhaugen. Tilskuerne er fra venstre Hans J. Hille, Jon Uthus, Vidar Akselsen og John Harald Engelsen bankrevisoren 23

0kokrim og bankvesenet -Hva skjer? 0konornisk krirninalitet, eller okokrirn som det cfte for};'ortes til, har blitt et hverdagsbegrep i dagens mediabilde. Pa lik linje med miljoodeleggelse, gjeldskrise og skandaler i Oslo Kommune er var hverdag i stigende grad blitt fylt av opplysninger om avdekkingen av nye og stadig mer alvorlige tilfeller av okonornisk kriminalitet. Gjennom 80 - arene besta reportasjene fra dette omradet stort sett av innslag om jakten pa Reksten - familiens pastatte hemmelige forroue i utlandet, skipsreder Anders Jahres pastatt skattemotiverte peisbih og et og annet tilfelle av underslag pa arbeidsplassen. Sakene var og er alvorlige, men de fikk ikke en slik dorninerende plass i nyhetsbildet som det vi opplever at 0kokrim har i dag. I dag er sakene mange flere og omfanget er j evnt over st0rre enn tidligere. vi nevner i fleng Hidas - saken, Diamantsvindel - saken som er under rettens behandling i skrivende stund, svindelfors~ket mot BBS som ble foretatt av egne ansatte, men som ble avdekket av bedriftens rutiner f0r svindelen ble gjennomf0rt, og sa videre. Hva kan arsaken til denne utviklingen vrere? Kan den vrere at folk bankrevisoren 25

har lavere moral na enn f0r? Har 80 - arenes pengeflom 0delagt folks bevisthet om pengers verdi? Er vi i ferd med a utvikle oss til a bli en forsamling skruppell se banditter? Til det siste vil jeg svare et absolutt nei. Til tross for at omfanget av kokrim har kt kraftig, rna vi ikke glemme at det absolutte flertall f d. v. s. minst 95 % av befolkningen, har en hederlig livsf rsel hvor de m ter sine forpliktelser uten a ty til svindel eller tyveri for a fremskaffe de n dvendige likvider til sitt underhold. Ellers er det en oppgave for samfunnsvitere a pr ve a finne frem til arsaken til den utviklingen vi na er vitne til. Hva b r norsk bankvesen gj0re med den tiltakende konomiske kriminaliteten? Det har Den norske Bank tenkt pa en tid, og det har medf rt at banken har etablert en egen utredningsgruppe i konsernrevisjonen. Denne gruppen skal primoert arbeide med alle typer misligheter og konomisk kriminalitet der banken er eller kan bli involvert. Man er ogsa opptatt av a im tekomme myndighetenes nske om a bekjempe 0kokrim, spesielt konkurskriminalitet. Representanter fra gruppen del tar i Den norske Bankforenings Kontroll- og Revisjonsutvalg, og man er ogsa representert i internasjonale arbeidsgrupper som beskjeftiger seg med kokrim. soussje Helge Kvamme er leder for utredningsgruppen. Han understreker at gruppen ikke er noe etterforsknings- eller politiorgan. Det er arbeid som blir overlatt til politiet. Men flere av gruppens medlemmer har bakgrunn fra politiet. Det vil man blant annet utnytte ved a s rge for at ved en eventuell anmeldelse 26 bankrevisoren

blir de dokumenter vedlagt som politiet trenger, og som man av egen erfaring vet at cfte mangler. Gruppens oppgaver er altsa i f rste rekke av forebyggende karakter. Man skal bista i utvikling av rutiner som i st0rst mulig grad forhindrer at kriminell virksomhet far innpass i banken. Man satser ogsa pa oppl~ring av de ansatte i hva 0kokrim er og hvilken form den kan fa i banksammenheng. Oersom de ansatte har mistanke om at noe ikke er som det skal vrere, er utredningsgruppen en naturlig samtalepartner og radgiver. Skulle det sa foreligge en situasjon hvor banken er gjort til gjenstand for 0konomisk kriminalitet, har gruppen en avdekkende og oppklarende funksjon opp til det niva hvor man vet at det foreligger en kriminell handling av et visst omfang. Fra da av overlates sa ken til politiet. Oet ligger dog i sakens natur at man samarbeider med politiet, da sakene ofte er ressurskrevende. Oet ligger ingen konflikt idette, da det er i bade bankens og det 0vrige samfunns interesse a bekjempe kriminalitet. Som en konsekvens av sitt formal og den kompetanse gruppen besitter, har revisjonsdirekt0r Ketil Fjerdingen og soussjef Kvamme i fellesskap laget en utredning med tittelen " Hvitvasking av penger, situasjonen nasjonalt og internasjonalt, tiltak - kriminalisering II Rapporten, sam har fatt bred omtale i media, er fremlagt for justisminister Kari Gjesteby og finansminister Sigbj0rn Johnsen. De fattet begge stor interesse for rapporten, etter som dette er et omrade regjeringen arbeider for a fa oversikt over og treffe tiltak i mot. bankrevisoren 27